Innhold

Forslag fra mindretall 22

Komiteens tilrådning 22

Vedlegg 23

       Til Stortinget.

1. Innledning

     I statsråd den 6. mai 1994 ble P.F.L beskikket som direktør ved nytt rikshospital for en periode på 6 år.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ifølge Stortingets forretningsorden § 12 nr. 8 bokstav a gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:

       I henhold til dette og til komiteens initiativrett, jf. femte ledd i § 12 nr. 8, besluttet komiteen 7. juni 1994 å ta opp utnevnelsen av direktør for nytt rikshospital som egen sak, på bakgrunn av opplysninger som var fremkommet i media vedrørende utnevnelsen. På komitémøte dagen etter ble Dag Jostein Fjærvoll valgt som saksordfører.

2. Nærmere opplysninger om utnevnelsen i stillingen som direktør for nytt Rikshospital, og om komiteens behandling av saken

   Etter at komiteen besluttet å ta utnevnelsen av direktør for nytt rikshospital opp som egen sak, sendte komiteen den 9. juni 1994 følgende brev til statsministeren:

       Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Werner Christie skrev følgende i brev 17. juni 1994 til komiteen:

       Kunngjøringsteksten lød slik:

       Fra den utvidete søkerlisten gjengis opplysningene om O.A.H og P.F.L:

       Instruksen for fellesstyret for nytt rikshospital er trykt som vedlegg 1 til denne innstilling.

       Brev datert 29. april 1994 fra fellesstyret for nytt rikshospital til departementet lyder slik:

       Styremedlem Anders Eckhoff (som var forhindret fra å være til stede under komiteens møte med fellesstyret) skrev følgende i brev datert 4. mai 1994 til departementet:

       Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i brev av 24. juni 1994 følgende på komiteens brev av 20. s.m.:

       Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i et annet brev av 24. juni 1994 følgende på brev av 21. s.m. fra Høyres fraksjonsleder i komiteen:

       Komiteen skrev 27. juni 1994 bl.a. følgende til konsulentfirma Paul Johnsen og Partnere A/S:

       Paul Johnsen & Partnere A/S svarte komiteen bl.a. følgende i brev av 28. juni 1994:

       Brev 28. juni 1994 fra Høyres fraksjonsleder i komiteen til statsråd Christie er trykt som vedlegg 2 til innstillingen.

       Brev 30. juni 1994 fra statsråd Christie til Høyres fraksjonleder i komiteen lyder slik:

       Brev 1. august 1994 fra Høyres fraksjonsleder i komiteen til statsråd Christie er trykt som vedlegg 3 til innstillingen.

       Brev 16. august 1994 fra statsråd Christie til Høyres fraksjonsleder i komiteen lyder slik:

       Komiteen skrev 27. juni 1994 bl.a. følgende til O.A.H:

       O.A.H svarte følgende på dette i brev 6. august 1994 til komiteen:

       Komiteen hadde den 18. august 1994 først møte med statsråd Werner Christie, departementsråd Eldrid Nordbø og ekspedisjonssjef S i Sosial- og helsedepartementet. Senere på dagen hadde komiteen møte med Fellesstyret for nytt rikshospital. Statsråd Christie var til stede også i dette møtet. Til slutt hadde komiteen den 18. august møte med konsulentfirmaet Paul Johnsen og Partnere A/S.

       19. august 1994 hadde komiteen møte med søker O.A.H.

       30. august 1994 hadde komiteen møte med konsulentfirmaet Delphi Consulting A/S som ble tildelt konsulentoppdraget av departementet i saken. Komiteen hadde også denne dagen møter med de to konsulentfirmaene Isco Group International A/S og Poc Amrop International A.S. De to sistnevnte konsulentfirmaene var i likhet med konsulentfirmaet Paul Johnsen Partnere A/S tilbydere når det gjaldt konsulentoppdrag fra Sosial- og helsedepartementet i saken.

       Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i brev av 30. august 1994 følgende på brev 19. s.m. fra komiteen:

       Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i brev av 5. september 1994 følgende på brev av 22. august 1994 fra Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen:

       Komiteen skrev 6. september 1994 følgende til Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie:

       Statsråd Christie svarte følgende i brev av 8. september 1994:

       Brev 9. september 1994 fra Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen til statsråd Christie er trykt som vedlegg 4 til innstillingen. Sosial- og helsedepartementet v/statsråden svarte 23. september 1994 følgende på brevet fra Fremskrittspartiets fraksjon:

3. Komiteens merknader

      Kontroll- og konstitusjonskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Håward Osflaten og Ove Lemicka, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til bestemmelsene i Stortingets forretningsorden hvor det bl.a. heter i § 12 pkt. 8 om kontroll- og konstitusjonskomiteen:

       Videre heter det bl.a.:

       Komiteen framlegger med hjemmel i dette og med bakgrunn i den omfattende offentlige debatt denne utnevnelsen har vært gjenstand for, innstilling om utnevnelse av direktør for nytt rikshospital våren 1994.

       Komiteens oppgave i denne saken er å avklare om det har skjedd klanderverdig og urimelig sakshåndtering, basert på de opplysninger som er mulig å framskaffe.

       Komiteen har gjennom møter og høringer med departementets ledelse, Rikshospitalets styre, de berørte konsulentfirma samt søkeren O.A.H søkt både å klarlegge og kartlegge ansettelsesprosedyren rundt direktør for Nytt Rikshospital. Sentralt i undersøkelsene har stått påstander om utelukkelse av aktuelle kandidater allerede ved antagelsen av konsulentfirma til å bistå departement og styre i utvelgelsen.

       Komiteen har hatt tilgang til de dokumenter man har bedt om fra departementets side. Konsulentrapporten har vært behandlet på samme måte som de regjeringsprotokoller komiteen gjennomgår hvert år.

