Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Håward Osflaten og Ove Lemicka, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, registrerte tidlig etter at den kom i funksjon i oktober 1993 et betydelig antall henvendelser fra ulikt hold angående forretningspraksisen til Televerket, TBK m.v. Henvendelsene kom dels til komiteen som sådan og dels til komiteens enkelte medlemmer. Problemstillingene ble også omfattet med betydelig interesse i mediene over lengre tid.

       De spørsmål som ble stillet og de påstander som ble fremsatt, var av en slik art at komiteen - etter å ha ført en skriftlig dialog med Samferdselsdepartementet - fant det riktig med hjemmel i Stortingets forretningsorden, § 12 nr. 8, femte ledd, å ta opp enkelte forhold vedrørende Televerket/TBK m.v. som egen sak. Felles for de mange henvendelser komiteen har mottatt om Televerket, TBK m.v., er en betydelig usikkerhet og uro med hensyn til faren for unfair konkurranse mellom Televerket/Televerkets konkurransevirksomhet og private bedrifter på de samme markeder. Det reises også betydelig tvil om Stortingets forutsetninger for omorganiseringen og avmonopoliseringen for Televerkets del er fulgt opp.

       Det er komiteens vurdering at påstandene om kryssubsidiering i strid med Stortingets forutsetninger, unfair konkurranse m.v. er av en slik karakter og omfatter et så stort og viktig forvaltningsområde i samfunnet, at de må tas på alvor. Fortsatt uro og usikkerhet om disse spørsmål tjener ingen god hensikt hverken for Televerket med datterselskaper, de private konkurrerende bedrifter eller for Regjering og Storting. I den grad påstandene skulle medføre riktighet kan dette i så fall være i strid med Stortingets forutsetninger for omorganiseringen og avmonopoliseringen av Televerket, og det vil være maktpåliggende å sørge for tiltak som fullt ut sikrer at Stortingets forutsetninger blir oppfylt.

       Det at Televerket fra 1. november 1994 omgjøres til aksjeselskap, gjør det etter komiteens oppfatning enda mer påkrevet at grenseoppgangen mellom monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet i Televerkets regi er klar og utvetydig og at konkurransen overfor de private bedriftene som konkurrerer på samme marked, er rettferdig. At Televerket omgjøres til et aksjeselskap og dermed oppnår større forretningsmessig frihet og større muligheter for raskere markedstilpasning, rokker etter komiteens oppfatning selvsagt ikke ved dette forhold.

       I komiteens brev av 17. mars 1994 (vedlegg nr. 4) til Samferdselsministeren ble komiteens formål med saken formulert slik:

« Hovedproblemstillingen i komiteens undersøkelser vil bli lagt på å klarlegge hvorvidt kryssubsidiering i en eller annen form finner sted mellom Televerket og dets datterselskaper, eventuelt mellom datterselskap. »

       Komiteen har også mottatt henvendelser i sakens anledning om forhold som er til behandling i rettsapparatet. I tråd med sikker praksis i Stortinget har komiteen ikke ønsket å gå nærmere inn i disse sakene så lenge de er til behandling i rettsapparatet. Men komiteen viser til at flere små og mellomstore bedrifter etter egen oppfatning har opplevd klare kontraktsbrudd fra Televerkets datterselskaper, og bedriftene viser i disse sakene til uakseptabel forretningspraksis som fører til konkurser og opphør av småbedrifter.

Kryssubsidiering

       Komiteen har registrert at begrepet kryssubsidiering ikke oppfattes som noe entydig begrep hos de berørte parter. Komiteen konstaterer at til tross for iherdig søking i leksika og økonomisk litteratur har det ikke lykkes å finne en norsk definisjon av begrepets innhold. I « Dictionary of Economics » (Donald Rutherford, Routledge, London and New York 1992) finnes imidlertid følgende beskrivelse av begrepet (s. 104):

« Cross-subsidization

The financing of an unprofitable part of an enterprise by a more profitable part. Thus a public enterprise, for example, instead of following the rule of attributing costs properly to each division to make each part of that enterprise individually financially accountable, will allow the profitable divisions to finance loss-making divisions. In the private sector, cross-subsidization occurs within firms which allow some of their products to be sold at less than incremental cost. To ensure maximum efficiency, firms should avoid this practice as far as possible. »

       I norsk oversettelse lyder beskrivelsen av begrepet slik (oversatt av en autorisert translatør):

« Kryssubsidiering

Finansiering av en ulønnsom del av en virksomhet av en mer lønnsom del. Således vil f.eks. et offentlig foretak i stedet for å følge regelen om å belaste hver divisjon med de fulle kostnader, slik at hver enkelt del av vedkommende foretak gjøres resultatansvarlig, kunne la de lønnsomme divisjonene finansiere ulønnsomme divisjoner. Innenfor privat sektor forekommer kryssubsidiering i bedrifter som selger noen av sine produkter til priser som ligger under grensekostnaden. For å sikre størst mulig effektivitet bør bedriftene unngå denne form for praksis så vidt mulig. »

       I brev av 3. juni 1994 (vedlegg nr. 11) fra Statens Teleforvaltning til Samferdselsdepartementet uttaler STF om kryssubsidieringsbegrepet:

