Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at omformingen av NATO, som begynte etter toppmøtet i London i 1990, fortsatte også i 1993 og førte frem til NATOs toppmøte i januar i år. Flertallet har merket seg at dette har resultert i en ny militær strategi, samarbeid med de nye demokratier i Sentral- og Øst-Europa og nye fredsskapende oppgaver. Samtidig understreker flertallet viktigheten av å ta vare på de tradisjonelle kjerneoppgaver.

       Flertallet understreker NATOs fundamentale rolle som garantist for trygghet og stabilitet og understreker videre at sterke bånd til de nordamerikanske demokratier vil være avgjørende for Europas sikkerhet og stabilitet også i fremtiden.

       Komiteen viser til NATOs aktive arbeid overfor landene i den tidligere Warszawa-pakten og nøytrale land i Europa gjennom arbeidet i Det nordatlantiske samarbeidsråd (NACC) og Partnerskap for Fred som ble utviklet gjennom 1993 og gir sin støtte til dette. Komiteen har merket seg at Partnerskap for Fred gir landene i øst og de alliansefrie landene utsikter til medlemskap og understreker at toppmøtet i januar bl.a. ble enig om « å bekrefte på ny at Alliansen er åpen for medlemskap for andre europeiske land ».

       Når det gjelder NATO og det nærmere sikkerhetspolitiske samarbeidet innen EU og VEU, viser komiteen til de ulike fraksjoners merknader i Innst.S.nr.209 (1993-1994) og stortingsdebatten om denne saken 29. og 30. september 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kullmann Five, Petersen og Talleraas, viser til at en gjennom de senere år stadig klarere har sett utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitisk identitet, og at det er enighet i NATO om at en slik utvikling er ønskelig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at NATOs toppmøte i januar 1994 bl.a. uttalte følgende:

« I dag bekrefter og fornyer vi dette bånd mellom Nord-Amerika og et Europa som er i ferd med å utvikle en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og påta seg et større ansvar i forsvarsspørsmål. Vi ønsker Maastricht-traktatens ikrafttreden og opprettelsen av Den europeiske union velkommen som vil styrke den europeiske pillar i Alliansen og tillater den å yte et mer sammenhengende bidrag til alle de alliertes sikkerhet. »

« Vi gir vår fulle støtte til utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet som - slik det er fremstilt i Maastricht-traktaten - på lengre sikt i forbindelse med en felles forsvarspolitikk innenfor Den europeiske union i sin tid vil kunne føre til et felles forsvar i overensstemmelse med Den atlantiske allianse. Fremveksten av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet vil styrke den europeiske pillar i Alliansen da den forsterker det transatlantiske bånd, og dette vil sette de europeiske allierte i stand til å påta seg et større ansvar for deres felles sikkerhet og forsvar. Alliansen og Den europeiske union har felles strategiske interesser. »

       Disse medlemmer understreker at prosessen i 1993 dermed førte frem til det toppmøtet i januar 1994 som det vises til i meldingen, hvor samarbeidet i NATO og et nærmere samarbeid innen EU og Den vesteuropeiske union (VEU) fremstår som to sider av samme sak, og gjensidig forsterker hverandre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil også peke på at fullt medlemskap i EU og VEU er en naturlig videreføring av Norges mangeårige deltagelse i det atlantiske sikkerhets- og forsvarsfellesskap.

       Disse medlemmer har lagt vekt på at Norge i tiden frem til fullt medlemskap i Den vesteuropeiske union er en realitet, bør være assosiert medlem i VEU. Disse medlemmer viser imidlertid til at da Stortinget behandlet dette spørsmålet, var det ikke full enighet om assosiert medlemskap.

       Disse medlemmer vil også vise til at samarbeidet i den europeiske union omfatter viktige sider knyttet til det utvidede sikkerhetsbegrep og at dette samarbeidet derfor er det naturlige supplement til NATOs arbeid på det tradisjonelle sikkerhetspolitiske områder.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, viser til den positive omformingen av NATO som begynte etter Berlin-murens fall og som har fortsatt fram til toppmøtet i januar i år. Særlig viktig er åpningen av NATO mot øst gjennom Det nordatlantiske samarbeidsråd og Partnerskap for Fred. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i Innst.S.nr.209 (1993-1994) om medlemskap i Den europeiske union.