Innhold

       Til Stortinget.

1. Innleiing

1.1 Samandrag

       Regjeringen legger frem en proposisjon med forslag om en fusjon pr. 1. januar 1995 mellom Postgiro og Norges Postbank (Postbanken). Et viktig siktemål med framlegget er å sikre og styrke bank- og betalingstilbudet i alle deler av landet gjennom Postverkets nett, samt å sikre arbeidsplassene i det postale system. En fusjon vil gi både markeds- og kostnadsmessige fordeler, og således styrke hele det postale system. En fusjon vil bidra til å bedre grunnlaget for samordning av betalingssystemene.

       Samferdselsdepartementet vil etter forslaget fastsette navnet på den fusjonerte enheten når styret for enheten (interimstyret) har fått anledning til å uttale seg. Post- og girobanken er i proposisjonen brukt som arbeidstittel på banken.

       Post- og girobanken foreslås organisert etter en særlov. Lovteknisk gjennomføres fusjonen ved å videreføre lov om Norges Postbank med visse endringer, jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) .

       Det er proposisjonen videre redegjort for tidligere framlegg for Stortinget, Postgiros og Norges Postbanks nåværende virksomhet og organisasjonsform.

1.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Venstre, Lars Sponheim, fra Raud Valallianse, Athar Ali, og stortingsrepresentant Stephen Bråthen, viser til at ei lovteknisk gjennomføring av fusjonen er handsama i Innst.O.nr.76 (1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) .

       Komiteen viser til brev frå samferdselsministeren av 23. september 1994 om trykkfeil i proposisjonen:

       Komiteen viser til at Stortinget tidlegare har handsama organisasjonstilhøva rundt Norges Postbank og Postgiro. I samband med Stortingets gjennomgang av dei prinsipielle retningslinene og rammevilkåra for Postverket si verksemd (St.meld. nr. 17 (1991-1992) Om posttenestenes framtidige rammevilkår) sa eit fleirtal i samferdselkomiteen m.a. fylgjande i Innst.S.nr.144 (1991-1992):

       Det heiter vidare i den same innstillinga:

       Under Stortinget si handsaming av Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) Om lov om Norges Postbank uttala eit fleirtal i finanskomiteen (alle unnateke medlemmene frå Høgre og Framstegspartiet) m.a. i Innst.O.nr.58 (1991-1992):

       Vidare heiter det i den same innstillinga:

       Komiteen vil peika på at ein fusjon frå 1. januar 1995 er ei forsering i forhold til tidlegare føresetnader og viser til merknader i innstillinga under kap. 2.2. Komiteen viser til at finanskomiteen utsette handsaminga av St.prp. nr. 38/Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) frå våren til hausten.

       Komiteen viser til at det har vore ulike syn blant dei tilsette i Norges Postbank og i Postgiro når det gjeld planane om fusjon, men at Norges Postorganisasjon sitt landsmøte i juni støtta fusjonsplanane.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse finner ikke at det er grunnlag for å si at det postale system blir styrket ved at betalingsformidlingen i en fristilt bank skal fungere på markedsmessige premisser og at avtalene med postverket skal være rent forretningsmessige. Dette medlem tror tvertimot at en fusjon vil svekke det postale system.

       Dette medlem tror ikke at en fusjon vil bidra til å bedre grunnlaget for samordning av betalingssystemene. Det må overordnet politisk styring til for å bedre grunnlaget for en slik samordning. Mulighetene for overordnet politisk styring blir mindre hvis Postgiro ikke lenger er en del av en forvaltningsbedrift.

2. Samanslåing av Postgiro og Postbanken

2.1 Samandrag

       Postgiro og Postbanken har tradisjonelt hatt en samlet sterk posisjon i norsk finansnæring. Tjenestene er landsomfattende gjennom Postverkets ekspedisjonsnett, noe som sikrer befolkningen også i utkantstrøk tilgang til grunnleggende finansielle tjenester.

       Postgiro og Postbanken står overfor store utfordringer innen sine nåværende kjernevirksomheter, banktjenester i personkundemarkedet og betalingsformidling. Det er nødvendig at virksomhetene utvikler sine tjenestetilbud også utenfor tradisjonelle kjerneområder og markedssegmenter for å sikre sitt økonomiske grunnlag. Utviklingen i finansmarkedet og endrede rammebetingelser gjør det nødvendig med omstillinger i de to enhetene uavhengig av spørsmålet om en fusjon.

2.1.1 Utviklinga på finansmarknaden

       Dereguleringen av finansmarkedet i 1980-årene og den etterfølgende bankkrisen har medført store strukturendringer i finansnæringen. Det har funnet sted fusjoner mellom banker og økt bransjeglidning mellom bank- og forsikringsvirksomhet. Det norske finansmarkedet er tettere sammenvevd med utenlandske finansmarkeder enn før. Konkurransen om kundene mellom banker, finans- og kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og kortselskaper, har økt. Kundelojaliteten er generelt blitt svekket.

       Bankkrisen har medført økt fokusering på kostnadsreduksjoner, lønnsomhet og omstilling innen finansnæringen.

       Kapasiteten i banknæringen er vurdert av konsulentfirmaet Davis International Banking Consultants (DIBC) på oppdrag av Finansdepartementet. DIBC finner at det er rom for kapasitetsreduksjoner i personkundemarkedet, men er skeptisk til ønskeligheten av reduksjoner i bedriftsmarkedet. Uttalelser til rapporten er oppsummert i Nasjonalbudsjett 1994.

       Den teknologiske utviklingen har lagt grunnlaget for utvikling av nye produkter og distribusjonsformer. Utviklingen går i retning av økt bruk av selvbetjeningsutstyr som minibanker, betalingsterminaler i varehandelen (EFTPOS-terminaler), kontofon/telefonbanker og bedriftsterminaler. Bruken av blankettbaserte betalingstjenester avtar forholdsmessig til fordel for elektroniske konto-til-konto-overføringer. Postgiro starter innføringen av IMAGE-teknologi i år, som innebærer at blanketten avfotograferes og lagres elektronisk for senere automatisk behandling, sortering og utsendelse.

       Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett 1992 frem et samlet opplegg for tiltak innen betalingsformidlingen. Tiltakene vil innebære et bedre tilbud overfor publikum og en mer effektiv ressursutnyttelse. Regjeringen har tatt initiativ for å føre partene sammen for drøftinger av konkrete samordningsløsninger. Hovedelementene i opplegget er gjensidig tilgang til hverandres minibank og EFTPOS-nett, åpning av girosystemene for automatiske gireringer mellom konto i Postgiro/Postbank og konti i forretnings- og sparebankene, etablering av rasjonelle utvekslingsordninger for blanketter mellom post- og bankgirosystemene og større grad av kostnadsbaserte priser (gebyrer).

2.1.2 Utviklingsbehovet for Postgiro

       For at Postgiro skal kunne konkurrere på mer like vilkår med det private bankvesen ble det i Postmeldingen lagt opp til en utvidelse i Postgiros rammebetingelser. Postgiro har startet utviklingen av nye tjenester og oppbygging av nye funksjoner knyttet til områder som kredittyting (kassekreditt), kapitalplassering og nye betalingsinstrumenter. Postgiro kan i dag tilby driftskonto og kassekreditt, men mangler tilbud innenfor langsiktige lån og rådgivning. Departementet ser det ikke som riktig å utvikle Postgiro til en ordinær bank.

       Postgiro har en høy markedsandel for blankettbasert betalingsformidling og relativt lave markedsandeler innen de produktområder som er i sterk vekst.

       For å sikre konkurransekraft og lønnsomhet må det fokuseres på kostnadsreduksjoner og forbedret markedsføring og produkttilbud. Dette vil også bidra til å øke konkurransekraften på ikke statlige markedssegmenter.

2.1.3 Utviklingsbehovet for Postbanken

Personkundemarkedet

       Postbanken har en sterk stilling i personkundemarkedet og er Norges største innskuddsbank med en markedsandel i 1993 på 20 %. Markedsandelen på utlån i 1993 var imidlertid 6 % hvorav huslån utgjorde det alt vesentlige.

       Postbanken har planlagt en rekke forbedringstiltak de nærmeste år for å møte utfordringene i personmarkedet. Tiltakene inkluderer utvikling av nye produkter og distribusjonsformer, endret prissetting og kostnadsreduksjoner. Et effektivt samarbeid innen betalingsformidling med Postgiro anses også viktig for å gjennomføre nødvendige produktforbedringer og koordinering av markedsarbeidet.

Bedriftsmarkedet

       Postbanken har i dag en lav total markedsandel når det gjelder innskudd og utlån (langsiktig finansiering) til bedrifter.

       Den sterke koblingen mellom betalingsformidling og en del andre bankprodukter i bedriftsmarkedet nødvendiggjør i større grad enn i personmarkedet en koordinering mellom Postbanken og Postgiro. Driftskonto og kassekreditter er nært knyttet til betalingsformidling, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Det er viktig at en leverandør kan tilby helhetsløsninger som inkluderer produkter fra betalingsformidling til kasse-/driftskreditter og langsiktig finansiering. En fusjon ventes å lette arbeidet med å knytte kontakter med attraktive nye kunder ved å utnytte Postgiros kundebase og kompetanse fra betalingsformidling innen bedriftsmarkedet.

       For å opprettholde/øke lønnsomheten og markedsandelene planlegger Postbanken nye tiltak og økt markedsføring av bankens utlånsprodukter, med sikte på:

       Departementet legger til grunn at Postbankens ekspansjon skjer innenfor en lav risikoprofil. Dette vil også gjelde for Post- og girobanken.

2.1.4 Marknadsmessige samspeleffektar ved ein fusjon - Konkurransekraft

       Postbanken og Postgiro har delt produkter og markeder mellom seg. Den tradisjonelle ansvarsdelingen er nå i ferd med å forsvinne. Uten en mer aktiv samordning vil Postgiro og Postbanken i fremtiden komme i direkte konkurranse med hverandre både på bedrifts- og personkundemarkedet for tjenester innen områder som f.eks. betalingsformidling, brukskonto og kreditt. En fusjon vil bl.a. innebære:

       Samlet kan en tettere samordning gi betydelige gevinster som best lar seg realisere ved en felles operativ ledelse.

       En ny enhet vil danne grunnlag for utvikling av en samlet strategi knyttet til pengetjenestene i postnettet.

