Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

    Til Stortinget.

       I samsvar med Grunnloven § 75 bokstav k har Riksrevisjonen 27. juni 1994 lagt frem antegnelse med svar og forslag til desisjon vedrørende rapport om undersøkelse av enkelte bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret og avtale mellom staten og Tjeldsund kommune om bygging av boliger ved Ramsund orlogsstasjon.

       Rapportene inngår som vedlegg til Riksrevisjonens Dok.nr.1:06 (1993-1994).

1. Undersøkelse av enkelte bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret

      Utgiftene til nasjonale og fellesfinansierte prosjekter innen bygge- og anleggsvirksomheten i Forsvaret har økt betydelig gjennom 1980-årene. I 1982 var planbeløpene (antatte kostnadsrammer for de enkelte prosjekter) på til sammen 6 mrd. kroner. I 1991 utgjorde summen av planbeløpene for planlagte og igangsatte prosjekter ca 16 mrd. kroner (nominell verdi). Årsaken til den beløpsmessige økning er blant annet høyere aktivitetsnivå og oppjustering av planbeløpene for de enkelte prosjekter i perioden. Det synes ikke å foreligge overskridelser av de enkelte års bevilgninger.

       Plantallene for nasjonalfinansierte prosjekter har fremgått av årlige utrykte vedlegg til St.prp. nr. 1. For 1981-82 var plantallet for nasjonalfinansierte prosjekter 991,55 mill. kroner, mens beløpet for 1990-91 økte til 5.488,8 mill. kroner. Bevilgningene for 1991 på kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (post 46, 47 og 48) utgjør 2.534 mill. kroner. For 1992 er bevilgningene redusert til 2.280 mill. kroner. Til tross for reduserte bevilgninger er det fortsatt knyttet betydelige beløp til bygge- og anleggsvirksomheten i Forsvaret.

       Riksrevisjonen har undersøkt 50 nasjonale og fellesfinansierte bygge- og anleggsprosjekter i regi av Forsvarets bygningstjeneste (FBT) når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring. Undersøkelsen omfatter prosjekter med opprinnelig kostnadsanslag over 23 mill. kroner, og som ikke var avsluttet pr. 31. desember 1991. Det ble lagt vekt på å klarlegge hvilket regelverk som finnes, hvilken planlegging som ligger til grunn, hvordan prosjektenes planbeløp har utviklet seg og om det har vært bemanningsproblemer i prosjektene.

       Resultatet av undersøkelsen viser mangelfull planlegging og gjennomføring av flere av prosjektene. Dette samsvarer med forhold som gjennom flere år er tatt opp i de konstitusjonelle antegnelser til statsbudsjettet vedrørende enkelte bygge- og anleggsprosjekter.

       Av de 50 undersøkte prosjektene er 27 nasjonale bygge- og anleggsprosjekter. 16 av disse prosjektene ble omtalt i utrykt vedlegg til St.prp. nr. 1 med kostnadsanslag som var basert på foreløpige kalkyler med betydelige usikkerhetsmarginer. For 6 av de 16 prosjektene ble FBT først i ettertid gitt i oppdrag å utarbeide byggeprogram eventuelt kombinert byggeprogram/forprosjekt innenfor gitte kostnadsrammer. Kun to av byggeprosjektene var basert på utarbeidet forprosjekt da de første gang ble omtalt i utrykt vedlegg. Syv av de 23 fellesfinansierte bygge- og anleggsprosjektene ble første gang presentert i utrykt vedlegg med langt lavere opprinnelig kostnadsanslag enn etterfølgende totalkostnader viste. For 20 av 50 undersøkte prosjekter ble det foretatt en sammenligning av planbeløpene i 1991 mot opprinnelig planbeløp i tidsrommet 1982-89 oppjustert til 1991-kroner. De opprinnelige plantall for de 20 prosjektene utgjorde til sammen 1,5 mrd. kroner, mens de samme prosjekter i 1991 har et samlet planbeløp på ca 2,5 mrd. kroner. Den prosentvise økningen har vært på ca 60,8 %. Et prosjekt viste økning på 170 % og et annet 241 %.

