9. Nærings- og energidepartementet
9.1 KAP. 922 NORSK ROMSENTER
9.1.1 Sammendrag
Endret norsk deltakelse i noen programmer i den europeiske organisasjonen for romvirksomhet (ESA)
Det foreslås visse endringer innenfor Norges programportefølje i ESA:
| - | Norge går med i programmet Andre Generasjon av Meteorologisatellitter. |
| - | Norsk deltakelse i Columbus-programmet økes ut over 0,4 % som Stortinget tidligere har sluttet seg til. |
Disse endringene kan gjennomføres innenfor rammen av de ordinære overføringer til ESA gjennom Norsk Romsenter, som administrerer det norske ESA-medlemskapet.
Nærmere om endringene:
Andre generasjon av meteorologisatellitter (MSG)
MSG er en ny generasjon meteorologisatellitter som skal benyttes av den europeiske meteorologiorganisasjonen EUMETSAT, og som skal finaniseres av ESA og EUMETSAT. Finansieringen av den norske andelen av EUMETSATs omkostninger via Det Norske Meteorologiske Institutt ble vedtatt i 1991. Finansiering av den norske deltakelse i ESA-programmet for MSG har hittil ikke vært klarert.
Begrunnelsen for norsk deltakelse i ESAs andel av MSG-programmet er først og fremst at det vil tilføre utviklingsoppgaver og leveranser til norske bedrifter. Disse leveransene vil være av stor interesse både teknologisk og økonomisk. Det foreslås at Norge deltar i ESAs program for MSG med inntil 2 % for perioden 1994-2000. Dette vil innebære utbetalinger på ca 50 mill. kroner i denne perioden.
Columbusprogrammet
På grunnlag av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1987-1988) vedtok Stortinget blant annet at Norge skulle delta i ESAs Columbusprogram med inntil 0,4 %. Innenfor dette programmet har Norge deltatt i Den Polare Plattform og modulen APM som nå er erstattet av Columbuslaboratoriet. Forutsetningene for deltakelsen har endret seg vesentlig siden Norge gikk inn i programmet i 1988.
Columbuslaboratoriet inngår i et samarbeid mellom USA, ESA, Canada og Japan for å utplassere og drive en bemannet romstasjon som betegnes Den Internasjonale Romstasjonen. ESA planlegger å utplassere Columbuslaboratoriet på Den Internasjonale Romstasjonen. I første omgang skal utviklingen av laboratoriet organiseres som et 2-årig studieprogram. Norge forpliktet seg ved ministermøtet i ESA i november 1992 til en mindre deltakelse i Columbuslaboratoriet og deltar derfor i studieprogrammet. Det foreslås nå at Norge øker sin prosentvise deltakelse i Columbuslaboratoriet for å muliggjøre interessante kontrakter for norske leverandører. Endringene innenfor Columbuslaboratoriet gjør det også ønskelig og mulig å øke norsk deltakelse i Den Polare Plattform fra 0,3 til 0,6 % for å skape bedre grunnlag for kontrakter til norske bedrifter.
Den norske deltakelsen i Columbusprogrammet vil øke til ca 0,7 %. Det foreslås derfor at Norge kan delta ut over 0,4 % i ESAs Columbusprogram, jf. utkast til vedtak. Deltakelsen i MSG-programmet og økt prosentvis deltakelse i Columbusprogrammet kan gjennomføres innenfor de ordinære budsjettrammer til Norsk Romsenter, som følge av redusert økonomisk omfang av Columbuslaboratoriet.
9.1.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til at Norge deltar i ESAs program for andre generasjon av meteorologisatellitter (MSG) i perioden 1994-2000 med utbetalinger på ca 50 mill. kroner i denne perioden. Komiteen slutter seg videre til forslag til vedtak IX, økt deltakelse ut over 0,4 % i ESAs Columbusprogram.
9.2 KAP. 930 OLJEDIREKTORATET
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Tilsyn med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel
For inneværende år vil Oljedirektoratet i forbindelse med tilsyn med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, der det er mulig, erstatte bruk av konsulenter med egne ansatte. Videre vil Oljedirektoratet øke sin tilsynsaktivitet. Andre viktige innsatsområder i 1994 vil være:
| - | nye utbyggingsløsninger |
| - | utfordringer knyttet til flere og mindre felt |
| - | vern av ytre miljø gjennom forebyggende sikkerhetsarbeid |
| - | tilsyn med flyttbare innretninger. |
Det foreslås at kap. 930, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med 3 mill. kroner, fra 110 mill. kroner til 113 mill. kroner i budsjettet for 1994. Disse utgiftene refunderes av rettighetshaverne, jf. omtale under kap. 3930, post 03
Komiteen slutter seg til forslaget.
9.3 KAP. 934 ENERGI- OG VASSDRAGSFORVALTNING
9.3.1 Post 71 Refusjon av dokumentavgift - Lofotkraft A/S
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1986-1987) ble det innført en ordning med refusjon av dokumentavgift ved sammenslutning av energiverk. Ved behandlingen av St.prp. nr. 82 (1990-1991) ble ordningen utvidet til også å omfatte omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskap.
Lofotkraft AS søkte i juli 1993 om refusjon av dokumentavgift. Bakgrunnen for søknaden er omdannelsen av det interkommunale interessentselskapet I/S Lofotkraft til aksjeselskap. Det nye selskapet, Lofotkraft AS, vil bli eid av de samme kommuner som har stått bak I/S Lofotkraft.
Verdien av eiendommene som er overdratt til Lofotkraft AS er samlet anslått til kr 101.241.600. Dokumentavgiften på 2,5 % av verdien utgjør kr 2.531.040. Beløpet er innbetalt av Lofotkraft AS.
Omdannelse av kommunale energiverk fra kommunale bedrifter til aksjeselskap er i tråd med energilovens intensjoner. Aksjeselskapsformen er en driftsform som egner seg godt for å få effektiv og forretningsmessig styring. Vilkårene for refusjon av dokumentavgift anses oppfylt og det foreslås at Lofotkraft AS får refundert avgiften.