       Når det gjelder de spørsmål komiteen har reist overfor Sosial- og helsedepartementet og de svar kontroll- og konstitusjonskomiteen har mottatt, er det ulike syn i komiteen både på form og innhold i disse.

Generelt om Stortingets kontroll med utnevnelser

       Komiteen viser generelt til at det er felles holdninger til det norske embetsverkets faglige uavhengighet og integritet, jf. bl.a. Grunnlovens bestemmelser om embetsmenns rettsstilling. Komiteen legger videre til grunn at kriteriene for utnevnelse/ansettelse av såvel embetsmenn som andre som det tilligger regjeringen eller den enkelte statsråd å tilsette, i størst mulig grad må være formell kompetanse, faglig dyktighet, personlige egenskaper og andre forutsetninger for å virke i stillingen. Komiteen viser i denne sammenheng til at det i valget mellom flere kvalifiserte søkere etter slike kriterier, ofte vil kunne være ulikt saklig skjønn om hvilken kandidat som bør foretrekkes.

       Komiteen viser videre til at det konstitusjonelle og parlamentariske ansvar i slike saker står sentralt, og at Stortinget bare kjenner statsråd/regjering som eventuell ansvarlig.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiets medlemmer, mener at dette imidlertid ikke utelukker at embetsverkets håndtering av en sak har betydning også for Stortingets vurderinger, selv om Stortinget kun kan gjøre konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar gjeldende overfor den enkelte statsråd eller regjeringen som kollegium og ikke overfor den enkelte embetsmann.

       Arbeiderpartiets medlemmer av komiteen legger til grunn at det for forvaltningen er statsrådene og regjeringen som alene er konstitusjonelt ansvarlige overfor Stortinget. Disse medlemmer antar at det samme må legges til grunn for ytre etater og institusjoner så langt det gjelder oppfyllelsen av norsk lov eller Stortingets vedtak.

Kompetanse for utnevnelsen, fellesstyrets rolle

       Komiteen viser til at Instruks for fellesstyret for nytt rikshospital ble vedtatt ved kgl. res. av 7. januar 1994. Her heter det bl.a. i § 3 (Fellesstyrets oppgaver):

       Komiteen er kjent med at det opprinnelig var et ønske i Fellesstyret om å ha tilsettingsmyndighet også for direktøren, med begrunnelse om hvor viktig det var for selve styringsfunksjonen i det nye rikshospitalet. Ansvarsfordelingen mellom departementet og styret, slik den er fastlagt ved kgl.res. ble presisert av helseministeren i møte den 25. mars 1994 mellom departementet og styret.

       Så langt komiteen har brakt i erfaring har styrets behandling av saken vært grundig.

       Komiteen har også merket seg at Fellesstyret for nytt rikshospital hadde tilgang til den aktuelle konsulentrapporten da det utformet sin uttalelse til departementet om tilsetting av direktør ved nytt rikshospital. Fellesstyret gav med 6 av 7 stemmer sin støtte til O.A.H som nummer 1 og P.F.L som nummer 2, mens styrets leder ønsket en delt løsning. Fellesstyret har således funnet begge kvalifisert og aktuelle for stillingen, men med O.A.H som klar favoritt. Etter de opplysninger komiteen muntlig har fått, satte departementet seg ikke mot å vurdere en delt løsning, mens dette ble avvist av en av de aktuelle kandidater på generelt grunnlag, bl.a. på grunn av uklare ansvarsforhold.

       Komiteen konstaterer at departementet kom til et annet resultat enn Fellesstyret med bakgrunn i den samme konsulentrapport og med Fellesstyrets klare uttalelse som bakgrunnsmateriale.

       Komiteen vil understreke at det er statsrådens/regjeringens rett og plikt å utnevne direktør ved nytt rikshospital etter de retningslinjer som Regjeringen selv har fastsatt.

       Arbeiderpartiets medlemmer av komiteen mener at det forhold at departementet kom til et annet resultat enn fellesstyret, ikke i seg selv sier noe negativt om behandlingen verken i styret eller i departementet. Det dreier seg for dette forholds vedkommende om et saklig begrunnet ulikt skjønn overfor to kvalifiserte søkere. Disse medlemmer tar dette ulike skjønn mellom styrets flertall og departementet som tilsettende instans til etterretning.

Departementets behandling av saken

       Komiteen har registrert en klar uenighet mellom departement og søker O.A.H om hvilken tilbakemelding han fikk 6. mai og innholdet av denne. Initiativet til dette møtet var tatt fra departementets side, og til stede i møtet var søkeren O.A.H og ekspedisjonssjef S. Etter søkerens oppfatning bygde tilbakemeldingen i all hovedsak på en begrunnelse av hvorfor han ikke var foretrukket til den nye stillingen, bl.a. basert på søkerens budsjettmessige framstillingsmåte som departementet fant problemskapende.

       Departementets forståelse av møtet var at dette var en ordinær varsling uten noen dramatikk, og departementet går således ikke god for det refererte innholdet i samtalene.

       Komiteen må i denne sammenheng konstatere at påstand står mot påstand.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiets medlemmer, viser til at komiteen bl.a. gjennom media har fått seg presentert påstander om utelukkelse av O.A.H som skulle bygge på uenighet mellom fagdepartement og sittende direktør ved det nåværende rikshospital om budsjettoppsett, budsjettklargjøring, budsjettkonsekvenser, budsjettansvar og budsjettforståelse. En klargjøring av det eventuelle grunnlag for en slik påstand har stått sentralt i komiteens arbeid.

       Flertallet viser til at komiteens undersøkelser har avdekket til dels store sprik i oppfatning mellom departement og de ulike konsulentbyrå i spørsmålet om hva som ble sagt og signalisert i det første og innledende møte hvor departementet møtte konsulentbyråene enkeltvis.

