Vedr. utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital

       Det vises til helseministerens brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 8.9.94 som er svar på kontrollkomiteens brev av 6. september 1994.

       Det kan ikke sees at helseministerens svarbrev overhodet er svar på det spørsmål komiteen stilte i sitt brev av 6. september 1994. Det kan derfor være på sin plass med en kortfattet gjennomgang av den problemstilling som er årsak til spørsmålet til helseministeren.

       Det er påstått overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at i forbindelse med utlysning av stillingen av direktør for nytt rikshospital bestemte Helsedepartementet at den daværende direktør i det gamle rikshospitalet, O.A.H, ikke skulle ansettes i den nye stillingen, og det er hevdet at årsaken til dette var at direktør O.A.H hadde ansvaret for at Helsedepartementet ble stilt i et meget negativt lys i forbindelse med manglende grundighet og kompetanse ved utarbeidelsen av økonomiske ressurser til Rikshospitalet. Videre at direktør O.A.H ville synliggjøre konsekvensene for pasienter av manglende ressurstilgang til Rikshospitalet og plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos helseministeren. Han var således en sterk, selvstendig og også klarttalende direktør som departementet ønsket å kvitte seg med, er det hevdet overfor komiteen.

       Komiteens arbeid vedrørende kontrollen med utnevnelsen av ny direktør har derfor et slags utgangspunkt i å vurdere berettigelsen og mulig sannhetsgehalt i disse meget graverende påstander.

       I denne forbindelse har komiteen gjennomført flere høringer, bl.a. med departementet hvor helseministeren selv deltok.

       Gjennom disse høringer er det klart at det er sterkt sprikende synspunkter og oppfatninger av det arbeid som er utført i departementet vedrørende utnevnelsen av ny direktør.

       Komiteen står derfor overfor et arbeid med å søke å etablere hvilke forklaringer som er reelle for de faktiske forhold og de faktiske hendelser som har funnet sted. I denne sammenheng blir det nødvendig å vurdere troverdigheten av fremførte påstander fra berørte parter inkludert departementet.

       I forbindelse med bruk av et konsulentbyrå som samarbeidspartner i forbindelse med utnevnelse av direktør til det nye Rikshospitalet, opplyste departementet i høringen med komiteen at man hadde invitert 4 konsulentbyråer basert på en anbefaling fra spesialrådgiver A.B i Statskonsult. Departementet gjennomførte forberedende samtaler med de 4 byråer hver for seg. To av byråene har overfor komiteen klargjort at de oppfattet det slik at departementet på forhånd hadde bestemt at O.A.H ikke var aktuelle som direktør for det nye Rikshospitalet og at når innvendinger mot en slik forhåndsfastsettelse fremkom, følte de at de automatisk hadde satt seg utenfor muligheten for å få oppdraget som samarbeidspartner for departementet. Selve utvelgelsen av byrå er derfor et vesentlig moment i spørsmålet om departementet hadde inntatt en forhåndsavgjørelse av at O.A.H ikke skulle få stillingen.

       I komiteens høring med departementet, stilte undertegnede et konkret spørsmål om hvorfor det byrå som fikk oppdraget ble valgt. Det ble da bl.a. opplyst at det var basert på de møter som var gjennomført, samt anbefalingen fra spesialrådgiver A.B i Statskonsult. Departementet opplyste også på eget initiativ at departementet i tillegg hadde innhentet referanser fra andre etater i den offentlige forvaltning som tidligere hadde benyttet det valgte byrå. Som kontroll på denne opplysning stilte undertegnede spørsmål om hvilke offentlige etater man hadde innhentet referanseuttalelser fra og navnene på de personer som ble kontaktet i disse etater. Dette spørsmålet kunne departementet ikke besvare under høringen. Omstendighetene og departementets reaksjoner på dette spørsmål kunne gi inntrykk av at påstanden om slik innhenting av referanser fra andre, ikke bygget på faktiske forhold. Departementet opplyste imidlertid at man trengte tid til å se i notater for å kunne oppgi etatsnavn og personnavn på de referanser departementet begrunnet sitt byråvalg med. For å kontrollere troverdigheten av departementets opplysning om innhentede referanser som opplyst i høringsmøtet ba undertegnede om disse opplysninger i brev til departementet av 22.8.94.

       Dette brev ble besvart av departementet i brev av 5.9.94, men det konkrete spørsmål om etat og navn og stilling på de benyttede referanser ble ikke besvart. Da dette skapte stor usikkerhet om troverdigheten i departementets forklaring om valg av byrå skrev komiteen enda en gang brev med spørsmål om disse opplysninger 6.9.94.

       I sitt siste svarbrev av 8.9.94 nekter helseministeren å besvare komiteens spørsmål og viser til at « enkeltreferanser utover dette var uformelle kontakter som ledd i departementets interne saksbehandling ».

       Det er derfor nå grunn til å minne om at det er departementet selv som på eget initiativ overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har opplyst bruk av referanser som delvis grunn for sitt valg av konsulentbyrå. For å teste troverdigheten til departementet har undertegnede og komiteen skriftlig 2 ganger bedt om dokumentasjon for påstandene. Når helseministeren nå i 4de runde nekter å besvare et enkelt kontrollspørsmål kan jeg bare trekke den konklusjon at departementets troverdighet i hele saken om ny direktør ved Rikshospitalet er på et lavmål på det nåværende tidspunkt.

       Jeg ber for femte gang helseministeren besvare undertegnedes og komiteens spørsmål om hvem de påståtte referanser er da det nå i realiteten dreier seg om departementets troverdighet i svar gitt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i denne saken.