3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
3.1 KAP. 222 STATENS GRUNNSKOLER OG GRUNNSKOLEINTERNATER
3.1.1 Sammendrag vedr. Longyearbyen skole
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det foreslått å bevilge 6 mill. kroner over kap. 2445 Administrasjonsdepartementets budsjett som skal dekke startbevilgningen for utvidelse av gymnastikksalen ved Longyearbyen skole. I B.innst.S.nr.12 (1993-1994) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ble departementet bedt om å vurdere ombygging av nåværende gymnastikksal til andre skoleformål.
En ombygging av gymnastikksalen vil medføre at skolen ikke vil få tilgang til egnede lokaler til gymnastikkformål i en periode, noe som er i strid med læreplanenes krav. Alternative lokaler i en planlagt privatfinansiert idrettshall vil ikke kunne tas i bruk før skoleåret 1996/97. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ikke tilrå at skolen er uten gymnastikksal i tiden fram til bygget er ferdig.
En ombygging av eksisterende gymnastikksal vil ikke fullt ut dekke arealbehovet for videregående avdeling.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at midlene som er bevilget til ombygging av gymnastikksalen kan omprioriteres til å gjelde påbygging av den eksisterende skolen. Arbeidstilsynets krav kan da etterfølges.
Departementet vil komme tilbake til den videre oppfølgingen av denne saken i budsjettproposisjonen for 1995.
3.1.2 Komiteens merknader
Komiteen tar til etterretning at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at midler som er bevilget til ombygging av gymnastikksalen ved Longyearbyen skole kan omprioriteres til å gjelde påbygging av den eksisterende skolen.
3.2 KAP. 228 FORSKNING, UTVIKLING OG ETTERUTDANNING I GRUNNSKOLEN
Bevilgningen på post 11 er for lav til å kunne dekke de planlagte/igangsatte prosjektene som dekkes over postene 01 og 11. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår derfor å øke post 11 med 10,631 mill. kroner under henvisning til tilsvarende innsparing på post 21.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning under post 11.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte innsparing under post 21.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valallianse viser til at departementet foreslo å redusere bevilgningen til forskning, utvikling og etterutdanning i grunnskolen med 13 mill. kroner i statsbudsjettet for 1994. Disse medlemmer mener det er svært uheldig å redusere innsatsen på dette området, spesielt i en fase med stort reformarbeid i skolen. Disse medlemmer vil vise til at bl.a. ungdomstrinnet har vært vist liten forskningsmessig oppmerksomhet. Disse medlemmer mener at innsatsen her må styrkes for å vinne ny erfaring og få økt kunnskap om opplæringen av ungdomsgruppen.
Disse medlemmer slutter seg til den foreslåtte økning under post 11, men går imot forslaget om reduksjon under post 21.
3.3 KAP. 229 ANDRE FORMÅL I GRUNNSKOLEN
Post 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole
Fjellheimen leirskole, Engerdal kommune, har siden 1990 fått tilskudd etter avtale, som forplikter staten å dekke 85 % av netto driftsutgifter, inklusiv kapitalutgifter. Avtalen gjelder til 31. desember 1994. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil videreføre tilskuddet til Fjellheimen leirskole, men ikke i form av avtale.
Tilskuddet vil bli gitt som kombinasjon av grunntilskudd og tilskudd pr. deltaker, begrenset oppad til 1.000 deltakere pr. år. Grunntilskuddet vil tilsvare kapitalutgiftene og ca 35 % av de øvrige driftsutgiftene i samsvar med budsjett for 1995. Deltakertilskuddet blir ca 1.000 kroner.
Komiteen vil understreke viktigheten av det aktivitetstilbud Fjellheimen leirskole i Engerdal gir til psykisk utviklingshemmede barn, ungdommer og voksne.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er enig med departementet i at utgangspunktet må være at Engerdal kommune med ny tilskuddsordning skal få dekket samme andel av driftsbudsjettet som tidligere. Forutsetningen må være at skolen oppfyller resultatkravet om minst 1000 besøkende elever og ledere pr. år. Dette er viktig for å utnytte kapasiteten bedre, ettersom søkningen er langt større enn det skolen har tatt imot.
Flertallet støtter på denne bakgrunn departementets forslag om videreføring av tilskuddet til Fjellheimen leirskole, og er enig i at tilskuddet blir gitt som en kombinasjon av grunntilskudd og tilskudd pr. deltaker, begrenset oppad til 1.000 deltakere pr. år.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse understreker den store betydningen av det tilbudet som kan gis ved Fjellheimen leirskole. Disse medlemmer mener at Engerdal kommune ikke bør påføres økte økonomiske belastninger ved å opprettholde dette tilbudet. Disse medlemmer ønsker å videreføre någjeldende avtale også for det kommende budsjettår, og går derfor imot Regjeringens forslag til omlegging nå.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen mener det kan være behov for en viss rasjonalisering av skolens drift, og ber om at det blir framlagt en driftsplan som kan gi større effektivitet ved skolen. En slik plan vil også gi et bedre grunnlag for statens medfinansiering.