       Flertallet vil understreke at det ikke må bli slik at et konsulentbyrå eller rådgivningsfirma indirekte brukes til å løse andre oppgaver enn den de er engasjert for eller innbudt til å løse, og således indirekte eller direkte presses til å gjennomføre andre oppgaver enn engasjementet går ut på i den enkelte sak. Dessuten bør eksisterende praktisering av antagelse av konsulent- og rådgivningsbyrå gjennomgås på nytt, særlig med henblikk på etisk ansvar og spilleregler både i forhold til oppdragsgiver, søkere, intervjuobjekt, taushetsplikt i forhold til andre søkere/intervjuobjekt, oppsøking av potensielle kandidater, utelukkelse av slike, forutinntatthet fra oppdragsgivers/konsulentbyrås side etc.

       Flertallet vil understreke at det i tilfelle ikke er betryggende personalpolitikk dersom en offentlig etat eller et departement bruker åpen stillingsutlysning og tilsetting for å løse interne konflikter, uten at vedkommende søker er varslet om at hun/han ikke er ønsket i stillingen.

       Flertallet forutsetter at om slike problemstillinger skulle oppstå, må de løses ad tjenestevei på vanlig måte.

       Flertallet har i sine møter med de involverte konsulentbyrå fått klare utsagn fra to av byråene om at signaler ble gitt i det forberedende møte om at O.A.H ikke var spesielt aktuell for stillingen som direktør for nytt rikshospital.

       Flertallet konstaterer at tilbakemeldingen eller signalene fra departementet om hvordan man skulle forholde seg dersom sittende direktør ved Rikshospitalet søkte stillingen, kom som et resultat avhengig av om det enkelte konsulentbyrå reiste spørsmålet. De konsulentbyrå som ikke eksplisitt reiste spørsmålet, fikk ikke slike signaler eller slik forståelse etter egne utsagn.

       Departementet har på sin side understreket at dets utsagn var at den sittende direktør ved Rikshospitalet O.A.H ikke hadde rettskrav på stillingen, da den var utlyst i åpen konkurranse med Stortingets tilslutning. I de aktuelle forberedende møter med konsulentbyråene deltok fra departementets side ekspedisjonssjef S og byråsjef J.

       Flertallet må konstatere at i denne saken står påstand mot påstand når det gjelder hva som er sagt og signalisert i ulike møter.

       Punktvis oppsummert legger komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vekt på følgende uheldige forhold i utnevnelsesprosessen:

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiets medlemmer, finner at departementets håndtering av saken gir grunnlag for kritikk, men ikke i den grad at konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar gjøres gjeldende.

       Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen viser til at det i valget mellom ulike kvalifiserte søkere til offentlige stillinger ofte kan være ulikt skjønn om hvem som bør tilsettes. En konstitusjonell kontroll med utnevnelser kan ikke i første rekke ta utgangspunkt i et slikt saklig begrunnet ulikt skjønn. Disse medlemmer mener at det vil være særlig uheldig om Stortinget ble noen alminnelig ankeinstans, eller på annen måte grep aktivt inn i tilsettinger der konstitusjonelt ansvar kan gjøres gjeldende fra Stortingets side overfor regjeringen. Disse medlemmer ser bruk av konsulentbyråer som et nyttig supplement i arbeidet med å finne fram til, og vurdere, ulike kandidater til offentlige stillinger, men vil understreke at det konstitusjonelle ansvaret i alle tilfeller ligger hos regjeringen eller ansvarlig statsråd.

       Disse medlemmer viser til at det skulle tilsettes ny direktør for nytt rikshospital. Dette tilsa at det måtte være åpen konkurranse om stillingen. Begge disse forhold er trygt forankret i Stortingets behandling. I finanskomiteens B.innst.S.nr.II (1993-1994) het det bl.a.:

       Disse medlemmer mener derfor at også Stortinget la til grunn at ingen skulle ha særlige fortrinn til stillingene, f.eks. på bakgrunn av at de satt i tilsvarende stillinger i det « gamle » rikshospitalet.

       Disse medlemmer viser til at det i den offentlige debatt omkring departementes utnevnelse har framkommet påstander på særlig to områder:

       Disse medlemmer vil for dette sistes vedkommende vise til at regjeringen etter de opplysninger komiteen har mottatt, synes å ha vært tilfredsstillende orientert. Disse medlemmer vil dessuten på prinsipielt grunnlag være tilbakeholden med å ha oppfatninger om regjeringens interne arbeidsrutiner, f.eks. i forbindelse med regjeringkonferanser o.l.

       Når det gjelder påstand nr. 1, vil disse medlemmer anføre at de ikke har noe belegg for å kunne fastslå at slike holdninger skulle ha vært til stede i departementet. Disse medlemmer må derfor bygge sin oppfatning om dette på om det ble foretatt noe utilbørlig i ansettelsesprosedyren, eller om noen søker ble forbigått på en usaklig måte. På bakgrunn av de forklaringene komiteen har mottatt, synes etter disse medlemmers oppfatning følgende fastslått: To av firmaene, hvorav det ene fikk oppdraget, oppfattet ikke at det ble gitt særlige føringer om at noen kandidat var « uønsket ».

       To av firmaene fikk inntrykk av at O.A.H var mindre aktuell som søker. Dette inntrykket var ikke basert på aktive initiativ fra departementets side, men på firmaenes oppfatning av svar på forespørsler og generelt inntrykk av samtalene. De som deltok fra departementets side mener ikke å ha gitt særskilte føringer, ut over Stortingets forutsetning om at det skulle foregå « en åpen konkurranse ».

       Disse medlemmer kan ut fra dette ikke trekke andre sikre konklusjoner enn at det har vært en ulik forståelse av den reelle situasjonen mellom departementet og to av firmaene på den ene side og to av firmaene på den andre.