       Etablering av en felles enhet vil kunne gi samordningsgevinster utover de som allerede er identifisert i person- og bedriftskundemarkedet. Større forhandlingstyngde overfor samarbeids- og forhandlingsmotparter vil gjøre det lettere å ivareta det postale systems interesser.

2.1.5 Kostnadsmessige samspeleffektar ved ein fusjon

       Kostnadsbesparelsene består både av direkte gevinster som kan realiseres gjennom å eliminere overlapping mellom funksjoner i Postbanken og Postgiro, og av effekter fra samordning av enhetenes aktiviteter knyttet til produktutvikling, markedsføring og distribusjon innen person- og bedriftsmarkedet. Disse gevinstene forventes av Postverket/Postgiro og Postbanken å komme opp i ca 50 mill. kroner pr. år.

       Selv om Postgiro og Postbanken uten samordning vil kunne komme i direkte konkurranse med hverandre på en rekke områder, er den grunnleggende virksomheten i de to enhetene fortsatt forholdsvis ulik. De umiddelbare muligheter til kostnadseffektivisering som en direkte følge av en fusjon synes derfor relativt små og er for det meste begrenset til støttefunksjoner med forholdsvis få ansatte, jf. pkt. 4.7 i proposisjonen. En fusjon vil imidlertid kunne lette realiseringen av fremtidige effektiviserings- og utviklingstiltak innen støttefunksjonene som hver av de to enhetene ellers har behov for. Et eksempel er koordinering ved nyanskaffelser av datasystemer m.v.

       Den største gevinsten er imidlertid at man ved en fusjon vil kunne unngå oppbygging av parallelle tjenester og funksjoner. Dette gir et klart bedre utgangspunkt for de markedsmessige omstillingene Postgiro og Postbanken står overfor. Effekten av ikke å fusjonere kan derfor være negativ sett i forhold til gjennomføringen av de tiltak som ligger i virksomhetenes planer.

2.1.6 Tilhøvet til resten av det postale systemet og til den norske bankstrukturen

       Postgiro og Postbankens konkurranseposisjon vil bli styrket ved en fusjon, og en fusjon vil således være fordelaktig for hele det postale system. Et siktemål med fusjonen er å sikre arbeidsplassene i Postverket, Postgiro og Postbanken sett under ett. Den fusjonerte enheten vil bli en relativ stor enhet som kan spille en viktig rolle i norsk finansnæring.

       En fusjon vil bidra til å styrke konkurranseevnen til hele det postale system og til å sikre et økonomisk grunnlag for postgirovirksomheten.

       Davis-rapporten tyder på at det er tilstrekkelig kapasitet for å dekke etterspørselen for banktjenester her i landet, jf. pkt. 4.1 i proposisjonen. En fusjon mellom Postbanken og Postgiro vil hindre oppbygging av unødig parallell kapasitet, og således være gunstig i forhold til den samlede bankstrukturen.

2.1.7 Bemanningsmessige konsekvensar

       I Postgiro og Postbanken var det pr. 31. desember 1993 henholdsvis 1.549 (1.231 kvinner og 318 menn) og 980 (712 kvinner og 268 menn) tilsatte. Ved utgangen av 1994 vil det anslagsvis være ca 1.460 og ca 1.010 tilsatte i hhv. Postgiro og Postbanken. Reduksjonen i Postgiro vil skje som en følge av naturlig avgang.

       De direkte bemanningsmessige effektene av en fusjon vil i hovedsak være knyttet til støttefunksjoner. Samlet anslås det at reduksjonen i støttefunksjoner vil være 80 til 100 årsverk. I tillegg til dette kan økt samkjøring av de to datasystemene (IT-enhetene) innebære en reduksjon på 30 til 40 årsverk, hovedsak i form av redusert kjøp av konsulenttjenester.

       Begge institusjoner er inne i en omstilling og har startet oppbyggingen av konkurrerende tilbud med tilhørende oppbygging av tjenesteproduserende enheter. En forsert fusjon vil således være fordelaktig når det også gjelder bemanningsmessige konsekvenser. En ser imidlertid ikke bort i fra at en fusjonert enhet på lengre sikt vil kunne drive med lavere bemanning enn Postgiro og Postbanken hver for seg.

       Postgiros reduserte bemanningsbehov på ca 350 personer som en følge av innføring av IMAGE-teknologi, vil bli løst innenfor Postverket.

       Selv om begge organisasjoner bygger på den postale bedriftskultur, har de sitt eget særpreg. Det er viktig at det beste i de to organisasjonenes kulturer blir ført videre i en eventuell ny felles enhet.

2.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen vil peika på at eit grunnleggjande element i postpolitikken er å sikra brukarane i heile landet tilgang til posttenester av høg kvalitet. Komiteen vil understreka at det å ha eit landsdekkjande postalt distribusjons- og ekspedisjonsnett er ein viktig faktor for å oppretthalda busetjing i heile landet. På same måte som m.a. vegnettet og telenettet, er postnettet ein viktig del av landet sin infrastruktur. Komiteen sluttar seg til at desse målsetjingane også må liggja til grunn ved ein fusjon mellom Norges Postbank og Postgiro.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg vidare til at formålet med verksemda til den nye fusjonerte eininga, må vera å sikra og styrka eit likeverdig tilbod av bank- og betalingstilbod i heile landet knytta til Postverket sitt nett slik det kjem til uttrykk i § 1-2 i forslag til lovverk (jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) ). Fleirtalet meiner at dette siktemålet er overordna for den nye bank- og betalingseininga.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raud Valallianse viser til at desse medlemene i Innst.O.nr.76 (1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) har gjort framlegg om endring i § 1-2 i postbanklova for å understreke det samfunnsansvaret Post- og girobanken skal ha.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser for øvrig til merknad under pkt. 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil påpeke at siktemålet med fusjonen må være å etablere en lønnsom og konkurransedyktig post- og girobank, som derigjennom også kan styrke Postverkets samlede tjenestetilbud i hele landet. Disse medlemmer vil bemerke at hensynet til en mest mulig effektiv Post- og girobank så vel som hensynet til en mest mulig rettferdig konkurranse bl.a. i forhold til lokale og regionale spare- og forretningsbanker tilsier mest mulig like konkurransevilkår mellom den nye statsbanken og det øvrige bankvesenet.

       Komiteen viser til at det er lagt opp til ei parallell handsaming i Stortinget av proposisjonen om fusjon mellom Postgiro og Norges Postbank og Bankstrukturmeldinga.

       Komiteen viser til at ein gjennom ein fusjon mellom Norges Postbank og Postgiro legg til rette for ein bank med hovudvekt på dagens tilbod av banktenester. Den nye banken vil på ein betre måte enn i dag kunna gi eit service- og banktilbod i heile postverket sitt nett. I følgje proposisjonen vil den nye post- og girobanken ha ein forvaltningskapital på 76.635 mill. kroner, og dermed utgjera ein stor aktør i bankmarknaden. Komiteen finn det derfor naturleg å sjå denne fusjonen i nær samanheng med utviklinga i banknæringa elles og viser til at desse problemstillingane er drøfta i kapittel 4.1 i proposisjonen.

       Komiteens sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, meiner at dette tilseier at Post- og girobanken sitt hovudgrunnlag framleis i hovudsak skal vera personkundar, men med ei aukande satsing på næringsliv med hovudvekt på små og mellomstore verksemder.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet meiner ut frå dette at post- og girobanken framleis i hovudsak skal vera ein bank for personkundar. Banken kan og vera eit tilbod til næringslivet, særleg til små og mellomstore bedrifter i distrikta.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.58 (1991-1992), der disse medlemmer understreket viktigheten av at Postsparebankens lavrisikoprofil skulle videreføres i den nye Norges Postbank. Disse medlemmer viser til at den tidligere Postbanken og deretter Norges Postbank har en solid posisjon som Norges største personkundebank. Disse medlemmer mener at dette sammen med Postgiros rolle i den statlige betalingsformidlingen er hovedpilarene for at den nye fusjonerte enheten mellom Norges Postbank og Postgiro fortsatt skal ha en sentral rolle som en lavrisikobank med et fullverdig tilbud i alle deler av landet.

       Komiteen viser til at kostnadsutviklinga i banknæringa er vurdert i St.meld. nr. 39 (1993-1994) Bankkrisen og utviklinga i den norske banknæringa.

       Komiteen viser til at Norges Postbank og Postgiro i dag spelar ei vesentleg rolle i det totale tilbodet i postnettet. Banktenesteservicen betyr mykje for korleis Postverket dimensjonerer sitt distribusjons- og ekspedisjonsnett.

       Komiteens sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil i samband med det peika på at Stortinget ved fleire høve har uttalt seg om postnettet m.a. i Innst.S.nr.144 (1991-1992) der komitéfleirtalet, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, uttalte følgjande:

       Komiteen viser til at Stortinget i juni 1994 gav Postverket høve til « som eit ledd i å oppretthalda og styrka stasjonære tilbod, å setja mindre postkontor, særleg i distrikta, bort på kontrakt ».

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, legger til grunn at Postverkets servicenivå i hovedsak skal holdes på samme nivå som i dag. Flertallet viser til at en samlet samferdselskomité våren 1994 mente at

       Flertallet legger til grunn at kontraktspostkontorene er en del av Postverkets nett og har tilbud om Postbanken sine grunntjenester der det er behov for dette.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, legg til grunn at talet på ekspedisjonsstader skal haldast på same nivå som i dag. Dette medfører ein annan praksis enn den sentraliseringa som har føregått dei siste åra. Desse medlemene viser til sine merknader i Innst.S.nr.185 (1993-1994) der det bl.a. heiter:

       Desse medlemene legg til grunn at når kontraktsfesting skjer, er desse tenestestadene på same måte som landpostboda, del av Postverkets nett og skal ha tilbod om Postbanken sine grunntenester. Dette inneber at Postverket og Post- og girobanken i samarbeid syter for at relevant kompetanse er å finna på alle ekspedisjonsstader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen ser positivt på etableringen av kontraktspostkontor på steder hvor det ikke er økonomisk grunnlag for ordinære postkontor. Disse medlemmer viser til den positive erfaringen Postverket har til å bruke butikker på landsbygda til å utføre posttjenester. Disse medlemmer vil peke på at en slik kombinasjon mellom nærbutikken og postkontor bidrar til å styrke det økonomiske grunnlaget både for nærbutikker og postkontor, og gir økt service mange steder i Distrikts-Norge. Disse medlemmer ser ingen grunn til å svekke Posten og Distrikts-Norge ved å begrense bruken av kontraktspostkontor som alternativ til ulønnsomme kontorer som Staten gjennom Postverket driver alene.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, vil peika på at Post- og girobanken gjennom posten sitt distribusjonsnett vil ha det breiaste og mest omfattande banknettet i landet. Dette gjer at banken har eit ansvar og ei sentral rolle i å føra vidare samfunnsfunksjonar i heile landet.

