1.1 Samandrag

       Regjeringen legger frem en proposisjon med forslag om en fusjon pr. 1. januar 1995 mellom Postgiro og Norges Postbank (Postbanken). Et viktig siktemål med framlegget er å sikre og styrke bank- og betalingstilbudet i alle deler av landet gjennom Postverkets nett, samt å sikre arbeidsplassene i det postale system. En fusjon vil gi både markeds- og kostnadsmessige fordeler, og således styrke hele det postale system. En fusjon vil bidra til å bedre grunnlaget for samordning av betalingssystemene.

       Samferdselsdepartementet vil etter forslaget fastsette navnet på den fusjonerte enheten når styret for enheten (interimstyret) har fått anledning til å uttale seg. Post- og girobanken er i proposisjonen brukt som arbeidstittel på banken.

       Post- og girobanken foreslås organisert etter en særlov. Lovteknisk gjennomføres fusjonen ved å videreføre lov om Norges Postbank med visse endringer, jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) .

       Det er proposisjonen videre redegjort for tidligere framlegg for Stortinget, Postgiros og Norges Postbanks nåværende virksomhet og organisasjonsform.

1.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Venstre, Lars Sponheim, fra Raud Valallianse, Athar Ali, og stortingsrepresentant Stephen Bråthen, viser til at ei lovteknisk gjennomføring av fusjonen er handsama i Innst.O.nr.76 (1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) .

       Komiteen viser til brev frå samferdselsministeren av 23. september 1994 om trykkfeil i proposisjonen:

« I forbindelse med Stortingets behandling av proposisjonen vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på enkelte trykkfeil i det omfattende tallmaterialet som er presentert i tabells form i proposisjonen. Jeg gjør oppmerksom på at feilene ikke er videreført i summeringer, og heller ikke i den tekstlige omtalen i tilknytning til de tabellene det gjelder.

Feilene gjelder:

Tabell side 13 vedr. Postbankens egenkapital, hvor det i 2. kolonne, 2. linje (Reservefond) skal stå 343,1 mill. kroner (ikke 243.1)

Tabell side 15 vedr. endringer i Postgiros balanse, hvor det i 3. kolonne gjeldende sum eiendeler skal stå 6,5 mill. kroner (ikke -6,5)

Tabell side 18 vedr. Postverkets balanse, hvor det i 3. kolonne skal stå hhv 327,4 mill. kroner (ikke 327,0) vedr. innestående i Postgiro/bankinnskudd), og 126,6 mill. kroner (ikke 12,6) vedr. mellomværende Postverket/Postgiro.

Jeg viser forøvrig til mitt brev av 1. juni 1994 til Komiteen der jeg har gjort oppmerksom på en tilsvarende trykkfeil på side 16 i proposisjonen, der dekningsgraden ved en inkurie er oppgitt til 26 pst mens 23,5 pst er korrekt.

Jeg beklager at disse feilene ikke er oppdaget og rettet opp før oversendelsen til Stortinget. »

       Komiteen viser til at Stortinget tidlegare har handsama organisasjonstilhøva rundt Norges Postbank og Postgiro. I samband med Stortingets gjennomgang av dei prinsipielle retningslinene og rammevilkåra for Postverket si verksemd (St.meld. nr. 17 (1991-1992) Om posttenestenes framtidige rammevilkår) sa eit fleirtal i samferdselkomiteen m.a. fylgjande i Innst.S.nr.144 (1991-1992):

« Fleirtalet, alle unntatt medlemmene frå Høgre og Framstegspartiet, er samd med Regjeringa i at ei samanslåing av Norges Postbank og Postgiro vil ha både marknadsmessige og kostnadsmessige føremonar ».

       Det heiter vidare i den same innstillinga:

« Eit anna fleirtal i komiteen, medlemmane frå Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, meiner det ville vera uheldig i den situasjon vi har på bankmarknaden i dag å byggje opp to parallelle og konkurrerande ordningar for banktenester knytta til Postverkets distribusjonsnett, dvs. ein fullverdig Postbank og eit Postgiro med utvida tilbod på banktenester for så seinare å slå desse i saman til ei eining. »

       Under Stortinget si handsaming av Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) Om lov om Norges Postbank uttala eit fleirtal i finanskomiteen (alle unnateke medlemmene frå Høgre og Framstegspartiet) m.a. i Innst.O.nr.58 (1991-1992):

« Etter flertallets mening bør den langsiktige målsetningen være å slå sammen Postbanken og Postgiro for å få en så effektiv utnyttelse som mulig av Postverkets mulighet til å drive bankvirksomhet og betalingsformidling. »

       Vidare heiter det i den same innstillinga:

« Flertallet er imidlertid enig i at spørsmålet om en sammenslåing av Norges Postbank og Postgiro utsettes til Postgiro kan vise tilfredsstillende økonomiske resultater og bidra positivt til det samlede økonomiske resultat. »

       Komiteen vil peika på at ein fusjon frå 1. januar 1995 er ei forsering i forhold til tidlegare føresetnader og viser til merknader i innstillinga under kap. 2.2. Komiteen viser til at finanskomiteen utsette handsaminga av St.prp. nr. 38/Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) frå våren til hausten.

       Komiteen viser til at det har vore ulike syn blant dei tilsette i Norges Postbank og i Postgiro når det gjeld planane om fusjon, men at Norges Postorganisasjon sitt landsmøte i juni støtta fusjonsplanane.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse finner ikke at det er grunnlag for å si at det postale system blir styrket ved at betalingsformidlingen i en fristilt bank skal fungere på markedsmessige premisser og at avtalene med postverket skal være rent forretningsmessige. Dette medlem tror tvertimot at en fusjon vil svekke det postale system.

       Dette medlem tror ikke at en fusjon vil bidra til å bedre grunnlaget for samordning av betalingssystemene. Det må overordnet politisk styring til for å bedre grunnlaget for en slik samordning. Mulighetene for overordnet politisk styring blir mindre hvis Postgiro ikke lenger er en del av en forvaltningsbedrift.