« Kryssubsidiering er ikke legaldefinert i norsk telelovgivning, og STF kjenner ikke til retts- eller forvaltningsavgjørelser på teleområdet som kan benyttes til å avlede en formell definisjon. Språkbruken er imidlertid godt innarbeidet. Med kryssubsidiering forstås at en virksomhet overfører inntekter innen et produkt eller marked til aktivitetene innen et annet produkt eller marked. Ulovlig kryssubsidiering innen teletjenesteområdet innebærer at utgifter påløpt for å frembringe konkurransetjenester blir belastet monopoltjenester. Utgifter i denne sammenheng vil omfatte bl.a. produksjonsutgifter, markedsføringsutgifter, kapitalomkostninger og opphavsrett. Det kreves videre at konkurransetjenester og monopoltjenester begge blir belastet fellesutgifter etter anerkjente økonomiske prinsipper. Overføring av kapital under markedsverdi fra monopolområder til konkurranseområder vil også innebære ulovlig kryssubsidiering. Utviklingsomkostninger av utstyr og tjenester kan også innebære ulovlig kryssubsidiering i den grad disse har konkurransevridende effekt. »

       I Konkurransetilsynets brev av 7. juni 1994 til Administrasjonsdepartementet nevnes det at Europakommisjonen i « Retningslinjer for anvendelse av Fellesskapets konkurranseregler i telekommunikasjonssektoren » (91/C 233/02) definerer kryssubsidiering på følgende måte:

« Med kryssubsidiering menes at et foretak helt eller delvis overfører kostnadene ved sin virksomhet i forbindelse med ett produkt eller ett geografisk marked til virksomhet det utøver med hensyn til et annet produkt eller et annet geografisk marked. Under visse forhold kan kryssubsidiering innen telekommunikasjoner føre til konkurransevridning, idet det kan oppnås fordeler overfor konkurrentene gjennom tilbud som ikke er basert på effektivitet og ytelse, men på kunstige midler som f.eks. subsidier. For utviklingen innen tjenesteyting og levering av utstyr er det derfor svært viktig å hindre kryssubsidiering som fører til illojal konkurranse. »

       I det tekniske sammendrag foran i denne innstillingen fremgår det (jf. gjengitt notat fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet) at kryssubsidiering kan gi seg svært mange utslag og kan forekomme i mange sammenhenger. Komiteen registrerer at STFs beskrivelse av begrepet ulovlig kryssubsidiering innen teletjenesteområdet fanger opp mange av de problemstillinger som er reist i bransjeorganisasjonenes notat. Komiteen anser det ikke for å være sin oppgave å fastlegge innholdet i begrepet kryssubsidiering, men anser det likevel åpenbart at det er nødvendig at begrepet defineres på en måte som gjør at alle involverte parter kan akseptere det og ha den samme referanseramme å forholde seg til. Også Stortinget har etter komiteens oppfatning behov for en slik avklaring i sitt arbeide. Etter komiteens mening er det naturlig at Regjeringen sørger for at en slik avklaring skjer i samarbeide med de involverte parter.

       Av et annet notat fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet (jf. trykt vedlegg nr. 8 til denne innstillingen) fremgår det for øvrig gjennom 15 ulike eksempler hvordan mulig kryssubsidiering i Televerket etter de to forbunds oppfatning foregår med de informasjoner de har tilgang til.

       Televerket har i brev av 27. mai 1994, jf. vedlegg til brev av 9. juni 1994 fra departementet til komiteen, gitt sine kommentarer til de 15 eksemplene (vedlegg nr. 12). Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet har på forespørsel fra komiteen gitt sine kommentarer til Televerkets redegjørelse i brev av 22. september 1994 (vedlegg 14). Komiteen viser til at kommentarene fra begge parter avslører nokså forskjellig oppfatning av realitetene i flere av eksemplene/problemstillingene. Det ligger etter komiteens oppfatning i sakens natur at både bransjeorganisasjonene og Televerket kan oppfattes som part i saken, og at deres kommentarer følgelig må leses i det lys.

       Når det gjelder eksempel 4 - om at monopolet yter tjenester til konkurransevirksomheten som ikke er tilgjengelig for konkurrentene - konstaterer komiteen at Statens Teleforvaltning (STF) i en klagesak har fastslått at TBK Kabel-TV har blitt begunstiget av Televerket ved tildeling av fiberkapasitet i strid med reglene. Televerket vil for ettertiden sørge for bedre informasjon til aktørene i markedet.

       Når det gjelder eksempel nr. 12, konstaterer komiteen at Televerket innrømmer at TNM ikke har etterlevet de krav som stilles til likebehandling.

       Flertallet, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, anser det ikke som sin oppgave å ta stilling til eksemplenes innhold, men er av den oppfatning at de forhold som er påpekt er av en slik karakter at fagmyndighetene er nødt til å ta dem på alvor med henblikk på å bringe klarhet i de faktiske forhold og informere Stortinget og de involverte parter om resultatet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de eksemplene på mulig kryssubsidiering som er fremlagt av bransjeorganisasjonene er kommentert av Televerket, STF og Samferdselsdepartementet. Påstandene om mulig kryssubsidiering er i all hovedsak tilbakevist og departementet påpeker muligheter for forbedringer i kontrollopplegget.