       Resultatet av undersøkelsen viste at få av prosjektene ble påbegynt i henhold til tidsplanen gitt i byggeprogrammet. I flere tilfeller var det ikke mulig å kontrollere hvilke kostnadsrammer, budsjett, tidsplan og omfang som lå til grunn og om prosjektene forløp som forutsatt. Arbeider er også igangsatt uten at det foreligger byggeprogram. Dette innebærer stor risiko for kostnadsøkninger og forsinkelser.

       Ved en gjennomgang av de nasjonale byggetiltakene var det vanskelig å se hvordan FBT har beregnet og dokumentert drifts- og vedlikeholdskostnader som inngår i den samlede vurdering av prosjektene. Beregningene anses som en viktig del av planleggingen for å gi bygningene en nøktern utforming og en forsvarlig standard.

       Undersøkelsen viste videre at FBT har hatt en stor utskifting av prosjektledere/saksbehandlere som har arbeidet med prosjektene (35 av 50 undersøkte prosjekter). Det er ikke etablert standardiserte rutiner for overlevering av prosjektdokumentasjon. Det finnes heller ingen standardiserte rutiner eller verktøy for hvordan planleggingsarbeidet skal systematiseres eller dokumenteres. Et gjennomgående trekk ved de større utbyggingsområdene hvor flere prosjekter pågår samtidig og er samordnet, er at disse griper tett inn i hverandre. Da det ofte er de samme entreprenørene som benyttes i de forskjellige prosjektene, oppstår det også problemer med å henføre utførte arbeider til de enkelte prosjekter. Resultatet blir ofte feilposteringer i prosjektregnskapene som medfører omposteringer mellom prosjektene. Dette er vanskelig eller umulig å kontrollere. Det synes nødvendig med en videreutvikling av rutiner/retningslinjer og hjelpemidler for planlegging, rapportering, krav til dokumentasjon for utførte arbeider, budsjett og regnskap når det gjelder de prosjekter FBT er ansvarlig for å gjennomføre.

       Sluttrapporten har vært forelagt FBT og departementet til uttalelse. Av bygningstjenestens svar fremgår blant annet at årsaken til kostnadsøkningen i en del tilfeller ligger utenfor FBTs « herredømme », da det underveis i et prosjekt har kommet både operative og politiske pålegg som endrer tidligere vedtatte rammebetingelser. Videre vises det til at FBT ved flere anledninger før oppstart av forprosjekt har tatt opp saker med Forsvarets Overkommando der prosjektenes forutsetninger er endret eller kostnadsoverslag fastsatt i romprogram-fasen har vært utilstrekkelig gjennomarbeidet. Etaten mener også at den har hatt for små ressurser i forbindelse med gjennomføringen av prosjekter. FBT uttaler videre at det kan synes som om det har vært liten vilje og evne hos overordnet myndighet til å rette på dette.

       Forsvarsdepartementet har i brev 19. mai 1993 uttalt at departementet ser behovet for den forvaltningsrevisjon som er foretatt i FBT. Departementet bekrefter at fellesfinansierte prosjekter er presentert for Stortinget med årlige delfinansieringsbeløp. Først f.o.m. utrykt vedlegg til St.prp. nr. 121 (1987-1988) om Del 39 av NATOs infrastrukturprogram, ble prosjektene presentert både med totale kostnader og årlige delfinansieringsbeløp. Dette innebærer at enkelte prosjekter økonomisk er blitt fremstilt gunstigere enn reelt, da plantallene i utrykt vedlegg ikke gir informasjon om prosjektenes forventede samlede kostnader.