Det foreslås at bevilgningen for 1994 under kap. 934, post 71 økes med kr 2.531.000 fra kr 11.625.000 til kr 14.156.000. Forslag om refusjon av dokumentavgift innebærer ingen svekkelse av budsjettbalansen, fordi den foreslåtte bevilgningsøkningen under kap. 934, post 71 motsvares av tilsvarende økt inntektsanslag under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til sitt prinsipielle syn på omdanning av kommunale energiverk fra kommunale bedrifter til aksjeselskap. Vannkraft er mange utkantkommuners viktigste ressurs og har bidratt til industrireisning, bosetting og sysselsetting i ulike deler av landet. Senterpartiet mener det er viktig å sikre offentlig kontroll med energiverkene.
Disse medlemmer advarer mot at energiverk blir omdannet til aksjeselskap. Med en slik selskapsform vil kraftselskap lettere være oppkjøpsobjekt for utenlandske interesser. Dette er en mer aktuell problemstilling enn tidligere etter endringene i industrikonsesjonsloven som følge av EØS- medlemskapet. Dessuten vil heller ikke forvaltnings- og offentlighetsloven gjelde ved aksjeselskapsorganisering. Dette vil føre til mindre innsynsrett. Ved A/S-organisering vil det i langt mindre grad være mulig å ta samfunnsøkonomiske hensyn. Denne selskapsformen er derfor lite hensiktsmessig i tilfeller der det nødvendigvis må tas andre hensyn enn rent bedriftsøkonomiske.
9.3.2 Post 73 (ny) Kompensasjon i forbindelse med Enare-reguleringen
Det vises til proposisjonen.
Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner som kompensasjon til Finland for skadene på Enare Sjø over kap. 934, ny post 73 Kompensasjon i forbindelse med Enare-reguleringen. Det foreslås at utgiftene dekkes av midler fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 3929 Konsesjonsavgiftsfondet.
Komiteen slutter seg til forslaget.
9.4 KAP. 941 BEDRIFTSVEILEDNING
Post 73 Tilskudd til Veiledningsinstituttet i Nord-Norge
I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993 ble Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (ViNN) tilført 10 mill. kroner i egenkapital. Et flertall i næringskomiteen har i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) bedt departementet, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994, vurdere ytterligere behov for midler til styrking av egenkapitalen.
ViNN har nå kjøpt bygningen hvor de tidligere var leietakere av SIVA.
For å opprettholde nivået på de teknologisk baserte aktivitetene kreves det videre at visse oppgraderinger, ombygginger og utvidelser foretas. I tillegg må ViNN kjøpe diverse teknisk utstyr. Det anses nødvendig at ViNN styrker egenkapitalen ytterligere i forhold til dagens nivå.
Det foreslås å øke bevilgningen til ViNN for 1994 under kap. 941, post 73 med 4 mill. kroner, fra 31 mill. kroner til 35 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen går imot forslaget om økning av bevilgningen under post 73 med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sitt forslag under kap. 17 om å redusere bevilgningen til rådgivningstjenesten i distriktene med 4 mill. kroner.
9.5 KAP. 951 STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI A/S
Post 71 (ny) Tilskudd til avskrivning av investeringslån
På grunnlag av St.prp. nr. 51 (1967-1968) ble det 1. juni 1968 inngått avtale mellom Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) og staten v/Industridepartementet om et investeringslån på 32 mill. kroner til utbygging og driftssetting av ny gruve (Grube 6) i Longyearbyen.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Nærings- og energidepartementet foreslår at lånet til Store Norske avskrives, ved at det på statsbudsjettet for 1994 gis en utgiftsbevilgning på 32 mill. kroner over kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, ny post 71 Tilskudd til avskrivning av investeringslån. Tilsvarende beløp foreslås bevilget som inntekt under nytt kap. 3951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, post 90 Avskrivning av investeringslån.
Komiteen slutter seg til forslagene.
9.6 KAP. 952 SVALBARD SAMFUNNSDRIFT A/S
Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) - bevilgning til undervisningsbygg og boliger/studenthybler - Post 70 Tilskudd, kan overføres
UNIS er en stiftelse med universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som stiftere. Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) er ansvarlig fagdepartement for UNIS og har det generelle budsjettansvaret for prosjektet. Regjeringen har imidlertid lagt til grunn at nødvendige bevilgninger til undervisningsbygg og boliger/hybler skal gis som tilskudd til Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) over Nærings- og energidepartementets budsjett. Alle nødvendige bevilgninger til drift og investeringer i vitenskapelig og annet utstyr i forbindelse med UNIS forutsettes bevilget over KUFs budsjett.
Fase I av UNIS ble startet opp med 30 studenter høsten 1993 i midlertidige lokaler som UNIS leier av SSD. Til fase II som planlegges i 1994/95 for inntil 100 studenter med tilhørende undervisnings- og administrasjonspersonell er det nødvendig å føre opp et eget undervisningsbygg. Videre er det behov for å bygge en del nye familieboliger og -leiligheter for UNIS, i tillegg til boliger/boenheter som kan disponeres fra SSD, og å renovere hybler (hybelhus). Det er i proposisjonen redegjort nærmere for for planene.
Regjeringen går inn for en framdriftsplan for undervisningsbygget basert på at kontraktsinngåelse for byggearbeidene kan inngås sommeren 94 (etter at areal- og kostnadsrammen for bygget er vurdert og gjennomgått), byggestart høsten 94 og ferdigstillelsle innen høstsemesteret 95. Når det gjelder boliger er det allerede oppført fire nye 4-romsboenheter i 1993 (dekket av bevilgning på 5,2 mill. kroner). I 1994 må det i tillegg bygges fire nye 3-romsleiligheter. Behovet for nye boliger utover dette og renovering av hybler vurderes i 1995/96.
Med den skisserte framdrift vil bevilgningsbehovet for undervisningsbygget fordele seg på 1994 og 1995. Bevilgningsbehovet for boliginvesteringer etter 1994 er som nevnt usikkert, men vil måtte vurderes løpende. Ut fra dette anslås et totalt bevilgningsbehov på 25 mill. kroner for 1994, fordelt med ca 20 mill. kroner på undervisningsbygget og ca 5 mill. kroner til boliger medregnet inventar. Fratrukket eksisterende bevilgning for 1994 på 12,5 mill. kroner gir dette et tilleggsbevilgningsbehov på 12,5 mill. kroner.
