Televerket er en meget stor forvaltningsbedrift som har opprettet flere datterselskaper. Skisse på s. 14 illustrerer dette.

(* Figur utelatt *)

       Når det gjelder det forhold at flere personer i Telesystemet innehar flere ulike roller, vises til nedenforstående oversikt over styremedlemmer i Telegruppens datterselskaper, mottatt i brev av 1. mars 1994 fra Elektronikkforbundet og Leverandørforbundet (jf. vedlegg nr. 1).

       I 1993 hadde Televerket et netto overskudd på 2 mrd. kroner, mens samlet omsetning var på 17,6 mrd. kroner. Televerket har i dag i underkant av 19.000 ansatte. Televerket har gjennom flere utredninger som er foretatt av statlig oppnevnte utvalg og gjennom stortingsmeldinger og stortingsbehandlinger fått endret sin organisasjonsform og sitt virkeområde.

       Utgangspunktet for oppløsning av monopolet i Televerket skjedde med bakgrunn i St.meld. nr. 48 (1984-1985). Det ble åpnet for fri konkurranse på brukerutstyr til telenettet, samtidig som Televerket fikk tillatelse til å opprette et heleid datterselskap - TBK. TBK ble Televerkets konkurranseselskap når det gjaldt brukerutstyr.

       Når det gjelder departementets rolle i forhold til TBK har den vært ulik departementets rolle overfor forvaltningsbedriften Televerket. Departementet uttaler i den forbindelse i sitt brev 24. januar 1994 (vedlegg nr. 2) til komiteen følgende:

« TBK AS er et aksjeselskap og driver, som forutsatt av Stortinget, på forretningsmessige vilkår i et konkurransemarked. Samferdselsdepartementet har ikke direkte instruksjonsmyndighet i enkeltsaker som springer ut av TBK AS sin forretningsdrift. En eventuell instruks vil måtte skje via Televerkets styre, og må finne sted på en generalforsamling i TBK AS. Samferdselsdepartementet gjør i denne forbindelse spesielt oppmerksom på at eierinteressene i TBK AS nå forvaltes av Norsk Telekom AS jf. St.prp. nr. 51 (1992-1993) og Innst.S.nr.149 (1992-1993). »

       I St.meld. nr. 48 (1984-1985) fokuseres det på nødvendigheten av å kunne sikre full forvaltningsmessig nøytralitet i forbindelse med at Televerket fikk anledning til å engasjere seg i konkurransevirksomheten. Et nyopprettet organ, Statens teleforvaltning (STF) fikk blant annet som oppgave å påse at Televerkets virksomhet ikke førte til utilsiktet konkurransevridning mellom aktørene i markedet.

       I St.meld. nr. 8 (1991-1992) foreslo departementet at Televerkets konkurransevirksomhet ble utvidet til også å omfatte teleutstyr generelt, datautstyr og datatjenester samt konsulenttjenester. Televerket fikk iht. samme stortingsmelding adgang til å opprette aksjeselskap, tegne aksjer i andre selskap, avhende virksomhet, aksjer og aksjeposter, såfremt det ikke gjaldt strategisk virksomhet som skal være heleid av staten.

       Den utvidede adgang til å engasjere seg innen konkurransevirksomhet retter et enda sterkere søkelys på Televerkets blanding av monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet.

       I St.meld. nr. 67 (1991-1992) ble det lagt fram et forslag til omorganisering av Televerket som konsekvens av den omfattende forretningsvirksomheten. Televerkets mål er å smelte sammen monopoldelen og konkurransevirksomheten innen et felles konsern organisert som et aksjeselskap.

       Ved Stortingets behandling av dette har det vært understreket at Televerket må organiseres på en slik måte at det er et klart skille mellom bedriftens forvaltningsdel og den delen av virksomheten som konkurrerer i markedet med private aktører.

       St.meld. nr. 67 (1991-1992) har i et eget avsnitt, 3.2.8 beskrevet « krav til virksomheten og organiseringen som følge av at det tilbys både monopol- og konkurransetjenester ».

       Kravene til virksomheten er her oppsummert slik s. 20: « Hovedprinsippene er at vilkår for tilknytning til Televerkets nett og monopoltjenester skal være åpne, transparente og ikke-diskriminerende. Monopolvirksomhetene skal ikke subsidiere konkurransevirksomhetene og en dominerende stilling skal ikke misbrukes ».

       Det er videre bl.a. vist til og sitert følgende fra Telemeldingen: « Det må legges betydelig vekt på å utvikle regnskapssystemer som sikrer mot kryssubsidiering ».