       Disse medlemmer understreker at den forståelse av begrepet kryssubsidiering som refereres fra et engelskspråklig leksikon, brev av 3. juni 1994 fra STF og brev av 7. juni 1994 fra Konkurransetilsynet til Administrasjonsdepartementet, ikke er i strid med det som er lagt til grunn i bl.a. St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge, pkt. 4.6.4.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at bransjeorganisasjonene gir begrepet en mye videre fortolkning, bl.a. inkluderes ulike stordriftsfordeler som Televerket nyter godt av gjennom samproduksjon. Flertallet hevder at dersom en slik vid fortolkning blir lagt til grunn ville det medføre et samfunnsøkonomisk tap ved at slike samproduksjonsgevinster vanskelig kunne oppnås. I St.meld. nr. 8 sees ikke eksistensen av slike samproduksjonsgevinster som et uttrykk for kryssubsidiering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter imidlertid at gevinstene ikke ensidig tilflyter konkurransevirksomheten, men også kommer den monopolbelagte basisvirksomheten til gode.

Stortingets forutsetninger

       Komiteen viser til at både Regjeringen og Stortinget har vært opptatt av å gi Televerket utviklingsmuligheter på det nasjonale og internasjonale telemarkedet og sikre at Televerket kan hevde seg i konkurransen med andre lands televerk.

       Komiteen viser også til at Regjeringen og Stortinget ved en rekke anledninger har stillet krav til og gjort forutsetninger for Televerkets virksomhet og organisering som følge av at det tilbys både monopol- og konkurransetjenester.

       Komiteen viser til at dette bl.a. i St.meld. nr. 67 (1991-1992) er uttrykt slik (s. 20):

« Hovedprinsippene er at vilkår for tilknytning til Televerkets nett og monopoltjenester skal være åpne, transparente og ikke-diskriminerende. Monopolvirksomheten skal ikke subsidiere konkurransevirksomhetene og en dominerende stilling skal ikke misbrukes. »

       Videre heter det i Telemeldingen at :

« Det må legges betydelig vekt på å utvikle regnskapssystemer som sikrer mot kryssubsidiering. »

       Komiteen konstaterer at de krav og forutsetninger som tidligere er gjort for Televerkets virksomhet, ikke blir endret når Televerket omgjøres til aksjeselskap. I St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene som bl.a. omhandler « Televerket A/S » heter det bl.a. (s. 18, 1. spalte):

« De hovedretningslinjene som gjelder skillet mellom enerett og konkurranse vil også gjelde etter at Televerket blir omgjort til aksjeselskap. Departementet vil understreke at ONP-kravene gjelder uavhengig av Televerkets tilknytningsform til staten, og at kravene derfor vil gjelde på samme måte overfor et statsaksjeselskap. »

       Komiteen har videre merket seg at det i samme Stortingsproposisjon også bl.a heter (s. 4, 1. spalte):

« Etableringen av Televerket som et statsaksjeselskap vil innebære at myndighetene opprettholder full eierkontroll over bedriften. Denne eierfunksjonen utøves bl.a. ved at statsråden er selskapets generalforsamling, og at styret velges av generalforsamlingen. Politiske myndigheter fastsetter selskapets vedtekter, og kan fastsette utvidet innsyn og kontroll utover aksjelovens generelle bestemmelser. I tillegg vil myndighetene ha andre styringsinstrumenter som utover denne eierstyringen, vil sikre myndighetene den nødvendige samfunnsstyring av Televerket. »

       Dessuten konstaterer komiteen at det også slås fast i St.prp. nr. 43 at:

« ... styret i « Televerket AS » skal forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning. »

       Endelig viser komiteen til at:

« ... det skal legges fram en melding for Stortinget om virksomheten i « Televerket AS » med underliggende datterselskaper annet hvert år. Utover dette vil det som nå med jevne mellomrom bli lagt fram stortingsmeldinger og proposisjoner om televirksomheten om saker av større politisk eller prinsipiell betydning. »

       Den politiske styringen av og kontrollmulighetene over Televerkets samlede virksomhet er etter dette, etter flertallets - medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet - oppfatning, fortsatt til stede selv om Televerket omgjøres til aksjeselskap.

       Det viktige etter komiteens oppfatning er imidlertid at kontrollarbeidet organiseres slik at det finner sted en reell kontroll som har tillit hos de parter som berøres.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at partia gjekk mot omgjeringa av Televerket til A/S m.a. fordi dette ville svekke den politiske styringa av Televerket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, finner det riktig i denne sammenheng å henvise til Konkurransetilsynets brev av 1. juni d.å. til Administrasjonsdepartementet hvor det bl.a. heter:

« Når påstander om kryssubsidiering undersøkes av STF (Statens Teleforvaltning), har Konkurransetilsynet inntrykk av at bevisbyrden er lagt på STF. Konkurransetilsynet antar at det ikke gir grunnlag for tiltak fra STFs side dersom kryssubsidiering kun kan sannsynliggjøres. Med dagens organisasjonsstruktur i Telegruppen, hvor både monopol- og konkurransevirksomhet drives innenfor rammene av et tilnærmet Konsern, vil det etter Konkurransetilsynets oppfatning være vanskelig, for ikke å si umulig, å føre sikker dokumentasjon for at kryssubsidiering forekommer. Dette forhold vil kunne forsterkes av at Telegruppen selv fremskaffer dokumentasjonen. »

