Forslagsstillerne viser i dokumentet til at veteraner fra Alta Bataljon tidligere har blitt vurdert innvilget krigspensjon for sin innsats på Narvik-fronten 9. april - 8. juni 1940 av et utvalg som Sosialdepartementet ba Rikstrygdeverket nedsette i 1986. Konklusjonen ble at de ikke hadde vært utsatt for så store påkjenninger disse dagene at det ga alminnelig rett til pensjon.

       Forslagsstillerne framholder at Alta Bataljon gjennomførte et sammenhengende og svært strabasiøst felttog på 50 døgn ved Narvik-fronten, og at den var utsatt for 24 tunge angrep.

       Det vises videre til at Forsvarets Overkommando ved Forsvarssjefen ved brev av 14. januar 1992 anmodet Forsvarsdepartementet om at spørsmålet om krigspensjon for deltakerne i kampene ved Narvik 9. april 1940 blir tatt opp med Rikstrygdeverket. Forsvarssjefens vurdering av de belastninger som disse soldatene som gruppe var utsatt for, er at det var en « usedvanlig hard påkjenning ». Høsten 1992 uttalte daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg at Regjeringen vurderer å gi deltakerne i Alta Bataljon oppreisning. Det har ikke skjedd noe siden, med unntak av en bemerkning i B.innst.S.nr.II (1993-1994).

       Det opplyses at veteranene fra Alta Bataljon nå vurderer å gå rettens vei for å få krigspensjon. Etter forslagsstillernes mening vil det bli en ekstra skamplett på vårt krigsoppgjør dersom de forholdsvis få gjenlevende Alta-veteranene må anlegge sak for å vinne sin rett.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere innvilgning av krigspensjon for veteranene fra Alta Bataljon. »

       Sosialkomiteen ba i brev av 9. september 1994 om sosialministerens uttalelse til det foreliggende forslaget. Svarbrev av 26. september 1994 er vedlagt.