1. Innleiing og samandrag

      Finansdepartementet legg fram proposisjon med forslag til fullmakt for statleg opplåning i 1995. Proposisjonen er utarbeidd på grunnlag av føresetnadene i Statsbudsjettet 1995.

       Tabell 1 viser nokre av hovudpostane bak statens finansieringsbehov i 1994 og 1995.

Tabell 1. Statens lånebehov¹

       Underskotet før lånetransaksjonar er ved det budsjettet som Regjeringa har fremja i St.prp. nr. 1 (1994-1995) på om lag 20,9 mrd. kroner, noko som er 11,8 mrd. kroner mindre enn underskotet i 1994 (jf. overslaget på rekneskapen for 1994). Statens samla finansieringsbehov vil auke frå 34,9 mrd. kroner i 1994 til 35,5 mrd. kroner i 1995. Bakgrunnen for denne auken er at statsbankane inneverande år netto har tilbakebetalt lån, medan det for 1995 blir budsjettert med netto utlån til statsbankane, andre utlån, aksjeteikningar m.v. på 7,2 mrd. kroner. Statens lånebehov blir også påverka av utviklinga i postane på statsbudsjettet og Regjeringa vil på grunnlag av behandlinga av statsbudsjettet i Stortinget leggje fram eit revidert overslag i salderingsproposisjonen. I salderingsproposisjonen vil ein også på vanleg måte utarbeide reviderte overslag for aktivitetsavhengige postar, og dessutan innarbeide dei endringane som er varsla når ein kjenner avstemmingsresultatet om EU.

       Ved utgangen av 1993 utgjorde statens gjeld medrekna skyldnader på inneståande fondsmidlar i alt om lag 299 mrd. kroner, medan fordringane utanom aksjar og innskot, forskot og mellomrekneskap med ordinære rekneskapsførarar og andre utgjorde 296 mrd. kroner. Målt på denne måten hadde staten netto gjeld på 3 mrd. kroner. Når ein reknar med kapitalinnskot i forretningsdrifta, utgjorde statskassa sine netto finansielle fordringar ved utgangen av 1993 om lag 26 mrd. kroner (verdiane er rekna på grunnlag av bokførde verdiar). Underskot på statsbudsjetta for 1994 og 1995 vil redusere denne finansielle formuen.

       Tabell 2 gir en oversikt over utviklinga i statens gjeld saman med oversikt over utviklinga i statens kontantbehaldning og utlån til statsbankane.

Tabell 2 Samansetjinga av statsgjelda

       Statens kontantbehaldning ved årsskiftet låg klart i overkant av det ein har trong for og ein har derfor redusert denne. Med eit nivå på rundt 70 mrd. kroner ligg kontantbehaldninga framleis i overkant av det staten isolert treng, og det kan derfor bli aktuelt å redusere denne ytterlegare, jf. likevel omtalen nedanfor.

       Størstedelen av statens samla finansieringsbehov i 1995 på 35,5 mrd. kroner vil bli dekka ved opptak av nye lån, men ein del kan dekkast ved trekk på statens kontantbehaldning.

       Utviklinga i valuta-, penge- og kredittmarknadene har vist at det er ønskjeleg å ha rommelege fullmakter, slik at ein kan tilpasse statens låneprogram til skiftande forhold gjennom året. På denne bakgrunnen ber ein om, på linje med opplegget for inneverande og tidlegare år, fullmakt for opptak av langsiktig lån som overstig brutto lånebehov i 1995. Fullmaktene for kortsiktige lån blir foreslått haldne uendra.

       Tabell 3 gir ei samla oversikt over status for dei gjeldande lånefullmaktene, og forslag til nye fullmakter for perioden fram til utgangen av 1995.

Tabell 3  Gjeldande lånefullmakter og forslag til fullmakter for opptak av slike lån fram til utgangen av 1995. Mill. kroner

2. Innanlandske statslån

2.1 Langsiktige statslån

       Opptak av langsiktige statslån i den innanlandske marknaden har sidan 1991 hovudsakleg skjedd gjennom auksjon av statsobligasjonar.