       Disse medlemmer kan derfor heller ikke trekke noen konklusjon om at noen har uttalt seg uriktig til komiteen. Mulige forklaringer som kulturelle ulikheter, uheldige formuleringer, interessekonflikter eller annet vil i alle tilfeller bli for spekulative til at disse medlemmer kan legge avgjørende vekt på dem. Disse medlemmer vil understreke det uheldige i at disse uklarhetene er oppstått både i den offentlige debatt og under komiteens høringer.

       Uavhengig av dette er det disse medlemmers inntrykk at det valgte firma løste oppgaven på en profesjonell og høyt kvalifisert måte. Disse medlemmer har ingen holdepunkter for å anta noe annet enn at alle de fire firmaene ville kunnet løse oppgaven på en måte som tilfredsstilte en faglig og etisk forsvarlig framgangsmåte. Disse medlemmer har derfor heller ikke grunnlag for kritikk av den skjønnsmessige utvelgelse departementet gjorde av firma til å bistå ved tilsettingsprosessen.

       Disse medlemmer har i sin gjennomgang av denne saken ikke funnet belegg for at det ved ansettelse av direktør til nytt rikshospital er foregått noe som skulle tilsi konstitusjonell kritikk eller beføyninger mot noen. Stortingets forutsetninger om en åpen konkurranse synes ivaretatt, og verken saksbehandlingsfeil eller usaklig forbigåelse er påvist.

       Disse medlemmer vil understreke at de har avgrenset sin gjennomgang til konstitusjonelt ansvar og betryggende saksbehandling så langt det lar seg kontrollere. Disse medlemmer har således ikke utøvd noe selvstendig skjønn i forhold til ulike kandidater.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det ved den offentlige debatt omkring departementets utnevnelse er fremkommet påstander på særlig to områder:

       Dette medlem mener at det gjennom komiteens behandling av denne saken er godtgjort at begge påstander medfører riktighet. Når en rekke vedtak, hendelser, handlinger og uttalelser sees i sammenheng er det nesten umulig å komme til en annen konklusjon.

Grunnlaget

       Grunnlaget for gjennomføring av nevnte formål ble lagt av departementet høsten 1993. Opptakten kom basert på en uttalelse fra sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1993-1994), således:

       Med utgangspunkt i dette foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 at det skulle opprettes en stilling for direktør, en stilling for assisterende direktør og en stilling for sjefssykepleier i statsbudsjettet for 1994. For å forberede grunnen til å skyve direktør O.A.H ut fra den øverste stillingen for Nye Rikshospitalet, skrev departementet i salderingsproposisjonen følgende om disse stillingene:

       Understrekningen av nye rikshospitalet, nye funksjoner, større utfordringer på ledersiden, vesentlige endringer i lederstillingenes innhold sammenlignet med eksisterende lederstillinger og besettelse etter åpen konkurranse innebærer klare signaler om at den sittende ledelse ved Rikshospitalet ikke ble ansett å tjene departementets politiske interesser.

       Salderingsproposisjonen ble som normalt ikke behandlet av Stortingets sosialkomité som kjente forholdene på Rikshospitalet, men av finanskomiteen som allikevel kun sluttet seg til forslaget om opprettelsen av de tre stillinger, og at de skulle lyses ut og besettes etter åpen konkurranse. De øvrige bemerkninger fra departementets side ble ikke kommentert, men er allikevel av flere senere søkt fremstilt som om at Stortinget hadde sluttet seg til departementets synspunkter.

Tilsettingsretten

       På tross av et klart ønske fra fellesstyret for Nytt Rikshospital om at styret skulle få tilsettingsretten, ble dette avvist av departementet. Dette må være en klar indikasjon på departementets hensikter om å fjerne den sittende direktør fordi hans virksomhet var politisk ubehagelig for den sittende statsråd. Den viktigste funksjon for et styre er normalt ansettelsen av øverste administrative leder, og når denne tilsettes av annen instans og eventuelt imot styrets ønske, vil det kunne skape uklare ansvarsforhold og styringsproblemer for et styre. Styret burde etter dette medlems oppfatning hatt tilsettingsretten og derved ansvaret for ansettelse av direktøren.

Valg av konsulentbyrå

       Dette medlem viser til at det ikke er ukjent at en arbeidsgiver som vil bli kvitt eller ikke ønsker en spesiell person ansatt til en stilling, søker å benytte et konsulentbyrå til å påta seg ansvaret, da et slikt kan være meget ubehagelig. Helse- og sosialdepartementet valgte å benytte et byrå i forbindelse med utvelgelsen av ny direktør for Nytt Rikshospital. Fire byråer ble etter anbefaling av Statskonsult invitert til å gi tilbud om arbeidsoppdraget. Samtaler om oppdragets art ble gjennomført med de fire byråer av ekspedisjonssjef S og byråsjef J. Under disse samtaler oppfattet to av byråene klare signaler om at O.A.H ikke var en aktuell kandidat for stillingen. Den ene av disse byråer ble ikke anmodet om å fremsette noe skriftlig tilbud og anså det i møtet klart at det var uaktuelt at de ville få oppdraget. Det andre byrået fremla et omfattende skriftlig gjennomarbeidet tilbud hvor etiske forutsetninger for arbeidet sterkt ble understreket. Departementet tildelte oppdraget til et byrå som ikke hadde utarbeidet noe skriftlig tilbud og heller ikke hadde oppfattet noen signaler vedrørende O.A.Hs posisjon.

       I komiteens møte med departementet, oppga ekspedisjonssjef S etter eget initiativ at valg av byrå også var foretatt basert på flere referanser fra andre offentlige etater som hadde benyttet byrået. På spørsmålet om hvilke referanser det ble henvist til, kunne ekspedisjonssjef S eller andre fra departementet ikke fremskaffe navn i komiteens høring, men lovet dette senere. Da departementet ble anmodet om disse referanser fra dette medlem, deretter av samlet komité og igjen av dette medlem, nektet departementet å svare på tross av at statsråden overfor komiteen i møte ga tillatelse til ekspedisjonssjef S å besvare spørsmålet og lovet svar senere når S på stedet ikke kunne « huske » referansene.