       Komiteen viser til at Postbanken har ei leiande stilling på personkundemarknaden med 20 % av marknaden når det gjeld innskot. Når det gjeld utlån, er komiteen samd med departementet i at ein låg risikoprofil skal leggjast til grunn.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, viser til at det i dag er varierende samsvar mellom innskudd og utlån i Postbanken og den regionale og distriktsmessige strukturen. Flertallet vil peke på at en må legge vekt på at utlånspolitikken ivaretar de distriktspolitiske hensyn som ligger til grunn for virksomheten, noe som innebærer at banken gjennom sin utlånsvirksomhet skal være til stede i alle deler av landet.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet viser til at det i dag er lite samsvar mellom innskot og utlån i Postbanken. Desse medlemene vil peika på at det må sikrast eit betre samsvar mellom innskot og utlån. Fordeling av utlåna må og stå i rimeleg forhold til den geografiske fordelinga av innskota. For å motverka sentralisering av kapitalen, må Post- og girobanken leggja vekt på relevant rettleiingskompetanse i dei ulike fylka/regionane.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges Postbank idag har betydelig større innskudd fra publikum enn utlån til publikum. Disse medlemmer mener at bankens lavrisikoprofil er en viktig grunn til dette. Disse medlemmer mener at Norges Post- og girobanks utlånspolitikk også i framtiden skal vektlegge lav risiko i sin utlånspolitikk, og at dette er overordnet et ønske om bedre samsvar mellom innskudd og utlån fra publikum.

       Disse medlemmer viser til at Norges Postbanks utlån i forskjellige deler av landet varierer. Årsaken til variasjonene er ulike og bl.a. knyttet til konkurransesituasjonen fra andre banker i de ulike distrikter. Disse medlemmer mener det er viktig at den nye fusjonerte banken legger vekt på relevant bankkompetanse i de ulike fylkene og regionene.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raud Valallianse har merka seg at departementet legg opp til ein forsert fusjon i forhold til det som har vore departementet sitt utgangspunkt tidlegare.

       Desse medlemene viser til at eit fleirtal i finanskomiteen, alle unntatt medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, i Innst.O.nr.58 (1991-1992) slutta seg til målet om å slå saman Norges Postbank og Postgiro, men fleirtalet meinte at samanslåinga burde utsetjast til Postgiro kunne vera med på å medverka positivt til det økonomiske resultatet ved ein fusjon. Desse medlemene har merka seg at det ikkje er med bakgrunn i denne grunngjevinga at departementet no kjem med forslag om fusjon.

       Desse medlemene registrerer såleis at Regjeringa ikkje har lagt hovudvekta på det Stortinget tidlegare har hatt som ein avgjerande premiss, nemleg at Postgiro må ha tilfredsstillande økonomisk resultat før samanslutninga vert gjennomført. Av eit oversyn i proposisjonen går det fram at Postgiro budsjetterer med eit underskot på 7 mill. kroner i nettoresultat i 1994. Dette kan tyda på at Postgiro eigentleg ikkje er klår for fusjonering ut frå dei krav Stortinget tidlegare har stilt.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre finn etter ei samla vurdering ut frå den overordna målsetjinga, den konkurransemessig situasjonen, organisasjonsforholda m.v. å kunne tilrå fusjon frå 1. januar 1995.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at finanskomiteen utsatte behandlingene av St.prp. nr. 38 (1993-1994) og Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) . Disse medlemmer viser til at Regjeringa legger opp til en forsert fusjon i forhold til tidligere forutsetninger. Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for dette er Postbanken og Postgiros konkurransesituasjon.

       Disse medlemmer mener at en sammenslåing eller fusjon av Norges Postbank og Postgiro burde vært gjennomført på et tidspunkt der Postgiros økonomiske situasjon var slik at det sikret en sammenslåing eller fusjon mellom to likestilte enheter. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.O.nr.58 (1991-1992) og legger vekt på at Post- og girobanken blir organisert gjennom en egen særlov med politisk styrings- og instruksjonsrett. Disse medlemmer mener at Post- og girobanken er en viktig samfunnsinstitusjon som skal ivareta viktige distriktspolitiske og samfunnsøkonomiske hensyn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at den regnskapsmessige utskillingen av Postgiro innen Postverket har gitt bedre oversikt over Postgiros virksomhet og økonomiske situasjon. Postgiro hadde i 1993 et overskudd på 130 mill. kroner. Disse medlemmene har videre merket seg at det budsjetterte underskuddet for 1994 i hovedsak skyldes omleggingen av godtgjørelsen for konsernkontoordningen.

       Disse medlemmer viser til at teknologiske nyvinninger åpner for nye og enklere former for betalingsformidling. Både Postbanken og Postgiro står overfor store utfordringer i utviklingen av et forbedret servicetilbud til sine kunder. Av hensyn til det postale nettet er det spesielt viktig å bygge opp Postgiros kompetanse innenfor de produktområdene som er i sterkest vekst. Dette er etter disse medlemmers mening et forhold som taler for en framskyndet fusjon av disse to virksomhetene. Disse medlemmer ser det som uheldig at Postgiro og Norges Postbank utvikler konkurrerende produkter og tjenester. En helhetlig Post- og girobank vil med større tyngde kunne utvikle nye og brukervennlige kundetilbud. Disse medlemmer går derfor inn for at en slår sammen de to institusjonene fra 1. januar 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen er enig i at forutsetningene for en fusjon mellom Postbanken og Postgiro nå er til stede, bl.a. etter innføring av et statlig konsernkontosystem, med sikte på en avvikling av de betydelige skjulte subsidiene til Postgiro. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.144 (1991-1992) og Innst.O.nr.58 (1991-1992).

       Disse medlemmer ser positivt på at arbeidet med sammenslutning nå fremskyndes, bl.a. for å unngå at det i regi av to statlige finansinstitusjoner blir oppbygd parallelle funksjoner og kompetanse i Postbanken og Postgiro. Disse medlemmer vil bemerke at en slik parallell utbygging kunne betydd en økonomisk svekkelse av begge institusjoner, og påført staten og Postverket store ekstraomkostninger, som også ville svekke det økonomiske grunnlaget for postnettet, særlig i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at en slik fusjon også kan påskynde arbeidet med en forenkling og samordning av den samlede betalingsformidlingen i Norge. Disse medlemmer har merket seg at besparelsene ved en sammenslåing er beregnet til ca 50 mill. kroner pr. år.

       Disse medlemmer finner det imidlertid uheldig at Regjeringen foreslår å gjennomføre en fusjon basert på en videreføring av den særlov som ble gitt ved opprettelsen av Norges Postbank. Disse medlemmer mener at den nye banken burde vært etablert som et aksjeselskap, med mest mulig like konkurransevilkår i forhold til de øvrige bankene. Disse medlemmer kan ikke se at det er ønskelig eller behov for at myndighetene skal gi den fusjonerte banken konkurransemessige særfordeler på bekostning av andre banker, bl.a. ved en spesielt høy egenkapitalandel, manglende krav til ordinær forretningsmessig avkastning på deler av den statlige egenkapital og ved en særskilt statlig innskuddsgaranti.

       Disse medlemmer vil bemerke at den høye egenkapital den nye banken blir utstyrt med vil kunne gi uheldige konkurransemessige utslag i forhold til det øvrige bankvesenet. Disse medlemmer vil særlig peke på at sparebankene i distriktene vil kunne bli rammet dersom staten gjennom den fusjonerte banken skulle legge opp til en offensiv kredittekspansjon basert på en slik kapitalmessig favorisering. Disse medlemmer vil i tråd med sitt forslag ved opprettelsen av Norges Postbank foreslå at den fusjonerte banken får en kapitaldekning på 16 % som er vesentlig høyere enn de kapitaldekningskrav som er fastsatt av myndighetene, og klart høyere enn gjennomsnittet for såvel spare- som forretningsbankene.

       Disse medlemmer vil advare mot den sentralisering som vil følge av at staten benytter sin postale bank til å svekke de lokale og regionale spare- og forretningsbanker, som har sin kompetanse og beslutningsmyndighet bygget ut i Distrikts-Norge, og i langt større grad enn Postbanken fortsatt vil fungere som de aktive långivere for bl.a. små og mellomstore bedrifter i distriktene.

       Disse medlemmer viser til sin motstand mot at Norges Postbank ble underlagt Postverket, jf. Innst.O.nr.58 (1991-1992). Disse medlemmer finner det fortsatt prinsipielt og praktisk uheldig at statens eierinteresser er lagt under Postverket. Disse medlemmer viser til at disse betenkeligheter ytterligere forsterkes ved at den nye statsbanken utvides til også å omfatte Postgiro. Disse medlemmer viser bl.a. til den interessemotsetning som kan oppstå når det skal forhandles om hvilke priser og avtalevilkår for øvrig som skal gjelde for den nye bankens bruk av Postverkets kontornett. Disse medlemmer mener staten bør ivareta sine eierinteresser i banken direkte og mener Finansdepartementet bør ivareta disse interessene, slik staten også ivaretar sine eierinteresser i banker gjennom Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond. Disse medlemmer mener at en slik direkte eierforvaltning også gir størst mulig sikkerhet for at ønsket om like rammevilkår i forhold til andre banker blir ivaretatt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere den nye Post- og girobanken som aksjeselskap og utarbeide de nødvendige lovmessige konsekvenser av dette. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at forvaltningen av statens eierinteresser i Post- og girobanken underlegges staten ved Finansdepartementet. »

       « Stortinget ber Regjeringen tilføre Post- og girobanken en egenkapital på 2.298 mill. kroner pr. 1. januar 1995, slik at 1.050 mill. kroner av Postbankens egenkapital tilføres statskassen. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke Postbanken som en statlig bank ved å samordne postnett, postbank og betalingsformidling og derigjennom sikre samfunnsmessig styring. En viktig forutsetning for disse medlemmer er at den nye Post- og girobanken får hovedansvaret for statens betalingsformidling. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å sikre at den nye Post- og girobanken får hovedansvaret for statens betalingsformidling. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil understreke at den foreslåtte organisering av Post- og girobanken bør føre til en styrking av Postverkets samlede tjenestetilbud. Banktjenestene må bidra til en sunn konkurranse og et økt banktilbud i Distrikts-Norge. Samtidig er det viktig at de bidrar til å holde oppe Postverkets samlede tjenestetilbud som er vesentlig for virksomhet og bosetting i norske kommuner. Disse medlemmer legger stor vekt på at rammebetingelsene for banktjenestene og for Postverket samlet legges opp slik at begge disse hensyn blir ivaretatt.