       Finansdepartementet tek i 1995 sikte på å dekkje ein større del av statens lånebehov på 35,5 mrd. kroner ved opptak av obligasjonslån i den innanlandske marknaden. For å oppretthalde den nødvendige handlefridomen i opplegget for finansieringa av staten, vil Finansdepartementet rå til at fullmakta til å ta opp nye langsiktige statslån innanlands blir sett til 50.000 mill. kroner.

       Som eit ledd i forvaltninga av eksisterande lån kan det bli aktuelt å kjøpe tilbake obligasjonar. Eventuelle tilbakekjøp vil bli rekna som ekstraordinære avdrag. Opptak av nye lån i 1995 er i hovudsak tenkt å skje etter dei same linjene som i føregåande år, men det kan bli aktuelt med enkelte justeringar i salsmetoden. Det kan også bli aktuelt å vurdere nye låneinstrument i tillegg til dei låna ein i dag nyttar.

       Langsiktige kontolån frå Folketrygdfondet og Postbanken blir avrekna under ramma for langsiktige statslån. Sidan september 1991 har Folketrygdfondet hatt tilbod om å plassere midlar i form av kontolån på vilkår som, så langt det er mogeleg, tilsvarar vilkåra på referanselåna. Frå desember 1992 til juli 1994 hadde Postbanken tilbod om ei tilsvarande ordning. Desse kontolåna blir rekna under fullmakta for opptak av langsiktige innanlandske statslån. Pr. 1. oktober 1994 har Folketrygdfondet og Postbanken plassert høvesvis 24.800 mill. kroner og 1.000 mill. kroner i slike lån.

       Tabell 6 viser uteståande beløp ved ei fullmakt for nye langsiktige statslån på 50.000 mill. kroner.

Tabell 6  Uteståande langsiktige lån¹ Mill. kroner

Uteståande langsiktige innanlandske statslån 31. desember 1993 121.805

Uteståande langsiktige innanlandske statslån 31. desember 1994 139.493

Maksimalt beløp uteståande langsiktige innanlandske statslån 31. desember 1995² 185.207

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss, og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Mai Gythfeldt og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til utkast til vedtak I.

2.2 Grunnkjøpsobligasjonar

       Ordninga med bruk av grunnkjøpsobligasjonar ved offentleg overtaking av grunn er avvikla, men det kan framleis utferdast grunnkjøpsobligasjonar for oppgjer som vart avtalt før 31. desember 1991.

       Den gjeldande fullmakta til å utferde grunnkjøpsobligasjonar er på 3.400 mill. kroner (jf. St.prp. nr. 18, Innst.S.nr.23 (1993-1994)). Pr. 31. desember 1993 var statens gjeld under grunnkjøpslån på 850,4 mill. kroner. Ved utgangen av 3. kvartal 1994 var 3.322 mill. kroner av fullmakta nytta, dvs. at 78 mill. kroner stod unytta. Dei siste 12 månadene fram til 30. september 1994 vart det utferda grunnkjøpsobligasjonar for 1,5 mill. kroner.

       Ein foreslår at fullmakta blir halden uendra på 3.400 mill. kroner og at ein under denne ramma også kan utstede grunnkjøpsobligasjonar i 1995 for oppgjer som vart avtalte før 31. desember 1991.

       Komiteen slutter seg til utkast til vedtak II.

2.3 Kortsiktige lån

2.3.1 Kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond

       Av dei institusjonane som plasserer overskotslikviditet i form av kontolån til statskassen, er Postgiro og Folketrygdfondet mellom dei som plasserer mest. Pr. 30. september 1994 var dei totale plasseringane 59,9 mrd. kroner. Ein vil på bakgrunn av dei plasseringsønskja ein erfaringsmessig har hatt rundt terminane for innbetaling av skattar, foreslå at fullmakta til å ha kortsiktige lån frå statsinstitusjonar framleis blir på 70.000 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak III.

2.3.2 Lån frå andre

       Fullmakta til å ha lån frå andre omfattar statssertifikat, andre kortsiktige verdipapir, direkte kortsiktige lån frå Noregs Bank og kontolån frå andre enn statsinstitusjonar og statlege fond. I 1992 fekk Folketrygdfondet og Postbanken tilbod om å plassere midlar i form av kortsiktige kontolån knytte til statssertifikat. Frå og med 1994 er desse kontolåna avrekna under fullmakta for « lån frå andre ».

