TELEVERKET, TBK - KRYSSUBSIDIERING M.V.

       Vårt forbund og Leverandørforbundet LYD & BILDE (LF) har med takk mottatt kopi av Televerkets brev til Samferdselsdepartementet vedrørende ovennevnte samt Televerkets svar på « kryssubsidieringslisten », som bransjens organisasjoner oversendte kontrollkomiteen. Våre organisasjoner blir nå anmodet om å komme med kommentarer til Televerkets tilsvar, og nedenstående er representativt for både LF og ElektronikkForbundet. Samtidig tillater vi oss å vedlegge kopi av et brev vi har mottatt fra ett av ElektronikkForbundets medlemmer - Oddstøl Elektronikk as. Brevet retter søkelyset på flere av de kryssubsidieringsmuligheter vi har pekt på. Brevets innhold må etter vår mening tillegges betydelig vekt.

Generelle kommentarer

       Televerket mener bransjens organisasjoner gir begrepet kryssubsidiering en for vid fortolkning. For oss har hensikten vært å peke på bedriftsøkonomiske og markedsmessige forhold, som kan ha gitt konkurransevirksomheten fortrinn i markedet som følge av at den er en del av Televerket som monopolbedrift. Vi ser klart at Televerkets samlede virksomhet oppnår stordriftsfordeler gjennom en integrering av funksjoner, og tviler ikke på at Televerket har et relevant regnskapssystem, som tar hensyn til kostnadsfordeling m.v. Det ligger likevel i sakens natur at et konsern som Televerket har en nesten utømmelig mulighet til å tilpasse sin inntekts- og kostnadsstruktur på en måte som konsernet totalt ser seg best tjent med. Det er på denne bakgrunn bransjens organisasjoner har tatt frem listen med eksempler og stilt spørsmål ved om de aktuelle eksempler ikke representerer en oppbygging og styrking av konkurransevirksomheten ved hjelp av ressurser fra monopoldriften.

Kommentarer til de enkelte eksempler på « kryssubsidiering »

       Mange av svarene fra Televerket bygger på påstander vi ikke har noen mulighet til å kontrollere eller følge opp i praksis. Det henvises dessuten til eksterne konsulenter når det gjelder verdiansettelse m.v., uten at konsulentene er navngitt.

Eksempel 1

       Televerket henviser til etatens egenkontroll når det gjelder å etterleve systemrutiner, som sikrer at kundefølsomme informasjoner om enkeltkunder ikke kommer uvedkommende i hende. Om Televerkets konkurrenter på dette området føler at en slik egenkontroll er tilstrekkelig betryggende er vi mer usikre på, kfr. brevet fra Oddstøl Elektronikk as.

Eksempel 2

       Det bekreftes at det er Televerket som har kjøpt og finansiert THOR-satellitten, og at det er Televerket som disponerer satellittens transpondere. Hittil har imidlertid Tele-TV, så vidt vi kjenner til, stilt krav til aktuelle programselskaper om at Tele-TV ved eventuell leie av transpondere skal ta hånd om kundeadministrasjonen. Et programselskap har med andre ord ikke uten forpliktelser til ett av Televerkets datterselskaper kunnet leie transponderkapasitet hos monpolbedriften.

       Det er vanskelig for oss å gå nærmere inn på vurderingen av tinginnskudd ved etableringen av Telemobil AS ut over det vi allerede har gjort. Når det gjelder Telekatalog AS, har vi hittil oppfattet det slik at Televerket har gitt Telekatalog en eksklusiv-rett til å benytte den aktuelle database.

Eksempel 3

       Televerket bekrefter at forskningsinstituttet arbeider med utvikling av nye produkter. Produktene tilpasses Televerkets og datterselskapenes forretningsstrategi. Vårt spørsmål er om det er monopolbedriften, som forskningsinstituttet sorterer under, eller noen av datterselskapene, som senere markedsfører produktene, som dekker utviklingskostnadene.

