Viser til møte torsdag 26. mai i komiteen og oversender som avtalt noen korte punkter rundt det tema som ble diskutert.

GENERELT

       Kontor og Datateknisk Landsforening (KDL) ønsker på vegne av sine medlemmer å bidra til rettferdig og effektiv konkurranse innen telesektoren til fordel for private forbrukere og det norske næringslivet generelt. Dette er etter KDL's oppfatning helt i tråd med St.meld. nr. 67, og et grunnleggende vilkår for et effektivt og sterkt Televerk i Norge, hvilket KDL's medlemmer definitivt ser behovet for. Skulle det vise seg at det foregår ulike former for kryssubsidiering innen Telegruppen er dette meget skadelig for konkurransen, og klart i strid med intensjonene i St.meld. nr. 67.

ANKEPUNKTER MOT DAGENS PRAKSIS

1. Ingen kontroll

       KDL er meget bekymret over at implementeringen av ONP-direktivet og av at kontrollen av Televerket i meget stor grad er overlatt til Televerket selv. Statens Teleforvaltning har i dag intet mandat til å være kontrollorgan. Når Samferdselsdepartementet bl.a. i brev til KDL har hevdet at Statens Teleforvaltning har myndighet til å være kontrollorgan er det positivt feil (vedlegg 1, brev fra Samferdselsdepartementet av 7.12.93). KDL har grundig tilbakevist at noe slikt mandat foreligger (vedlegg 2, brev fra KDL til Samferdselsdepartementet av 3.1.94). I møte mellom KDL og Samferdselsdepartementet primo februar ble det fra departementets side innrømmet at noe mandat til STF som kontrollorgan ikke foreligger. Det ble gitt uttrykk for at et slikt mandat bør gis. Statens Teleforvaltning ved direktør Eckholdt har overfor KDL understreket at de ikke har noe mandat til å være kontrollorgan, og heller ikke juridisk eller økonomisk kompetanse pr. dags dato til å være kontrollorgan.

2. Televerket overpriser monopoltjenestene

       Televerket bryter trolig retningslinjene når de priser monopoltjenester. Televerket har høyere priser på monopoltjenester i forhold til det man definerer som relevante kostnader. Televerkets retningslinjer spesifiserer at de områder hvor det fortsatt eksisterer monopol, skal det prises etter såkalt « kostnadsorientert prising ». En rapport utarbeidet av Statens Teleforvaltning v/Tom Halvorsen slår fast følgende: sitat « Vi kom frem til at en rimelig definisjon av kostnadsorientert prising vil medføre en nedgang i prisnivået. Televerkets monopoltjenester gir vesentlig større avkastning enn rimelig ut fra den lave risikoen i investeringene » sitat slutt. (Finansavisen 4.2.93.)

       Statens Teleforvaltning har ikke offisielt publisert rapporten, men Tom Halvorsen eller direktør Eckholdt i STF kan sikkert fremskaffe en kopi av rapporten. Tittelen skal så vidt jeg husker være « Prising av monopoltjenester ». At rapporten er blitt holdt tilbake fra offentligheten er i seg selv betenkelig.

       KDL's anslag er at en monopoltjeneste som f.eks. leie av digitale linjer er mellom 10-40 % for høyt priset til å kunne oppfylle intensjonene om kostnadsorientert prising.

       Sammenligner vi utviklingen i Norge med f.eks. vårt naboland Sverige, er prisen hos Televerket på en 2 megabyte fast linje 1.262.920 kroner. I Sverige koster nøyaktig samme faste linje fra Tele2 90.000 kroner! Samme linje er med andre ord over 1.1 million kroner dyrere i Norge. Det skulle være unødvendig å nevne at Sverige har avmonopolisert denne tjenesten.

       Marginer på over 70 % bidrar ikke til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Det er også viktig å være klar over at i årene som kommer så vil leie av faste linjer til datakommunikasjon utgjøre en vesentlig høyere andel av kostnadene til norske bedrifter enn ordinære tellerskritt fra telefonen.

