Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, og representanten Stephen Bråthen, ser positivt på at alle land i EØS-området i henhold til direktivet blir pålagt å etablere et sikkerhetsnett for publikums innskudd i kredittinstitusjoner.

       Flertallet viser til at det aktuelle EU-direktiv, som nå innlemmes i EØS-avtalen, inneholder minimumsregler for nivået på innskuddsgarantiordninger. Flertallet vil bemerke at det enkelte land således har adgang til å gi strengere regler enn direktivet legger opp til. Flertallet har merket seg at hovedformålet med direktivet er å styrke beskyttelsen av innskyterne og derigjennom også bidra til å sikre stabiliteten i finansmarkedene.

       Flertallet viser til departementets påpeking av at de norske reglene med få unntak reelt sett og i hovedsak oppfyller direktivets krav til innskuddsgarantiordninger. Flertallet har merket seg at Regjeringen senere vil fremme en lovproposisjon med forslag om endringer av banklovgivningen bl.a. med sikte på å innpasse direktivet i norsk rett.

       Flertallet kan ikke se at det forhold at Banklovkommisjonen vurderer endringer i den norske sikringsfondsordningen skulle tilsi en utsettelse av Stortingets samtykke til et fornuftig minste sikkerhetssystem for hele EØS-området. Flertallet vil i den forbindelse understreke at det ikke under noen omstendighet vil være aktuelt å vurdere endringer i den norske ordningen som vil være i konflikt med de minimumsforpliktelser som ved dette direktiv inngås på europeisk plan.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, og fra Venstre, Lars Sponheim, har merket seg at EØS-komiteens beslutning nr. 18/94 angir minimumskrav til innskytergarantier. Det vil derfor fortsatt være mulig å opprettholde norske bestemmelser som gir en bedre sikring av innskudd i norske banker og finansinstitusjoner.

       Disse medlemmer viser til at forhold som angår bankenes innskytergarantiordninger er behandlet i innstillingene vedrørende St.prp. nr. 38 (1993-1994) Fusjon mellom Postgiro og Norges Postbank og St.meld. nr. 39 (1993-1994) Bankkrisen og utviklingen i den norske banknæringen.

       I Innst.S.nr.212 (1993-1994) uttaler flertallet i kap. 3.6.2:

« Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, har merka seg at ordninga for sikringsfonda skal vurderast i samband med Banklovkommisjonen si utgreiing. Fleirtalet er samd i at Post- og girobanken inntil vidare ikkje vert tilknytta forretningsbankane eller sparebankane sine sikringsfond, men at staten er sjølvassurandør. Fleirtalet er samd i at banken betaler ei garantiavgift på tilsvarande vilkår som forretnings- og sparebankane og har ingen merknader til berekninga av avgift for 1995 og 1996. »

       I Innst.S.nr.213 (1993-1994) uttaler flertallet i kap. 4.3.1:

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet mener det er behov for å videreutvikle den norske sikringsfondsordningen, herunder en klargjøring og begrensning av innskytergarantien. Flertallet viser til at departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med behandlingen av Banklovkommisjonens utredning. »

       Disse medlemmer mener at en logisk konsekvens av dette er at Stortinget ikke behandler EØS-komiteens beslutning nr. 18/94 av 28. oktober 1994 før Banklovkommisjonens delinnstilling om innskuddsgarantier foreligger og Stortinget har behandlet denne som lovproposisjon. Etter alt å dømme vil dette kunne skje høsten 1995. Disse medlemmer mener det vil være prinsipielt riktig å sluttføre den pågående lovprosessen om en gjennomgang av innskuddsgarantibestemmelsene før en gir en eventuell tilslutning til EØS-komiteens beslutning.

       Disse medlemmer viser til at når det gjelder Postbanken er det uavklart om den framtidige løsningen vil bli en tilknytning til et av sikringsfondene. Dette vurderes ved behandlingen av Banklovkommisjonens innstilling. Disse medlemmer vil derimot peke på at spørsmålet om garantiavgift for Postbanken ikke vil føre til noen økonomiske ekstrabelastninger siden banken i dag allerede betaler til sikringsfondene. Dette ble innført som en ordning i forbindelse med fusjonen mellom Postgiro og Norges Postbank for å unngå konkurransevridning i forhold til det øvrige bankvesenet på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, Kristelig Folkeparti, Venstre og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, fremmer følgende forslag:

       « Behandlingen av EØS-komiteens beslutning nr. 18/94 utsettes og behandles av Stortinget samtidig med eller etter egen sak om innskuddsgarantier på bakgrunn av Banklovkommisjonens innstilling. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at spørsmål knyttet til endring av den norske innskytergarantiordning i bankvesenet, ble beskrevet og vurdert i St.meld. nr. 39 (1993-1994). Disse medlemmer vil understreke at det er EØS-komiteens anbefaling av EUs Rådsdirektiv 94/19 som er den eneste grunnen til at Regjeringen foreslår å endre innskuddsgarantiordningene nå, i stedet for å vente på utredninga fra Banklovkommisjonens delutredning om innskuddsgarantier.