Det tas sikte på å innarbeide forslag om restbevilgning til undervisningsbygget i statsbudsjettframlegget for 1995.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 12,5 mill. kroner til SND i forbindelse med UNIS på statsbudsjettet for 1994 ved at bevilgningen under kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S, post 70 Tilskudd, kan overføres, økes fra 57 til 69,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslaget om tilleggsbevilgning under kap. 952.
9.7 KAP. 965 (NYTT) NORSK FORSVARSTEKNOLOGI A/S
Post 91 Ansvarlig lån
Konvertering av statlig aksjekapital til ansvarlig lån
Norsk Forsvarsteknologi A/S ble stiftet i 1987 med en aksjekapital på 360 mill. kroner fordelt på 360.000 aksjer à kr 1.000 og med statens som eneeier.
Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 108 (1991-1992) i juni 1992, Norsk Forsvarsteknologi A/S - Aksjeerverv, utvikling og kapitalstruktur, jf. Innst.S.nr.233 (1991-1992), fikk Næringsdepartementet fullmakt til å:
| - | godkjenne kapitalutvidelse og børsnotering av Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) på nærmere angitte vilkår, herunder konvertering av statlig aksjekapital til ansvarlig lån, |
| - | benytte det ansvarlige lånet helt eller delvis til tegning av aksjekapital ved framtidige aksjeemisjoner for å opprettholde statens eierandel på minst 51 %. |
Det ble på ekstraordinær generalforsamling 8. oktober 1993 vedtatt følgende opplegg for kapitalutvidelse og børsnotering av NFT:
| 1. | Aksjesplitt ved endring av antall aksjer og aksjenes pålydende fra 360.000 aksjer à kr 1.000 til 18.000.000 aksjer à kr 20. |
| 2. | Fullmakt til styret til å forhøye aksjekapitalen med 57 mill. kroner, fra 360 til 417 mill. kroner, ved nytegning av 2.850.000 aksjer à kr 20 (til tegningskurs fastsatt av styret). Staten som eneaksjonær fraskrev seg sin fortrinnsrett til tegning. Kapitalforhøyelsen skulle gjennomføres i en periode på ett år fra 1. oktober 1993 til 30. september 1994, dels ved offentlig emisjon og dels med rettet emisjon mot selskapene Statoil, Aker a.s. og Ludv. G. Bråthens Rederi A/S. Det ble forutsatt at emisjonen skulle tilføre selskapet minimum 300 mill. kroner inkl. overkurs. |
| 3. | Forberede og søke om notering av selskapets aksjer ved Oslo Børs parallelt med kapitalforhøyelsen. |
| 4. | Nedsettelse av aksjekapitalen med 300 mill. kroner, fra 417 til 117 mill. kroner ved tilbakebetaling av aksjekapital til staten mot tilsvarende innløsning av aksjer til pari kurs (15 mill. aksjer á kr 20). |
Statens eierandel vil etter dette ugjøre 51,29 %.
Gjennomføringen av kapitalnedsettelsen ble gjort betinget av at kapitalforhøyelsen under pkt. 2 innbrakte minimum 300 mill. kroner til selskapet, og at staten ga NFT et ansvarlig rente- og avdragsfritt lån på 300 mill. kroner så snart kapitalnedsettelsen var gjennomført. NFT skal når som helst kunne innfri lånet helt eller delvis.
Kapitalforhøyelsen/aksjeemisjonen ble gjennomført i samsvar med forutsetningene i oktober/november 1993 og melding om planlagt kapitalnedsettelse ble registrert i Foretaksregisteret i desember 1993. Siste kunngjøring av den planlagte kapitalnedsettelsen skjedde tidlig i januar 1994, slik at den besluttede nedsettelsen av aksjekapitalen i NFT tidligst kunne settes i kraft i begynnelsen av april 1994 (3 måneders frist). NFTs styre har avgitt erklæring om nedsettelse av aksjekapitalen. Denne erklæringen ble registrert i Foretaksregisteret i slutten av april 1994 og tilbakebetalingen av aksjekapital til staten og avtale om et tilsvarende ansvarlig lån fra staten til NFT kan gjennomføres/formaliseres.
Den forutsatte konverteringen av statlig aksjekapital til statlig ansvarlig lån krever bevilgning over statsbudsjettet.
Nærings- og energidepartementet foreslår en utgiftsbevilgning på 300 mill. kroner under nytt kap. 965 Norsk Forsvarsteknologi A/S, post 91 Ansvarlig lån. Tilsvarende beløp føres opp som inntekt under nytt kap. 3965 Norsk Forsvarsteknologi A/S, post 90 Tilbakebetaling av aksjekapital.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte bevilgning til konvertering av statlig aksjekapital til statlig ansvarlig lån.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at konverteringen av statlig aksjekapital til statlig ansvarlig lån innebærer en reduksjon av den statlige eierandelen. Disse medlemmer viser til at det alt vesentlige av våpensalget skjer enten overfor staten, ved Forsvaret, eller med statens medvirkning overfor utlandet, ved kravet om eksportlisens for våpeneksport. Disse medlemmer mener dette viser at våpenproduksjon i realiteten er underlagt offentlig kontroll, og mener dette fortsatt bør gjelde.
Disse medlemmer går derfor mot forslaget.
9.8 KAP. 2420 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND
9.8.1 Post 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen
Tapsfondet er knyttet til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) landsdekkende risikolåneordning under Nærings- og energidepartementets ansvarsområde. For 1994 er det bevilget et tapsfond på 204 mill. kroner for denne låneordningen. Dette er basert på en innvilgningsramme på 680 mill. kroner og tapsprosent på 30.
Utlånsrammen foreslås redusert med 125 mill. kroner til 555 mill. kroner. Dette innebærer at tapsfondet kan reduseres med 37,6 mill. kroner til 166,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslagene om redusert utlånsramme og tapsfond.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke SNDs viktige rolle som nærings- og distriktsutbygger. Disse medlemmer peker på behovet for å skape arbeidsplasser og videreutvikle eksisterende næringsliv. Næringslivet har stort behov for kapital. Disse medlemmer viser til at ikke hele utlånsrammen i SNDs landsdekkende risikolåneordning ble utnyttet i 1993. Disse medlemmer mener det i en slik situasjon heller må foretas en evaluering av SNDs regelverk i stedet for å redusere utlånsrammen og tapsfondet.