       Departementet uttaler videre at nasjonale bygge- og anleggsprosjekter t.o.m. 1990-budsjettet ble presentert for Stortinget med varierende grad av nøyaktighet. Hovedregelen var at byggeprogrammet skulle danne grunnlag for budsjetteringen. Av forskjellige grunner som for eksempel tidspress, har det vært nødvendig å forelegge Stortinget prosjekter som har vært gjenstand for mangelfull planlegging. I 1991 ble utrykt vedlegg endret, det ble da bestemt at alle prosjekter som hovedregel skal foreligge på forprosjektstadiet før de blir presentert for Stortinget. Fra 1990 er det innført en ordning der alle kostnader og eventuelle kapasitetsmangler ved gjennomføring av fellesfinansierte prosjekter skal forelegges departementet før prosjektene blir videresendt til NATO. Ifølge departementet fungerer denne ordningen tilfredsstillende. Når det gjelder FBTs kapasitet til å håndtere nasjonalfinansierte prosjekter er det ikke innført en tilsvarende kontrollrutine. Dette vil bli søkt etablert så snart det er praktisk mulig. Departementet ser det som naturlig at dette blir gjort gjennom Forsvarets nye prosjektstyringssystem PRINSIX.

       Departementet er enig med Riksrevisjonen i at det er svakheter i administrasjonen av enkelte bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret. Videre uttaler departementet at det har vært oppmerksom på flere av de forhold Riksrevisjonen har pekt på, og at disse i stor utstrekning er tatt hånd om ved egnede tiltak og bedre rutiner, eller de vil bli tatt hånd om i nær fremtid og da spesielt i sammenheng med innføringen av prosjektstyringssystemet PRINSIX.

       Gjennom undersøkelsen, som har omfattet prosjekter i en 10-årsperiode, er det påvist mangler ved planlegging og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Riksrevisjonen reiser derfor spørsmålet om ikke Forsvarsdepartementet selv gjennom egnede tiltak aktivt må følge opp arbeidet med nye rutiner og systemer for å sikre en tilfredsstillende styring av bygge- og anleggsprosjektene i Forsvaret.

       Rapporten konkluderer videre med at det fra et revisjonsmessig synspunkt bør vurderes tiltak bl.a. på følgende områder:

       Forsvaret har svart på antegnelsene bl.a.:

       Riksrevisjonen uttaler til svaret bl.a.:

       Undersøkelsen omfatter samtlige 50 nasjonale og fellesfinansierte bygge- og anleggsprosjekter startet opp i perioden 1982-1991, men som ikke var avsluttet pr. 31. desember 1991, og som i budsjettdokumentene fremsto med opprinnelig kostnadsanslag på over 23 mill. kroner. Av de undersøkte prosjektene valgte Riksrevisjonen å gå nærmere inn på de 20 prosjektene som hadde kostnadsøkninger. Det er ikke riktig at det ikke er sett nærmere på de øvrige 30 prosjektene som enten ikke har hatt overskridelser eller er blitt rimeligere enn forutsatt. Den svakere prisutviklingen man fikk mot slutten av perioden i forhold til det som gjaldt på planleggingstidspunktet kan være årsaken til at flere av de 30 prosjektene ikke hadde overskridelser. Riksrevisjonen er ikke enig i at valget av prosjekter svekket undersøkelsens resultater mht. påviste mangler ved planlegging og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjektene. 20 av 50 prosjekter er ikke ubetydelig.

       Riksrevisjonen ser det slik at flere av de 10 nasjonalfinansierte prosjektene som har hatt kostnadsøkninger, ble presentert for Stortinget basert på mangelfull planlegging. Kostnadsanslagene for de fellesfinansierte prosjektene er hentet fra de årlige utrykte vedlegg til proposisjonene for infrastrukturprogrammet. Departementet har bekreftet at prosjekter er presentert for Stortinget med årlig delfinansieringsbeløp (startbevilgning) og ikke med de totale kostnader. Når det gjelder presentasjonen av endringer i prosjekter, herunder endringer i prosjektenes omfang og/eller endringer i plantall, har dette vært vanskelig å lese ut av de utrykte vedlegg. Dette gjelder både hva som er endret og hvilke økonomiske konsekvenser dette medfører.

       Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak som er igangsatt og som departementet har redegjort for. Det forutsettes at departementet aktivt følger opp arbeidet med utforming av nytt regelverk, nye rutiner, nye systemer og virkningene av disse, slik at de forslag til tiltak som fremgår av Riksrevisjonens rapport kan bidra til å sikre en tilfredsstillende styring av bygge- og anleggsvirksomheten i Forsvaret.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen desidert « Til observasjon ».