       Disse medlemmers hovedsynspunkter ble sammenfattet i følgende merknad om sikkerhetsopplegget for banknæringen, jf. Innst.S.nr.213 (1993-1994), s. 29:

« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til det pågående utredningsarbeid som foregår i regi av Banklovkommisjonen, bl.a. vedrørende innskytergarantien. Disse medlemmer er fundamentalt uenig i departementets synspunkter om en begrensning av innskytergarantiens omfang slik det framgår av St.meld. nr. 39 (1993-1994) s. 134. I denne sammenheng er det viktig å fremheve at innskytergarantien bidro til å sikre tilliten og derved stabiliteten i det finansielle system under bankkrisen. Som det framgår av meldingen er bakgrunnen for departementets nyorientering ikke erfaringer fra bankkrisen, men et nytt EU-direktiv som klart står i motstrid til et grunnprinsipp i norsk finanslovgivning.

Disse medlemmer mener dessuten at den nåværende ordning med to sikringsfond, ett for forretningsbankene og ett for sparebankene, skal opprettholdes. »

       Et hovedprinsipp som EU-direktivet bygger på, er en begrensning av innskytergarantien med et minimumsbeløp fastsatt til omlag 170.000 kroner. Disse medlemmer vil her peke på at de fleste EU-land har en øvre grense for garantistillelsen, som i neste omgang blir brukt som argument for harmonisert regelverk i EØS-området. En slik klassifisering av innskuddsgarantien står i motstrid til det norske systemet.

       I denne forbindelse viser disse medlemmer til følgende konklusjon som departementet trekker i St.meld. nr. 39 (1993-1994):

« Det har vært departementets vurdering under bankkrisen at den norske sikringsfondsordning i hovedsak har vist seg formålstjenlig. »

       Likevel vil departementet både endre sikringsfondsordningen og dessuten begrense innskytergarantien. Det opplyses ikke i St.prp. nr. 45 (1994-1995) om hvilke lovendringer som vil bli foreslått som følge av EØS-direktivet. Disse medlemmer vil trekke fram at i så fall blir relevante bestemmelser både for forretningsbankene, sparebankene og Postbanken berørt. En begrensning av innskytergarantiordning betrakter disse medlemmer ikke som en videreutvikling, men som en avvikling av et viktig prinsipp i finanslovgivningen. I St.prp. nr. 45 (1994-1995) opplyses at:

« Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, fordi det ved gjennomføringen i norsk rett kreves lovendring. »

       Disse medlemmer vil påpeke at den framlagte proposisjonen er høyst mangelfull, siden Regjeringa sjøl ikke kan redegjøre for konsekvensene av å godkjenne EØS-komiteens beslutning nr. 18/94. Regjeringa inviterer dermed Stortinget til å fatte et vedtak som Stortinget ikke kan overskue virkningene av.

       For eksempel er overhodet ikke klargjort om Postbanken kan la staten ivareta rollen som garantist for innskuddene i banken (jf. direktivets artikkel 3 andre ledd). Dvs. at Postbanken/staten sannsynligvis vil bli påført en helt unødvendig ekstrabelastning ved å måtte betale en medlemsavgift til et sikringsfond. I dag betaler Postbanken en tilsvarende avgift til staten, en inntekt som staten dermed vil miste. Disse medlemmer mener at konsekvensene i form av nødvendige lovendringer m.v. må klarlegges før Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 18/94, ikke etter.

       Foreliggende sak er en god illustrasjon på at Stortinget gjennom EØS-avtalen er blitt fratatt reell påvirkningsmulighet. Dette bærer proposisjonen klart preg av, idet det forutsettes at Norge er forpliktet til å godta systemendringer i finanslovgivningen. Disse medlemmer viser at Stortinget skal forholde seg til et EU-direktiv uten å kjenne til hvilke lovendringer som senere må foretas hvis direktivet blir godkjent.

       Disse medlemmer går mot å gi samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 18/94.