Vedr. utviklingen av Televerket

       ElektronikkForbundet og Leverandørforbundet LYD & BILDE vil med denne henvendelsen henlede Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités oppmerksomhet på enkelte sider ved utviklingen i Televerket. Henvendelsen omhandler spesielt forhold som har oppstått etter at Stortinget har gitt anledning til en omorganisering av Televerket fra å være en forvaltningsbedrift til å bli en konkurranseutsatt bedrift med struktur tilnærmet en konsernmodell.

       ElektronikkForbundet organiserer detaljhandelen innenfor radio- og TV-bransjen, Leverandørforbundet LYD & BILDE organiserer leverandørene innenfor samme bransje. Det er imidlertid klare tendenser til bransjeglidning ved at forbundenes medlemmer i større grad også vil levere alle typer forbrukerrettede produkter innenfor tele- og datakommunikasjon. Våre medlemmer er derfor aktører i det samme markedet som selskapene i Telegruppen. Det er maktpåliggende å forsikre oss om at våre medlemmer konkurrerer på like vilkår med Televerkets datterselskap.

       Vår henvendelse har som siktemål å bidra til at alle aktører arbeider under samme og like vilkår.

       Vi vil spesielt understreke følgende forutsetninger:

-	Televerket må være slik organisert at det ikke kan reises tvil om at kryssubsidiering finner eller kan finne sted. Det er ikke betryggende at intern revisor står for denne kontrollen.

-	De samme personer må ikke sitte i stillinger som muliggjør konkurransefortrinn gjennom deres tilgang på intern informasjon i Televerket.

-	Midler fra monopoldelen av Televerket må ikke benyttes til å bygge opp detaljistkjeder som utkonkurrerer private bedrifter.

-	Det må opprettes et eget kontrollorgan som følger Televerkets stadig mer omfattende virksomhet.

       Vårt land trenger et sterkt televerk, og både ambisjoner og resultater viser at Televerket i så henseende er på meget god vei. I 1993 ble netto overskudd over 2 milliarder kroner. Dette er 350 millioner kroner mer enn året før. Av dette kommer mer enn 1,5 milliarder kroner fra monopolvirksomheten. All konkurransevirksomhet er nå lagt inn i det nyopprettede Norsk Telekom AS, som i 1993 sto for 5,2 milliarder kroner av Televerkets samlede omsetning på 17,6 milliarder kroner. De største konkurransebedriftene er TBK og Telemobil. TBK sto for 105 millioner kroner av årsresultatet med en omsetning på 2,3 milliarder kroner, mens Telemobil i sitt første år som aksjeselskap fikk et resultat før skatt på 392 millioner kroner av en omsetning på 2,2 milliarder kroner. Televerket har i dag i underkant av 19.000 ansatte. Televerket har gjennom flere utredninger som er foretatt av statlig oppnevnte utvalg og gjennom stortingsmeldinger og stortingsbehandlinger fått endret sin organisasjonsform og sitt virkeområde. Vi finner det i denne sammenheng relevant å rekapitulere noen av de hovedtrekk som har ført frem til Televerkets organisasjon, slik den fremstår i dag, og gi noen kommentarer i tilknytning til dette.

St.meld. nr. 48 (1984-1985)

       Utgangspunktet for oppløsning av deler av monopolet skjedde med bakgrunn i St.meld. nr. 48 (1984-1985). Monopolet ble beholdt når det gjaldt eneretten til å drive det offentlige telenettet til abonnentenes grunnmur samt overføring av tale, data og bilde vedrørende toveiskommunikasjon mellom vilkårlige abonnenter. Det ble åpnet for fri konkurranse på brukerutstyr til telenettet, samtidig som Televerket fikk tillatelse til å opprette et heleid datterselskap - TBK. TBK ble med andre ord Televerkets konkurranseselskap når det gjaldt brukerutstyr i bedrifts og husstandsmarkedet, bedriftsinterne kommunikasjonssystemer og bl.a. kabelfjernsynsutbygging. Når det derimot gjelder omsetning av forbrukerelektronikk, har St.meld. nr. 48 følgende begrensning for TBK's virksomhet:

       Televerkets konkurransevirksomhet skal ikke engasjere seg i markedsføring eller salg av forbrukerelektronikk slik som radio/TV-apparater.

