I 1979 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom staten ved Forsvarsdepartementet representert ved Forsvarets Bygningstjeneste og Tjeldsund kommune om tomteteknisk opparbeidelse av 46 tomter på Forsvarets grunn i Ramsund. Avtalen var basert på at virksomheten ved Ramsund (ROS) orlogsstasjon var økende, og at det ville bli et betydelig tomte- og boligbehov blant sivile og militært tilsatt personell i kommunen. I desember 1981 ble det inngått en rammeavtale mellom de samme parter om bebyggelse på ti av tomtene med til sammen 13 boligenheter. Tjeldsund kommune opprettet Tjeldsund boligstyre på forretningsmessig basis. Forsvaret skulle stå som hovedleietaker og fremleie boligene til personell i Forsvaret på Forsvarets leievilkår. Staten ved FBT forskutterte innskudd med til sammen 3 mill. kroner. Den månedlige husleie ble i august 1983 foreløpig fastslått til kr 41.500. I bestemmelsene for boligstyret het det blant annet: « Husleien justeres av boligstyret i samsvar med amortiseringen av lån og utgiftene til ytre vedlikehold. »

       I begynnelsen av 1988 ble følgende forhold i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet bemerket av Riksrevisjonen:

-	uklarhet mht. hva engasjementet i tomter og bygging ville komme til å koste for Forsvaret - at finansieringen, bortsett fra husbanklånet, i sin helhet påhvilte Forsvaret,

-

at husleien som var fastsatt til kr 498.000 pr. år ikke var justert i henhold til boligstyrets bestemmelser om justering i samsvar med amortisering av lån og utgifter til ytre vedlikehold. Med en husleieinntekt fra leieboerne på ca kr 196.000 pr. år ble Forsvarets netto husleieutgift på ca kr 300.000 pr. år, samtidig som boligstyret fikk et romslig driftsbudsjett,

-	Tjeldsund kommunes plassering av sivilt tilsatte i leiligheter på vilkår som kun var forbeholdt militært personell,

-	at oppgjør og regnskaper vedrørende Forsvarets økonomiske forpliktelser og rettigheter i mellomværende med kommunen og boligstyret syntes utilfredsstillende avtalt og behandlet.

       Disse bemerkninger førte til at departementet i februar 1988 påla FBT å gjennomføre en totalvurdering av hele prosjektet og utarbeide forslag til korrigerende tiltak.

       I brev til Riksrevisjonen i september 1991 sammenfattet FBT saken og framla samtidig forslag til videre fremdrift og en endelig løsning. Et ledd i denne løsningen var at det på grunnlag av forhandlinger ble inngått en revidert avtale mellom departementet v/FBT og Tjeldsund kommune. Denne skulle i hovedsak gå ut på å avvikle samarbeidsforholdet, herunder at Forsvaret skulle betale et omforenet beløp som sin andel av tomteopparbeidelsen og at Forsvaret ble gitt rett til å overta den samlede boligmassen mot å innfri det resterende lån i Husbanken. Det var til da ikke foretatt nedbetalinger av husbanklånet.

       I april 1992 tok Riksrevisjonen saken opp med departementet, og ba om en samlet vurdering av gjennomføringen av de disposisjoner som var foretatt med særlig vekt på de økonomiske forhold, herunder hvilke konsekvenser den sene saksbehandlingen på fire år kan ha hatt.

       Departementet konkluderte i sitt svar bl.a.:

« Den grunnleggende feil ved dette prosjektet var feilvurderingen av det fremtidige tomte- og boligmarkedet da prosjektet ble startet i 1979. Videre kan det ha hatt innvirkning at Forsvaret i 1980-årene ikke aktivt søkte å omsette de tomtene som var prosjektert. Dette har medført at Forsvaret i dag, etter å ha investert 1,8 mill. kroner, sitter med rettigheter til et stort antall opparbeidede tomter som kan bli vanskelig å finne bruk for.

Det er å beklage at forvaltningen av prosjektet i perioden frem til 1988 var mindre tilfredsstillende, og at det derfor ble nødvendig å gå inn i en opprydningsaksjon. Hvor god den reviderte avtalen totalt sett er for Forsvaret kan diskuteres. Det er mulig mer av belastningen burde vært lagt på kommunen, men det er neppe snakk om betydelige beløp. Videre synes det som om man i den reviderte avtalen har uteglemt et par forhold fra den tidligere avtalen. Departementet vil imidlertid sørge for at forholdene blir tatt opp med kommunen på nytt. Alt i alt synes dermed prosjektet å ha blitt rehabilitert på en rimelig tilfredsstillende måte. At behandlingen i opprydningsaken ble så langt som bortimot 4 år synes ikke å ha medført konsekvenser av betydning. »