       Videre heter det i samme brev:

« Konkurransetilsynet anser det som viktig med en klar rollefordeling mellom Samferdselsdepartementet og STF. »

       Dessuten hevdes det at

« Selv om Telegruppens konkurransevirksomhet i hovedsak er skilt ut i egne forretningsenheter, vil det være en svært vanskelig oppgave for ethvert konkurranseovervåkende organ å sikre at konkurransen skjer på like vilkår så lenge monopol- og konkurransevirksomheten fortsatt drives innenfor samme konsern. Konkurransetilsynet er generelt av den oppfatning at krav om regnskapsmessig og selskapsmessig utskilling av konkurransevirksomhet sjelden vil være en garantert tilstrekkelig betingelse for å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning, gitt en slik organisasjonsstruktur. Eiermessig utskillelse kan i enkelte tilfeller synes nødvendig for å hindre skadelige konkurransevridninger. »

       Flertallet viser til at lignende synspunkter også er fremført i Hermansen-utvalget ( NOU 1989:5 , En bedre organisert stat).

       De svakheter som Konkurransetilsynet har påpekt, er av en slik art at de etter flertallets oppfatning må gjøres til gjenstand for nærmere vurdering av Regjeringen med sikte på etterfølgende behandling i Stortinget. Nødvendigheten av en slik nærmere vurdering - og at den kommer raskt - understrekes etter flertallets oppfatning av de utsagn telesjef Tormod Hermansen kommer med i « Televerden » nr. 3 for 1994. Her heter det om overgangen til aksjeselskapsformen 1. november 1994 bl.a.:

« En meget konkret og håndgripelig fordel er at vi nå samkjører våre tilbud om intern og ekstern kommunikasjon. Da TBK i sin tid ble opprettet, var det nettopp fordi bedriftsintern telekommunikasjon ble åpnet for konkurranse, mens kommunikasjon abonnenter imellom fortsatt var et monopol. Siden den gang har våre bedriftskunder måttet handle interne løsninger ett sted, eksterne et annet.

Nå etablerer vi en felles salgs- og markedskanal. One-stop shopping, for å si det slik. Ikke bare vil man få alt på ett sted, men det blir lettere å integrere løsningene, og hente ut synergifordeler av samfungerende systemer. »

       Flertallet viser til at det i brev av 20. september 1994 (vedlegg nr. 15) fra Oddstøl Elektronikk A/S - et brev som Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet mener bør tillegges betydelig vekt - hevdes at

« hvordan dette kan gjøres uten å bryte med intensjonene i St.meld. nr. 8 (1991-1992) er det umulig for meg å forstå. »

       Problemstillingen underbygges nærmere gjennom eksempler, jf. vedlegg nr. 15. Det fremgår også at det etter brevskriverens oppfatning vil være « praktisk umulig å håndheve og kontrollere » at kryssubsidiering og konkurransevridning ikke skjer ved « one-stop shopping » ved overgang til aksjeselskapsformen i Televerket. Flertallet viser til at brevskriveren hevder at dette vil kunne medføre at det

« vil være umulig for små og mellomstore bedrifter å opprettholde fortsatt satsing på telematikk i Norge i fremtiden »

       og at arbeidsplassene i privat sektor på dette området vil kunne komme i fare.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet i brev av 11. mai 1994 til kontroll- og konstitusjonskomiteen har redegjort for det kontrollopplegget som er etablert for å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning til fordel for Televerkets konkurransevirksomheter. Disse medlemmer mener at opplegget er i tråd med Stortingets forutsetninger og viser til at departementet uttaler at de løpende vil vurdere evt. behov og muligheter for forbedringer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger stor vekt på at en fra norsk side følger opp den internasjonale utviklingen på dette området. Dette antas å være den beste garanti mot konkurransevridninger både for de bedrifter som konkurrerer med Televerket, og for Televerket selv.

Kontrolltiltakene

       Komiteen viser til at kontrollen med Televerket, TBK m.v. i dag ivaretas av tre instanser:

-	Statens Teleforvaltning (STF)

-	Riksrevisjonen

-	Konkurransetilsynet (tidl. Pristilsynet)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har i sitt arbeide med denne saken fått erfare at med unntak av Riksrevisjonen, meddeler de øvrige kontrollinstanser seg til komiteen gjennom Regjeringen. Dette innebærer ikke bare sterke forsinkelser i saksbehandlingen, men det innebærer også at når Stortinget skal kontrollere Regjeringens og forvaltningens virksomhet og har behov for selvstendige vurderinger og svar fra kontrollorganene for de aktuelle virksomheter, blir disse vurderinger og svar gjennomgått av Regjeringen selv før de tilsendes Stortinget.

