Til Stortinget.

       Stortingsrepresentantene Carl I Hagen og Fridtjof Frank Gundersen har fremsatt et forslag datert 29. august 1994 med følgende konklusjon:

       « Stortinget ber Regjeringen legge følgende synspunkter til grunn for sine retningslinjer for embedsverkets deltagelse i EU-debatten:

1.	Alle embedsmenn i departementene anmodes om å vise en betydelig tilbakeholdenhet ved den offentlige EU-debatt og særlig på områder de selv behandler i sin stilling.

2.

De øverste ansvarlige embedsmenn for de ytre faglig avgrensede etater inviteres til å klargjøre sitt og etatens syn på virkningene og konsekvensene av et eventuelt norsk EU-medlemskap for de respektive etaters virksomhet og virksomhetsområde, samt til å delta i debatten på sine respektive saksområder, men da basert på faglig grunnlag og uavhengig av sitt eget eller Regjeringens helhetskonklusjon og synspunkter.»

       Forslagsstillerne viser til at spørsmålet om embetsverkets deltakelse i EU-debatten på sine respektive fagområder er dukket opp i den offentlige debatt, og at det derfor kan være hensiktsmessig om Stortinget drøfter dette og tilkjennegir sine synspunkter. Forslaget tar sikte på å gi grunnlag for en prinsipiell, konstitusjonell og fornuftig avklaring av spørsmålet om embetsverkets rolle i EU-debatten.

       I utgangspunktet har alle norske borgere ytringsfrihet i henhold til Grunnloven. I arbeidsforhold gjelder imidlertid også lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Dette konfliktforholdet er grundig behandlet av professor Torstein Eckhoff i tidsskriftet « Lov og Rett » 1975 nr. 3 og senere i hans bok « Forvaltningsrett » (4. utgave 1992 s. 379-386).

       Eckhoff trekker bl.a. opp et skille innen embetsverket mellom embetsmenn i departementene og embetsmenn i de såkalte ytre etater. Dette skillet baserer også det foreliggende forslaget seg på. En hovedbegrunnelse for et slikt skille er at departementene er statsrådenes politiske sekretariater, mens de ytre etater er faglige kompetansesentra. Embetsmennene i departementene representerer normalt og etter fullmakt sin statsråds synspunkt uavhengig av egne synspunkter, mens de i ytre etater baserer seg på faglige kriterier. Det at ansatte i departementene ikke er valgbare til Stortinget, underbygger den særlige lojalitetsplikt de har. Samtlige embetsmenn i departementene må derfor forventes å vise stor tilbakeholdenhet med deltakelse også i EU-debatten, og større forsiktighet desto viktigere stilling de innehar.

       Embetsmenn i de ytre etater som har en viss selvstendighet og uavhengig funksjon, basert på faglig arbeid etter generelle instrukser og delvis med selvstendige styrer, faller i en helt annen kategori. Disse etater forutsettes i mange sammenhenger å analysere problemstillinger og oppgaver, for deretter å gi selvstendige og faglige vurderinger overfor departement, regjering og Stortinget.

       Noen slike etater har spesielle instrukser og fullmakter som sikrer uavhengighet av den politiske ledelse i det departement de for øvrig er underlagt, som f.eks. Riksadvokatembetet, Skattedirektoratet, Rikstrygdeverket, Norges Bank, Forsvarets Overkommando, Statens Forurensningstilsyn, Arbeidsdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet m.m. De selvstendige og faglig begrunnede standpunkter lederne for disse etatene fremkommer med, er i mange saker et avgjørende moment og vurderingsgrunnlag for beslutningstagerne i departement, regjering og Stortinget.

       I den rådgivende folkeavstemningen om EU må det antas at den enkelte borger også vil vurdere det som viktig å kunne få kunnskap om hvorledes de med mest innsikt og kunnskap på de forskjellige områder vurderer konsekvensene av et medlemskap eller det å stå utenfor. Det foreliggende forslaget tar sikte på å gi velgerne det best mulige vurderingsgrunnlag ved at lederne i de ytre etater bør anmodes om å informere befolkningen om virkningene av et EU-medlemskap innenfor sine respektive fagområder. Det understrekes at slik informasjon utelukkende må bygge på faglige vurderinger innenfor det respektive fagområdet, og at det ikke er personenes oppfatning av om Norge som helhet er tjent med et medlemskap, som skal fremkomme.