       Disse medlemmer vil særlig peke på den dominerende rolle Postbanken har på personkundemarkedet og at den nye Post- og girobanken kan komme til å spille en enda viktigere rolle i en effektiv betalingsformidling i fremtiden. Det bør også være et klart krav til banken om en rimelig risikodisponering slik at den kan være en tjenlig bank for mindre bedrifter som ikke har enkel tilgang til forretnings- eller sparebanker i Distrikts-Norge.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at den refererte utviklingen i finansmarkedet og rammebetingelsene i stor grad er politisk styrt og ikke ensidig kan brukes som begrunnelse for såkalte omstillinger. Dette medlem tar også avstand fra formuleringer som « Bankkrisen har medført økt fokusering på kostnadsreduksjoner,... ». Dette medlem går imot at vanlige folk enten det er forbrukere eller ansatte skal betale for andres politiske og økonomiske feilgrep.

       Dette medlem er mot at Postgiro skal konkurrere på like vilkår med det private bankvesen. Dette medlem vil bevare en mulighet til samfunnsmessig- og kredittpolitisk styring som best kan ivaretas hvis betalingsformidlingen er underlagt forvaltningen.

       Proposisjonen legger ensidig vekt på å utvikle konkurransekraft og lønnsomhet for den nye banken og fokuserer på kostnadsreduksjoner. Dette medlem vil minne om at det alltid har vært et mål for arbeiderbevegelsen å styre bank- og kredittfunksjoner i samfunnet.

       Dette medlem er for en samordning av tjenestene i Postbanken og Postgiro, men mener at det ikke betinger en felles operativ ledelse. Det er ikke nødvendig at Postgiro skilles fra forvaltningsbedriften Postverket for å få til en samordning. Det er en ansvarsfraskrivelse når Regjeringa nå beklager en utvikling med parallelle/konkurrerende produkter i de to enhetene. Hvis ikke myndighetene kan styre og samordne utviklingen i dag, kan dette medlem vanskelig se hvordan det kan sikres et likt landsomfattende tilbud til folk gjennom postnettet etter at Postgiro er fristilt.

       Dette medlem stiller seg uforstående til påstanden om at Postgiro/Postbankens samlede større forhandlingstyngde overfor Postverket vil gjøre det lettere å ivareta det postale systems interesser. Når det heter i prosjektrapporten om « Den postale bank » at en slik forhandlingstyngde vil gjøre det lettere « å dimensjonere postnettet etter bankens behov », er dette en trussel mot det postale system som dette medlem går klart imot.

       Dette medlem vil legge fram følgende forslag til vedtak:

3. Rammevilkår og organisering

3.1 Valet av tilknytingsform og lovgrunnlag

3.1.1 Samandrag

       Departementet mener det er mest hensiktsmessig å organisere en fusjonert enhet mellom Postgiro og Postbanken etter en særlov. Etter forslaget foreslås dette lovteknisk gjennomført ved å videreføre lov om Norges Postbank med visse endringer. Behovet for lovendringer både i lov om Norges Postbank og andre berørte lover er omtalt i dette kapitlet, jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) . Post- og girobanken vil etter forslaget være et eget rettssubjekt. Postgirovirksomheten vil dermed skifte status fra å være en del av forvaltningsbedriften Postverket og en del av staten, til å inngå i en selvstendig bank eid av staten. Norges Postbank er i dag en egen juridisk enhet.

       Departementet forutsetter at det ved en fusjon foretas en full integrering av Postgiro og Postbanken i en enhet og at styret for Post- og girobanken legger dette til grunn for den interne organiseringen av banken.

       Postverket vil etter forslaget forvalte statens eierinteresser i Post- og girobanken og vil utøve sin funksjon som eier gjennom årsmøtet, jf. pkt. 5.2 i proposisjonen. Det forretningsmessige forholdet mellom Postverket og banken, herunder bruken av Postverkets nett, er omtalt i pkt. 5.3 i proposisjonen. Samferdselsdepartementet vil kunne utøve instruksjonsmyndighet gjennom pålegg til Postverket som utøver av statens eierinteresser. Dette er sammenfallende med modellen for Postbanken.

       Post- og girobanken vil ved sin ordinære virksomhet i hovedsak være likestilt med forretnings- og sparebankene ved at bestemmelsene i banklovgivningen og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinstitusjonsloven) foreslås gjort gjeldende så langt det passer.

       Post- og girobanken vil etter forslaget selv fastsette omfanget og arten av sine engasjementer og selv bestemme sine avtalevilkår, herunder gebyrer og utlåns- og innskuddsrente, jf. imidlertid omtale av forholdet til Postverket i pkt. 5.3 i proposisjonen. Banken vil videre få adgang til å plassere sine midler innenfor regler parallelle til banklovgivningens regler og vil ha låneadgang i Norges Bank på linje med forretnings- og sparebanker.

       Postgiro er pålagt å plassere statlige midler som ikke omfattes av konsernkontosystemet, inkludert skattemidler, i kontolån til statskassen. Post- og girobankens plassering av statlige midler knyttet til girovirksomheten vil bli regulert tilsvarende. Banken vil motta en tilleggsgodtgjørelse for betalingstjenestene for staten som ikke omfattes av tilsvarende for Postgiro i pkt. 3.5 i proposisjonen. Ordningen bortfaller med en full innfasing av statens konsernkontosystem.

       Garanti for innskudd er omtalt i pkt. 5.6 i proposisjonen. Betydningen av endrede rammevilkår for girovirksomheten, herunder virksomhetens lønnsomhet, er omtalt i kap. 4 i proposisjonen. Postgiro utfører i dag ingen forvaltningsoppgaver.

3.1.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at departementet føreslår å organisera den nye Post- og girobanken etter ei særlov slik det framgår av Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) . Dette er tenkt gjennomført ved ei vidareføring av lov om Norges Postbank med visse endringar.

       Fleirtalet er samd i at ei slik organisering er tenleg. Fleirtalet merkar seg at Post- og girobanken si verksemd i hovudsak vert likestilt med forretnings- og sparebankane så langt det høver, slik føresetnaden var ved opprettinga av Norges Postbank, jf. Innst.O.nr.58 (1991-1992).

       Fleirtalet vil peika på at ein bank som har plikt og einerett til å yta tenester i Postverket sitt nett, er i ei særstilling.

       Fleirtalet viser til at staten betalar for å oppretthalda eit desentralisert postnett. I dette nettet skal Post- og girobanken yta grunntenester utan ytterlegare kostnader for staten.

       Fleirtalet viser til at Norges Postbank har hatt gode resultat, små tapsavskrivingar og solid eigenkapitalstilling. Fleirtalet vil peika på det ansvaret Samferdselsministeren har ved å kunna instruera Postverket slik at Post- og girobanken opererer i samsvar med målsetjinga.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at Post- og girobanken vil ha ei rekkje samfunnsmessige oppgåver som gjer at rammevilkåra ikkje kan samanliknast med andre bankar.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at den nye Post- og girobanken fyller en samfunnsmessig oppgave gjennom sin plikt og enerett til å yte tjenester i Postverkets nett, noe som gjør at rammevilkårene for banken ikke direkte kan sammenlignes med andre banker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under pkt. 2.2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er imot at Postgiro etter forslaget vil være et eget rettssubjekt og ikke lenger en del av staten og forvaltningsbedriften Postverket.

       Dette medlem er imot at mellomværendet mellom en ny sammenslått bank og Postverket, herunder bruken av Postverkets nett, skal baseres på et rent forretningsmessig forhold.

       Dette medlem mener det er feil å hevde at Postgiro ikke utfører forvaltningsoppgaver i dag. I dette ligger en klar politisk ansvarsfraskrivelse.

3.2 Styringa av den fusjonerte eininga

3.2.1 Samandrag

       Ledelsesorganene i Post- og girobanken er tenkt bygd opp som følger:

3.2.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at dei styringsorgana som er føreslege i proposisjonen, i all hovudsak er ei vidareføring av den modellen Norges Postbank er organisert etter. Fleirtalet sluttar seg til at Postverket representerer staten i årsmøtet og viser til Samferdselsministeren si instruksjonsmyndighet overfor Postverket.

       Fleirtalet sluttar seg vidare til forslaget om eit breitt samansett styre oppnemnt av Kongen med representantar frå dei tilsette og Postverket, der fleirtalet er utpeika på fritt grunnlag.

       Fleirtalet er samd i at dei tilsette sin representasjon i styret vert auka til to personar.

       Fleirtalet vil særleg understreka den oppgåva styret har for at kontakta mellom dei tilsette i dei to tidlegare sjølvstendige einingane og leiinga i fusjonen vert så god som mogleg.

       Fleirtalet har elles ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under pkt. 2.2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse ser det som en klar svekkelse av statens instruksjonsmyndighet over postgirovirksomheten hvis Postgiro skilles fra staten og skal instrueres av årsmøtet i den nye enheten.

3.3 Tilhøvet til Postverket og regulatør- og tilsynsfunksjonen

3.3.1 Samandrag

       Postverket vil etter forslaget representere staten i årsmøtet og utøve eierinteressene i Post- og girobanken. En ser dette som den mest hensiktsmessige styringsform da Postverket samordner tjenestetilbudet i postnettet og da det i hovedsak vil være Postverkets personale som har den direkte kundekontakten ved formidling av bankens tjenester. Samferdselsdepartementet vil etter vanlige prinsipper kunne utøve instruksjonsmyndighet gjennom pålegg til Postverket. Dette innebærer at departementets instruksjon knyttet til bankvirksomheten i den fusjonerte enheten ikke vil endres i forhold til dagens modell med Postbanken. Det vil imidlertid bli endringer i formen for utøvelse av instruksjonsmyndighet knyttet til postgirovirksomheten da virksomheten overføres fra en forvaltningsbedrift til en selvstendig enhet som instrueres i årsmøtet.

