1. Sammendrag av proposisjonen

    I 1990 fattet Riksskattenemnda vedtak om å etterligne Anders Jahre, nå hans dødsbo, for perioden 1970-82. Skattekravet utgjør 779,7 mill. kroner.

       Bostyret mener det kan føres bevis for at Anders Jahre har opparbeidet en betydelig utenlandsformue, som nå tilhører dødsboet. Boet har i den forbindelse anlagt søksmål i Storbritannia mot 82 personer og selskaper, med krav som overstiger 1,5 milliarder norske kroner. Boet er for øvrig selv saksøkt på Cayman Island.

       Den vesentligste del av boets utgifter i 1995 vil være knyttet til rettergangen i Storbritannia og dødsboets forsvar på Cayman Island. Boet må regne med å bli avkrevet en garanti for et eventuelt erstatningsansvar overfor de saksøkte fra domstolen i Storbritannia. Det er sannsynlig at domstolen vil kreve garantistillelse allerede inneværende år.

       Skifterettene er på visse vilkår gitt anledning til å fortsette behandlingen av konkursbo som mangler midler til bobehandlingen ved mistanke om økonomisk kriminalitet. Selv om Anders Jahres dødsbo ikke er slått konkurs, finner departementet at fortsatt bobehandling er ønskelig. Det foreligger mistanke om storstilt internasjonal økonomisk kriminalitet, og det er utsikter til å få dekket boets omkostninger og kreditorenes krav helt eller delvis.

       Departementet ber om fullmakt til å stille garanti for inntil 100 mill. kroner for å sikre at boet kan føre saken i Storbritannia uten at bostyrer, skiftesamlingen eller skifteretten pådrar seg økonomisk ansvar. Garantien skal også sikre dekning av boets kostnader i 1995. Fullmakten kommer i tillegg til tidligere fullmakt på 4,1 mill. kroner som departementet tidligere har fått for 1994.

       Det er sannsynlig at det i 1995 vil bli behov for en bevilgning for å dekke boets utgifter i størrelsesorden 50 mill. kroner. Departementet vil komme tilbake til dette i salderingsproposisjonen.

       Det forutsettes at staten beregner rente på sitt tilbakebetalingskrav.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at boets krav beløper seg til over 1,5 mrd. kroner, og at statens skattekrav beløper seg til 779,7 mill. kroner. Flertallet har videre merket seg at det antas at de anlagte søksmål gir utsikter til å tilføre boet midler som vil dekke omkostningene ved søksmålene, og gi kreditorene hel eller delvis dekning av deres krav.

       Flertallet mener det er riktig at man benytter den mulighet som foreligger til å søke dekning for de betydelige krav boet har. Flertallet vil også understreke den preventive effekt det har at staten forfølger saker der det foreligger mistanke om internasjonal økonomisk kriminalitet i den størrelsesorden det her dreier seg om. Flertallet har således ingen innvendinger til at det stilles garanti for eventuelt erstatningsansvar og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter garantien fordi det er viktig å bekjempe økonomisk kriminalitet, men det bør være et naturlig forhold mellom ressursbruk og forventet resultat.

       Dette medlem legger vekt på at en på beste måte utnytter erfaringer fra tidligere tilsvarende saker.

       Dette medlem viser til at det er lagt vekt på en nitid kostnadskontroll. Det er nødvendig å understreke den særlige kompleksitet som er i denne saken og de krav til kompetanse som følger av dette.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det ikke finnes noen garantier for at de rettssakene mot utenlandske privatpersoner og firma som garantien skal gjøre mulig, vil føre til noe resultat. Det er ikke på noen måte sikkert at garantien på 100 mill. kroner ikke kommer til utbetaling, og det er ingen sikkerhet for at disse pengene vil resultere i inntekter til boet. Dette medlem kan vanskelig godta en slik gambling med skattebetalernes penger.

       Dette medlem vil påpeke at garantien i praksis vil fungere som en økonomisk støtte til en rettssak mellom private parter. I praksis dreier det seg om en form for « fri rettshjelp » til dødsboet etter Anders Jahre. I den forbindelse vil dette medlem minne om at det årlig blir avslått en rekke søknader om fri rettshjelp fra ressurssvake mennesker i vårt land. Et beløp i størrelsesorden 100 mill. kroner ville kunne gitt hjelp til et stort antall enkeltpersoner som i dag ikke har økonomiske muligheter til å betale advokathjelp, og derfor må gi opp å fremme sine saker gjennom rettssystemet.

       Dette medlem viser til at det blir argumentert med at garantien vil kunne bidra til å løse en sak som kan dreie seg om økonomisk kriminalitet. Dette medlem vil i den anledning minne om at politiet i dag har så liten etterforskningskapasitet at en rekke kriminelle handlinger må henlegges på grunn av bevisets stilling, selv i tilfeller der den antatte gjerningsmannens navn er kjent. Dette er hverdagskriminalitet som rammer vanlige folk. Dette medlem synes derfor det er oppsiktsvekkende at departementet er villig til å risikere et tap på 100 mill. kroner i arbeidet med å løse en enkelt sak. Dette medlem kan ikke akseptere en slik prioritering av de midlene som samfunnet stiller til rådighet for å bekjempe kriminalitet. Dette medlem mener at de foreslåtte 100 mill. kroner heller burde vært benyttet til å gi politiet flere stillinger for lettere å kunne bekjempe voldskriminalitet og alminnelig hverdagskriminalitet, og dermed sikre norske borgere en større trygghet for liv og eiendom. Dette medlem er selvsagt oppmerksom på at det dreier seg om en garanti og ikke en direkte bevilgning, men vil gjenta at det ikke finnes noen sikkerhet for at denne garantien ikke kan komme til utbetalelse.

       Dette medlem vil etter dette stemme imot forslaget i proposisjonen.

3. Komiteens tilråding

     Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet gis fullmakt i 1994 til å stille garanti for inntil 100 mill. kroner for å dekke utgifter og eventuelt ansvar i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo, i samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 16 (1994-1995).