9.8.2 Endrede regler for tapsføring - bevilgninger til dekning av tap på eldre engasjementer
Det vises til redegjørelse i proposisjonen vedrørende bevilgningsbehov som følge av porteføljegjennomgangen og innføring av nye samordnede regnskaps- og tapsføringsregler for SND.
Det foreslås følgende bevilgningsmessige endringer under Nærings- og energidepartementet budsjettkapittel for SND (kap. 2420), postene 71 og 74, på statsbudsjettet for 1994:
Post 71 Tilskudd til dekning av tap på lån og garantier fra Industrifondet innvilget før 1991
Bevilgningen settes ned med 8,824 mill. kroner fra 254,2 til 245,376 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Post 74 (ny) Tilskudd til dekning av tap på lån og garantier innvilget av Småbedriftsfondet før 1993
Det foreslås bevilget 14,279 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslaget.
9.8.3 Post 73 (ny) Rentestøtte ved innløsning av grunnfond
Rentestøtte i forbindelse med innlån til innløsning av resterende grunnfond i Industrifondet (IF)
Ved etableringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ble det forutsatt at SND ikke skulle ha grunnfond og at grunnfondene i Distriktenes utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfondet skulle avvikles. I den forbindelse ble det over statsbudsjettet for 1993 gitt bevilgninger til delvis innløsning/tilbakebetaling av grunnfond i de tre gamle fondene over SNDs utgiftskapitler, jf. Næringsdepartementets og Kommunaldepartementets budsjettproposisjoner for 1993.
Videre ble det lagt til grunn at SND ordinært ikke skulle ha rentestøtte knyttet til sine låneordninger på Nærings- og energidepartementets budsjett (grunnfinansieringsordningen, egenkapitalordningen og ordningen med landsdekkende risikolån).
Det gjenstår 358,1 mill. kroner av IFs grunnfond som også ble tilført som fondsmidler, til Fondet for vekst og omstilling i industrien, med bevilgninger på statsbudsjettet over kap. 2415, post 90 i perioden 1973-79. Beløpet framstår derfor som en statlig fordring på SND. I tråd med forutsetningen om at SND ikke skal ha grunnfond, må også resten av IFs grunnfond innløses. Det foreslås at SND tar opp et lån fra statskassa på 358,1 mill. kroner for å innløse det gjenstående grunnfondet. Lånet på 358,1 mill. kroner vil belaste statens sentrale innlånsbevilgning under kap. 2430 Lån til statsbankene m.v., post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, overslagsbevilgning. Den tilsvarende innbetalingen fra SND (tilbakebetalingen av grunnfondsresten) skal inntektsføres i statsregnskapet under kap. 5320 SND, post 90 Innløsning av grunnfond i Industrifondet.
Det forutsettes at SND får rentestøtte tilsvarende renteutgiften på lånet på 358,1 mill. kroner. For 1994 vil det bli rentebelastning i et halvt år, med ca 11 mill. kroner.
I tråd med dette fremmes forslag om en bevilgning på 11 mill. kroner til rentestøtte til SND under kap. 2420, ny post 73 Rentestøtte ved innløsning av grunnfond.
Det tilsvarende innbetalte rentebeløpet fra SND vil bli inntektsført i statsregnskapet under kap. 5601 Renter fra Statsbankene, post 76 SND, risikolåneordningene.
Komiteen slutter seg til forslagene under kap. 2430, 5320, 2420 og 5601.
9.9 KAP. 2440/5440 STATENS DIREKTE ØKONOMISKE ENGASJEMENT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN
9.9.1 Forslag til bevilgningsendringer
Gjeldende bevilgning for 1994 under kap. 2440 og kap. 5440 er basert på B.innst.S.nr.III (1993-1994).
Endringer i bevilgningene på statsbudsjettet for 1994 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:
(i 1.000 kr)
| Kap. | Post/Betegnelse | Gjeldende | Forslag til | Endrings- |
|---|---|---|---|---|
| underpost | bevilgning | ny bevilgning | forslag |
| 2440 | 24.1 | Driftsinntekter | -39.700.000 | -37.700.000 | 2.000.000 |
| 24.3 | Driftsutgifter | 11.000.000 | 9.400.000 | -1.600.000 | |
| 24.4 | Lete- og | ||||
| feltutviklingsutgifter | 1.650.000 | 1.650.000 | 0 | ||
| 24.5 | Avskrivninger | 9.600.000 | 9.700.000 | 100.000 | |
| 24.6 | Renter | 9.950.000 | 9.700.000 | -250.000 | |
| Post 24 | Driftsresultat | -7.500.000 | -7.250.000 | 250.000 | |
| Post 30 | Investeringer | 25.800.000 | 26.070.000 | 270.000 | |
| Post 50 | Overføring til Statens |
| petroleumsforsikringsfond | 840.000 | 857.938 | 17.938 |
| Sum 2440 | 19.140.000 | 19.677.938 | 537.938 | ||
| 5440 | Post 30 | Avskrivninger | 9.600.000 | 9.700.000 | 100.000 |
| Post 50 | Overføring fra Statens | ||||
| petroleumsforsikringsfond | 10.000 | 10.000 | 0 |
| Post 80 | Renter | 9.950.000 | 9.700.000 | -250.000 | |
| Sum | 5440 | 19.560.000 | 19.410.000 | -150.000 |
Anslaget for kap. 2440, underpost 24.1 Driftsinntekter er i gjeldende budsjett basert på en gjennomsnittlig oljepris på 120 kroner pr. fat. Det legges nå til grunn et anslag for en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr. fat i 1994. Lavere pris enn tidligere budsjettert blir imidlertid delvis motsvart av høyere produksjon særlig fra Gullfaks. Til sammen gir dette 400 mill. kroner i netto reduserte driftsinntekter. Driftsinntektene er videre redusert med 1.600 mill. kroner som følge av en omlegging av bokføringen vedrørende salg av petroleum mellom lisenser/interessentskap hvor SDØE er del av både selger- og kjøpergruppen. Slikt salg ble tidligere bruttoført. Fra og med 1994 vil dette bokføres slik Statoil og andre deltakere gjør, ved å skille mellom internt salg og eksternt salg. Internt salg framkommer som den forholdsvise andelen av SDØE salg som SDØE mottar som kjøper i mottakende lisens/interessentskap. Internt salg vil bli nettoført og blir dermed eliminert i rapporteringen. Omleggingen berører salg av TOGI-gass til Oseberg og bokføring av transporttariffer i Oseberg transportsystem og Zeepipe. Budsjettvirkningen for 1994 har ingen balanseeffekt, men innebærer at både driftsinntektene og driftsutgiftene reduseres med 1.600 mill. kroner. Ovennevnte endringer medfører netto reduserte driftsinntekter på til sammen 2.000 mill. kroner slik at underpost 24.1 Driftsinntekter reduseres fra 39.700 mill. kroner til 37.700 mill. kroner i 1994.