       Post- og girobanken skal tilsvarende som for Postgiro og Postbanken, ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett. Det må derfor inngås avtaler mellom Postverket og Post- og girobanken tilsvarende forretningsavtalene mellom Postverket og hhv. Postgiro og Postbanken, jf. pkt. 3.4 i proposisjonen. Det forutsettes at forretningsmessige vilkår legges til grunn for bruken av Postverkets nett og kjøp av øvrige tjenester fra Postverket. Kostnadsriktige priser legges til grunn for Postverkets godtgjørelse i tråd med finanskomiteens merknader i Innst.O.nr.58 (1991-1992). Departementet legger til grunn at før styret, på vegne av banken, inngår forretningsavtaler (prinsippavtaler, sentrale prisavtaler og andre avtaler av særlig viktighet) med Postverket skal endelig avtaleutkast forelegges Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet for eventuelle merknader. Dette gjelder også vesentlige endringer i slike avtaler.

       Samferdselsdepartementet legger stor vekt på at de berørte enhetene i størst mulig grad har innflytelse på sine kostnader gjennom f.eks deltakelse i besluttende fora og ansvar/eierskap til tjenester og funksjoner knyttet til virksomheten, jf. pkt. 3.4 i proposisjonen.

       Årsplaner for banken skal etter forslaget legges fram for Samferdselsdepartementet etter at de er behandlet av styret for banken. Dette er tilsvarende som for behandlingen av slike planer for Postbanken. Det legges til grunn at disse vil omhandle forslag som kan ha prinsipiell og samfunnsmessig betydning, herunder større organisasjonsendringer og vesentlige endringer i eksisterende og ny virksomhet m.m.

       Post- og girobankens tjenester vil etter forslaget være underlagt finanslovgivningen. Banken vil etter forslaget være under tilsyn av Kredittilsynet. Postgiro er i dag ikke under tilsyn av Kredittilsynet, jf. pkt. 3.1 i proposisjonen. Som valutabank må Post- og girobanken følge Norges Banks valutabestemmelser. Banken vil være underlagt Riksrevisjonen kontroll på samme måte som statsaksjeselskaper.

       Post- og girobanken vil i likhet med forretnings- og sparebanker, ha kontrollkomité, og kontrollkomiteen vil utføre de samme oppgaver som i andre banker. Dette er tilsvarende som for Postbanken og for Postgiros virksomhet innen kredittyting og kapitalplassering.

3.3.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at det er ein klår samanheng mellom den styringsmodellen som det er gjort framlegg om og Postverket si samordning av tenestetilbodet i postnettet. Det vil vera Postverkets personale som står for den direkte kontakten med kundane for å formidla banken sine tenester.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, legg vekt på at Post- og girobanken skal vidareføra prinsippet frå Postgiro og Postbanken om at banken har plikt og einerett til å tilby sine grunntenester i heile Postverket sitt nett.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til at vanlege forretningsmessige vilkår vert lagde til grunn ved kjøp av tenester frå Postverket. Fleirtalet vil likevel peika på at det totalt sett er ein fordel for Post- og girobanken å ha tilgang til heile Postverket sitt nett.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, legg til grunn at avtalane mellom banken og Postverket på dette området vert lagde fram for Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet før endeleg utforming. Dette gjeld også endringar i inngåtte avtalar.

       Fleirtalet viser til følgjande merknad i Innst.O.nr.58 (1991-1992):

       Fleirtalet viser vidare til at komiteens flertall, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Aune lista, i den same innstillinga gav uttrykk for at det bør leggjast opp til å få vurdert spørsmålet om kostnadsriktig prising av nøytral ekspertise utanfrå.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at betydningen av en reell og uavhengig prisfastsetting etter de forutsatte retningslinjer, som er referert foran, blir ytterligere forsterket ved en fusjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen legger til grunn at prisfastsettingen kan vurderes ved at den gjøres offentlig tilgjengelig.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet legg til grunn at Post- og girobanken berre skal betala for faktisk utførte tenester.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad om dette spørsmålet i Innst.O.nr.58 (1991-1992) der disse medlemmer uttalte:

       Disse medlemmer ser med bekymring på den gebyrpolitikken som ble innledet i Postgiro etter stortingsflertallets godkjenning.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, viser elles til sine merknader i kap. 2.2 i denne innstillinga og understrekar Samferdselsministeren sitt overordna ansvar også for Postbanken gjennom sitt høve til instruksjon overfor Postverket. Fleirtalet vil elles understreka at årsplanar med forslag til eventuelle endringar med prinsipielle og samfunnsmessige følgjer, skal føreleggjast Samferdselsministeren.

       Fleirtalet har elles ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har merket seg at det er foreslått at den sammenslåtte enheten skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett. Dette medlem støtter en slik målsetting, men finner grunn til å påpeke at Post- og girobankens plikt og eneretten til å tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett blir undergravd på to måter:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er på prinsipielt grunnlag motstander av at den nye Post- og girobanken ved lov gis plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i Postverkets nett. Selv om et slikt samvirke kan synes mest naturlig, kan det ikke utelukkes at også andre banker kan finne det interessant å konkurrere med Post- og girobanken om deler av dette markedet. Dette medlem ønsker ikke å bidra til å hindre slik konkurranse, og vil som følge av dette foreslå at annet ledd i Postbankloven § 1-2 utgår.

3.4 Fastsetting av opningsbalanse

3.4.1 Samandrag

       Det er lagt til grunn for beregningen av åpningsbalansen til Post- og girobanken at fusjonen gjennomføres pr. 1. januar 1995. Det foreslås at eiendeler overføres med samme verdi i Post- og girobankens åpningsbalanse pr. 1. januar 1995 hhv. Postgiros og Postbankens regnskaper pr. 31. desember 1994, dvs. til bokførte verdier på overføringstidspunktet. Av Postgiros egenkapital vil etter forslaget 250 mill. kroner bli overført banken, mens den resterende egenkapitalen vil forbli i Postverket. Tilbakeholdt egenkapital vil gå til styrking av Postverkets reguleringsfond. Overførte eiendeler fra Postgiro vil bli redusert tilsvarende.

       Verdiene til Postgiro og Postbanken ved overføringstidspunktet vil avhenge av enhetenes resultater i 1994, og kan således nå ikke angis nøyaktig. Det kan videre være behov for en noe nærmere grensedragning mellom Postgiros og Postverkets eiendeler. Departementet vil derfor understreke at den faktiske balanseoppstilling for den fusjonerte enheten vil avvike noe fra det som er angitt i proposisjonen. Departementet vil eventuelt komme tilbake til dette i budsjettforhandlingen til høsten. Verdien på Postgiros eiendeler må bekreftes av ekstern revisor.

       De to institusjonenes resultat- og balanseregnskap for 1993 samt prognose for 1994 er gitt i tabellen nedenfor.

Resultatregnskap¹ Mill. kroner

Balanseregnskap² Mill. kroner

Den sammenslåtte balansen

       Som tidligere omtalt, vil bemanningsoverskuddet i Postgiro som en følge av innføringen av IMAGE-teknologi bli i Postverket. Postverkets fremtidige kostnader knyttet til tiltak for de overtallige er av Postverket/Postgiro ved fusjonstidspunktet estimert til 130 mill. kroner Det foreslås at Postgiros egenkapital, dvs. egenkapitalen som føres ut av Postverkets budsjett, reduseres med samme beløp før overføringen til den fusjonerte enheten.

       Postgiro er som en del av forvaltningsbedriften Postverket, underlagt prinsippene for statlig budsjett- og regnskapsføring. Kontantprinsippet er således lagt til grunn for føringen av Postgiros resultat- og balanseregnskap. Den fusjonerte enheten må i tråd med reglene for finansinstitusjoner benytte regnskapsprinsippet, som Postbanken benytter. En sammenstilling av Postgiros og Postbankens balanser krever således en konvertering av Postgiros Balanse til regnskapsprinsippet. Endringene i balansepostene skyldes beløpsmessige justeringer for påløpne ikke betalte kostnader, manglende avskrivninger i anskaffelsesåret, periodisering av renteinntekter på obligasjoner og lån til statskassen.

       Postverket har et internt lån i Postgiro på 3.372 mill. kroner. Ved den regnskapsmessige utskillingen av Postgiro innen Postverket, ble Postverket stående som eier av de fleste anleggsmidlene. Lånet utgjør Postverkets finansieringsbehov på utskillingstidspunktet, dvs. differansen mellom aktiva og passiva etter fordelingen av Postverkets eiendeler, gjeld og egenkapital på Postgiro og Postverket for øvrig. Tilbakeholdelsen av 226 mill. kroner i Postverket av Postgiros egenkapital i tillegg til ovennevnte, vil bli ført mot dette lånet. En foreslår at lånet overføres til Post- og girobanken, slik at Postverket etter fusjonstidspunktet vil ha en gjeld til banken på 3.147 mill. kroner. Departementet forutsetter at lånet ikke skal økes samt at Postverket gis forretningsmessige betingelser på lånet.

       Postgiro går igjennom regnskapet i forbindelse med utskillingen fra Postverket, med sikte på full avstemming. Det kan derfor bli nødvendig å foreta korreksjoner før fusjonen med Postbanken.

       Etter at ovennevnte korrigeringer i Postgiros egenkapital er gjennomført vil egenkapitalen være 250 mill. kroner. Det foreslås at overført egenkapital fra Postgiro fordeles på Post- og girobankens grunnfond og reservefond tilsvarende som forholdet mellom Postbankens grunnfond og reservefond ved utgangen av 1994. Dette vil innebære at grunnfondet styrkes med 175 mill. kroner og reservefondet styrkes med 75 mill. kroner. Det er fastsatt regler for årsdisposisjoner inntil reservefondet utgjør minst halvdelen av grunnfondet. Reservefondet til Post- og girobanken er på grunnlag av den sammenslåtte balansen beregnet til 41 % av grunnfondet.