       Flertallet viser til at departementet i brev av 11. mai 1994 (vedlegg nr. 5) til komiteen som svar på spørsmål om kontrollen med at kryssubsidiering ikke skal finne sted bl.a. hevder at:

« Departementet mener at kontrollopplegget er i tråd med Stortingets forutsetninger om at kryssubsidiering ikke skal finne sted. Departementet vil løpende vurdere eventuelt behov og muligheter for forbedringer. »

       Dette utsagn stemmer etter flertallets oppfatning dårlig med innholdet i den erklæring styreleder i Televerket på vegne av styret har avgitt til Samferdselsdepartementet 19. april 1994. I tråd med opplegget i St.meld. nr. 67 (1991-1992) skal styret avgi erklæring om at prissettingen av monopol- og såkalte ONP-baserte tjenester (Open Network Provision - tilbudt på åpne og like vilkår) er i samsvar med de retningslinjer som gjelder.

       I erklæringen av 19. april 1994 heter det bl.a.:

« Prissettingsprosessen har hatt svakheter som er under oppretting. »

       Videre heter det i erklæringen:

« Intern Revisjon har videre gjennomgått handelen med datterselskaper. Det kan etter styrets oppfatning ikke utelukkes at enkelte elementer av utilsiktet kryssubsidiering kan ha forekommet som nevnt i rapporten.

Televerkets Nye Muligheter har vært inne i en oppbyggingsfase og har ikke fullt ut etterlevet de krav som stilles med hensyn til likebehandling.

Kostnadene ved produksjon av datatjenestene er høyere enn den pris markedet tillater. For øvrig har Televerket med de nevnte forutsetninger og presiseringer etter styrets oppfatning opptrådt i samsvar med de gjeldende retningslinjer. Styret har gitt administrasjonen direktiv om å sette inn tiltak for å rette opp de svakheter som er omtalt i denne erklæring. »

       Etter flertallets oppfatning kan det etter denne erklæring ikke lenger være tvil om at kryssubsidiering i strid med Stortingets forutsetninger har foregått. Usikkerheten går utelukkende på hvilket omfang den har hatt og hvilke konsekvenser dette har medført for bl.a. konkurrerende virksomheter. Det bør i denne sammenheng etter flertallets oppfatning også tas hensyn til at slik forholdene er omkring Televerket og underliggende virksomheter, er det vanskelig å føre sikker dokumentasjon for at utilsiktet kryssubsidiering har foregått, jf. Konkurransetilsynets refererte synspunkter foran i innstillingen. Dette innebærer etter flertallets oppfatning at kryssubsidiering kan ha forekommet i større utstrekning enn det som lar seg påvise.

       Om de direktiv styret i Televerket har gitt administrasjonen for å forhindre skadelig kryssubsidiering er tilstrekkelig til å forhindre gjentakelser, kan etter flertallets oppfatning først bedømmes i ettertid.

       Flertallet er enig i at det er styrets og administrasjonens ansvar å sørge for at svakhetene blir rettet opp, men forholdet illustrerer også godt hvor viktig det er at man har kontrollorgan med bred tillit hos de berørte parter, som kan kontrollere at de bebudede tiltak virkelig blir iverksatt og har den ønskede virkning.

       Det er etter flertallets oppfatning viktig at de klager som kommer inn til klageorganene, blir behandlet raskest mulig. Hensynet til rettssikkerheten og de økonomiske konsekvensene for berørte parter av kryssubsidiering, eller annen unfair konkurranse, tilsier dette. Forhold som er kommet frem under behandlingen av denne saken, har etter flertallets oppfatning avdekket at det går for lang tid før de innsendte klager blir ferdigbehandlet med de iøynefallende negative konsekvenser dette har for klagere som måtte fremme berettigede klager. Som en illustrasjon velger flertallet å trekke frem en klage fra begynnelsen av april 1994 fra NetCom GSM over Televerkets takstpolitikk for videreformidling av samtaler fra mobiltelefonabonnenter samt Televerkets priser for leide linjer. NetCom hevder at det er tale om klar overprising for videreformidling av samtaler og dermed konkurransevridning mellom ordinær telefoni og mobiltelefoni. Det hevdes også at Televerkets priser for leide linjer ikke er kostnadsorientert. Flertallet viser til at klagen er nærmere omtalt i Konkurransetilsynets brev av 1. juni 1994 til Administrasjonsdepartementet (gjengitt tidligere i denne innstillingen).

       Av nevnte brev fremgår at Konkurransetilsynet etter innhentede opplysninger fra Televerket (av henholdsvis 6. og 10. mai) ikke har « vurdert om opplysningene fra Televerket er tilstrekkelige for å kunne ta stilling til påstandene fra NetCom GSM, eller på hvilken måte Konkurransetilsynet eventuelt kan forfølge saken ».

       Pr. 1. juni 1994 var det etter flertallets oppfatning knapt noe å innvende mot saksbehandlingstiden. Konkurransetilsynet opplyser på ny forespørsel fra komiteen om status for saken, i brev av 7. september 1994 at saken « er fortsatt til behandling i Konkurransetilsynet. Det er ikke tatt endelig stilling til om, eventuelt hvordan, Konkurransetilsynet vil forfølge sakene ».