       Ved Stortinget sitt vedtak i 1993, jf. St.prp. nr. 18, Innst.S.nr.23 (1993-1994) vart Finansdepartementet si fullmakt til å ha kortsiktige lån frå andre sett til 100.000 mill. kroner. Pr. 30. september 1994 var om lag 41,1 mrd. kroner av denne fullmakta utnytta. Av dette utgjorde statssertifikat 39,0 mrd. kroner, Folketrygdfondets og Postbankens plasseringar 2,1 mrd. kroner medan statskassevekslar berre utgjorde om lag 0,7 mill. kroner. Ein forslår at fullmakta til å ha kortsiktige lån frå andre blir halden uendra på 100.000 mill. kroner.

       Komiteen sluttar seg til forslag til vedtak IV.

3. Statens lån i utlandet

       Finansdepartementet har for 1994 fullmakt til å ta opp nye statslån i utlandet for eit beløp som motsvarer 20.000 mill. kroner rekna etter valutakursane 30. november 1993. Finansdepartementet har ikkje nytta noko av denne fullmakta så langt i 1994.

       Rekna etter valutakursane 30. september 1994 utgjer statens utanlandsgjeld i ulike valutaer motverdien av 66.361 mill. norske kroner. Renta for 55,6 % av gjelda var då fast for heile løpetida medan resten var knytt til utviklinga i interbankrenta. Staten har berre tatt opp lån med 5 til 10 års løpetid.

       Ein reknar med at det framleis vil vere føremålstenleg å ha fullmakt for opptak av nye statslån i valuta. Utviklinga dei siste åra har vist at det er behov for stor handlefridom slik at staten raskt kan tilpasse både innanlandsk og utanlandsk finansiering når dette er nødvendig av omsyn til betalingsbalansen eller av pengepolitiske årsaker. Ein ser likevel ikkje behov for så vide fullmakter som ein har for inneverande år. På denne bakgrunnen foreslår ein at Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp inntil motverdien av 10 mrd. kroner i nye lån i utlandet rekna etter valutakursane 30. september 1994.

       Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) har gitt staten tilbod om prosjektfinansiering. I utgangspunktet er det reservert ei mindre ramme for EFTA-land under EØS-avtalen, men blir Noreg medlem av EU, vil vidare rammer stå til disposisjon for statlege og ikkjestatlege prosjekt. Statelege prosjekt som kan oppnå EIB-finansiering, slike som norske investeringar under programmet for det transeuropeiske transport- og energinettverket, vil eventuelt bli omtala i Salderingsproposisjonen. Lån frå EIB vil bli avrekna under ramma for utanlandslån.

       Oppstillinga i tabell 6 viser behovet for rammer for uteståande beløp i samsvar med forslaget til fullmakt for nye lån.

Tabell 8  Uteståande langsiktige utanlandske statslån¹

Mill.

Utanlandske statslån 31. desember 1993² 70.446

Utanlandske statslån 31. desember 1994³ 67.903

Maksimalt beløp uteståande utanlandske statslån 31. desember 1995⁵ 74.953

Risiko ved valutalån, samordna forvaltning av statens utanlandslån og Noregs Banks valutareservar.

       Ved sida av rentene som blir betalte på låna, vil kostnadene ved opplåning i utanlandsk valuta vere sterkt avhengig av utviklinga i valutakursane.

       I samsvar med omtalen i lånefullmaktsproposisjonen for 1994, jf. St.prp. nr. 18 (1993-1994), er Noregs Bank og Finansdepartementet i ferd med å samordne forvaltninga av statens utanlandsgjeld og Noregs Banks valutareservar med sikte på å redusere den samla valutakursrisikoen. Noregs Bank har no skilt ut ein del av valutareservane (« immuniseringsporteføljen ») svarande til storleiken på statens gjeld, og plassert denne med ei samansetjing som om lag tilsvarer eksponeringa på statens gjeld. I samband med denne koordineringa har også Finansdepartementet gjort endringar i statens låneportefølje, slik at ein samla sett skulle oppnå den gunstigaste kostnaden/inntekta. Rente- og valutakursrisikoen ved statens utanlandsgjeld er dermed langt på veg nøytralisert gjennom Noregs Bank sine plasseringar. Denne sikringa vil kunne bli redusert dersom det skulle bli aktuelt å nytte større deler av Noregs Banks valutareservar til intervensjonar.