Anslaget for kap. 2440, underpost 24.3 Driftsutgifter er redusert med 1.600 mill. kroner som følge av ovennevnte, fra 11.000 mill. kroner til 9.400 mill. kroner i 1994.
Anslaget for kap. 2440, underpost 24.5 og kap. 5440, post 30 Avskrivninger er økt med 100 mill. kroner som følge av økt produksjonsvolum.
Kap. 2440, underpost 24.6 og kap. 5440, post 80 Renter er redusert med 250 mill. kroner som følge av endret renteberegningsmetode for lån til forretningsdriften, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 og B.innst.S.nr.II (1993-1994). Rentesatsen for lån til forretningsdriften skal etter den nye ordningen fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig rente på 5-års obligasjonslån i oktober to år før budsjettåret, til september året før budsjettåret. Rentesatsen for 1994 utgjør etter dette systemet 7,7 % p.a. regnet som årlig etterskuddsrente. Omleggingen medfører at kap. 2440, underpost 24.6 og kap. 5440, post 80 Renter reduseres fra 9.950 mill. kroner til 9.700 mill. kroner. Budsjettendringen har altså ingen balanseeffekt.
Ovennevnte endringer medfører at samlet driftsresultat reduseres med 250 mill. kroner, fra 7.500 mill. kroner til 7.250 mill. kroner.
I B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 1 (1992-1993) sluttet Stortinget seg til rettighetshaverne og departementets forslag om at oljen fra Troll fase II skulle ilandføres i egen rørledning til Mongstad-terminalen, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (1992-1993). Nærings- og energidepartementet ble videre gitt fullmakt til å godkjenne at Den norske stats oljeselskap a.s. kunne delta i anlegg og drift av transportsystemet for olje og kondensat fra Troll-feltet. prosjektet ble godkjent ved kgl.res. 3. desember 1993. De budsjettmessige konsekvensene for SDØE i 1994 som følge av godkjennelsen av transportløsningen er ikke tidligere innarbeidet i investeringsforslaget for 1994. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 2440, post 30 Investeringer økes med 270 mill. kroner, fra 25.800 mill. kroner til 26.070 mill. kroner i 1994.
Den årlige overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond skal tilsvare hva Statoil forventer å betale i premie i forsikringsmarkedet justert for forskjeller i eierandeler. For 1993 ble SDØEs premiebesparelse ved selvforsikring opprinnelig budsjettert til kr 610.000.000, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993). Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 78 (1992-1993) ble det vedtatt at overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond i 1993 skulle økes fra kr 610.000.000 til kr 660.462.000 som følge av en justering av overføringen til forsikringsfondet for 1992. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 7 (1993-1994) ble det videre vedtatt å øke overføringen til forsikringsfondet fra kr 660.462.000 til kr 735.462.000. Dette framkom som følge av at anslaget for SDØEs premiebesparelse ved selvforsikring for 1993 ble økt fra kr 610.000.000 til kr 685.000.000.
Premieoversikten for 1993 fra Statoil basert på endelige regnskapstall viser at SDØEs reelle premiebesparelse ved selvforsikring for 1993, basert på premiebeløp Statoil faktisk har betalt, er kr 702.938.000. Det foreslås derfor at kr 17.938.000 overføres til Statens petroleumsforsikringsfond ved å øke bevilgningen for 1994 med tilsvarende beløp, fra kr 840.000.000 til kr 857.938.000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene om bevilgningsendringer under kap. 2440 og 5440.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.II og til partiets behandling av St.meld. nr. 26 (1993-1994) Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer viser til at investeringene på sokkelen har økt sterkt de siste årene. Senterpartiet mener at med det utvinningstempoet Regjeringen legger opp til bruker vår generasjon en for stor del av petroleumsformuen. Senterpartiet mener derfor at investeringene på sokkelen må flates ut og reduseres. Dette vil være en klart bedre ressursforvaltning. På denne måten kan det også bli en markert tyngdeoverføring fra sokkelinvesteringene til næringslivet i fastlands-Norge. Dette er viktig som ledd i en langsiktig politikk som kan gjøre norsk industri mindre avhengig av oljevirksomheten.
Disse medlemmer viser også til sine merknader under kap. 2425 SND og fylkeskommunene. Disse medlemmer vil redusere investeringene på sokkelen med 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2440 | Statens direkte økonomiske engasjement i | ||
| petroleumsvirksomheten, | |||
| 30 Investeringer, reduseres med | kr | 130.000.000 | |
| fra kr 25.800.000.000 til kr 25.670.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om utfordringer og perspektiver på petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis målsetting om en stabilisering og på sikt reduksjon av utvinningstempoet. Med de produksjonsprognoser som nå foreligger er det ikke usannsynlig at denne målsettingen kan bli innfridd i løpet av 5-10 år. Men det er knyttet usikkerhet til prognosene. Etter disse medlemmers vurdering vil det derfor være mest hensiktsmessig å påvirke aktivitetsnivået gjennom konsesjonspolitikken. Dette gjelder først og fremst i spørsmålet om omfanget av åpning av nye områder, men også muligheten for utsettelse av utbygginstiltak.