       Ved telefonisk forespørsel 27. september 1994 til Konkurransetilsynets saksbehandler fikk saksordfører opplyst at Konkurransetilsynet hadde under forberedelse en henvendelse til sitt fagdepartementet (Administrasjonsdepartementet) om visse sider ved den omtalte sak som Konkurransetilsynet har funnet grunnlag for å påpeke. Det ble opplyst at regelverket tilsa en slik saksbehandling i dette tilfellet.

       Flertallet konstaterer at saksbehandlingen så langt har tatt 1/2 år uten at endelig sluttresultat foreligger. Om den lange behandlingstiden skyldes uklart regelverk, knappe ressurser e.l. kan flertallet ikke ta stilling til. Men flertallet understreker nødvendigheten av at disse sakene behandles hurtigere og at det er Regjeringens ansvar å iverksette tiltak som gjør dette mulig.

       Flertallet vil peke på de alvorlige konsekvenser kryssubsidiering har for næringslivet, ikke minst for småbedriftene. Televerkets overgang til aksjeselskap vil ikke redusere, men tvert imot øke problemene, hvis ikke mottiltak blir iverksatt. Kontor og Datateknisk Landsforening viser også til at den pågående omorganisering av Televerket synes å øke mulighetene for misbruk av dominerende posisjon og avvik fra de konkurranseprinsipper som Stortinget har vedtatt. På den andre siden synes det å være enighet om at solide regnskapssystem i noen grad kan bedre mulighetene for å kontrollere om kryssubsidiering har funnet sted.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at departementets utsagn går på kontrollopplegget mens styrelederens erklæring gjelder Televerkets forretningspraksis. Disse medlemmer kan ikke se fullstendig bort fra at det kan ha forekommet tilfeller av kryssubsidiering, men det foreligger ikke forhold som tilsier at de etablerte kontrollordninger ikke oppfyller Stortingets forutsetninger.

       Disse medlemmer vil understreke at saksbehandlingstiden er en viktig faktor for effektiv kontroll. På denne bakgrunn er det viktig å intensivere arbeidet med å forbedre kontrollarbeidet.

Oppsummering og konklusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har i arbeidet med denne saken observert at komiteens henvendelser til Samferdselsdepartementet til tross for gjentatte purringer har tatt ualminnelig lang tid å få svar på. Den første henvendelsen komiteen gjorde til departementet er datert 23. november 1993 mens svar ikke innløp før 24. januar 1994. Den andre henvendelsen fra komiteen er datert 17. mars 1994 mens svar ikke innløp før 11. mai 1994. Med en slik svarfrekvens sier det etter flertallets oppfatning seg selv at komiteens saksbehandling trekker i langdrag, og at det store tidsforbruket i seg selv kan innebære en svekkelse av kontrollarbeidet og kontrollmulighetene. Det må etter flertallets oppfatning være lov å forvente at Regjeringen prioriterer henvendelser fra Stortinget høyere enn de nevnte eksempler bærer bud om. I den løpende saksbehandling i Stortingets øvrige komiteer er da også dette vanligvis tilfellet.

       Flertallet har gjennom den foreliggende innstilling påvist forhold (herunder kryssubsidiering) ved Televerkets og datterbedriftenes forretningspraksis som innebærer at Stortingets forutsetninger for omorganiseringen og den delvise avmonopolisering ikke i alle deler er oppfylt. Flertallet konstaterer at viljen til å innrømme svakheter er større i Televerkets styre enn i Samferdselsdepartementet.

       Flertallet forutsetter at arbeidet med å rette opp de påviste og utilfredsstillende forhold nå gis høy prioritet slik at grunnlaget for uroen og usikkerheten i den private og konkurrerende del av bransjen i større grad kan fjernes. Det er etter flertallets mening en viktig forutsetning for større tillit til Televerkets forretningspraksis at man praktiserer mest mulig åpenhet om alle deler av Televerkets politikk.

       Selv med slik åpenhet er det etter flertallets oppfatning nødvendig for å oppnå tilstrekkelig tillit at den løpende kontrollvirksomhet styrkes betraktelig gjennom tilførsel av tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til de involverte kontrollorganer.

       Flertallet viser også til hva Stortingets samferdselskomité uttalte i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) (s. 48-49) om denne problemstillingen:

« Komiteen er kjent med at spørsmål om et helt uavhengig organ for konkurranseovervåking er reist. Komiteen ber departementet vurdere dette, eventuelt om Statens pristilsyn kan ivareta en slik funksjon. »

       Departementet fremholder i et brev av 7. desember 1993 (vedlegg nr. 3) til Kontor- og Datateknisk Landsforening at « Departementet vil følge opp dette ».

       Flertallet er av den oppfatning at dette spørsmålet nå må gjøres til gjenstand for nærmere utredning bl.a. i lys av de erfaringer som er gjort i Storbritannia og Sverige med lignende ordninger som nevnt. Det er også viktig at ansvarsområdene for de involverte kontrollorganer blir trukket klarere opp, herunder må det vurderes tiltak som sikrer Statens Teleforvaltning (STF) en mer uavhengig stilling. Det er viktig å unngå en situasjon hvor Samferdselsdepartementet kontrollerer seg selv.