Endringer Postgiros balanse Mill. kroner

       Post- og girobanken vil etter forslaget få en egenkapital på 3.348 mill. kroner som fordeles med 2.100 mill. kroner på grunnfond, 858 mill. kroner på reservefond og 390 mill. kroner på generelle reserveavsetninger. Verdien på eiendelene ventes totalt å beløpe seg til 76.635 mill. kroner og vil i hovedsak bestå av statssertifikater/kontolån, utlån kunder og andre verdipapirer. Banken vil i hovedsak være finansiert ved innskudd og egenkapital. Verdiene av samlede innskudd beløper seg til 70.583 mill. kroner som utgjør 92 % av total forvaltningskapital. Åpningsbalansen pr. 1. januar 1995 fremgår av oppstillingen nedenfor.

Åpningsbalanse Mill kroner

1. januar 1995

Eiendeler

Kontanter, innestående banker 327,4

Statssertifikater/Kontolån o.l. 36.379,6

Andre verdipapirer 15.012,4

Lån Postverket 3.146,9

Brutto utlån kunder 19.673,3

Spes. og uspes. tapsavs. -146,0

Mellomværende Postverket 126,6

Andre fordringer 1.774,7

Anleggsmidler 340,6

Sum eiendeler 76.635,5

Gjeld og egenkapital

Innskudd kunder og finansinstitusjoner 57.411,6

Stat 13.171,8

Sum innskudd

Mellomværende Postverket 729,9

Annen gjeld/Påløpte renter 1.974,2

SUM ANNEN GJELD 2.704,1

Grunnfond 2.100,0

Reservefond 858,0

Generelle reserveavsetninger 390,0

Sum egenkapital 3.348,0

Sum gjeld og egenkapital 76.635,5

Vurdering av egenkapitalens størrelse

       Forskriftene for finansinstitusjonenes kapitaldekning krever at institusjonenes ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget basert på eiendelsposter og poster utenom balansen. Verdien av eiendelene vektes med en faktor som utgjør 100 % for private bedrifter, 20 % for kommuner / kredittforetak / banker og 0 % for statlige plasseringer. Post- og girobanken vil etter forslaget ha en dekningsgrad på 23,5 % ved fusjonstidspunktet jf. samferdselsministerens brev av 1. juni 1994 og 23. september 1994. Bankens høye kapitaldekning skyldes i stor grad at Postbanken ble etablert med en solid egenkapital, samt at sammensetningen av plasseringene / utlånene er en konsekvens av historiske reguleringer av Postsparebanken og Postgiro. Ved fusjonstidspunktet vil banken ha en stor andel av sine samlede eiendeler som finansplasseringer i statlige papirer, som har en vekt på 0 %. Sammenlignet med konkurrerende banker vil den fusjonerte enheten ha en relativt høy kapitaldekning. Ved utgangen av første halvår 1993 hadde forretnings- og sparebankene en gjennomsnittlig kapitaldekning på henholdsvis 9,2 % og 12,7 %. Bankens kapitaldekningsgrad vil imidlertid avta som en følge av omplasseringer av bankens plasseringer og høyere utlån.

       Departementet har i tillegg til kapitaldekningen, vurdert størrelsen på egenkapitalen ut fra flere forhold og har lagt vekt på følgende:

Fordringshavere i Postbanken og i Postgiro

       Postbankens og Postgiros kreditorer vil etter forslaget ikke kunne gjøre gjeldende at fusjonen utgjør en bortfallsgrunn. For kreditorene i Postbanken innebærer ikke fusjonen en overføring til en annen juridisk enhet. Postverkets kreditorer med fordringer som er knyttet til postgirovirksomheten, kan ikke motsette seg en overføring til Post- og girobanken. Innskyterne vil være sikret ved at den statlige garantien for innskudd videreføres, jf. pkt. 5.6.

       Det legges videre til grunn at de avtaler Postgiro og Postbanken har inngått og som har varighet utover det foreslåtte fusjonstidspunktet, videreføres etter fusjonen iht. de forpliktelser som ligger i de inngåtte avtalene.

3.4.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til målsetjinga om plikt og einerett til å tilby grunntenester gjennom heile Postverkets nett. Komiteen viser også til intensjonen om at Post- og girobanken skal vera ein bank med låg risikoprofil. Komiteen meiner dette også må koma til uttrykk ved fastsetjing av opningsbalansen.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til at opningsbalansen byggjer på bokførte verdiar i Postgiro og Postbanken på overføringstidspunktet og at 250 mill. kroner av Postgiros eigenkapital vert overført til banken. Resten av eigenkapitalen til Postgiro vert verande i Postverket og vert overført Postverkets reguleringsfond. Fleirtalet har merka seg at opningsbalansen vil byggja på dei faktiske tala ved utgangen av året og avvika noko frå dei tala som er oppgitt i proposisjonen. Det er gjort greie for ei forventa utvikling i brev frå Samferdselsdepartementet dagsett 6. september, der prognosen pr. 1. september syner at eigenkapitalen kan bli styrka med 147 mill. kroner i høve til prognosen i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad og forslag under pkt. 2.2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringas forslag innebærer at 226 mill. kroner av Postgiros egenkapital utover 130 mill. kroner til omstilling skal forbli i Postverket. Disse medlemmer mener det er viktig at Postgiros egenkapital overføres den nye Post- og girobanken slik at det bidrar til å styrke og konsolidere den nye enheten. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti konsekvent har gått imot å inndra egenkapital fra ulike statsbanker med samme begrunnelse. Disse medlemmer viser til at dette betyr at Postverkets reguleringsfond etter disse medlemmers forslag vil være sterkt redusert. Disse medlemmer viser til at Regjeringa har varslet å komme tilbake til Stortinget når det gjelder reguleringsfondets størrelse i Statsbudsjettet for 1995. Disse medlemmer vil følge opp dette i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1995.

3.5 Verknader for økonomien til Postverket

3.5.1 Samandrag

       Det er lagt opp til at utskillingen av Postgiro fra Postverket finner sted pr. 31.desember 1994. Utskillingen innebærer at alle driftsutgifter og driftsinntekter som gjelder Postgiro trekkes ut av Postverket, med unntak av at det holdes tilbake 356 mill. kroner av egenkapitalen. Av dette utgjør 130 mill. kroner anslåtte fremtidige kostnader som Postverket vil ha ved å påta seg ansvaret for å håndtere tidligere identifisert overtallighet i Postgiro som følge av innføring av IMAGE-teknologi, jf. nærmere omtale i pkt 4.7 og pkt 5.7. Overføringen vil skje ved at tilsvarende beløp holdes tilbake ved overføring av Postgiros eiendeler til den fusjonerte banken.

       Det er lagt opp til at utskillingen av midler fra Postverket til den fusjonerte enheten tas som balanseposteringer uten å gå veien om Postverkets driftsbudsjett. Det vises til utkast til vedtak.

       Virkningene på Postverkets balanse går frem av nedenstående tabell:

Postverkets balanse pr. 31.12.1994 Mill. kroner

       Postverket legger opp til å øke investeringsbudsjettet for 1994 med inntil 50 mill. kroner innenfor gjeldende fullmakter (så lenge reguleringsfondet er på minimum 200 mill. kroner). Etter de prognoser som foreligger, vil reguleringsfondet etter at Postgiro er skilt ut, ligge på om lag 349 mill. kroner ved utløpet av 1994.

       Postverkets budsjett vil for øvrig bli påvirket av at virksomhet faller bort i Postverkets regi og går inn i den fusjonerte banken fra 1. januar 1995. Disse endringene vil finne sted fra og med 1995 og gjelder reduserte driftsinntekter og -utgifter og reduserte investeringsutgifter. Det antas at Postgiro for 1994 vil komme ut med et beskjedent underskudd, og det er foreløpig ikke regnet med at det vil være vesentlige endringer for Postgiros del i 1995. En kan ikke se at den foreslåtte utskillelse av Postgiro fra Postverket isolert sett vil innebære betydelige endringer for Postverkets resultat for 1995. Dette vil bli nærmere omtalt i budsjettproposisjonen for 1995.

       Postverkets avkastning fra banken vil isolert sett øke dersom grunnfondet i den fusjonerte banken vil være større enn grunnfondet i Postbanken.

       Postverket vil etter forslaget ha et lån i Post- og girobanken på 3.147 mill. kroner. I tillegg til det faste lånet har Postverket i dag avtaler med Postgiro og med Postbanken som sikrer Postverkets likviditetsbehov for kassehold som gjør at Postverket trenger å ha tilgang på så mye kontanter. Det vil derfor være naturlig at disse avtalene videreføres. Avtalene er forretningsmessig basert, og en videreføring vil derfor i utgangspunktet ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser for Postverket.

3.5.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Raud Valallianse, har merka seg at ved utskiljinga av Postgiro frå Postverket skal alle driftsutgifter og driftsinntekter som gjeld Postgiro trekkjast ut av Postverket med unntak av 356 mill. kroner av eigenkapitalen.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, vil understreka behovet for midlar til å ivareta personalansvaret for overtalige tilsette i postgiro som fylgje av innføring av ny teknologi, og har merka seg at 130 mill. kroner er avsett til dette føremålet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har merket seg at det er en forutsetning at bemanningsoverskuddet i Postgiro som en følge av innføringen av IMAGE-teknologi, skal forbli i Postverket. Det er estimert kostnader på 130 mill. kroner ved fusjonstidspunktet til dette. Det refereres til en innsparing på ca 350 årsverk med den nye teknologien.

       Disse medlemmer vil bemerke at konsekvensene av ny organisering som følge av den nye teknologien ikke er ferdig utredet i Postgiro. 350 årsverk er en rent økonomisk overtallighet som fagforeningen i Postgiro ikke går god for. Det er også klart at bemanningsoverskuddet ved det foreslåtte fusjonstidspunktet, vil være minimalt. Overtallighetene vil oppstå utover i 1995 og 1996. Disse medlemmer støtter forslaget om at et slikt bemanningsoverskudd blir i Postverket. Disse medlemmer mener likevel at Stortinget ikke kan gå god for konkrete tall (årsverk eller kroner) på det nåværende tidspunkt.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutset at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med nødvendige forslag dersom det vert endringar i dei føresetnadene som ligg til grunn i St.prp. nr. 38 (1993-1994) når det gjeld tiltak for overtallige.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å vurdere ytterligere bevilgninger til dekning av Postverkets framtidige kostnader når det gjelder tiltak for overtallige i forbindelse med opprettelsen av Post- og girobanken. »

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil peika på at Postverkets reguleringsfond vil verta 349 mill. kroner. Dette inneber at fondet er kraftig redusert. Desse medlemene viser til at fleirtalet, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Rød Valallianse, i samband med at Arbeiderpartiet og Kristeleg Folkeparti gjennom sitt budsjettforlik reduserte reguleringsfondet i B.innst.S.nr.II (1993-1994), uttalte fylgjande:

       Desse medlemene viser til at mindretalet gjekk i mot reduksjon av Postverket sitt sikringsfond som lekk i ei saldering av statsbudsjettet. Desse medlemene registrerer at den utgreiinga som fleirtalet bad om ikkje er komen. Grunngjevinga for dette står i St.prp. nr. 46 (1993-1994) der det heiter:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil peke på at Postverkets reguleringsfond vil bli 349 mill.kroner. Flertallet viser til St.prp. nr. 46 (1993-1994) der det heter:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 3.4.2. Disse medlemmer viser til at forslag vil påvirke reguleringsfondets størrelse, men vil avvente regjeringens vurdering i statsbudsjettet for 1995 med forslag om bevilgningsmessig styrking.

