Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Christiansen, at forskningssamarbeidet med EU har vært i stadig utvikling, fra norsk deltagelse i enkelte prosjekter i EUREKA og andre forskningsprogrammer frem til EØS-avtalen som gir Norge adgang til full deltagelse i EUs forskningsprogrammer. Flertallet viser også til at Norge har gode erfaringer fra dette samarbeidet, og at en rekke norske forskningsmiljøer er aktivt engasjert i det tredje rammeprogram.

       Flertallet deler Regjeringens vurdering av at norsk deltagelse i det fjerde rammeprogram er en naturlig fortsettelse av det forskningssamarbeid som er innledet under EØS. Flertallet legger også vekt på at Norge har brukt de muligheter EØS-avtalen gir for å påvirke innholdet i det fjerde rammeprogram, bl.a. som aktiv pådriver for å etablere et eget samfunnsvitenskapelig program.

       Flertallet konstaterer at prioriteringene i EUs næringsrettede forskningsprogrammer er i god overensstemmelse med norske forskningspolitiske prioriteringer. Det fjerde rammeprogram legger også stor vekt på spredning og utnyttelse av forskningsresultatene og flertallet har med tilfredshet merket seg at aktiviteten på dette området særlig skal rettes mot små og mellomstore bedrifter.

       Flertallet har merket seg at EØS-komiteens vedtak ikke medfører behov for endringer i norske lover eller forskrifter, men at vedtaket innebærer at Norge ved godkjennelse av vedtaket forplikter seg til å være med på finansieringen av EFTA-delen av utgiftene. Dette bidraget utgjør ca 1.479 mill. kroner i perioden 1995-98. Norges bidrag for 1995 vil utgjøre ca 110 mill. kroner og er innarbeidet i forslaget til statsbudsjett for 1995. Flertallet kommer tilbake til denne bevilgning i forbindelse med budsjettinnstillingen.

       Flertallet mener i likhet med Regjeringen at norsk deltagelse i EUs forskningsprogrammer virker kvalitetsfremmende på norsk forskning, bidrar til å styrke næringslivets konkurranseevne og generelt til å styrke norsk forsknings internasjonale engasjement og gi et positivt bidrag til norske forskningsmiljøer og norsk næringsliv.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at internasjonalt samarbeid om forskning og forskningsprogrammer er positivt. Samarbeid mellom land og forskergrupper kan ofte vise seg å frembringe resultater på en bedre måte enn det rent nasjonale forskningsprogram kan klare.

       Disse medlemmer er skeptiske til deler av EUs forskningsprogrammer. Når en allikevel velger å støtte Regjeringens forslag, er det fordi en ser at det også ligger positive elementer i EUs forskningsprogram. Da det ikke finnes muligheter til bare å delta i deler av de felles forskningsprogram, finner en å kunne gi sin tilslutning til å delta i EUs fjerde rammeprogram for forskning.

       Disse medlemmer vil vise til at Norge i 1987 inngikk en avtale med EU om at Norge skulle delta i de forskningsprosjekt Norge syntes var interessante. Med EØS-avtalen ble Norges tilknytning til EUs forskning enda sterkere ved at Norge forplikter seg til delta og bidra i EUs rammeprogrammer. Disse medlemmer vil vise til at Norges tilknytning til EUs forskningsprogram var omstridt. I forbindelse med behandlingen av EØS-avtalen og herunder Norges deltakelse i EUs 3. rammeprogram, skrev NAVF i et høringsutkast

« NAVF tilrår derfor at Norge ikke søker full tilslutning til EFs 3. rammeprogram. Rådet går inn for utvidet samarbeid på programnivå. Denne konklusjonen er særlig bygget på en vurdering av konsekvensene for de nasjonale oppgaver innen grunnforskningsrelatert virksomhet og gjelder uansett om finansieringen skal skje ved omdisponering av eksisterende FoU-ressurser, ved prioritering innenfor den forutsatte 5 %-veksten eller som tilleggsbevilgning. »

       Disse medlemmer vil vise til at EU, foruten en del mindre forskningsprosjekter, i all hovedsak opererer med såkalte « rammeprogrammer ». Det er bevilgninger til det fjerde rammeprogrammet som er viktig i forhold til årets statsbudsjett. Disse medlemmer vil videre påpeke at EUs rammeprogram i stor grad konsentrerer seg om å bedre EU-landenes konkurranseevne og for å styrke industrien.

       Disse medlemmer vil vise til at de forskningsmidlene som ikke kanaliseres til EUs egne forskningssentra (JRC), men til frittstående forskere og institusjoner i medlemslandene, baserer seg på prinsippet om delt kostnad. Dette betyr at forskningsinstitusjonene selv må bidra med halvparten av de nødvendige midlene, og at enda større midler bindes opp nasjonalt enn det landet betaler i « deltakeravgift ». I tillegg er det slik at forskere/institusjoner som skal søke om støtte fra EUs rammeprogram er avhengige av omfattende forarbeider. De fleste medlemslandene har derfor sett seg nødt til å gi støtte til forskere for at disse skal kunne forberede søknader. Enda flere midler blir kanalisert for å kunne imøtekomme EUs krav og forskningen blir totalt sett mer industrirettet.

       Disse medlemmer vil påpeke at full deltakelse i EUs rammeprogram ikke må gå på bekostning av bevilgninger til Forskningsrådet.

       Komiteen sitt medlem frå Kristelig Folkeparti vil understreka verdien av internasjonalt samarbeid om forskingsoppgåver. Dette medlem er samd med Regjeringa i at eit slikt samarbeid vil verka kvalitetsfremjande på norsk forsking og medverka til å styrkja konkurranseevna i norsk næringsliv.

       Dette medlem ser på deltaking i EU sitt fjerde rammeprogram som ei naturleg oppfølging av det forskingssamarbeidet som er innleidd under EØS, der vi har hausta positive erfaringar. Dette medlem legg særleg vekt på at Norge undervegs i prosessen har medverka med synspunkt på profilen i rammeprogrammet, slik EØS-avtala gir høve til.

       Dette medlem er kjent med at deltaking i EU sitt fjerde rammeprogram for forsking føreset til dels betydelege løyvingar i heile programperioden 1994-98. I praksis betyr det at ein større del av løyvingane til forskingsformål over statsbudsjettet blir bundne opp til å dekka Norge sine økonomiske forpliktingar i samband med programmet. I tillegg må forskingsinstitusjonar som engasjerer seg i konkrete prosjekt, sjølv gå inn med delfinansiering over eigne budsjett.

       Dette medlem meiner at det vil vera framtidsretta politikk å styrkja forskingsinnsatsen i åra framover, på grunnlag av ein nasjonal forskingspolitikk med klare mål. Relativt store løyvingar til EU sitt fjerde rammeprogram må ikkje gi som resultat redusert nasjonal handlefridom i forskingspolitikken. Dette medlem meiner derfor at det dei næraste åra er behov for å sikra norske forskingsmiljø ein total ressurstilgang som gjer det mogleg å prioritera i samsvar med dei nasjonale måla.

       Dette medlem er opptatt av at deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid skal vera ein integrert del av ein heilskapleg nasjonal forskingspolitikk. Norge må derfor gjennom EØS framleis arbeida aktivt for å gi EU sitt fjerde rammeprogram ein profil som i størst mogleg grad samsvarar med våre nasjonale forskingspolitiske interesser og prioriteringar.

       Dette medlem vil med desse merknadene slutta seg til det framlagde forslaget frå Regjeringa.

       Komiteen slutter seg etter dette til proposisjonen.