       Flertallet viser til at Konkurransetilsynet har en viktig oppgave når det gjelder tilsyn med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet. Konkurransetilsynet hevder i denne forbindelse selv i brev av 1. juni 1994 til Administrasjonsdepartement at

« markeder under deregulering gis høy prioritet av Konkurransetilsynet. »

       Flertallet er enig i en slik prioritering, men har foran i denne innstillingen pekt på at behandlingen av klager over konkurransevridende forhold på telemarkedet kan ta for lang tid med de negative konsekvenser dette kan medføre for klagere som fremfører berettigede klager. Det er derfor etter flertallets oppfatning viktig at Konkurransetilsynet tilføres den nødvendige kapasitet for å ivareta sine oppgaver på beste måte. Det er Regjeringens ansvar å foreslå de nødvendige tiltak.

       Flertallet viser til at også Stortingets eget organ, Riksrevisjonen, står sentralt når det gjelder å ivareta kontroll med at Stortingets forutsetninger for omorganiseringen av Televerket overholdes. Om nødvendig, er flertallet innstilt på å styrke Riksrevisjonen gjennom budsjettbehandlingen for å oppnå hensikten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kontrollen ivaretas av Statens Teleforvaltning, Riksrevisjonen og Konkurransetilsynet. Bortsett fra Riksrevisjonen meddeler kontrollinstansene seg gjennom Regjeringen. Etter disse medlemmers oppfatning tilsier konstitusjonell sedvane at den som er konstitusjonelt ansvarlig også er den som samhandler med Stortinget, jf. også Stortingets forretningsorden. Dette tilsier etter disse medlemmers mening en opprettholdelse av den faste praksis at kontrollorganene meddeler seg gjennom Regjeringen og at Riksrevisjonen meddeler seg overfor Stortinget.

       Disse medlemmer ber om at arbeidet med styrking av de eksisterende kontrollorgan intensiveres og fortsatt gis høy prioritet fra de involverte departement. Når det gjelder STF ser disse medlemmer det slik at høy faglig kompetanse på de aktuelle områder, først og fremst innen juss, teknologi, og økonomi, sammen med tilføring av tilstrekkelig forvaltningsmyndighet, vil ytterligere bedre kontrollmulighetene og etatens autoritet. Fortsatt arbeid med kompetanseoppbygging i STF er et viktig element.

       Disse medlemmer forventer at konkurransemomentet vil bli berørt i forbindelse med ny telelov. Departementet må sammen med STF foreta en ny gjennomgang av en funksjonsfordeling også når det gjelder myndighetsoppgavene i telesektoren, herunder en vurdering av STFs fullmaktsforhold. Disse medlemmer vil påpeke at ytterligere myndighetsoverføring til STF må vurderes i forhold til kompetanseoppbyggingen i etaten.

       Et effektivt tilsyn med Televerkets forretningspraksis krever inngående kjennskap til det teletekniske området. Et forhold som i tillegg til dette spiller inn og bør tillegges vekt, er det internasjonale samarbeidet mellom telemyndighetene som pågår med henblikk på å harmonisere de regulatoriske ordningene i Europa. Et eksempel på dette er området for de såkalte ONP-reguleringer (Open Network Provisions). STF som telemyndighet har her viktige oppgaver av markedsovervåkingsmessig karakter. Det er viktig at de tekniske kontrolloppgavene ikke skilles fra oppgaven som markedstilsyn.

       Disse medlemmene vil understreke at Konkurransetilsynet fører som generell konkurransemyndighet også tilsyn med konkurranseforholdene i telekommunikasjonsmarkedet. STF overvåker markedet som sektortilsyn med særlig vekt på ONP-vilkårene som også inneholder konkurranseregler.

       Fremskrittspartiets medlem viser til hele saksfremstillingen og flertallets merknader, hvor det etter dette medlems oppfatning klargjøres at det er åpenbart at det idag skjer en betydelig grad av kryssubsidiering innen Telegruppen, og en betydelig grad av unfair konkurranse overfor private bedrifter som konkurrerer med bedrifter innen Telegruppens konkurranseutsatte virksomhet. Bare bruken av felles logo og et felles konsern med etterhvert felles butikker, vil medføre en unfair konkurranse, og i tillegg vil folks oppfatning av Telegruppen være identisk med Televerket som en offentlig etat. Det vil gi mange inntrykk av å være kunde hos staten, med den soliditet, grundighet og kvalitetsgaranti som er forbundet med statstilknytningen, der det medfører en unfair konkurranse.

       Dette medlem viser også til at når Televerket blir organisert som et aksjeselskap etter aksjelovgivningen fra 1. november, vil de vanlige kontrollmuligheter i det politiske system fra Storting til regjering til departement og til styre, bli radikalt endret, idet styringen vil skje via eierrollen og eiermulighetene i stedet for ved innstruksmyndighet og Riksrevisjon. Når Televerket blir aksjeselskap, vil det snart oppstå en situasjon hvor Telegruppen fremstår som et normalt konsern med full sammenblanding av monopoldelen og den konkurranseutsatte delen. En hindring av kryssubsidiering og sammenblanding av roller mellom monopoldelen og den konkurranseutsatte del vil være umulig og intet kontrollsystem vil kunne avdekke den betydelige grad av uformell kontakt innad i konsernet og formelle avtaler mellom forskjellige konsernbedrifter.