3.6 Garanti for innskot

3.6.1 Samandrag

       Nåværende garantiordning for innskudd i Postbanken foreslås videreført inntil videre for den fusjonerte enheten. I Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) ble følgende uttalt:

       I Nasjonalbudsjett 1994 (side 135 første spalte) uttales at Finansdepartementet vil avvente Banklovkommisjonens utredning før ordningene for sikringsfondene vurderes. En har derfor ikke sett det hensiktsmessig å vurdere ordningen i forbindelse med fusjonen.

       Størrelsen på innskuddene i Post- og girobanken med fusjonstidspunktet er beregnet til 70,5 mrd. kroner, herav 57,4 mrd. kroner eksklusive statlige innskudd.

       I henhold til postbankloven § 5-5 beregnes garantiavgiften på grunnlag av Postbankens forvaltningskapital etter siste års regnskap. Avgiften forretnings- og sparebankene betaler til sine respektive sikringsfond beregnes imidlertid på grunnlag av den enkelte banks forvaltningskapital etter nest siste års regnskap, jf. lov om sparebanker § 44 og lov om forretningsbanker § 28. En foreslår at bestemmelsen for beregning av garantiavgiften Post- og girobanken skal betale til staten fastsettes tilsvarende som bestemmelsen for den garantiavgift forretnings- og sparebankene betaler til sine respektive sikringsfond.

       Forslaget vil innebære at Post- og girobanken i 1995 og 1996 skal betale en garantiavgift på grunnlag av forvaltningskapitalen etter regnskapet for hhv. 1993 og 1994, dvs regnskapene før fusjonstidspunktet. Det foreslås at beregningsgrunnlaget i 1993 og 1994 (for beregning av avgiften i 1995 og 1996) fastsettes til Postbankens forvaltningskapital de respektive år pluss overført forvaltningskapital fra Postgiro på fusjonstidspunktet.

3.6.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, har merka seg at ordninga for sikringsfonda skal vurderast i samband med Banklovkommisjonen si utgreiing. Fleirtalet er samd i at Post- og girobanken inntil vidare ikkje vert tilknytta forretningsbankane eller sparebankane sine sikringsfond, men at staten er sjølvassurandør. Fleirtalet er samd i at banken betaler ei garantiavgift på tilsvarande vilkår som forretnings- og sparebankane og har ingen merknadar til berekninga av avgift for 1995 og 1996.

       Når det gjeld ordningar for innskytargaranti, viser fleirtalet til sine merknader i Innst.S.nr.213, jf. St.meld. nr. 39 (1993-1994) om Bankkrisa og utviklinga i den norske banknæringa.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader foran om at Post- og girobanken i størst mulig grad bør gi samme rammevilkår som det øvrige bankvesen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at spørsmålene knyttet til sikringsfond og innskytergaranti vurderes av Banklovkommisjonen, og viser til merknader fra disse medlemmer i Innst.S.nr.213 (1993-1994) om Bankkrisa og utviklinga i den norske banknæringa der disse medlemmer går inn for at innskytergarantien skal opprettholdes.

3.7 Personalpolitiske konsekvensar

3.7.1 Samandrag

       I tilknytning til Hovedtariffavtalen i staten for 1992-94 avga Regjeringen en intensjonserklæring om omstilling under trygghet. Fra de ansattes side vil omstilling under trygghet særlig relateres til et sikkert arbeidsforhold og at lønns- og arbeidsvilkår totalt sett ikke svekkes.

       Samferdselsdepartementet forutsetter at intensjonens erklæringer også legges til grunn ved fusjonen mellom Postgiro og Postbanken.

       Innføring av IMAGE-teknologi fra 1. november 1994 vil redusere bemanningsbehovet i Postgiro med ca 350 personer. Dette vil skje uavhengig av en eventuell fusjon. En fusjon vil gi bemanningsbesparelser innen støttefunksjoner og på IT-siden. Dette anslås til ca 100 årsverk til sammen i Postgiro og Postbanken.

       Det forutsettes i denne forbindelse at det ikke skal nyttes oppsigelser ved innføringen av IMAGE-teknologien. Etter Postverkets avtale om personalmessige tiltak ved driftstilpasning skal som hovedregel ansiennitetsprinsippet legges til grunn for utvelgelsen av bemanningsoverskuddet.

       Postverket vil så langt det er mulig nytte denne bemanningen i andre produksjonsenheter i etaten og tilby kompetanseheving med tanke på å kvalifisere disse for stillinger i og utenfor Postverket.

       Det er videre regnet med at et stort antall vil kunne nyttes i den nye virksomheten i en begrenset prøvedrifts- og opplæringsperiode. Dessuten vil den nye virksomheten ha et fortløpende vikarbehov som bør dekkes ved bruk av bemanningsoverskuddet så langt som mulig.

       Det vil dessuten bli gjort fremlegg om bruk av tilgjengelige virkemidler i tråd med de sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstilling i staten.

       Bemanningsoverskuddet som følge av besparelsene innen støttefunksjoner og på IT-siden, vil være den nye enhetens ansvar. I forbindelse med fusjonen må det fastsettes hvor stor bemanning som skal til for å håndtere disse støttefunksjoner i den nye enheten. Det vil deretter bli lagt opp til en prosess som sikrer en best mulig prosedyre for ansettelser i disse. Den nye enheten vil så langt det er mulig nytte bemanningsoverskuddet til annet arbeid i virksomheten.

       Den nye virksomheten vil bli regulert av arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven samt avtaler som inngås gjennom Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), jf. nedenfor om lønns- og arbeidsvilkår.

       Norges Postbank er allerede i sin helhet omfattet av arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven. For Postgiros vedkommende vil fusjonen innebære en tilsvarende overgang til disse regelverk, fra tjenestemannsloven, tjenestetvistloven, samt Hovedavtale og Hovedtariffavtale i staten.

       Det legges til grunn at tilsatte i Postbanken samt tilsatte i Postgiro med unntak av de som blir overtallige pga. innføring av IMAGE-teknologi, blir tilsatt i den nye virksomheten.

       De arbeidstakere som ikke vil ta i mot tilbud om fortsatt arbeid i den nye virksomheten, skal ha vanlig oppsigelse. Disse arbeidstakerne tvinges dermed ikke ut av statstjenesten, men beholder fortrinnsrett til ny statsstilling i inntil ett år. De har imidlertid ikke rett til ventelønn.

       Arbeidstakere fra Postgiro og Postbanken opprettholder ved opprettingen av den nye virksomheten den lønn de har på overgangstidspunktet.

       Den nye virksomheten vil bli medlem av Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO) og vil utforme sin personal- og tariffpolitikk i nært samarbeid med andre frittstående statlige virksomheter.

       Det er en sak for styret å ta stilling til hvilken pensjonsordning virksomheten skal ha, og i den forbindelse ta opp med berørte departementer eventuell videreføring av medlemskap i Pensjonskassen.

       Det forutsettes at spørsmålet om opprettholdelse av medlemskap i Pensjonskassen er ønskelig eller om det er mer hensiktsmessig med andre forsikrings- og pensjonsordninger, avklares i samråd med de ansattes organisasjoner. Spørsmålet om valg av pensjonsordning må ha som utgangspunkt at de ansatte skal sikres ytelser som totalt sett er minst like gode som gjeldende ordninger i Statens Pensjonskasse.

       Arbeidstakere som ved omdanningen av Postsparebanken til Postbanken, var omfattet av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6, har med hjemmel i postbanklovens § 12-1 beholdt fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter i en overgangsperiode, som departementet har fastsatt til tre år fra opprettingen av Postbanken.

       Det forutsettes at ansatte i Postgiro ved overgang til den nye enheten får tilsvarende rettigheter for en treårsperiode med virkning fra overgangstidspunktet.

3.7.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Raud Valallianse, har merka seg at Samferdselsdepartementet har som føresetnad at Regjeringa si intensjonserklæring om omstilling under tryggleik vert lagd til grunn ved fusjonen mellom Postgiro og Postbanken.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, har vidare merka seg at sjølve fusjonen ifølge departementet kan medføra ein reduksjon i personellbehovet på omlag 100 personar, men at ingen skal seiast opp som ei direkte følgje av fusjonen. Fleirtalet vil understreka at det må arbeidast målretta med å gje eit vidare tilbod til dei såkalla « overtalige », gjennom omplassering, kompetanseheving og andre aktive tiltak.

       Fleirtalet sluttar seg til at dei tilsette i den nye eininga vert omfatta av arbeidsmiljølova og arbeidstvistlova slik ordninga no er i Postbanken. Fleirtalet har merka seg at dei tilsette i Postsparebanken ved oppretting av Norges Postbank fekk ein tre års overgangsperiode med lovheimel for fortrinnsrett på statlege stillingar og ventelønsgarantiar. Fleirtalet forutset at ei tilsvarande ordning vil gjelda i ein treårsperiode for dei tilsette i Postgiro ved overgangen til den nye banken.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at dei tilsette i den nye banken og i Postverket vil høyra inn under ulike lov- og avtaleverk. Desse medlemene viser til at Samferdselsministeren i svar 23. september 1994 på spørsmål frå komiteen m.a. seier fylgjande:

       Desse medlemene vil åtvara mot ei utvikling i retning av auke i lønsnivå og lønsskilnaden i den nye Post- og girobanken.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til departementets anslag om et redusert personellbehov på omlag 100 personer på grunn av fusjonen. Disse medlemmer vil for det første understreke at denne beregning er meget usikker, og for det andre fastholde at ingen skal sies opp i Postverket. Det er et offentlig ansvar å gi tilbud om annet arbeid til overtallige arbeidstakere.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer gikk inn for at Norges Postbank skulle har samme ansettelsesvilkår for sine ansatte som andre statsbedrifter, dvs. at tjenestemannsloven og tjenestetvistloven skulle gjelde. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet vedtok at de ansatte i Norges Postbank ikke lenger skulle være å anse som statstjenestemenn.