       I sitt brev 17. desember 1992 kunne ikke Riksrevisjonen si seg enig med departementet i at prosjektet var blitt rehabilitert på en tilfredsstillende måte, men det sa seg enig i at mer av belastningen burde vært lagt over på kommunen. Riksrevisjonen påpekte videre at de likvide midler som boligstyret til enhver tid har disponert, har i sin helhet vært tilført av Forsvaret. Etter Riksrevisjonens oppfatning tilhørte daværende restbeholdning av likvide midler Forsvaret, og burde ved en eventuell overtagelse av boligene tilbakeføres til Forsvaret. Riksrevisjonen var også i tvil om boligstyret hadde disponert den likvide beholdningen på en forretningsmessig forsvarlig måte. Disse forholdene burde ha blitt vurdert før en endelig overtagelse av boligene ble gjennomført.

       I sitt svarbrev fra februar 1993 sier departementet at avtalen nå er oppfylt og avsluttet pr. 4. desember 1992. Departementet har vurdert Riksrevisjonens anførsler og kommet til at disse har mye for seg. Det innebærer bl.a. at det kommunale boligstyrets restbeholdning av likvider kan hevdes å tilhøre Forsvaret, og at det kan reises spørsmål om boligstyret har disponert midlene på den for staten beste måte. Eierforholdene burde dessuten ha vært avklart i avtalen mellom kommunene og Forsvaret.

       Departementet uttalte videre:

« Et annet resonnement synes imidlertid mer nærliggende. Nemlig at boligene ble eiet og drevet av kommunen og at det kommunale boligstyret hadde til oppgave å drive boligene på forretningsmessig basis. I så tilfelle er boligstyrets beholdninger Forsvaret uvedkommende, også satt i relasjon til avtalen. Også de andre forhold Riksrevisjonen påpeker, som lav forrenting av innestående midler, blir dermed en sak mellom boligstyret og kommunen, og Forsvaret uvedkommende. Det Forsvaret kan lastes for er, i dette resonnementet, at Forsvaret som leietager tilsynelatende har akseptert en unødig høy leie i flere år.

Uheldigvis fikk dessuten prosjektet en mindre tilfredsstillende forvaltningsmessig oppfølging slik at det ble nødvendig med en opprydningsaksjon. Deler av den reviderte avtalen kan nok diskuteres, men alt i alt mener departementet at man har fått avsluttet denne saken på en måte som er akseptabel både for Tjeldsund kommune og Forsvaret. »

       Dette byggeprosjektet har blitt kostbart for Forsvaret. Etter å ha betalt tilskudd til tomteopparbeidelse og innskudd i boligene, har Forsvaret i 1992 betalt ytterligere kr 1.495.000 for tomteopparbeidelse og kr 2.356.200 til nedbetaling av husbanklånet. I mellomtiden er lån på ca kr 1.300.000 til finansiering av overskridelser på prosjektet nedbetalt av husleieinntekter som Forsvaret har innkrevd. Forsvaret synes å ha betalt 8,5 - 9 mill. kroner for boligene og tomterettighetene, en prisjustering til dagens kroneverdi vil øke summen betraktelig. Etter overtakelsen sitter staten igjen med verdier som ikke står i et rimelig forhold til de totale kostnader.

       Nærmere ett år etter at departementet har avsluttet saken, bad Tjeldsund kommunestyre om en avklaring på hvordan restbeholdningen av likvide midler på ca kr 340.000 skulle disponeres. På denne bakgrunn reiser Riksrevisjonen spørsmålet om hvorfor Forsvarsdepartementet ikke søkte å ivareta statens interesser ved å kreve at restbeholdningen skulle tilfalle staten.

       Forsvarsdepartementet har på antegnelsen svart:

« Som det tidligere er gjort rede for, ble det på bakgrunn av Riksrevisjonens tidligere bemerkninger, gjennomført en hovedrevisjon av avtalen med Tjeldsund kommune i 1992. Den reviderte avtalen ble oppfattet som et endelig oppgjør for alle gjenværende poster, slik at en i ettertid mente at staten ikke var berettiget til det aktuelle pengebeløp.

Med bakgrunn i Riksrevisjonens henvendelse vil departementet på ny gå inn i saken for å avklare hvilke muligheter som fortsatt finnes med henblikk på å få gjennomført en overføring av midler som staten eventuelt måtte være rettslig berettiget til. »

       For de øvrige forhold viser departementet til tidligere brev.

       Riksrevisjonen uttaler:

« Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet på ny vil vurdere å kreve tilbakebetalt restbeholdningen etter avviklingen av Tjeldsund Boligstyre. Selv om restbeholdningen blir tilbakeført til statskassen, vil staten sitte igjen med eiendommer som etter dagens verdi ikke på noen måte svarer til totalkostnadene. »

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen desidert « Til observasjon ».