       KDL mener det er underlig at Televerkets nettdivisjon går med underskudd på bakgrunn av de høye marginer Televerket har på monopoltjenestene. Enten må denne divisjonen være dårlig drevet, faktorer vi ikke kjenner til, eller så kan det kanskje være noe i de spekulasjoner som er blitt fremsatt fra utenlandske aktører at inntektene fra denne divisjonen subsidierer andre konkurranseutsatte tjenester. Det er bl.a. blitt hevdet at Tele Total (ett av Telegruppens selskaper), ved enkelte anbud ligger så ekstremt lavt i pris at det ut i fra normale priskalkyler har skapt spekulasjoner om Tele Total betaler en vesentlig lavere pris fra Televerkets Nettdivisjon, enn hva andre aktører må ut med. Skulle det vise seg at disse spekulasjonene er riktig, står vi overfor en meget alvorlig form for kryssubsidiering som er totalt ødeleggende for konkurransen i det norske telemarkedet.

       KDL som organisasjon har ikke sett det som formålstjenlig å sjekke hvor vidt slike rykter er riktige eller ikke, i det vi bevisst ikke legger oss bort i forretningsmessige forhold mellom parter i bransjen. Vi har imidlertid konstatert at slike spørsmål stadig oftere har dukket opp. Så lenge man ikke har innsyn i Televerkets avdelingsregnskap er det umulig å bekrefte eller avkrefte slike spørsmål. Senest ved et større anbud fra Teletotal til Kvernær har det vært stilt spørsmål om Teletotal betaler samme pris som Telegruppens konkurrenter.

3. Hemmelige prislister/tjenester

       KDL reagerer også på at flere av Televerkets avanserte tjenester ikke står på noen prisliste. På direkte spørsmål om det i Norge er mulig å fremskaffe 16 eller 32 megabyte samband har bransjen fått opplyst at disse tjenestene ikke eksisterer, eller er definert som hemmelige tjenester som bare utvalgte kunder får tilgang til.

       Hemmelige tjenester og hemmelige prislister styrker ikke tiltroen til et statsmonopol.

FORSVARLIG KOSTNADSFORDELING OG ADSKILTE REGNSKAP

       I fjor overtok TBK A/S 24 telesenter fra Televerket. Kjøpesummen ble etter det vi erfarer ikke nevnt i Televerkets halvårsregnskap. Televerkets argument for å selge var visst nok at Telehusene gikk med underskudd.

       Hvorfor ble ikke andre en TBK tilbydd å kjøpe de 24 Telesentrene dersom formålet med salget var å få inn penger, og hvorfor ble bare de beste Telesentrene solgt? Ble det beregnet noen pris for opparbeidet kjennskap til Telesentrene, dvs. opparbeidet goodwill? Den dag i dag deler TBK-Telehuset og Televerket (basis) fortsatt mange av de solgte Telesentrene. Dette er f.eks. tilfelle i Vika i Oslo. Av intervju med ledelsen i TBK-Telehuset fremgår det at dette er en del av strategien. KDL vil tillate seg å stille spørsmål om denne strategien er i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 67.