       Dette medlem kan bare komme til den konklusjon basert på omstendighetene under komitéhøringen (kroppsspråket) og det manglende svar fra departementet, at påstanden om at det var innhentet referanser ikke er i samsvar med de faktiske forhold. Den oppførsel som ble vist i komiteens høring og departementets mange handlemåter, svekker selvsagt departementets troverdighet rent generelt i denne saken.

       Når også det valgte konsulentbyrået konkluderte med at en annen kandidat var å foretrekke fremfor O.A.H, vokser selvsagt mistanken om urent spill.

Grunnlaget for ønsket om å fjerne O.A.H

       Det må også vurderes om det eksisterer noe reelt beviselig grunnlag for departementets ønske om å unngå O.A.H som direktør for det Nye Rikshospitalet fordi han skal ha uttalt seg frittalende om bl.a. konsekvenser for Rikshospitalets budsjett på en måte som skal ha vært politisk ubekvem for statsråden.

       En klar underbygging av dette forefinnes i forbindelse med behandlingen av Rikshospitalets budsjett for 1994. Budsjettet ble meddelt fellesstyret for Nytt Rikshospital i brev av 8. februar 1994. Basert på det arbeidet administrasjonen ved Rikshospitalet under ledelse av direktør O.A.H utarbeidet om konsekvensene av dette budsjett, skrev styreleder Tor Espedal på vegne av fellesstyret følgende brev til departementet av 4. mars 1994:

       Dette ble fulgt opp med et nytt brev fra fellesstyret til departementet av 18. mars 1994, hvor departementets budsjett for Rikshospitalet regelrett plukkes i småbiter. Følgende kan refereres fra brevet:

       Blant de forskjellige alternative fremgangsmåter for å makte dette, skisserer styret flere alternativer hvorav en større omlegging skisseres slik:

       Brevets konklusjon er en anmodning om et møte mellom departementet og fellesstyret for å finne den mest hensiktsmessige løsning på problematikken.

       Etter at dette møtet ble avholdt måtte departementet bite i det sure eplet og fremme forslag til Stortinget om en tilleggsbevilgning til Rikshospitalet på 44 mill. kroner i St.prp. nr. 46.

       Det må ansees klart at departementets ledelse ikke kunne tåle den politiske belastning det ville være å gjennomføre budsjettet med f.eks. nedleggelse av anestesiavdelingen, øre-nese-hals-avdelingen og hudavdelingen på Rikshospitalet. Grunnlaget for påstanden om at administrasjonen ved Rikshospitalet gjorde livet ubekvemt for de ansvarlige i departementet må ansees å være bevist. Samtidig har også ledelsen ved Rikshospitalet sørget for å avdekke den manglende kompetanse i departementet.

Skjønnsvurdering ved valg av ny direktør

       Dette medlem aksepterer at det kan være et skjønnsspørsmål om hvilken av flere kandidater til en stilling som ansees å være den best kvalifiserte. Det er slått fast at både direktør O.A.H og den nytilsatte direktør på Rikshospitalet begge ble ansett å være kvalifisert for stillingen av alle de som har vært involvert i prosessen. Valget sto derfor mellom to kvalifiserte kandidater. Det må allikevel i en slik prosess være mulig å begrunne valget av en kandidat fremfor en annen kandidat dersom den kandidat som ikke velges klart kan dokumentere bedre forutsetninger for å utføre arbeidet på en god måte fremfor den andre. Dette er tilfellet i den foreliggende sak, idet fordelene med tilsetting av O.A.H fremfor den departementet valgte er åpenbare:

       På spørsmål fra undertegnede til departementet om hvilke kvalifikasjoner ved den valgte kandidat som oppveiet disse fordeler ved O.A.H, ble det kun gjentatt til det kjedsommelige at « valget av ny direktør bygget på en helhetsvurdering basert på et skjønn ». Intet forsøk ble gjort på å påpeke kvalifikasjoner hos den valgte kandidat som oppveide de dokumenterbare og identifiserte fordeler ved O.A.H.

Regjeringens grunnlag og hastverk ved ansettelsen

       Dette medlem vil vise til at fellesstyret for Nytt Rikshospital behandlet spørsmålet om ny direktør meget grundig og var gjort kjent med konsulentrapporten, og derved alle fakta vedrørende de to kandidater. I brev av 29. april 1994 fra fellesstyret til departementsråd Eldrid Nordbø ble det opplyst at styret hadde drøftet saken i møte 28. april, altså dagen før, og innstilte på O.A.H.

       Departementet hadde sannsynligvis på sin side planlagt å gjennomføre sin opprinnelige plan om å unngå O.A.H som direktør for Nytt Rikshospital, og var innstilt på å tilsette den konkurrerende kandidat. For Regjeringen, som nettopp på dette tidspunkt var sterkt utsatt rent politisk i personalspørsmål som følge av Stortingets behandling av tilsetting av ny sentralbanksjef som endte med mistillitsforslag mot Regjeringen fra alle partier bortsett fra Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, burde det være av betydelig interesse å bli gjort kjent med at departementet hadde til hensikt å ansette ny direktør for Rikshospitalet stikk i strid med klare utsagn fra fellesstyret og ansatte på Rikshospitalet. Allikevel ble ikke synspunktene fra fellesstyret oppgitt i teksten til den kongelige resolusjon.