       Det private næringsliv legger i dette at unntaket også gjelder annen forbrukerelektronikk innenfor denne sektor, f.eks. også satellittmottakingsutstyr. St.meld. nr. 48 fokuserer på nødvendigheten av å kunne sikre full forvaltningsmessig nøytralitet i forbindelse med at Televerket fikk anledning til å engasjere seg i konkurransevirksomheten. Stortinget var med andre ord allerede da oppmerksom på at det lett kunne oppstå konkurransevridning og kryssubsidiering som en følge av sammenblanding av økonomi og personellmessige ressurser mellom monopol- og konkurransedelen. Et nyopprettet organ, Statens teleforvaltning (STF), fikk blant annet som oppgave å påse at Televerkets virksomhet ikke førte til utilsiktet konkurransevridning mellom aktørene i markedet.

St.meld. nr. 8 (1991-1992)

       I St.meld. nr. 8 foreslo departementet at Televerkets konkurransevirksomhet ble utvidet til også å omfatte teleutstyr generelt, datautstyr og datatjenester samt konsulenttjenester. Det er verdt å merke seg at stortingsmeldingen ikke opphever TBK's forbud mot omsetning av forbrukerelektronikk. Televerket fikk i hht. samme stortingsmelding adgang til å opprette aksjeselskap, tegne aksjer i andre selskap, avhende virksomhet, aksjer og aksjeposter, så fremt det ikke gjaldt strategisk virksomhet som skal være heleid av Staten.

       Den utvidede adgang til å engasjere seg innen konkurransevirksomhet retter et enda sterkere søkelys på Televerkets blanding av monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet. Monopolvirksomhet skal være åpen, transparent og ikke diskriminerende både på det økonomiske og personellmessige området.

St.meld. nr. 67 (1991-1992)

       I St.meld. nr. 67 legges det frem et forslag til omorganisering av Televerket som konsekvens av den omfattende forretningsvirksomheten. Televerkets mål er å smelte sammen monopoldelen og konkurransevirksomheten innen et felles konsern organisert som et aksjeselskap. Dette vil i så fall, slik privateide bedrifter ser det, innebære at fortjenesten fra monopoltjenestene legalt kan overføres til konkurransevirksomheten i den grad Televerket ser seg tjent med det. Med den store kapitalbasen Televerket representerer og deres langsiktige strategiske målsetting om å være dominerende innenfor hele telesektoren, ligger mulighetene åpne for en rasering av det eksisterende finmaskede nett av privateide bedrifter.

       Det er Televerkets kapital som danner grunnlaget for opprettelsen og finansieringen av stadig flere heleide datterselskaper. Selskapene overtar aktiva og goodwill til priser som synes langt under markedsverdi. Televerkets egen oversikt viser at de samme personer går igjen både i de forskjellige aksjeselskapenes administrasjon og selskapenes og Televerkets styrende organer. Det er med andre ord en illusjon å snakke om vanntette skott mellom monopol- og konkurransevirksomheten. Alle den kunnskap Televerket representerer som monopolbedrift, også kunnskap om konkurrerende bedrifter, kan i praksis overføres til aktuelle datterselskap med de fortrinn dette innebærer.

