I kap. 3 presenteres rammene for den videre drøfting basert på den endrede internasjonale situasjon og de utfordringer denne stiller Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk overfor. Videre redegjøres det for Norges internasjonale forsvars- og sikkerhetspolitiske engasjement slik det fortoner seg i dag sett bl.a. i relasjon til kravene om opprettholdelse av et tilstrekkelig nasjonalt forsvar og beredskap.

       Den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa etter avslutningen av den kalde krigen har konsekvenser for Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer. NATOs nye strategiske konsept, bl.a. basert på etableringen av utrykningsstyrker, og FNs økte rolle og betydning i internasjonale fredsoperasjoner er to av de sentrale faktorer i denne sammenheng. Byrdefordelingsdebatten innad i NATO og oppblomstringen av etniske og regionale konflikter i Europa og i andre deler av verden bidrar til å understreke at også norske styrker i større grad enn før må vurderes innsatt utenfor landets grenser. De europeiske land må i framtiden ta et større ansvar for sin egen sikkerhet, og sikkerhet i framtidens Europa knytter seg ikke bare til trygging av egne grenser og egen integritet.

       En større innsats med norske styrker i utlandet vil i utgangspunktet ha en innvirkning på landets forsvarsevne. Norges internasjonale militære engasjement må derfor i så stor grad som mulig utformes slik at hensynet til opprettholdelsen av en tilfredsstillende forsvarsevne blir ivaretatt. Norge har imidlertid også en internasjonal forpliktelse til å delta i fredsoperasjoner utenfor Europa der Norge har forutsetninger for å kunne bidra positivt til å løse vanskelige konflikter.

       Ved deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner er det av stor betydning at kommando- og ledelsesapparatet fungerer på en effektiv måte som ivaretar hensynet til personellets sikkerhet. I så måte er det positivt at FN har igangsatt et arbeid som tar sikte på å forbedre organisasjonens kommando- og ledelsesapparat.