1. Undersøkelse av enkelte bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Børre Rognlien, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at Forsvarets byggevirksomhet dreier seg om meget betydelige beløp, samt at det har vært en sterk stigning i utgiftene til prosjekter innen bygge- og anleggsvirksomheten i Forsvaret. For året 1982 var planbeløpet - den antatte kostnadsramme for de enkelte prosjekter - til sammen 6 mrd. kroner, mens for året 1991 utgjorde summen av planbeløpene for planlagte og igangsatte prosjekter hele 16 mrd. kroner. Alle tall i er nominelle verdier.

       Komiteen vil understreke nødvendighetene av at de enkelte byggeprosjekter blir gjennomført med bakgrunn i god planlegging og realistiske beregninger over den totale kostnadsramme og de planlagte utgifter de respektive år. Ved store bygge- og anleggsprosjekter er det særdeles viktig at planer og kostnader er realistisk og nøye beregnet før Stortinget tar stilling til prosjektene. Det er dessuten viktig at det gjennomføres en god etterkontroll for å garantere at prosjektene blir utført i henhold til de fremlagte og godkjente planer for det enkelte prosjekt. Forandringer av planer underveis, med økonomiske konsekvenser, må forelegges Stortinget, og alle beregninger må ajourføres når slike endringer skjer. Såfremt disse enkle regler ikke følges opp, vil Stortingets kontroll med at vedtak settes ut i livet på en presis måte, herunder at prosjektet holdes innenfor de vedtatte kostnadsrammer, blir umuliggjort.

       Komiteen har merket seg at de 50 undersøkte prosjekter med nasjonal eller fellesfinansiering av bygge- og anleggsprosjekter i regi av Forsvarets Bygningstjeneste (FBT) er det påvist mangelfull planlegging og gjennomføring av flere av prosjektene.

       Komiteen finner det bemerkelsesverdig at for 6 av de undersøkte prosjekter er FBT først i ettertid gitt i oppdrag å utarbeide byggeprogram eventuelt kombinert byggeprogram/forprosjekt innenfor gitte kostnadsrammer. Komiteen finner det også bemerkelsesverdig at kun to av de undersøkte prosjektene var basert på utarbeidet forprosjekt da de første gang ble omtalt i utrykt vedlegg.

       En sammenligning av planbeløpet pr. 1991 holdt opp mot de opprinnelige plantall (oppjustert til 1991-kroner) for 20 av de 50 undersøkte prosjektene viser en stigning på hele 60,8 % Komiteen finner en slik kostnadsøkning uakseptabel, såfremt økningen ikke er hjemlet i et forutgående stortingsvedtak.

       Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonens undersøkelse viser at få av prosjektene ble påbegynt i henhold til tidsplan gitt i byggeprogrammet. I flere tilfeller var det ikke mulig å kontrollere hvilke kostnadsrammer, budsjett, tidsplan og omfang som lå til grunn for prosjektene, og om prosjektene forløp som forutsatt.

       Komiteen finner det videre uakseptabelt at det ikke føres nøyaktige byggeregnskaper for det enkelte prosjekt, selv om det kan foregå utbygging av flere prosjekter samtidig, med delvis de samme entreprenører involvert. Komiteen finner det helt nødvendig at det omgående utarbeides rutiner for at kostnader klart henføres til det prosjekt der de hører hjemme. Alt annet vanskeliggjør nødvendig oppfølging og kontroll.

       Komiteen mener det er selvsagt at departementet ved første gangs behandling i Stortinget presenterer et prosjekt på en slik måte at sluttkostnadene er klart definert, samt at de årlige beløp under fremdriften av prosjektet klart fremgår av den fremlagte dokumentasjon. Komiteen vil understreke at hvis det underveis skulle bli behov for endringer av igangsatte byggeprosjekt som følge av operative eller politiske pålegg, må dette forankres i behandling i Stortinget. Ved endringer av et prosjekt må den fremlagte proposisjon angi det opprinnelige kostnadsanslag, de endringer som måtte være foretatt underveis, samt hva det aktuelle forslaget til endring måtte gå ut på.

       Komiteen vil gi uttrykk for at de av Riksrevisjonens påpekte feil og mangler er kritikkverdige.

       Komiteen gir videre sin tilslutning til de punkter Riksrevisjonen har listet opp til forbedring av rutiner og systemer for å sikre en tilfredsstillende styring av bygge- og anleggsprosjektene i Forsvaret.

2. Avtale mellom staten og Tjeldsund kommune om bygging av boliger ved Ramsund orlogsstasjon

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens undersøkelser og vurderinger av de ulike deler av forholdet mellom Forsvaret og Tjeldsund kommune i forbindelse med opparbeidelse av tomter og bygging av boliger ved Ramsund orlogsstasjon.

       Komiteen vil bemerke at undersøkelsen viser at det har vært lagt for lite arbeid og energi i å etablere et boligprosjekt tilpasset utbyggingsbehovet i Ramsund. Det synes klart at den inngåtte avtale ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt Forsvarets økonomiske interesser, dette både ved inngåelse av avtalen, under prosjektets gang fra 1979 og ved avvikling av avtalen i desember 1992.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritiske merknader både med hensyn til etablering og gjennomføring av dette prosjektet, Komiteen legger i sine vurderinger til grunn at prosjektet startet med at Tjeldsund kommune skulle foreta teknisk opparbeidelse av 46 tomter på Forsvarets grunn i Ramsund. I 1981 ble Tjeldsund boligstyre på forretningsmessig basis opprettet for bygging og drift av boligkomplekset. Komiteen legger videre til grunn at det ikke var klarlagt og grundig kalkulert hva prosjektet ville koste Forsvaret, samt at finansieringen i sin helhet påhvilte Forsvaret.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurdering av at det ikke har vært balanse mellom det som er belastet Forsvaret og det som har vært belastet Tjeldsund kommune. Ifølge Riksrevisjonen synes Forsvaret å ha betalt 8,5 til 9 mill. kroner for boliger og tomterettigheter. På bakgrunn av de fremkomne opplysninger finner komiteen at det ikke er et rimelig forhold mellom de påløpte kostnader og de verdier som Forsvaret blir sittende igjen med.

       Komiteen sier seg enig med Riksrevisjonen i at de likvide midler som ligger igjen i Tjeldsund Boligstyre rimeligvis må tilhøre Forsvaret.