3.4 KAP. 231 TILSKUDD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTENFOR SEKTORTILSKUDDET
3.4.1 Post 61 Tilskudd til opplæring i fengslene
Bevilgningen på denne posten ble under Stortingets budsjettbehandling økt med 10 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.12 (1993-1994). Ut fra de opplysninger som nå foreligger, er det beregnet et behov for ytterligere 9 mill. kroner på denne posten, for å kunne opprettholde undervisningen på 1993-nivå, samt ta hensyn til oppbyggingen av undervisningstilbudet ved de nye fengslene. Posten foreslås derfor økt med 9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning med 9 mill. kroner til opplæring i fengslene, jf. pkt. 3.9.
3.4.2 Post 62 Ekstratilskudd til økt elevtall i fylkeskommunale videregående skoler
3.4.2.1 Sammendrag
Stortinget har tidligere behandlet denne saken på grunnlag av Innst.S.nr.54 (1993-1994) Om endringer på statsbudsjettet for 1993 under kapitler administrert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jf. St.prp. nr. 20 (1993-1994).
Ved departementets kontrollgjennomgang av refusjonskrav og utbetalinger i forbindelse med avviklingen av ordningen med ekstra tilskudd til økt antall elever i videregående skoler, ble det avdekket feil i utbetalingene til 10 fylkeskommuner. Saken er omtalt i St.prp. nr. 20 (1993-1994), hvor også spørsmål om justeringer av for meget utbetalte beløp til de angjeldende fylkeskommunene ble tatt opp.
Feilutbetalingene for 7 av fylkeskommunene dreiet seg om dobbelt utbetaling for elever i enkelte ekstraklasser under landslinjeordningen og var av relativt begrenset omfang. De 7 fylkeskommunene er: Hedmark, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. For de tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Rogaland, skyldes feilutbetalingene bl.a. feil i tallgrunnlag og beregninger, og de samlede beløp var betydelig større. Det var situasjonen for disse 3 fylkeskommunene som var det mest sentrale under behandlingen.
I Innst.S.nr.54 heter det:
| « ... Komiteen viser til at fylkeskommunene i disse dager har neste års budsjett til behandling. Komiteen viser også til den anstrengte økonomiske situasjon som de fleste fylkeskommunene befinner seg i. Komiteen mener det vil sette fylkeskommunene i en vanskelig situasjon hvis fylkeskommunene både på årets og neste års budsjett må avsette midler til å betale tilbake det for meget utbetalte for tidligere budsjettår. Komiteen er skriftlig gjort kjent med at det er ulike oppfatninger i departementet og enkelte av fylkeskommunene om sakens faktiske forhold. Komiteen ber på denne bakgrunn departementet i samarbeid med de berørte fylkeskommuner gjennomgå tallmaterialet med henblikk på en omforent forståelse av hvordan saken skal løses. Komiteen viser ellers til proposisjonen, og ber om at Stortinget blir forelagt en nærmere orientering om hvordan saken skal håndteres. Komiteen forutsetter at denne orienteringen blir gitt før eventuelle tiltak iverksettes. Når det gjelder for mye utbetalt i 1993, forutsetter komiteen at departementet på bakgrunn av drøftinger med de tre berørte fylkeskommuner finner frem til ordninger for hvorledes mellomværendet skal avregnes og tilbakebetales. » |
Status er nå:
| - | For meget utbetalt til 7 fylkeskommuner som følge av at ekstratilskuddet til noen landslinjeklasser er utbetalt to ganger. |
| Det er korrigert for feilutbetalingene i 1993. Dette utgjør til sammen 4 mill. kroner. |
| Samlet beløp påløpt før 1993 utgjør 10 mill. kroner, og det er ikke korrigert for dette. |
| - | For meget utbetalt til Oslo, Akershus og Rogaland fylkeskommuner. |
| Det har vært drøftings- og avklaringsrunder mellom de aktuelle fylkeskommunene og departementet, sist møter i april 1994 med Oslo og Akershus. Det er nå enighet om tallgrunnlaget (elevtall og satser) og beregningene av feilutbetalingene. De tre fylkeskommunene har skriftlig bekreftet tallmaterialet. Etter dette er for meget utbetalte beløp: |
| 1989-tom.-92 | Vår 1993 | Høst 1993 | Samlet | |
| mill. kr | mill. kr | mill. kr | mill. kr | |
| Oslo | 42,7 | 14,6 | 10,4 | 67,7 |
| Akershus | 12,4 | 5,0 | 3,6 | 21,0 |
| Rogaland | 5,8 | 1,7 | 1,2 | 8,7 |
På omforent grunnlag er følgende korrigeringer av feilutbetalingene foretatt (effektuert ved trekk i overføringen i desember 1993):
| Rogaland: | 2,9 mill. kroner, som tilsvarer feilutbetalingene for 1993. |
| Oslo: | 4,1 mill. kroner. |
Akershus godtok ikke trekk i utbetalingen for 1993, men har i de drøftelser som har funnet sted antydet at de kan godta en tilbakebetaling på 1,5 mill. kroner. Dette er ikke effektuert. Etter dette er resterende feilutbetalinger:
| 1989-tom.-92 | Vår 1993 | Høst 1993 | Samlet | |
| mill. kr | mill. kr | mill. kr | mill. kr | |
| Oslo | 42,7 | 14,6 | 6,3 | 63,6 |
| Akershus | 12,4 | 5,0 | 3,6 | 21,0 |
| Rogaland | 5,8 | 0 | 0 | 5,8 |
Tallene over er omforente med fylkeskommunene. De tre fylkeskommunene gjør gjeldende at de har mottatt tilskuddene i god tro. Det er ikke oppnådd enighet om tilbakebetalinger ut over det foretatte. Stortinget har bedt om en orientering om hvordan saken skal håndteres før tiltak iverksettes, jf. Innst.S.nr.54 (1993-1994). Det er også gitt føringer om at en skal komme frem til løsninger som gir minst mulig belastning for den fylkeskommunale økonomien. I forbindelse med utbetalingene av ekstratilskuddene er det imidlertid tatt forbehold om eventuelle senere korrigeringer.