RIKTIG BRUK AV KUNDEINFORMASJON

       I 1989-90 foregikk det en langvarig diskusjon mellom bransjens aktører, TBK og Televerket vedrørende utlevering av register over de abonnenter som hadde hussentraler. Vi kan kort slå fast at dette registeret var av meget stor økonomisk betydning da alle var klar over at de gamle hussentralene (serietelefoner) raskt ville bli byttet ut med ny teknologi. Televerket uttalte at de hadde overført registeret til TBK, og ikke kunne fremskaffe kopier. TBK selv nektet da for å ha noe slikt register og ville bestemt ikke dele det med andre (vedlegg 3). Hussentralmarkedet var det første markedet som ble avmonopolisert i Norge og TBK skulle på fritt grunnlag konkurrere i det norske markedet. I løpet av kort tid fikk TBK nesten 75 % markedsandel på hussentraler i Norge. En etter en måtte de øvrige aktører i markedet gi opp kampen. TBK hadde takket være registeret en unik markedsfordel. Samtidig ble det kjørt en meget aggressiv prispolitikk. Faktisk var Norge det land i verden med laveste priser på hussentraler! Dette skjedde mens TBK driftsmessig gikk med et kraftig underskudd. Normal drift ville i følge regnskapet for 1989 ha gitt et driftsunderskudd på 642 millioner kroner. TBK ble imidlertid « reddet » av serviceinntekter som de arvet fra Televerket - kalkulert med monopolfortjeneste. Serviceinntektene ga hele 642 millioner i ekstraordinære inntekter - alt vesentlig arvet fra Televerket. « Arvegodset » fra Televerket ga TBK en unik økonomisk fordel. I ettertid kan det være grunnlag for å spørre om ikke såvel TBK's enerett til registeret samt tilgangen til en meget stor servicebase arvet fra Televerket, kunne være å oppfatte som kryssybsidiering (vedlegg 4).

       Vi opplever i dag en lignende situasjon når Telemobil nekter NetCom å få registeret over NMT-abonnenter, mens Telemobil selv bruker det meget aktivt for å få « sine » kunder til å gå over til Telemobils GSM-løsning. Telemobil « arvet » jo her også store deler av registeret fra Televerket. Vi erfarer at Telemobil har tilbudt billige kombinasjonsløsninger for de som vil beholde NMT - men også vil ha Telemobils GSM-løsning. I Finland har myndighetene avvist at de statlige operatørene skal kunne operere med billige kombinasjonsabonnement for de som også vil ha GSM. Årsaken er klar, NMT-nettet er en monopoltjeneste (vedlegg 5).

GRENSER MELLOM SELSKAPENE I TELEGRUPPEN

       Grensene mellom virksomhetsområdene i Televerket må være trukket på en måte som sikrer at monopolvirksomheten er åpen, transparent og ikke-diskriminerende, også i forhold til konkurransevirksomheten (jf. St.meld. nr. 67, s. 55). Oversiktlige organisasjoner med vanntette skott seg imellom er en forutsetning for å hindre at kortene ikke blandes. Av Telegruppens oversikt over styresammensetning i de ulike datterselskaper erfarer vi at dette punktet er svært dårlig ivaretatt. F.eks. var Terje Thon ved utgangen av fjoråret bedriftsmarkedsdirektør i Televerket, samtidig som han var direktør i Norsk Telecom A/S, styremedlem i Telemobil A/S, Teletotal A/S og Teleplan A/S.

       Overføring av kunnskap og informasjon fra monopoldelen av selskapet til de konkurranserettede selskapene kan mulig tolkes som en form for kryssubsidiering.

OPPSUMMERING

       KDL er først og fremst opptatt av fremtiden. Derfor ser vi det som meget viktig at det så snart som mulig opprettes et kontrollorgan for teleområdet i Norge, etter mønster fra land som Sverige, England, Finland m.fl. En rekke forhold vedrørende lik og rettferdig konkurranse berører allerede utviklingen på det norske telemarkedet i og med EØS-avtalen. Vi tillater oss å vise til ICC's position paper: « Assurance of Fair Competition by Telecommunications Organizations » samt en oversikt som vi har utarbeidet om hvilke EF-direktiv som nå påvirker reglene for lik og rettferdig konkurranse på det norske telemarkedet (vedlegg 6).

       Det er meget komplekst å følge med og å sette seg inn i utviklingen innen telemarkedet. Uten et proaktivt konkurranseorgan er vi redd at Norge kan komme i et meget dårlig lys internasjonalt, samtidig som vi ser at også Televerket har behov for et slikt organ når store multinasjonale aktører vil erobre deler av det norske telemarked. KDL føler at Samferdselsdepartementet ikke har gjort tilstrekkelig for å se til at intensjonene i St.meld. nr. 67 er blitt oppfylt. På ulike områder kan det se ut som om Televerket har utnyttet sin rolle siden tilsynsrollen har vært så dårlig ivaretatt.