9.9.2 Vederlagsfri overføring av eiendomsrett
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1992-1993) ble Nærings- og energidepartementet gitt fullmakt til å godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE eier en av rettighetshaverne til en annen rettighetshavergruppe. Fullmakten ble knyttet til de prosjekter hvor Kongen har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift, samt mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten ble gitt under forutsetning av at overføringen av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, og at den rettighetshavergruppe som overdrar eiendomsretten for en investering, er sikret tilfredsstillende bruksrett og en akseptabel del av overskuddet fra eventuell tredjeparts bruk av anlegget. Det ble videre uttalt at det ville bli gitt en samlet orientering om alle overføringsprosjekter hvert år.
Nedenfor vises de prosjekter som Statoil har rapportert med hensyn til vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra SDØE i 1993:
| Prosjekter | Påløpte in- | Betalt | Eier- | SDØEs | Ny | SDØs | Overfø- |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| vesteringer | av | andel | eier- | eier | eier- | rings- | |
| er pr | % | andel | andel | dato | |||
| 31.12.93 | % | % | |||||
| (i mill kr) |
| Utvidelse av | 2772 | Sleipner Øst | 100 | 29,6 | Statpipe | 0 | 1.10.93 |
| Kårstø- | |||||||
| terminalen | |||||||
| Statpipe | 797 | Zeepipe | 98.2 | 55 | Statpipe | 0 | 1.10.93 |
| kompressorer | Gullfaks | 1,8 | 73 | ||||
| Uvidelse av | 23 | Gullfaks I | 13 | 73 | Statpipe | 0 | 1.10.93 |
| kapasitet i | Gullfaks II | 2 | 73 | ||||
| Statpipe | Veslefrikk | 2 | 37 | ||||
| Snorre | 49 | 31,4 | |||||
| Brage | 9 | 34,3 | |||||
| Tordis | 25 | 51 | |||||
| Utstyr 16/11-S | 201 | Zeepipe | 100 | 55 | Statpipe | 0 | 1.10.93 |
Stortinget ble orientert om overføringen av eiendomsretten for utvidelsen av Kårstøanlegget i forbindelse med landanlegget for Sleipner Kondensat i St.prp. nr. 1 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 5 (1989-1990). Stortinget ble videre orientert om overføring av eiendomsretten av utvidelsen av Statpipes kompressorkapasitet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1991-1992).
Statpipe og rettighetshaverne på Gullfaks, Veslefrikk, Snorre, Brage og Tordis ble høsten 1992 enige om at disse skiperne skulle bekoste et rikgassomløp på Kårstø for å øke kapasiteten på anlegget. Totale påløpte investeringer er 23 mill. kroner pr. 31.12.93. SDØEs andel av investeringen som overføres er i underkant av 10 mill. kroner. Overføringene reguleres gjennom tillegg til transportavtalene for de felt som allerede skiper i Statpipe, og gjennom selve transportavtalen for de felt som tidligere ikke har hatt slik avtale med Statpipe. Nærings- og energidepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til avtalene, men velger likevel i denne forbindelse å orientere Stortinget.
Departementet fikk 13. januar 1994 oversendt avtalen mellom rettighetshaverne til Zeepipe og Statpipe som regulerer både tilknytningen av Zeepipe-ledningen fra Sleipner til 16/11-S, og tilknytningen mellom stigerørsplattformen 16/11-S og Zeepipes stigerørsplattorm 16/11-E. Ifølge avtalen skal utstyr og anlegg som bekostes av Zeepipe på 16/11-S, overføres til Statpipe etter ferdigstillelse. Totale påløpte investeringer er 201 mill. kroner pr. 31.12.93. SDØEs andel av investeringen som overføres er ca 100 mill. kroner. Nærings- og energidepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til avtalen, men velger likevel i denne forbindelse å orientere Stortinget.
Komiteen tar ovenstående til etterretning.
9.10 KAP. 3900 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET
Post 02 Ymse inntekter
I gjeldende budsjett er det budsjettert med 59,75 mill. kroner i inntekter fordelt med 0,75 mill. kroner fra salg av tungtvann til IFE, 5 mill. kroner i tilbakebetaling vedr. gjeldsordning for Finnfjord Smelteverk og 54 mill. kroner i tilbakeføring av midler ved avvikling av Horten Verft. Inntektsbevilgningen under kap. 3900 Nærings- og energidepartementet, post 02 Ymse inntekter, foreslås nå til sammen økt med 6,9 mill. kroner, fra 59,75 til 66,65 mill. kroner.
Tilbakeføring av midler fra AS Horten Verft ved avvikling - forhøyet beløp
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1993-1994) er det gitt en redegjørelse for arbeidet med avvikling av AS Horten Verft (HV). siktemålet var å få foretatt avvikling av selskapet og tilbakeføring av midler til statskassa pr. 1 februar 1994. Tilbakeføringsbeløpet ble anslått til 54 mill. kroner etter fradrag for utbetaling til Horten omstillings-, sysselsettings- og attføringssenter AS, engangsbeløp til avslutning av avtalt førtidspensjonsordning og avviklingskostnader.
Endelig vedtak om oppløsning av HV ble gjort 10. februar 1994 og selskapet ble slettet i Foretaksregisteret i mars 1994. Etter at alle forutsatte utbetalinger var foretatt, utgjorde det tilbakeførte beløpet til statskassa i overkant av 57,7 mill. kroner, dvs. vel 3,7 mill. kroner høyere enn anslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 .
På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 3900, post 02 forhøyet tilsvarende, med 3,7 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at 57,7 mill. kroner, et beløp vel 3,7 mill. kroner høyere enn anslått nå er tilbakeført til statskassa. Dette medlem syns det er skammelig at ikke en større andel av oppgjøret er brukt i lokalsamfunnet. Så vidt dette medlem vet, er problemene i Horten på ingen måte løst.
Tilbakeføring av midler fra Askim Personalutvikling - forskjøvet innbetaling fra 1993
I St.prp. nr. 7 (1993-1994) ble det forutsatt tilbakeført ca 3,1 mill. kroner til statskassa av ubenyttede midler av en statlig tilskuddsbevilgning på 70 mill. kroner til Askim Personalutvikling A/S (APU). Det ble lagt til grunn at tilbakeføringen skulle skje i 1993 og i tråd med dette ble Nærings- og energidepartementets inntektsbevilgning under kap. 3900, post 02 for 1993 økt med 3,1 mill. kroner.
Avviklingsprosessen ble noe forsinket og meldingen om opphør av virksomheten ble ikke registrert i Foretaksregisteret før i slutten av desember 1993. Dette innebærer at den endelig formelle oppløsning av selskapet tidligst kan skje i juli 1994.
Som følge av den forsinkede avviklingsprosessen for APU ble ikke tilbakeføringen av midler foretatt i 1993. Midlene - 3,2 mill. kroner, dvs. kr 100.000 mer en budsjettert - ble innbetalt til statskassa i februar 1994, og er inntektsført på kap. 3900, post 02 i statsregnskapet for 1994 i stedet for i statsregnskapet for 1993 som tidligere forutsatt.
Nærings- og energidepartementet foreslår på dette grunnlag økt inntektsbevilgning - på 3,2 mill. kroner - for det tilbakeførte beløpet fra APU på statsbudsjettet for 1994, under kap. 3900, post 02.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse syns det er skammelig at ikke den ubrukte summen på 3,1 mill. kroner kunne blitt brukt i lokalsamfunnet. Så vidt dette medlem vet, er problemene i Askim på ingen måte løst.
9.11 KAP. 3929 KONSESJONSAVGIFTSFONDET
Post 01 Overføring fra Konsesjonsavgiftsfondet
Det vises til omtale av kompensasjonsutbetaling til Finland ifm. Enare-reguleringen under kap. 934, post 73, hvor det foreslås at utgiftene dekkes av midler fra Konsesjonsavgiftsfondet. Bruk av fondets midler til kompensasjon for skader som følge av regulering av Enare Sjø vurderes å være innenfor fondets formål, jf. omtale av fondet i St.prp. nr. 1 (1993-1994).
På denne bakgrunn foreslås overføringen fra Konsesjonsavgiftsfondet økt med 16,5 mill. kroner i 1994 fra tidligere budsjettert 82,8 mill. kroner til 99,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslaget, jf. pkt. 9.3.2.
9.12 KAP. 3930 OLJEDIREKTORATET
Post 03 Refusjon av kontrollutgifter
Det vises til omtale under kap. 930, post 01 Lønn og godtgjørelser. Rettighetshaverne i lisensene på kontinentalsokkelen refunderer Oljedirektoratet for utgifter direktoratet har i forbindelse med sikkerhetsmessig tilsyn av faste og midlertidige anlegg.
Refusjonsinntektene fra Oljedirektoratets tilsynsaktivitet forventes i 1994 å øke totalt med anslagsvis 7 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 3930, post 03 Refusjon av kontrollutgifter økes med 7 mill. kroner, fra 36 mill. kroner til 43 mill. kroner i budsjettet for 1994.
Komiteen slutter seg til forslaget, jf. pkt. 9.2.
9.13 KAP. 3951 (NYTT) STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI A/S
Post 90 Avskrivning av investeringslån
I forbindelse med at det foreslås en utgiftsbevilgning på 32 mill. kroner over kap. 951, post 71, til avskrivning av et gammelt investeringslån til selskapet, foreslås det en tilsvarende inntektsbevilgning på 32 mill. kroner under nytt kap. 3951, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, post 90 Avskrivning av investeringslån.
Komiteen slutter seg til forslaget, jf. pkt. 9.5.
9.14 KAP. 3965 (NYTT) NORSK FORSVARSTEKNOLOGI A/S
Post 90 Tilbakebetaling av aksjekapital
I forbindelse med at det forutsettes konvertert 300 mill. kroner i statlig aksjekapital til ansvarlig lån ved Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT), jf. forslag om utgiftsbevilgning under kap. 965, foreslås en tilsvarende inntektsbevilgning på 300 mill. kroner under nytt kap. 3965, Norsk Forsvarsteknologi A/S, post 90 Tilbakebetaling av aksjekapital.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil stemme imot forslaget under nytt kap. 3965.
Komiteen viser for øvrig til merknaden under pkt. 9.7, kap. 965.
9.15 KAP. 5320 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND
9.15.1 Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd
Bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til særskilt opprettede fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttet bevilgning skal tilbakeføres til statskassa hvert år, når årsregnskapet foreligger.
På grunnlag av tilbakeføringen i 1993, ble det lagt inn 5 mill. kroner i tilbakeførte midler under kap. 5320, post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, i den ordinære budsjettproposisjonen for 1994.
Den faktiske tilbakeføringen i 1994, på grunnlag av SNDs regnskap for 1993, ble kr 7.524.000 høyere enn tidligere anslått.
På denne bakgrunn fremmes forslag om økt inntektsbevilgning under kap. 5320 SND som følger:
| - | post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, økes med kr 7.524.000, fra kr 5.000.000 til kr 12.524.000. |
Komiteen slutter seg til forslaget.
9.15.2 Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond
Bevilgninger til tapsfond for SNDs låne- og garantiordninger overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen belastes SNDs utgiftskapittel 2420, postene 51 og 52 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttede og annullerte tilsagn skal tilbakeføres til statskassa hvert år, når årsregnskapet foreligger.
På grunnlag av tilbakeføringen i 1993, ble det lagt inn 5 mill. kroner til tilbakeførte midler under kap. 5320, post 51 Tilbakeføring fra tapsfond, i den ordinære budsjettproposisjonen for 1994.
Den faktiske tilbakeføringen i 1994, på grunnlag av SNDs regnskap for 1993, ble kr 19.800.000 høyere enn tidligere anslått.
På denne bakgrunn fremmes forslag om økt inntektsbevilgning under kap. 5320 SND som følger:
| - | post 51 Tilbakeføring fra tapsfond, økes med kr 19.800.000, fra kr 5.000.000 til kr 24.800.000. |
Komiteen slutter seg til forslaget.
9.15.3 Post 90 (ny) Innløsning av grunnfond i Industrifondet
I forbindelse med forslaget om at SND skal innbetale resterende del av grunnfondet i Industrifondet, jf. kap. 2420, post 73, foreslås det bevilget kr 358,1 mill. kroner over kap. 5320, post 90.
Komiteen slutter seg til forslaget.