2. Avtale mellom staten og Tjeldsund kommune om bygging av boliger ved Ramsund orlogsstasjon

      I 1979 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom staten ved Forsvarsdepartementet representert ved Forsvarets Bygningstjeneste og Tjeldsund kommune om tomteteknisk opparbeidelse av 46 tomter på Forsvarets grunn i Ramsund. Avtalen var basert på at virksomheten ved Ramsund (ROS) orlogsstasjon var økende, og at det ville bli et betydelig tomte- og boligbehov blant sivile og militært tilsatt personell i kommunen. I desember 1981 ble det inngått en rammeavtale mellom de samme parter om bebyggelse på ti av tomtene med til sammen 13 boligenheter. Tjeldsund kommune opprettet Tjeldsund boligstyre på forretningsmessig basis. Forsvaret skulle stå som hovedleietaker og fremleie boligene til personell i Forsvaret på Forsvarets leievilkår. Staten ved FBT forskutterte innskudd med til sammen 3 mill. kroner. Den månedlige husleie ble i august 1983 foreløpig fastslått til kr 41.500. I bestemmelsene for boligstyret het det blant annet: « Husleien justeres av boligstyret i samsvar med amortiseringen av lån og utgiftene til ytre vedlikehold. »

       I begynnelsen av 1988 ble følgende forhold i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet bemerket av Riksrevisjonen:

       Disse bemerkninger førte til at departementet i februar 1988 påla FBT å gjennomføre en totalvurdering av hele prosjektet og utarbeide forslag til korrigerende tiltak.

       I brev til Riksrevisjonen i september 1991 sammenfattet FBT saken og framla samtidig forslag til videre fremdrift og en endelig løsning. Et ledd i denne løsningen var at det på grunnlag av forhandlinger ble inngått en revidert avtale mellom departementet v/FBT og Tjeldsund kommune. Denne skulle i hovedsak gå ut på å avvikle samarbeidsforholdet, herunder at Forsvaret skulle betale et omforenet beløp som sin andel av tomteopparbeidelsen og at Forsvaret ble gitt rett til å overta den samlede boligmassen mot å innfri det resterende lån i Husbanken. Det var til da ikke foretatt nedbetalinger av husbanklånet.

       I april 1992 tok Riksrevisjonen saken opp med departementet, og ba om en samlet vurdering av gjennomføringen av de disposisjoner som var foretatt med særlig vekt på de økonomiske forhold, herunder hvilke konsekvenser den sene saksbehandlingen på fire år kan ha hatt.

       Departementet konkluderte i sitt svar bl.a.:

       I sitt brev 17. desember 1992 kunne ikke Riksrevisjonen si seg enig med departementet i at prosjektet var blitt rehabilitert på en tilfredsstillende måte, men det sa seg enig i at mer av belastningen burde vært lagt over på kommunen. Riksrevisjonen påpekte videre at de likvide midler som boligstyret til enhver tid har disponert, har i sin helhet vært tilført av Forsvaret. Etter Riksrevisjonens oppfatning tilhørte daværende restbeholdning av likvide midler Forsvaret, og burde ved en eventuell overtagelse av boligene tilbakeføres til Forsvaret. Riksrevisjonen var også i tvil om boligstyret hadde disponert den likvide beholdningen på en forretningsmessig forsvarlig måte. Disse forholdene burde ha blitt vurdert før en endelig overtagelse av boligene ble gjennomført.

       I sitt svarbrev fra februar 1993 sier departementet at avtalen nå er oppfylt og avsluttet pr. 4. desember 1992. Departementet har vurdert Riksrevisjonens anførsler og kommet til at disse har mye for seg. Det innebærer bl.a. at det kommunale boligstyrets restbeholdning av likvider kan hevdes å tilhøre Forsvaret, og at det kan reises spørsmål om boligstyret har disponert midlene på den for staten beste måte. Eierforholdene burde dessuten ha vært avklart i avtalen mellom kommunene og Forsvaret.