Noregs Banks kursreguleringsfond

       Den rekneskapsmessige samordninga er tenkt gjennomførd 1. januar 1995 ved at staten opprettar ein valutainnskotskonto i Noregs Bank svarande til verdien av immuniseringsporteføljen. Valutainnskotskontoen blir oppretta ved ompostering under statens konsernkonto (statens kontantbehaldning i Noregs Bank) og er tenkt denominert i norske kroner. Noregs Banks avkastning på immuniseringsporteføljen skal godskrivast/belastast¹⁾ staten og Noregs Bank vil dermed ikkje lenger ha nokon risiko i eiga rekning knytt til den delen av valutareserven som er avsett til immunisering av statens utanlandsgjeld. Dette kan redusere behovet for avsetningar under kursreguleringsfondet i Noregs Bank. Avsetningane til dette fondet er gjorde på grunnlag av Noregs Bank sitt overskot og skal tene som ein buffer mot svingingar i verdiane på bankens aktiva. Kursreguleringsfondet utgjer no 32.970 mill. kroner, noko som svarer til 20 % av bankens netto valutareservar og 10 % av bankens tilgodehavande i norsk verdipapir ved siste årsskifte. Finansdepartementet vurderer i samråd med Noregs Bank behovet for å oppretthalde storleiken på kursreguleringsfondet.

       Ein eventuell omdisponering av kursreguleringsfondet ved at avsetningsgrunnlaget blir redusert med storleiken på immuniseringsporteføljen, vil kunne frigjere om lag 13 mrd. kroner. Ein slik disposisjon, som eventuelt kan gjennomførast i samband med Noregs Bank sitt årsoppgjer for 1994, vil auke overføringane frå Noregs Bank til staten i 1996, 1997 og 1998, eventuelt også i 1995, jf. drøftinga nedanfor. Denne disposisjonen representerer ei faseforskyvning av overføringane. Store forfall på utanlandsgjelda i åra 1996 til 1998 og tilhøyrande reduksjon i valutareservane, ville med uendra reglar redusere kursreguleringsfondet i desse åra og dermed auke Noregs Bank sitt overføringsfond.

       Det er naturleg å sjå avsetningane på kursreguleringsfondet i samanheng med valutakurstapet på statens utanlandsgjeld. Etter dagens føringspraksis blir kurstap postert på 90-post, dvs. at tapa ikkje påverkar balansen i statsbudsjettet (overskotet før lånetransaksjonar). Finansdepartementet vil vurdere å fastsetje retningslinjer for disponeringa av Noregs Bank sitt overskot slik at Noregs Bank i staden overfører eit beløp svarande til statens urealiserte kurstap på utanlandsgjelda i samband med etableringa av samordna forvaltning av statens utanlandsgjeld og Noregs Banks valutareservar. Beløpet bør eventuelt inntektsførast som ein 90-post og aktiverast i statsrekneskapet som ein motpost til statens urealiserte kurstap. Denne aktivaposten skal så belastast når staten realiserer kurstapa etter kvart som utanlandsgjelda blir tilbakebetalt. Disponering av kursreguleringsfondet kan påverke statens brutto lånebehov i 1995. Finansdepartementet vil komme tilbake med eit endeleg forslag på grunnlag av tilrådingane frå dei styrande organa i Noregs Bank.

       Komiteen slutter seg til utkast til vedtak V.

       Komiteen vil påpeke at departementet varsler en omlegging av den gjeldende regnskapsordning knyttet til føring av kurstap. Komiteen vil ikke ta endelig stilling til denne systemendring på nåværende tidspunkt.

       Komiteen vil komme tilbake til de prinsipielle spørsmål knyttet til endret regnskapsføring i B.innst.S.nr.II.

       Komiteen viser for øvrig til svar fra finansministeren 9. desember 1994 som følger som trykt vedlegg til denne innstilling.