       Dette medlem viser til at Konkurransetilsynet i brev av 1. juni d.å. i brev til Administrasjonsdepartementet skriver bl.a.:

« Med dagens organisasjonsstruktur i Telegruppen, hvor både monopol og konkurransevirksomhet drives innenfor rammene av et tilnærmet konsern, vil det etter Konkurransetilsynets oppfatning være vanskelig, for ikke å si umulig, å føre sikker dokumentasjon for at kryssubsidiering forekommer. »

       Dette medlem vil hevde at det vil være nøyaktig like vanskelig å dokumentere at kryssubsidiering ikke forekommer. Det vises til at det også i brevet fra Konkurransetilsynet hevdes at:

« Selv om Telegruppens konkurransevirksomhet i hovedsak er skilt ut i egne forretningsenheter, vil det være en svært vanskelig oppgave for ethvert konkonkurranseovervåkende organ å sikre at konkurransen skjer på like vilkår så lenge monopol- og konkurransevirksomheten fortsatt driver innenfor samme konsern. Konkurransetilsynet er generelt av den oppfatning at krav om regnskapsmessig og selskapsmessig utskilling av konkurransevirksomhet sjelden vil være en garantert tilstrekkelig betingelse for å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning, gitt en slik organisasjonsstruktur. Eiermessig utskillelse kan i enkelte tilfeller synes nødvendig for å hindre skadelige konkurransevridninger. »

       Dette medlem er kommet til nøyaktig den samme konklusjon som Konkurransetilsynet, nemlig at den eneste mulighet for å hindre kryssubsidiering og sammenblanding av monopoldelen og den konkurranseutsatte virksomhet, er et fullstendig eiermessig skille. Dette medlem mener at Televerket A/S bør bestå som monopoldelen med de tradisjonelle televerksoppgaver, mens Norsk Telekom A/S med underliggende datterselskaper bør skilles ut som en helt selvstendig virksomhet, idet den inneholder den konkurranseutsatte delen. Dette kan gjøres ved at Televerkets aksjer i Norsk Telekom A/S overføres til Næringsdepartementet, mens Samferdselsdepartmentet beholder aksjene i Televerket A/S. Samtidig foretas det et fullstendig personalmessig skille mellom de to selskaper til erstatning for den sammenblanding av roller mellom Televerkets ansatte og de konkurranseutsatte selskaper.

       Bare de personalmessige sammenblandinger i seg selv vil, etter dette medlems oppfatning, konstituere en unfair konkurranse og kryssubsidiering på grunn av den kunnskapsoverføring som skjer. Når f.eks. Terje Thon er bedriftsmarkedsdirektør i Televerket, samt på samme tid administrerende direktør i Norsk Telecom A/S og TBK A/S og styreformann i Teletotal A/S, er sammenblandingen fullstendig. Det er også andre personer som sitter med forskjellige jobber og verv samtidig som kombinerer monopoldelen med den konkurranseutsatte virksomheten. Det samme skjer selvsagt når styret i Televerket er det samme som styret i Norsk Telecom A/S, altså det samme styret som kontrollerer både monopoldelen og den konkurranseutsatte virksomheten.

       Første ledd i gjennomføringen av en fullstendig fjerning av kryssubsidiering og unfair konkurranse er derfor å skille ut Norsk Telecom A/S med datterselskaper som et eget selskap underlagt Næringsdepartementet. Spørsmålet da om hvorfor Staten skal eie aksjene i Norsk Telecom A/S, som driver en ordinær konkurranseutsatt virksomhet, kan drøftes i en annen sammenheng. Det som imidlertid bør slås fast i denne sak er at det å hindre kryssubsidiering og sammenblanding av rollene i den konkurranseutsatte virksomhet og monopoldelen innen den nåværende Telegruppen er og vil forbli en fullstendig umulighet. Dersom Stortinget mener alvor med sine forutsetninger er det kun en måte å oppnå dette på, nemlig fullstendig deling mellom konkurranseselskapene på den ene side og monopolselskapet på den annen side. Hvis Stortinget avviser en slik løsning som dette medlem vil ta opp forslag om, kan det bare tas som et tegn på at Stortinget i virkeligheten synes det er i orden at monopoldelen innen Telegruppen subsidierer og gir fordeler til egne konkurranseutsatte selskaper for å styrke disses konkurranseevne vis-à-vis private selskaper som driver ordinær forretningsvirksomhet i Norge.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for et fullstendig eierskille i Telegruppen, slik at Televerket A/S forblir underlagt Samferdselsdepartementet og har ansvaret for monopolvirksomheten, mens aksjene i Telecom A/S med underliggende datterselskaper legges under Næringsdepartementet som overtar aksjene i Telecom A/S fra Televerket. »

       Komiteen viser til at den har foretatt en bred gjennomgang omkring Televerkets forretningspraksis m.v. basert på innhentede informasjoner fra flere hold. Om enkelte spørsmål er det ulike vurderinger i komiteen, men det er enighet om at forbedrede kontrolltiltak må vurderes for å forhindre utilsiktet kryssubsidiering eller annen uheldig forretningspraksis overfor de private bedriftene i telemarkedet i strid med Stortingets forutsetninger for omorganiseringen av Televerket.