       Disse medlemmer viser til at det er gode grunner til at de ansatte i Norges Postbank skulle likestilles med andre statsansatte. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling i Post- og girobanken som kan føre til en fristilling av lederlønninger og større lønnsforskjeller. Disse medlemmer vil i Innst.O.nr.76 (1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 52 fremme forslag om at tjenestemannsloven og tjenestetvistloven skal gjelde i Post- og girobanken.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot at fortløpende vikarbehov i den nye virksomheten skal dekkes opp av ansatte som er definert som overtallige. Et eventuelt « fortløpende vikarbehov » burde isteden skape et grunnlag for å redusere antall overtallige.

       Dette medlem erkjenner at de ansatte ved overgang fra tjenestetvistloven, tjenestemannsloven og Hovedavtalen i staten, kan få et tøffere klima å føre arbeidskamp i. Dette medlem støtter kravet fra de ansatte i Postgiro om å få mulighet til å forbli statstjenestemenn.

       Det er knyttet stor usikkerhet til når overtalligheten i forbindelse med IMAGE-teknologien vil komme. Dette medlem kan vanskelig se hvordan tilsettingsforholdet til såkalte potensielle overtallige som kommer i 1995 og 1996 er belyst. Det er ikke avklart hverken økonomisk eller juridisk hvordan disse overtallige skal behandles.

       Dette medlem vil stemme imot fusjon.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil i Innst.O.nr.76 (1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) subsidiært foreslå at de tilsatte i den fusjonerte banken skal være statsansatte og komme inn under tjenestemannslova og tjenestetvistlova, slik de tilsatte i Postgiro nå er, og slik de tilsatte i Postverket fortsatt vil være.

3.8 Skattespørsmål

3.8.1 Samandrag

       Postbanken er skattepliktig, jf. omtale av skattespørsmålet i Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) . Som en del av forvaltningsbedriften Postverket, er Postgiro ikke skattepliktig. Ved en fusjon vil også inntekt av kapital og inntekt av økonomisk virksomhet som overføres fra Postgiro være skattepliktig.

       Ved en fusjon blir den ligningsmessige inngangsverdien for Post- og girobanken pr. 1. januar 1995 lik balansen fra Postbanken påplusset overført balanse fra Postgiro. Verdiene må bekreftes av ekstern revisor.

3.8.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til Stortinget si handsaming av opprettinga av Postbanken, Innst.O.nr.58 (1991-1992) der komiteen sa seg samd i at Norges Postbank så langt som mogleg skulle underleggjast dei same skattereglane som forretningsbankane har. Komiteen meiner dette også må gjelda den nye Post- og girobanken. Dette inneber i all hovudsak at den noverande ordninga for Postbanken vert ført vidare.

       Komiteen legg til grunn at på fusjoneringstidspunktet skal den likningsmessige inngangsverdien for Post- og girobanken vera summen av balansen frå Postbanken og overført balanse frå Postgiro. Verdiane må bekreftast av ekstern revisor.

3.9 Tilhøvet til EØS-avtalen

3.9.1 Samandrag

       EØS-reglene er ikke i veien for at staten driver bankvirksomhet og betalingsformidling (girovirksomhet). Bestemmelsene om foretakssammenslutninger i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler kommer ikke til anvendelse ved en fusjon mellom Postgiro og Postbanken. Forholdet til EØS-avtalens øvrige regler ble vurdert i forbindelse med etableringen av Postbanken, jf. Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) .

3.9.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen har merka seg at departementet legg til grunn at EØS-reglane sine bestemmelsar om foretakssamanslutningar i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurransereglar ikkje vil kunna brukast ved ein fusjon mellom Postgiro og Postbanken.

       Komiteen viser til svar i brev av 6. september 1994 frå samferdselsministeren på spørsmål frå finanskomiteen der det heiter:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Samferdselsministeren i sitt svar til finanskomiteen av 16. september 1994 regner med at den enerett Postgiro/Norges Postbank har til å gjøre bruk av Postverkets nett kan opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at EU-samarbeidet legger opp til at hvert enkelt medlemsland skal være forpliktet til å gi et minimumstilbud av universelle basistjenester innenfor sitt område. For å finansiere det universelle tilbudet legger man opp til å innrømme tilbyderen enkelte eksklusive rettigheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at betalingsformidling vil kunne ses i en slik sammenheng, særlig sett i lys av at flere land innen EU-området har en post/girobank med enerett til å bruke postnettet i vedkommende land.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse vil peika på at svaret frå samferdselsministeren i brev av 6. september 1994 ikkje gjev grunnlag for tryggleik i høve til EØS-avtalen. Desse medlemene viser til sine merknader i Innst.O.nr.58 (1991-1992) side 10 om verknaden av EØS-avtalen for verksemda til Postbanken. Desse medlemene meiner framleis at det er usikkerhet knytta til korleis EØS-reglane kan påverka Post- og girobanken sin einerett til å nytta Postverket sitt nett.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samferdselsministerens svar der det framgår at Regjeringa regner med at EØS-avtalens konkurranseavgrensende bestemmelser ikke får betydning for Post- og girobanken sin enerett til å bruke Postverket sitt nett. Departementet viser til at flere EU-land har post/girobank med enerett til å bruke postnettet i eget land.

       Disse medlemmer deler denne vurdering og at dette er et standpunkt norske myndigheter bør legge vekt på å føre videre som en del av den frihet som de enkelte EØS-land bør ha til å velge egne nasjonale løsninger.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, utelukker ikke at Norge også som EU-medlem kan tillate seg å gi Post- og girobanken enerett til å bruke postnettet. Dette medlem mener imidlertid at det på prisipielt grunnlag bør åpnes for konkurranse også på dette området, og vil derfor gå mot at Post- og girobanken gis eksklusive rettigheter. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad under 3.3.2.

3.10 Interimsordningar

3.10.1 Samandrag

       Det foreslås at Kongen kan gi nærmere overgangsregler, herunder hvordan overføringen av Postgiros virksomhet til banken skal finne sted.

       Det tas sikte på å oppnevne et interimstyre snarest mulig etter et stortingsvedtak og før den fusjonerte enheten er i operativ drift. Det forutsettes at interimstyret i perioden frem til fusjonstidspunktet får myndighet og ansvar knyttet til gjennomføringen av fusjonen og forberedelser av driften av banken fom. 1. januar 1995. Styret må bl.a. ta stilling til den interne organiseringen av banken, oppnevnelse av kontrollkomité, fastsettelse av instrukser/retningslinjer og bankens års- og langtidsplaner. Videre vil styret måtte inngå avtaler med de ansatte mv., jf. pkt. 5.7 i proposisjonen. Det er forutsatt at styret ansetter administrerende direktør. Postbanken dekker styrets kostnader frem til fusjonen.

       Det legges videre til grunn at det første ordinære styret til Post- og girobanken har den samme sammensetningen som interimstyret.

       Vedtekter og retningslinjer for banken skal fastsettes av årsmøtet etter godkjenning av Samferdselsdepartementet. Det forutsettes at dette skjer i et ekstraordinært årsmøte før fusjonstidspunktet.

       De ansattes rettigheter, herunder ventelønnsrettigheter og fortrinnsrett til statlige stillinger er omtalt i pkt. 5.7 i proposisjonen. Etter forslaget vil de ansattes to representanter i styret for en overgangsperiode på to år bli valgt slik at en representant kommer fra de ansatte i Postgiro og en fra de ansatte i Postbanken, jf. pkt. 5.4 i proposisjonen.

       Overgangsregler for beregning av garantiavgift banken skal betale til staten for 1995 og 1996 er omtalt i pkt. 5.6 i proposisjonen.

       Stillingen til Postbankens og Postgiros fordringshavere og øvrige rettighetshavere er omtalt i pkt. 5.4 i proposisjonen.

       Nåværende styre for Norges Postbank vil etter forslaget stå ansvarlig for Postbankens drift frem t.o.m. 31. desember 1994, og således bl.a. legge frem årsberetning og regnskap overfor det derpå førstkommende ordinære årsmøtet i Postbanken.

3.10.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Raud Valallianse, er samd i at den nye Post- og girobanken vert oppretta frå 1. januar 1995 og at eit interimstyre vert oppnemnt snarast.

3.11 Målbruk

       Komiteen viser til at Stortinget tidlegare, jf. Innst.S.nr.138 (1983-1984), har uttalt seg om verdien av bruk av begge målformer i offentlege verksemder.

       Komiteen vil peike på at Post- og girobanken også i framtida følgjer reglane i mållova om målbruk i offentleg teneste.

4. Merknader frå samferdselskomiteen

 Komiteen viser til at utkast til innstilling vart sendt til samferdselskomiteen 27. september 1994. Samferdselskomiteen melder samme dag i brev at den ikkje hadde merknader til utkastet.

5. Framlegg frå mindretal

Framlegg frå Høgre og representanten Stephen Bråthen:

Framlegg 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere den nye Post- og girobanken som aksjeselskap og utarbeide de nødvendige lovmessige konsekvenser av dette.

Framlegg 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at forvaltningen av statens eierinteresser i Post- og girobanken underlegges staten ved Finansdepartementet.

Framlegg 3

       Stortinget ber Regjeringen tilføre Post- og girobanken en egenkapital på 2.298 mill. kroner pr. 1. januar 1995, slik at 1.050 mill. kroner av Postbankens egenkapital tilføres statskassen.

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse:

Framlegg 4

       Stortinget ber Regjeringa om å vurdere ytterligere bevilgninger til dekning av Postverkets framtidige kostnader når det gjelder tiltak for overtallige i forbindelse med opprettelsen av Post- og girobanken.

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg 5

       Stortinget ber Regjeringa om å sikre at den nye Post- og girobanken får hovedansvaret for statens betalingsformidling.

Framlegg frå Raud Valallianse:

Framlegg 6

6. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og til denne innstillinga og rår Stortinget til å gjere slikt

       Stortinget samtykker i at: