Vedlegg 3: Brev av 1. august 1994 fra Høyres fraksjonsleder i komiteen til statsråd Christie.
Det vises til tidligere korrespondanse i saken.
I brev til komiteen av 17. juni 1994 nevner De avslutningsvis de hensyn man la vekt på ved ansettelsen, med følgende tilføyelse:
« Spørsmålet om budsjettstyring har ikke vært fremme som et selvstendig kriterium. »
| 1. | Innebærer dette at departementet ikke anser dette spørsmål som viktig ved ansettelse av ny direktør ved Rikshospitalet? |
| 2. | Hvis direktøren ikke skal være involvert i budsjettstyringen og ikke trenger dokumentere evne til slik styring, hvem har da departementet tenkt å overlate ansvaret til for et driftsbudsjett (i dag) på 1.400 mill. kroner? |
| 3. | Hva er begrunnelsen for at man ikke har vektlagt dette spørsmålet ved besettelsen av toppstillingen i en institusjon hvor ressursbruken må forventes å bli meget betydelig og styringen av budsjettene følgelig må antas å bli meget viktig? |
| 4. | Er det noen spesiell grunn til at departementet gjør spesielt oppmerksom på at det man ikke har lagt vekt på er spørsmålet om budsjettstyring? |
I Deres brev av 30. juni 1994 til Høyres fraksjonsleder i komiteen opplyses det med hensyn til valg av konsulentfirma som skulle bidra i ansettelsesprosessen at man la vekt på pris og kvalitet. Videre heter det:
«I forhold til kvalitetskriteriet ble det spesielt lagt vekt på følgende hensyn (tilfeldig rekkefølge):
| - | erfaring og referanse fra tidligere konsulentoppdrag spesielt fra andre departement |
| - | personell og ressursinnsats som ville bli stilt til disposisjon for oppdraget |
| - | den faglige konkretiseringen av måten å gjennomføre oppdraget på.» |
Siden alle de berørte konsulentfirmaene ble anbefalt av Statskonsult må det antas at tidligere erfaring og referanser var tilfredsstillende og at de følgelig også selv kunne vurdere hvilke ressurser som trengtes for oppdraget.
Man blir da stående igjen med at
«den faglige konkretiseringen av måten å gjennomføre oppdraget på»
blir det nokså avgjørende kriterium for valg av konsulentfirma.
De to bedriftene som har fremlagt slik omfattende skriftlig, faglig konkretisering, ble ikke tildelt oppdraget. Det firma som ikke foretok slik skriftlig, faglig konkretisering fikk oppdraget.
| 5. | Mener departementet at dette er en tilfredsstillende utvelgelsesprosess? |
| 6. | Med hvilken begrunnelse ble en slik fremgangsmåte valgt? |
| 7. | Har den spesielle fremgangsmåten noe å gjøre med at departementet ønsket størst mulig fleksibilitet i utførelsen av oppdraget som muliggjorde et resultat av prosessen i tråd med departementets egne preferanser? |
Det fremgår av Deres brev av 17. juni 1994 til komiteen at valget av konsulentfirma ble foretatt i samråd med lederen for fellesstyret Tor Espedal.
| 8. | Når styrelederen ikke deltok i møtene med konsulentfirmaene og når det ikke forelå noen skriftlig faglig konkretisering av oppdraget fra det valgte konsulentfirma, hva var da styrelederens grunnlag for valget? |