       Stortinget har, så vidt vi har kunnet registrere, gjennom sine behandlinger lagt klare begrensninger på hvordan Televerket skal og bør opptre i markedet. En gjennomgangstone ved samtlige stortingsbehandlinger har vært at Televerket må organiseres på en slik måte at det er et klart skille mellom bedriftens forvaltningsdel og den delen av virksomheten som konkurrerer i markedet med private aktører. Stortinget har ved en rekke anledninger understreket dette prinsippet, sist i behandlingen av St.meld. nr. 67, hvor saksordfører Rikard Olsvik (A) på vegne av Samferdselskomiteen uttalte: « Når komiteen strekar under at vi må ha klåre skilje mellom monopol- og konkurransedelen av Televerket si verksemd, gjeld det den økonomiske og forretningsmessige sida av konkurransen i marknaden og ikkje ei eventuell samlokalisering eller eit samarbeid som vil være rasjonelt og kostnadseffektivt. Komiteen ber samtidig departementet sørgje for å etablere eit forsvarleg tilsyn for å hindre konkurransevridning. » Det er denne problemstillingen som etter vår mening er kjernen i en mer prinsipiell betraktning av den omstilling som Televerket er inne i. Det kan reises tvil om Stortingets intensjoner oppfylles med den organisering Televerket har i dag. Det er maktpåliggende for de to forbunds medlemmer at Televerket er slik organisert at tvil ikke oppstår. I den forbindelse er det etter vår oppfatning noen forhold som er spesielt viktig å få klarhet i.

Pengestrømmen

       Ved etablering av nye datterselskaper må det klargjøres hvilke prosedyrer og verdiansettelsesprinsipper som følges ved fastsettelse av egenkapital. Videre må det klargjøres hvilken internrente som beregnes og hvilket avkastningskrav morselskapet stiller, samt hvordan det store overskuddet som monopoldelen forvalter disponeres. Under driften må det være tette skott mellom inntektsstrømmen fra monopoldelen og den delen av virksomheten som konkurrerer med de private.

       Televerket må være slik organisert at det ikke kan reises noen tvil om at kryssubsidiering ikke finner sted eller kan finne sted. Det er etter vår oppfatning ikke betryggende at det er intern revisor som kontrollerer dette.

Informasjonsstrømmen

       Informasjon om konkurrentene er en viktig forutsetning for å kunne oppnå resultater. Hvis det skal være like konkurransevilkår mellom Televerkets datterselskaper og de private, må man være sikker på at ikke informasjon som tilflyter Televerket gjennom monopoldelen blir benyttet bevisst eller ubevisst i den delen av konsernet som konkurrerer med private. Hvis de samme personer deltar aktivt både i monopoldelen og den konkurranseutsatte delen, kan det etter vår oppfatning reises tvil om dette og om Stortingets intensjoner oppfylles. En gjennomgang av styresammensetningen i de mange aksjeselskap Televerket har opprettet viser at flere personer som sitter sentralt i forvaltningsdelen også dekker viktige funksjoner i styrer og administrasjon i den konkurranseeksponerte delen av virksomheten.

       Et eksempel er bedriftsmarkedsdirektøren. Han er leder for Nettleveranser, som skal levere tjenester til alle aktører i markedet basert på ONP (Open Network Provision - tjenester tilbudt på åpne og like vilkår), samtidig sitter han både som leder og medlem i styrene til en rekke av de datterselskap som er konkurrenter til kjøperne av tjenestene fra Nettleveranser. BM-direktøren er i tillegg med i konsernledelsen i Televerket og adm.dir. i TBK AS. Dette kan gi bedriftsmarkedsdirektøren adgang til informasjon om bedrifter som må kjøpe sine tjenester fra Nettleveranser (monopoldelen), og som han bevisst eller ubevisst kan komme til å benytte i sin lederposisjon i Televerkets bedrifter som er konkurranseutsatte og som konkurrerer med private bedrifter i det åpne markedet. Bedriftsmarkedsdirektøren er ikke den eneste som har funksjoner både i forvaltningsdelen og i den konkurranseutsatte delen. Hensynet til de personer det gjelder bør tilsi at det må være klare organisatoriske skiller.