9.16 KAP. 5608 RENTER FRA STATSFORETAK
Nærings- og energidepartementet har på bakgrunn av nye opplysninger vedrørende rentebindingsperioder og rentesatser for enkelte låneavdrag oppdatert anslagene for renteinnbetaling fra statsforetakene i 1994. De nye anslagene gir grunnlag for å øke de budsjetterte renteinntektene med totalt 65 mill. kroner.
Post 80 Statnett SF
Det foreslås å øke inntektsanslaget med 50 mill. kroner, fra 370 mill. kroner til 420 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at det er en uheldig praksis å foreta hyppige endringer i rammevilkårene for statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til økt press i retning av at statsforetakene legger rent bedriftsøkonomiske betraktninger til grunn i stedet for å ivareta helhetlige og samfunnsmessige hensyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at forslaget i realiteten innebærer økt utbytte fra statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til å svekke statsforetakenes evne til å stå imot motgang og kan bidra til å øke presset om rasjonaliseringer ved oppsigelser.
Disse medlemmer vil stemme imot forslaget.
Post 81 Statkraft SF
Det foreslås å øke inntektsanslaget med 15 mill. kroner, fra 605 mill. kroner til 620 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at det er en uheldig praksis å foreta hyppige endringer i rammevilkårene for statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til økt press i retning av at statsforetakene legger rent bedriftsøkonomiske betraktninger til grunn i stedet for å ivareta helhetlige og samfunnsmessige hensyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at forslaget i realiteten innebærer økt utbytte fra statsforetakene. Disse medlemmer mener dette kan bidra til å svekke statsforetakenes evne til å stå imot motgang og kan bidra til å øke presset om rasjonaliseringer ved oppsigelser.
Disse medlemmer vil stemme imot forslaget.
9.17 KAP. 5656 AKSJER I ANDRE SELSKAPER UNDER NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET
Post 80 Utbytte
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er aksjeutbyttet fra disse selskapene ført opp med 318 mill. kroner.
På grunnlag av opplysninger fra selskapene og generalforsamlingsvedtak kan anslaget for samlet utbytte for regnskapsåret 1993 (med utbetaling i 1994) nå økes til ca 395 mill. kroner.
I tillegg til økt utbytte fra Norsk Hydro a.s. og A/S Olivin, vil det bli utbetalt utbytte fra Norsk Forsvarsteknologi A/S, Norsk Jern Holding AS og Raufoss A/S.
På denne bakgrunn foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning, post 80 Utbytte, økt med 77 mill. kroner, fra 318 til 395 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at vedtak i generalforsamlingene gir grunnlag for å fremme følgende forslag:
| Kap. 5656 | Aksjer i andre selskaper under Nærings- og | ||
| energidepartementets forvaltning | |||
| 80 Utbytte, forhøyes med | kr | 84.000.000 | |
| fra kr 318.000.000 til kr 402.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i Innst.S.nr.154 (1993-1994). Disse medlemmer advarer mot at det fra bedrifter der staten er medeier blir tatt ut aksjeutbytte i en størrelse slik at det svekker bedriftenes muligheter til å sikre framtidig drift og dermed sysselsetting.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om utbyttepolitikken fra norske bedrifter. Disse medlemmer går imot en politikk som medfører økt utbetaling av utbytte til eierne og viser til at en slik politikk generelt vil kunne medføre at arbeidsplassene blir mindre sikre og innebærer skjevere inntektsfordeling.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslaget.
9.18 KAP. 5680 INNSKUDDSKAPITAL I STATNETT SF
Post 80 Utbytte
Statnett SF hadde i 1993 et resultat etter finansposter og skatt på 397 mill. kroner. Konsernet, som inkluderer det heleide datterselskapet Statnett Marked A/S, hadde et resultat etter finansposter og skatt på 411 mill. kroner.
Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 100 (1990-1991) og St.prp. nr. 1 (1991-1992), la Stortinget til grunn at 30 % egenkapital er rimelig og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Videre ble det lagt til grunn at foretaket skal finansiere nødvendige investeringer uten ytterligere innskudd av kapital fra staten.
Foretaket står foran en periode med betydelig investeringer. Det er blant annet planlagt forbedringer og forsterkninger i sentralnettet. I tillegg skal foretaket delta i finansieringen av prosjekter for etablering av nye utenlandsforbindelser.
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) la Regjeringen til grunn et utbytte på 110 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å legge til grunn et utbytte for 1993 på 120 mill. kroner. Dette er i tråd med styrets forslag. Med dette utbyttet blir egenkapitalandelen i Statnett SF 27,5 % pr. 1.1.94. Egenkapitalandelen i konsernet blir 27,3 %.
Endelig vedtak om utbytte blir fattet i ordinært foretaksmøte i juni.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å legge til grunn økning av utbyttet fra Statnett SF med 10 mill.kroner til 120 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget.
9.19 KAP. 5682 (NYTT) INNSKUDDSKAPITAL I STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND
Post 80 Utbytte
Ved opprettelse av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) pr. 1. januar 1993 ble fondet tilført innskuddskapital på 10 mill. kroner. I forbindelse med integreringen av Den Norske Industribank A/S i SND pr. 1. mars 1993 ble det forutsatt at Industribankens eiendeler, rettigheter, forpliktelser m.v. skulle overføres til SND. Bankens fordring på staten som tilsvarte den nettoverdi (egenkapital) virksomheten ble ansett å ha på integreringstidspunktet, ble transportert til staten v/Nærings- og energidepartementet og deretter tilført SND som økt innskuddskapital, jf. omtale i St.prp. nr. 23 (1993-1994). Dette utgjorde kr 619.188 135, og samlet innskuddskapital i SND utgjorde dermed ca 629,2 mill. kroner ved utgangen av 1993.
Regjeringen er av den oppfatning at det skal kreves utbytte fra SND. For 1993 - med utbetaling i 1994 - foreslås utbytte satt til 15,8 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget på nytt kap. 5682 Innskuddskapital i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, post 80 Utbytte.
Komiteen slutter seg til forslaget under kap. 5682, post 80.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har merket seg at i forbindelse med at Industribanken ble integrert i SND ble det forutsatt at Industribankens eiendeler, rettigheter, forpliktelser m.v. skulle overføres til SND. Disse medlemmer mener det bør vurderes om det er riktig å ta ut aksjeutbytte fra SND, ut ifra de formål og oppgaver SND har.