       To dager før saken ble avgjort av Kongen i Statsråd, nemlig den 4. mai, kom det ytterligere advarsler til departementet i form av et brev fra et av styremedlemmene i Rikshospitalet, nemlig ansvarlig partner Anders Eckhoff i advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Styremedlem Eckhoffs brev er pånotert at det ble mottatt 6. mai på tross av at det ble faxet til departementet 4. mai. Departementet fant altså synspunktene fra styremedlem Eckhoff ikke viktige nok til eventuelt å utsette saken en uke for ytterligere avklaring og samtaler, på tross av at en av hovedanklagene mot Regjeringen i Moland-saken nettopp bygget på et helt unødvendig hastverksarbeid.

       Synspunktene til styremedlem Eckhoff går rett inn i kjernen av problematikken og det meste av brevet refereres derfor:

       Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at departementet ikke sørget for at statsråden og regjeringen ble kjent med innholdet i denne henvendelse fra et meget anerkjent medlem fra styret for Nye Rikshospitalet. Det må også påpekes at departementets tilsidesettelse/underkjennelse av styrets oppfatninger i spørsmålet om direktør i realiteten inneholder en mistillit til det sittende styret og en undergraving av et styres autoritet vis-à-vis direktøren. Når så departementet i tillegg ikke kan begrunne sitt valg av ny direktør, er den eneste naturlige forklaring at departementet ville bli kvitt en meget kompetent direktør som avslørte departementets manglende kompetanse.

Ekspedisjonssjef S's orienteringsmøte med direktør O.A.H

       Dette medlem viser til at fredag den 6. mai om morgenen ba ekspedisjonssjef S om et møte med direktør O.A.H for å orientere ham om at en annen kandidat ville bli utnevnt som direktør ved Nytt Rikshospital i Statsråd samme dag. Direktør O.A.H har opplyst til komiteen at begrunnelsen for at han ikke fikk stillingen som ekspedisjonssjef S på departements vegne ga, var hans fremstillingsmåte av budsjettet for Rikshospitalet, som departementet fant meget problemskapende, og at statsråden ikke kunne ta det politiske ansvar for virkningene av det budsjett departementet hadde fastlagt for Rikshospitalet. Denne fremstilling hevder departementet ikke medfører riktighet.

       Dette medlem velger å feste lit til O.A.Hs fremstilling av møtet, bl.a. fordi han relativt raskt etter møtet orienterte overlegene på Rikshospitalet om at det ville bli utnevnt ny direktør og han oppga også den begrunnelse som var fremført fra ekspedisjonssjefs S's side. I et større møte med de ansattes representanter på følgende mandag, ble samme begrunnelse fra departementets side, referert. Dette medlem kan vanskelig se at direktør O.A.H ville dikte opp en begrunnelse overfor alle sine nærmeste medarbeidere på Rikshospitalet og overfor de ansatte.

       Dette medlem vil også påpeke at dersom komiteen hadde avholdt åpne høringer med de berørte, ville også allmennheten få et reelt grunnlag for å vurdere hvem som snakket sant og som var troverdig, og hvem som ikke var det. Dette medlem vil komme tilbake med konkrete forslag til Stortinget om åpne høringer som arbeidsform.

Konklusjon

       Dette medlem finner det klart at de fremsatte påstander om at departementet skal ha søkt å unngå O.A.H som direktør for det Nye Rikshospitalet fordi han skal ha uttalt seg frittalende om bl.a. konsekvenser for Rikshospitalets budsjett, på en måte som skal ha vært politisk ubekvemt for statsråden, samsvarer med de faktiske forhold. Direktør O.A.H er etter dette medlems oppfatning derved forbigått på en usaklig måte ved tilsettingen av direktør for Nytt Rikshospital.

       Når det forholder seg slik, er det dette medlems oppfatning at direktør O.A.H bør ytes en kompensasjon for tap av stilling og for tort og svie.

       Dette medlem tar derfor opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gi direktør O.A.H en passende kompensasjon for den usaklige forbigåelse ved ansettelse av administrerende direktør for Nytt Rikshospital og for de ubehageligheter departementets handlemåte har medført for ham. »

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen gi direktør O.A.H en passende kompensasjon for den usaklige forbigåelse ved ansettelse av administrerende direktør for Nytt Rikshospital og for de ubehageligheter departementets handlemåte har medført for ham.

5. Komiteens tilrådning

  Komiteen viser til ovenstående merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Statsrådets protokoll vedrørende utnevnelsen av direktør ved nytt rikshospital - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Instruks for fellesstyret for nytt Rikshospital. (Rikshospitalet, Statens senter for ortopedi og Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus.)

  Vedtatt ved kgl.res nr. 36 av 7. januar 1994.

§ 1 Fellesstyrets overordnede mål.

       Fellesstyret er øverste styringsorgan under Sosial- og helsedepartementet for nytt rikshospital og skal utøve ansvar og myndighet i samsvar med fullmakter gitt av departementet.

       Fellesstyret har ansvar å utvikle den overordnede strategi for virksomheten ved nytt rikshospital og for den daglige driften. Det skal utrede planer for drift og fatte virksomhetsmessige avgjørelser. Fellesstyret skal tilpasse fellesfunksjoner, råd og utvalg til en organisasjon.

§ 2 Oppnevning av fellesstyret.

       Fellesstyret skal bestå av 10 medlemmer.

       Fellesstyret oppnevnes av Kongen for en periode på 2 år. Ved første oppnevning av styret, oppnevnes leder og 4 medlemmer for 2 år. De 5 andre oppnevnes for 1 år.

       Tre medlemmer oppnevnes etter forslag fra de ansattes organisasjoner.

       Ett medlem oppnevnes fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

       Kongen utpeker leder og nestleder.

       Medlemmene kan gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted selv om funksjonstiden er utløpt.

§ 3 Fellesstyrets oppgaver.

       Fellesstyret er ansvarlig for at virksomheten blir drevet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, vedtatte planer og overordnede helsepolitiske mål. Virksomheten skal styres ut fra en helhetlig vurdering av tjenestenes volum og kvalitet, økonomisk og personellmessig hensyn. Fellesstyret skal påse at virksomheten har en hensiktsmessig organisasjonsstruktur for oppgaveløsning og måloppnåelse.

