Forslagsstilleren viser innledningsvis til eksempler på utilstrekkelig informasjon mellom lege og pasient og på dårlig kontinuitet og manglende oppfølging såvel fra lege som fra pasient i norsk helsevesen.

       Det framholdes videre at organiseringen av helsetilbudene på ulike nivåer, økende sektorisering av tilbudene, arbeidstidsforkortelser, avspaseringer og permisjoner har forsterket preget av manglende personlig kontinuitet i helsetjenesten.

       Pasientene som er storforbrukere av helsetjenester, vil ha mer eller mindre dekkende journalopplysninger spredt på en rekke legekontorer, sykehus, poliklinikker og avdelinger eller bare være registrert på et regningskort.

       For legen som skal stille en korrekt diagnose og gi en adekvat behandling, er det viktig å få en fullstendig oversikt over pasientens tidligere sykdommer, undersøkelser med resultater samt medisinsk behandling og medikamenter som tidligere er gitt.

       For å kompensere for manglende personlig kontinuitet kan pasienten selv bringe med seg viktige journalopplysninger i kronologisk rekkefølge når lege konsulteres.

       Forslagsstilleren påpeker at bruk av egenjournal er en enkel og billig løsning på informasjonsbehovet. Den synes også å ha en positiv oppdragende effekt på den som etterspør og den som tilbyr helsetjenester. Det vises til erfaringer med bruk av egenjournal til barn i Telemark.

       Som positive konsekvenser for pasientene anføres bl.a. at pasientene føler at de ved en egenjournal har god orden på egne helseopplysninger. Utover å fungere som huskeliste for tidligere sykdommer i kronologisk rekkefølge og eventuelt medikamenter relatert til disse, gir journalen en trygghet for at legens beskjed er riktig forstått. Kvitteringsplikten vil videre virke skjerpende på legens bevissthet om kvaliteten og forpliktelsene i det arbeidet som gjøres. Egenjournalen gir også en ekstra sikkerhet mot at viktige helseopplysninger går tapt ved f.eks. henvisning/tilbakeføring mellom ulike nivåer i helsetjenesten.

       Som positive konsekvenser for legen påpekes at enhver lege i egenjournalen raskt vil kunne få den nødvendige orientering om hva slags kategori pasient man har foran seg. Å lese andre legers vurderinger, kan virke opplærende på behandlende lege. Særlig gjelder dette primærleger som orienterer seg i spesialistvurderinger, og yngre leger som i alle fall har et opplæringsbehov.

       Innføring av egenjournal vil ifølge forslagsstilleren redusere overforbruk av helsetjenester og redusere overmedikasjon og feil bruk av medikamenter.

       Oppsummerende framholdes som umiddelbare effekter av bruk av egenjournal at en:

-	unngår å gi ulik informasjon

-	unngår å gi for mye medisiner i blanding

-	unngår underdiagnostikk

-	unngår at viktig informasjon glemmes

       Gjennom bruk av egenjournal vil en oppnå:

-	full oversikt over sykdomspanoramaet

-	å plassere noe av ansvaret over hos pasienten

-	å fange opp storforbrukere av helsetjenester

-	å fange opp storforbrukere av medikamenter, eventuelt misbruk

-	å få informasjon om hvordan fastlegesystemet virker

-	en form for kvalitetssikring.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om innføring av egenjournal i norsk helsevesen. »

       Sosialkomiteen ba i brev av 19. mai 1994 om helseministerens uttalelse til det foreliggende forslaget. Svarbrev av 29. september 1994 er vedlagt.