Distribusjon

       Televerket er i ferd med å bygge opp en landsomfattende kjede av butikker - Telehus - som skal selge utstyr som telefoner, personsøkere, telefax, mobiltelefoner og parabolantenner. Dette i konkurranse med private detaljister. De private, ofte små forretninger, stiller seg spørsmål om det kan være riktig at en statlig monopolbedrift gjennom datterselskap engasjerer seg i detaljistleddet på den måte Televerket gjør gjennom opprettelsen av Telehuskjeden. Er det penger fra monopoldelen som benyttes til å utkonkurrere de små detaljforretningene? Televerket ønsker, som nevnt, å bli et aksjeselskap hvor monopoldelen og konkurransevirksomheten integreres i et konsern. Dette vil i så fall innebære at Televerket ved hjelp av meget store overskudd som monopolbedriften representerer, kan knuse privateide bedrifter både på produsent-, grossist- og detaljistsiden. Særlig på detaljistsiden er flesteparten av enhetene små og kapitalfattige og har liten motstandskraft overfor et konsern som har som en uttalt målsetting at den skal bli markedsleder. Et annet spørsmål som er relevant er hvordan husleien fordeles mellom forretningsdelen og Televerkets informasjons- og tjenestedel der det er samlokalisering. Når det gjelder salg av parabolantenner, så kan det reises berettiget tvil om det ut fra Stortingets forutsetninger er adgang for Televerket å selge dette, da det defineres som forbrukerelektronikk. Slik vi ser det, omsetter Telehusene og andre TBK-selskap i dag underholdningselektroniske produkter i strid med Stortingets forutsetninger.

Kontroll

       Statsråden ga i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 67 uttrykk for at kontrollen av Televerket skal foregå av tre instanser - Statens teleforvaltning, Riksrevisjonen og Pristilsynet. Det er etter vår mening et viktig spørsmål om disse tre instanser er egnet til eller har den nødvendige kapasitet og kompetanse til å foreta en slik kontroll. Pristilsynet har ikke lenger en slik kontrolloppgave. Riksrevisjonen vil etter all erfaring ikke kontrollere om det foregår kryssubsidiering, overføring av informasjon etc. STF er underlagt Samferdselsdepartementet, og skal ivareta mer av den tekniske kontroll. Vi mener derfor at det bør opprettes et eget kontrollorgan som har til oppgave å følge televerkets stadig mer omfattende virksomhet. Dette blir enda viktigere dersom Televerket får Stortingets godkjennelse til å bli aksjeselskap.

Markedsføring

       Televerket bruker i dag meget store beløp på markedsføring og profileringstiltak. Dette er midler som monopoldelen står for, men som også kommer den konkurranseutsatte delen til gode. Dette er et forhold som er meget vanskelig å måle, men som de små bedriftene som skal konkurrere med Telehusene merket resultatene av. Televerket opprettet som monopolbedrift nærmere 100 såkalte telesentra, som har vært et servicested for Televerkets monopoltjenester. Disse sentra er overtatt av TBK og danner grunnstammen i den nye Telehus-kjeden.

       Målet er at kjeden skal bli en landsdekkende, dominerende detaljistkjede innenfor denne produktsektoren. Televerkets generelle markedsføring gir en betydelig kostnadsfri fordel for Telehus-kjeden bl.a. gjennom bruk av felles logo.

De enkelte tilfeller av overtramp

       I media har det den siste tiden fremstått en rekke tilfeller av påståtte overtramp fra bedrifter som Televerket eier. Vi har bevisst utelatt å kommentere disse sakene, selv om flere av tilfellene er i våre medlemmers bransje, idet vi finner de mer prinsipielle sider viktigst for oss som bransjeorganisasjoner. Vi vil imidlertid understreke at eierselskapet tatt i betraktning, påhviler det TBK og de andre selskapene i Telegruppen et spesielt ansvar for å opptre på en slik måte i markedet at det ikke oppstår problemer.

       Vi håper med vår henvendelse å bidra til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tar det nødvendige initiativ overfor Samferdselsdepartementet til at våre medlemmer kan være sikret å konkurrere i et marked med like vilkår for alle aktører. Det kreves, i tråd med våre standpunkt som fremkommer i dette brev, at det blir opprettet et kontrollorgan som sørger for at Stortingets intensjoner, slik de er uttrykt av representanten Rikard Olsvik i Stortingets behandling av St.meld. nr. 67.