Strategi og drift

       Fellesstyret skal påse at det utvikles langsiktige strategier og planer for driften med utgangspunkt i overordnede helsepolitiske retningslinjer, resultatkrav og gitte ressursrammer.

       Fellesstyret skal ta initiativ til at det ut fra virksomhetens langsiktige strategi hvert år utarbeides en virksomhetsplan hvor det redegjøres for hva virksomheten skal oppnå kommende år i form av resultatmål.

       Fellesstyret skal sørge for at det hvert år blir utarbeidet forslag til årsbudsjett, driftsmål og resultatkrav for virksomheten. Det skal behandle budsjettforslaget og sørge for prioritering av forslagene i overensstemmelse med planer og retningslinjer for drift og utbygging av virksomheten.

       Fellesstyret skal sørge for at vedtatt budsjett holdes og at resultatkrav innfris.

       Fellesstyret skal disponere legater, fonds og gaver fra frivillige bidragsytere i samsvar med giverens forutsetninger.

       I beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for virksomhetens formål eller som i vesentlig grad vil endre dens karakter, skal fellesstyret før det fatter vedtak, legge saken skriftlig fram for departementet.

       Fellesstyret skal informere departementet regelmessig om oppnådde driftsmål og avgi årsmelding med redegjørelse for resultatene av virksomheten, herunder sørge for at det settes opp regnskap.

Personalområdet

       Fellesstyret skal innenfor rammen av statens personalpolitiske retningslinjer, lover og forskrifter, ha det overordnede personalansvar.

       Det skal sørge for at personalsituasjonen og arbeidsordninger blir løpende vurdert med sikte på hensiktsmessig bemanning og effektiv utnyttelse. Fellesstyret skal behandle saker vedr. lønns- og arbeidsvilkår for personalet i overensstemmelse med de bestemmelser som gjelder for statens embets- og tjenestemenn.

       Sosial- og helsedepartementet tilsetter direktør etter uttalelse fra fellesstyret. Fellesstyret fastsetter tilsettingsinstans for øvrige stillinger.

§ 4 Delegasjon.

       Fellesstyret kan gi styreleder og direktør for fellesadministrasjonen fullmakt til å avgjøre saker som ellers er lagt til styret.

§ 5 Fellesstyrets arbeidsform.

       Fellesstyret bør holde møte minst en gang i måneden og ellers dersom lederen, to medlemmer eller departementet krever det. Det er beslutningsdyktig når minst 6 medlemmer er tilstede. Beslutning treffes ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.

       Direktør for fellesadministrasjonen eller den han bemyndiger skal delta i styremøtene med talerett.

       Sosial- og helsedepartementet kan etter samråd med styreleder møte som observatør i særskilte saker.

       Dagsorden og saksdokumenter skal som hovedregel sendes medlemmene i rimelig tid før møtene.

       Medlemmene skal gjøre seg kjent med bestemmelsene om taushetsplikt og undertegne taushetserklæring i styreprotokollen, jf. sykehuslovens § 16. Dokumenter som inneholder opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt skal de enkelte medlemmer ikke oppbevare.

§ 6 Godtgjørelse.

       Sosial- og helsedepartementet fastsetter godtgjørelse for fellesstyrets medlemmer.

§ 7 Endringer i instruksen.

       Sosial- og helsedepartementet kan endre denne instruks. Forslag til endringer forelegges det sittende styret før de vedtas.

§ 8 Ikrafttreden.

       Denne instruks trer i kraft 7. januar 1994.

Vedlegg 2: Brev av 28. juni 1994 fra Høyres fraksjonsleder i komiteen til statsråd Christie.

       Det vises til brev av 24. juni d.å. fra departementet hvor kopi av brev fra tre rådgivningsbedrifter oversendes.

       To av bedriftene (Paul Johnsen og Partnere A/S og Poc Amrop International A.S) redegjør utførlig for sin oppfatning av oppdragets art og omfang bl.a. med referanse til møte avholdt i departementet. Det tredje firmaet opplyser i sitt brev som er datert etter de øvrige, kun kort om den pris som kreves for å utføre oppdraget. Det var dette firmaet (Delphi Consulting A/S) som fikk oppdraget.

Vedlegg 3: Brev av 1. august 1994 fra Høyres fraksjonsleder i komiteen til statsråd Christie.

       Det vises til tidligere korrespondanse i saken.

       I brev til komiteen av 17. juni 1994 nevner De avslutningsvis de hensyn man la vekt på ved ansettelsen, med følgende tilføyelse:

       « Spørsmålet om budsjettstyring har ikke vært fremme som et selvstendig kriterium. »

       I Deres brev av 30. juni 1994 til Høyres fraksjonsleder i komiteen opplyses det med hensyn til valg av konsulentfirma som skulle bidra i ansettelsesprosessen at man la vekt på pris og kvalitet. Videre heter det:

       «I forhold til kvalitetskriteriet ble det spesielt lagt vekt på følgende hensyn (tilfeldig rekkefølge):

       Siden alle de berørte konsulentfirmaene ble anbefalt av Statskonsult må det antas at tidligere erfaring og referanser var tilfredsstillende og at de følgelig også selv kunne vurdere hvilke ressurser som trengtes for oppdraget.

       Man blir da stående igjen med at

       «den faglige konkretiseringen av måten å gjennomføre oppdraget på»

       blir det nokså avgjørende kriterium for valg av konsulentfirma.

       De to bedriftene som har fremlagt slik omfattende skriftlig, faglig konkretisering, ble ikke tildelt oppdraget. Det firma som ikke foretok slik skriftlig, faglig konkretisering fikk oppdraget.