       Departementet uttalte videre:

       Dette byggeprosjektet har blitt kostbart for Forsvaret. Etter å ha betalt tilskudd til tomteopparbeidelse og innskudd i boligene, har Forsvaret i 1992 betalt ytterligere kr 1.495.000 for tomteopparbeidelse og kr 2.356.200 til nedbetaling av husbanklånet. I mellomtiden er lån på ca kr 1.300.000 til finansiering av overskridelser på prosjektet nedbetalt av husleieinntekter som Forsvaret har innkrevd. Forsvaret synes å ha betalt 8,5 - 9 mill. kroner for boligene og tomterettighetene, en prisjustering til dagens kroneverdi vil øke summen betraktelig. Etter overtakelsen sitter staten igjen med verdier som ikke står i et rimelig forhold til de totale kostnader.

       Nærmere ett år etter at departementet har avsluttet saken, bad Tjeldsund kommunestyre om en avklaring på hvordan restbeholdningen av likvide midler på ca kr 340.000 skulle disponeres. På denne bakgrunn reiser Riksrevisjonen spørsmålet om hvorfor Forsvarsdepartementet ikke søkte å ivareta statens interesser ved å kreve at restbeholdningen skulle tilfalle staten.

       Forsvarsdepartementet har på antegnelsen svart:

       For de øvrige forhold viser departementet til tidligere brev.

       Riksrevisjonen uttaler:

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen desidert « Til observasjon ».

3. Komiteens merknader

1. Undersøkelse av enkelte bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Børre Rognlien, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at Forsvarets byggevirksomhet dreier seg om meget betydelige beløp, samt at det har vært en sterk stigning i utgiftene til prosjekter innen bygge- og anleggsvirksomheten i Forsvaret. For året 1982 var planbeløpet - den antatte kostnadsramme for de enkelte prosjekter - til sammen 6 mrd. kroner, mens for året 1991 utgjorde summen av planbeløpene for planlagte og igangsatte prosjekter hele 16 mrd. kroner. Alle tall i er nominelle verdier.

       Komiteen vil understreke nødvendighetene av at de enkelte byggeprosjekter blir gjennomført med bakgrunn i god planlegging og realistiske beregninger over den totale kostnadsramme og de planlagte utgifter de respektive år. Ved store bygge- og anleggsprosjekter er det særdeles viktig at planer og kostnader er realistisk og nøye beregnet før Stortinget tar stilling til prosjektene. Det er dessuten viktig at det gjennomføres en god etterkontroll for å garantere at prosjektene blir utført i henhold til de fremlagte og godkjente planer for det enkelte prosjekt. Forandringer av planer underveis, med økonomiske konsekvenser, må forelegges Stortinget, og alle beregninger må ajourføres når slike endringer skjer. Såfremt disse enkle regler ikke følges opp, vil Stortingets kontroll med at vedtak settes ut i livet på en presis måte, herunder at prosjektet holdes innenfor de vedtatte kostnadsrammer, blir umuliggjort.

       Komiteen har merket seg at de 50 undersøkte prosjekter med nasjonal eller fellesfinansiering av bygge- og anleggsprosjekter i regi av Forsvarets Bygningstjeneste (FBT) er det påvist mangelfull planlegging og gjennomføring av flere av prosjektene.

       Komiteen finner det bemerkelsesverdig at for 6 av de undersøkte prosjekter er FBT først i ettertid gitt i oppdrag å utarbeide byggeprogram eventuelt kombinert byggeprogram/forprosjekt innenfor gitte kostnadsrammer. Komiteen finner det også bemerkelsesverdig at kun to av de undersøkte prosjektene var basert på utarbeidet forprosjekt da de første gang ble omtalt i utrykt vedlegg.

       En sammenligning av planbeløpet pr. 1991 holdt opp mot de opprinnelige plantall (oppjustert til 1991-kroner) for 20 av de 50 undersøkte prosjektene viser en stigning på hele 60,8 % Komiteen finner en slik kostnadsøkning uakseptabel, såfremt økningen ikke er hjemlet i et forutgående stortingsvedtak.

       Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonens undersøkelse viser at få av prosjektene ble påbegynt i henhold til tidsplan gitt i byggeprogrammet. I flere tilfeller var det ikke mulig å kontrollere hvilke kostnadsrammer, budsjett, tidsplan og omfang som lå til grunn for prosjektene, og om prosjektene forløp som forutsatt.

       Komiteen finner det videre uakseptabelt at det ikke føres nøyaktige byggeregnskaper for det enkelte prosjekt, selv om det kan foregå utbygging av flere prosjekter samtidig, med delvis de samme entreprenører involvert. Komiteen finner det helt nødvendig at det omgående utarbeides rutiner for at kostnader klart henføres til det prosjekt der de hører hjemme. Alt annet vanskeliggjør nødvendig oppfølging og kontroll.

       Komiteen mener det er selvsagt at departementet ved første gangs behandling i Stortinget presenterer et prosjekt på en slik måte at sluttkostnadene er klart definert, samt at de årlige beløp under fremdriften av prosjektet klart fremgår av den fremlagte dokumentasjon. Komiteen vil understreke at hvis det underveis skulle bli behov for endringer av igangsatte byggeprosjekt som følge av operative eller politiske pålegg, må dette forankres i behandling i Stortinget. Ved endringer av et prosjekt må den fremlagte proposisjon angi det opprinnelige kostnadsanslag, de endringer som måtte være foretatt underveis, samt hva det aktuelle forslaget til endring måtte gå ut på.

       Komiteen vil gi uttrykk for at de av Riksrevisjonens påpekte feil og mangler er kritikkverdige.

       Komiteen gir videre sin tilslutning til de punkter Riksrevisjonen har listet opp til forbedring av rutiner og systemer for å sikre en tilfredsstillende styring av bygge- og anleggsprosjektene i Forsvaret.

2. Avtale mellom staten og Tjeldsund kommune om bygging av boliger ved Ramsund orlogsstasjon

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens undersøkelser og vurderinger av de ulike deler av forholdet mellom Forsvaret og Tjeldsund kommune i forbindelse med opparbeidelse av tomter og bygging av boliger ved Ramsund orlogsstasjon.

       Komiteen vil bemerke at undersøkelsen viser at det har vært lagt for lite arbeid og energi i å etablere et boligprosjekt tilpasset utbyggingsbehovet i Ramsund. Det synes klart at den inngåtte avtale ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt Forsvarets økonomiske interesser, dette både ved inngåelse av avtalen, under prosjektets gang fra 1979 og ved avvikling av avtalen i desember 1992.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritiske merknader både med hensyn til etablering og gjennomføring av dette prosjektet, Komiteen legger i sine vurderinger til grunn at prosjektet startet med at Tjeldsund kommune skulle foreta teknisk opparbeidelse av 46 tomter på Forsvarets grunn i Ramsund. I 1981 ble Tjeldsund boligstyre på forretningsmessig basis opprettet for bygging og drift av boligkomplekset. Komiteen legger videre til grunn at det ikke var klarlagt og grundig kalkulert hva prosjektet ville koste Forsvaret, samt at finansieringen i sin helhet påhvilte Forsvaret.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurdering av at det ikke har vært balanse mellom det som er belastet Forsvaret og det som har vært belastet Tjeldsund kommune. Ifølge Riksrevisjonen synes Forsvaret å ha betalt 8,5 til 9 mill. kroner for boliger og tomterettigheter. På bakgrunn av de fremkomne opplysninger finner komiteen at det ikke er et rimelig forhold mellom de påløpte kostnader og de verdier som Forsvaret blir sittende igjen med.

       Komiteen sier seg enig med Riksrevisjonen i at de likvide midler som ligger igjen i Tjeldsund Boligstyre rimeligvis må tilhøre Forsvaret.

4. Komiteens tilråding

   Komiteen viser til det som er anført foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Antegnelsene vedkommende Dok.nr.1:06 (1993-1994) - Om undersøkelse av enkelte bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret og avtale mellom staten og Tjeldsund kommune om bygging av boliger ved Ramsund orlogsstasjon - blir desidert i samsvar med Riksrevisjonens forslag.