Eksempel 4

       Televerket innrømmer her at ett av deres datterselskaper har blitt preferert på informasjonssiden, og at det for fremtiden er behov for mer balansert informasjon til aktørene i markedet.

Eksempel 5

       Her bekrefter Televerket at Telemobil har overtatt kundedatabasen på NMT-nettet, og at verdien av basen er fastlagt gjennom neddiskontering av antatt, fremtidig kontantstrøm. Så vidt vi kjenner til har Televerkets konkurrent på dette området ikke mottatt tilsvarende tilbud om å kunne kjøpe kundedatabasen. Tvert i mot har de, slik vi har forstått, blitt nektet adgang til informasjon fra basen.

Eksempel 6

       Vi har ingen mulighet til å gå nærmere inn på vurdering av de reelle faktiske kostnader og tar derfor Televerkets svar til etterretning.

Eksempel 7

       Her gjelder det det samme som under eksempel 6. Det samme gjelder for så vidt der det henvises til eksterne konsulenter, selv om ikke navnene på disse konsulentene er opplyst.

Eksempel 8

       Vi har fått bekreftet at alle TBKs forretninger (Telebutikker) nekter å selge NetComs abonnement. Dette er selvsagt lovlig, men er med på å underbygge oppfatningen om den helhetsstrategi Televerket og datterselskapene legger opp til, og som i neste omgang kan ramme mindre og mellomstore private bedrifter.

Eksempel 9

       Forbrukerelektronikk omfatter det meste av de produkter som benyttes i hjemmet, hvor elektronikk inngår som en vesentlig del. Det er riktig at underholdningselektronikk er en del av forbrukerelektronikken, og som navnet tilsier er elektroniske produkter som tar sikte på informasjon og underholdning. En satellittmottaker og tilhørende parabolutstyr er nødvendig tillegg til et vanlig TV-apparat for å kunne ta imot satellitt-programmer. Det synes derfor hevet over tvil at Televerket/TBK har gått ut over de rammer Stortinget har fastlagt når de har omsatt denne type utstyr gjennom sine forretninger.

Eksempel 10

       Vi deler ikke Televerkets syn i denne sak. Svaret bærer preg av at Televerket selv syntes usikre på om TBK Telehuset ikke har overtatt verdier på gunstigere vilkår enn hva som er forretningsmessig.

Eksempel 11

       Televerket gir uttrykk for at det er sin egen kompetanse, kundeforståelse, trygghet/soliditet samt konkurrentenes manglende erfaring som er årsaken til at TBK i dag behersker så å si hele hussentralmarkedet. Vi er ikke overbevist om at de aktuelle konkurrenter i sin tid var av samme oppfatning.

Eksempel 12

       Når det gjelder forholdet mellom TNM og TBK KabelTV, innrømmes det at TNM ikke fullt ut har etterlevd de krav som stilles med hensyn til likebehandling.

Eksempel 13, 14 og 15

       Vi ønsker ikke å kommentere disse eksemplene ut over det vi allerede har gjort.

KONKLUSJON

       Våre bransjeorganisasjoner er opptatt av fri konkurranse der alle bedrifter, store og små, får en mest mulig lik mulighet til overleve. Forskjellen mellom vinn eller forsvinn er i mange tilfeller svært liten. Hvis store giganter i markedet får uforholdsmessige fordeler i form av « kryssubsidiering » eller kan tiltvinge seg omfattende maktrabatter, vil balansen lett forsvinne. Taperne blir mange av de mindre bedrifter og det marked disse betjener. Det er spørsmål om samfunnet er tjent med en for grovkornet bedriftsstruktur. Dette kan etter vår mening lett bli resultatet hvis Televerket som AS får fritt spillerom til å benytte sitt monopol og konkurransefortrinn uten begrensninger. Planene til Televerket synes klare, jf. Tormod Hermansens uttalelser til « Televerket med nummer på brøstet ». Noen av konsekvensene peker Sverre Oddstøl på i sitt vedlagte brev.