       Det fremgår av Deres brev av 17. juni 1994 til komiteen at valget av konsulentfirma ble foretatt i samråd med lederen for fellesstyret Tor Espedal.

Vedlegg 4 Brev av 9. september 1994 fra Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen til statsråd Christie.

       Det vises til helseministerens brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 8.9.94 som er svar på kontrollkomiteens brev av 6. september 1994.

       Det kan ikke sees at helseministerens svarbrev overhodet er svar på det spørsmål komiteen stilte i sitt brev av 6. september 1994. Det kan derfor være på sin plass med en kortfattet gjennomgang av den problemstilling som er årsak til spørsmålet til helseministeren.

       Det er påstått overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at i forbindelse med utlysning av stillingen av direktør for nytt rikshospital bestemte Helsedepartementet at den daværende direktør i det gamle rikshospitalet, O.A.H, ikke skulle ansettes i den nye stillingen, og det er hevdet at årsaken til dette var at direktør O.A.H hadde ansvaret for at Helsedepartementet ble stilt i et meget negativt lys i forbindelse med manglende grundighet og kompetanse ved utarbeidelsen av økonomiske ressurser til Rikshospitalet. Videre at direktør O.A.H ville synliggjøre konsekvensene for pasienter av manglende ressurstilgang til Rikshospitalet og plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos helseministeren. Han var således en sterk, selvstendig og også klarttalende direktør som departementet ønsket å kvitte seg med, er det hevdet overfor komiteen.

       Komiteens arbeid vedrørende kontrollen med utnevnelsen av ny direktør har derfor et slags utgangspunkt i å vurdere berettigelsen og mulig sannhetsgehalt i disse meget graverende påstander.

       I denne forbindelse har komiteen gjennomført flere høringer, bl.a. med departementet hvor helseministeren selv deltok.

       Gjennom disse høringer er det klart at det er sterkt sprikende synspunkter og oppfatninger av det arbeid som er utført i departementet vedrørende utnevnelsen av ny direktør.

       Komiteen står derfor overfor et arbeid med å søke å etablere hvilke forklaringer som er reelle for de faktiske forhold og de faktiske hendelser som har funnet sted. I denne sammenheng blir det nødvendig å vurdere troverdigheten av fremførte påstander fra berørte parter inkludert departementet.

       I forbindelse med bruk av et konsulentbyrå som samarbeidspartner i forbindelse med utnevnelse av direktør til det nye Rikshospitalet, opplyste departementet i høringen med komiteen at man hadde invitert 4 konsulentbyråer basert på en anbefaling fra spesialrådgiver A.B i Statskonsult. Departementet gjennomførte forberedende samtaler med de 4 byråer hver for seg. To av byråene har overfor komiteen klargjort at de oppfattet det slik at departementet på forhånd hadde bestemt at O.A.H ikke var aktuelle som direktør for det nye Rikshospitalet og at når innvendinger mot en slik forhåndsfastsettelse fremkom, følte de at de automatisk hadde satt seg utenfor muligheten for å få oppdraget som samarbeidspartner for departementet. Selve utvelgelsen av byrå er derfor et vesentlig moment i spørsmålet om departementet hadde inntatt en forhåndsavgjørelse av at O.A.H ikke skulle få stillingen.

       I komiteens høring med departementet, stilte undertegnede et konkret spørsmål om hvorfor det byrå som fikk oppdraget ble valgt. Det ble da bl.a. opplyst at det var basert på de møter som var gjennomført, samt anbefalingen fra spesialrådgiver A.B i Statskonsult. Departementet opplyste også på eget initiativ at departementet i tillegg hadde innhentet referanser fra andre etater i den offentlige forvaltning som tidligere hadde benyttet det valgte byrå. Som kontroll på denne opplysning stilte undertegnede spørsmål om hvilke offentlige etater man hadde innhentet referanseuttalelser fra og navnene på de personer som ble kontaktet i disse etater. Dette spørsmålet kunne departementet ikke besvare under høringen. Omstendighetene og departementets reaksjoner på dette spørsmål kunne gi inntrykk av at påstanden om slik innhenting av referanser fra andre, ikke bygget på faktiske forhold. Departementet opplyste imidlertid at man trengte tid til å se i notater for å kunne oppgi etatsnavn og personnavn på de referanser departementet begrunnet sitt byråvalg med. For å kontrollere troverdigheten av departementets opplysning om innhentede referanser som opplyst i høringsmøtet ba undertegnede om disse opplysninger i brev til departementet av 22.8.94.

       Dette brev ble besvart av departementet i brev av 5.9.94, men det konkrete spørsmål om etat og navn og stilling på de benyttede referanser ble ikke besvart. Da dette skapte stor usikkerhet om troverdigheten i departementets forklaring om valg av byrå skrev komiteen enda en gang brev med spørsmål om disse opplysninger 6.9.94.

       I sitt siste svarbrev av 8.9.94 nekter helseministeren å besvare komiteens spørsmål og viser til at « enkeltreferanser utover dette var uformelle kontakter som ledd i departementets interne saksbehandling ».

       Det er derfor nå grunn til å minne om at det er departementet selv som på eget initiativ overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har opplyst bruk av referanser som delvis grunn for sitt valg av konsulentbyrå. For å teste troverdigheten til departementet har undertegnede og komiteen skriftlig 2 ganger bedt om dokumentasjon for påstandene. Når helseministeren nå i 4de runde nekter å besvare et enkelt kontrollspørsmål kan jeg bare trekke den konklusjon at departementets troverdighet i hele saken om ny direktør ved Rikshospitalet er på et lavmål på det nåværende tidspunkt.

       Jeg ber for femte gang helseministeren besvare undertegnedes og komiteens spørsmål om hvem de påståtte referanser er da det nå i realiteten dreier seg om departementets troverdighet i svar gitt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i denne saken.