4. Intervensjonssamarbeid mellom Noregs Bank og sentralbankane i andre land. Beredskapstiltak

   Ved Stortingets vedtak 11. desember 1992 (jf. St.prp. nr. 25 (1992-1993), Innst.S.nr.71 (1992-1993)) fekk Finansdepartementet fullmakt til å ta opp kortsiktige lån i dei internasjonale marknadene innanfor ei samla ramme på 75.000 mill. kroner. Denne fullmakta har ikkje vore nytta, men Finansdepartementet har på grunnlag av fullmakta godkjent at Noregs Bank kan ta opp lån under sine avtalar med nordiske sentralbankar. Under eiga fullmakt, jf. Stortingets vedtak 9. april 1991, Innst.S.nr.113 (1990-1991), har Finansdepartementet tidlegare godkjent at Noregs Bank trekkjer inntil ECU 2.000 mill. under avtalar med sentralbankane i EU.

       Finansdepartementet har også arbeidd med eit beredskapsopplegg der ein i løpet av kort tid kan utstede kortsiktige verdipapir i stort omfang. I lys av den positive utviklinga i forholda som verkar inn på eit slikt lånebehov har Finansdepartementet ikkje gjeve prioritet til dette. Det kan likevel bli aktuelt å sluttføre arbeidet, herunder å prøve dette i praksis ved f.eks. å utstede kortsiktige verdipapir i form av såkalla commercial paper i USA og i europ- marknaden i avgrensa omfang.

       Denne fullmakta vart gjeven utan tidsavgrensing og ein ber difor ikkje om fornya fullmakt.

       Komiteen har ingen merknader.

5. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av 50.000 mill. kroner i 1995.

       Finansdepartementet får fullmakt til å utferde grunnkjøpsobligasjonar i 1995 for oppgjer som er avtalte før 31. desember 1991 innanfor den gitte fullmakta på 3.400 mill. kroner.

       Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige lån frå statsinstitusjonar og fond under offentleg forvaltning blir halden uendra på 70.000 mill. kroner.

       Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige lån frå andre enn statsinstitusjonar og fond under offentleg forvaltning blir halden uendra på 100.000 mill. kroner.

       Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lån i utlandet i 1995 til eit beløp motsvarande 10.000 mill. kroner utrekna på grunnlag av valutakursane pr. 30. september 1994.

Vedlegg: Telefax fra Sigbjørn Johnsen, Finansdepartementet til stortingsrepresentant Eilef A Meland, datert 8. desember 1994.

       Det vises til Deres brev av 2. desember 1994 hvor De ber om svar på tre spørsmål.

1.

       I tråd med praksis har det ikke vært innhentet høringsuttalelse fra Riksrevisjonen i en sak som dette. Riksrevisjonen er underhånden orientert om forslaget, uten at den dermed har tatt stilling til forslaget.

2.

       Kurstap og -gevinster blir ført mot « konto for forskyvning i balansen » i statsregnskapet og kommer således i prinsippet frem i de årlige meldinger til Stortinget, jf. St.meld. nr. 3 Statsregnskapet. Finansdepartementet har dessuten orientert Stortinget om utviklingen i valutakurstapene, jf. bl.a. omtale i Nasjonalbudsjettene for 1994 og 1995, og lånefullmaktsproposisjonene for 1994 og 1995.

3.

       Det er korrekt at overføringene av et beløp svarende til det urealiserte kurstapet vil redusere det beløpet som gjenstår til overføring til statsbudsjettet over kap 5351, post 70 sammenlignet med det som ellers ville vært tilfelle, gitt at en immuniseringsportefølje innføres og kursreguleringsfondet reduseres tilsvarende. På bakgrunn av at Norges Banks overskudd blir tillagt Norges Banks overføringsfond og overført staten i 3 like store årlige beløp, det første beløpet året etter det året regnskapet blir avlagt, vil denne disposisjonen først få virkning på inntektene på statsbudsjettet for 1996 ved at disse ikke får en like stor ekstraordinær økning som ellers som følge av reduksjonen av kursreguleringsfondet. En engangsoverføring i 1995 på 6,3 mrd. kroner vil føre til en reduksjon i inntektene på statsbudsjettet over kap 5351, post 70, på 2,1 mrd. kroner i hvert av årene 1996, 1997 og 1998 sammenlignet med det nivået en ellers ville ha hatt.