Etter en samlet vurdering, vil departementet foreslå at feilutbetalingene til og med våren 1993 ettergis for Oslo, Akershus og Rogaland, og at det kreves tilbakebetaling kun for høstvirkning 1993. Dette innebærer følgende tilbakebetalinger:
| Oslo | 10,4 mill. kroner - hvorav det er korrigert for 4,1 mill. kroner slik at det gjenstår 6,3 mill. kroner. |
| Akershus | 3,6 mill. kroner. |
| Rogaland | 1,2 mill. kroner - som er korrigert fullt ut i 1993. |
Rogaland fylkeskommune, som er trukket for hele årsvirkningen for 1993, får tilbakeført 1,7 mill. kroner slik at samme prinsipp gjøres gjeldende for de tre fylkeskommunene. Det avtales med Oslo og Akershus fylkeskommuner over hvor lang periode tilbakebetaling skal skje. Feilutbetalinger det ikke blir korrigert for, blir etter dette følgende:
| Oslo | 57,3 mill. kroner. |
| Akershus | 17,4 mill. kroner. |
| Rogaland | 7,5 mill. kroner. |
For feilutbetalinger til landslinjeklasser er det korrigert for for meget utbetalt i 1993, dvs. samlet 4 mill. kroner for de 7 fylkeskommunene. Feilutbetalingene før 1993, dvs. samlet 10 mill. kroner, ettergis.
Forslag til vedtak om ettergivelse av de ovennevnte beløp er tatt inn under utkast til vedtak IV i proposisjonen.
3.4.2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak IV.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener alle feilutbetalinger til og med 1993 skal ettergis og fremmer derfor følgende alternative forslag til vedtak IV:
« Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ettergi de nedenfor nevnte fylkeskommuner følgende beløp som er for meget utbetalt under kap. 231, post 62:
Akershus kr 21.015.000
Oslo kr 63.553.000
Hedmark kr 1.190.000
Buskerud kr 1.440.000
Telemark kr 1.190.000
Aust-Agder kr 2.556.000
Rogaland kr 8.700.000
Hordaland kr 1.190.000
Møre og Romsdal kr 1.190.000
Sør-Trøndelag kr 1.190.000 »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener det som har skjedd i forbindelse med utbetaling av ekstra tilskudd til økt elevtall i fylkeskommunale videregående skoler klart viser at rutinene både i departementet og i de angjeldende fylkeskommuner ikke er tilfredsstillende. Dette medlem mener således at de feil som er gjort ikke alene kan lastes den ene eller den andre part. Dette medlem mener derfor at belastningen i for stor grad tas av staten i det forslaget til løsning som legges frem for de tre fylkene Oslo, Akershus og Rogaland. Dette medlem vil i den sammenheng vise til at det i forbindelse med utbetalingene av ekstratilskuddene er tatt forbehold om eventuelle senere korrigeringer. Dette medlem er klar over at Stortinget tidligere har understreket at en skal komme frem til løsninger som gir minst mulig belastning for den fylkeskommunale økonomien. Dette medlem mener imidlertid at dette kan oppfylles ved å ta hensyn til dette i den tilbakebetalingsordningen man kommer frem til - eksempelvis kan denne fordeles over to år. Dette medlem vil derfor foreslå at fordelingen av inndekningen endres slik at også disse tre fylkene tilbakebetaler det de har fått for mye utbetalt i 1993, mens staten dekker kostnadene ved feilutbetalinger fra tidligere år.
Dette medlem fremmer forslag om å ettergi hele beløpet.
Dette medlem vil derfor fremme følgende alternative forslag til vedtakspunkt IV:
« Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ettergi de nedenfor nevnte fylkeskommuner følgende beløp som er for meget utbetalt under kap. 231, post 62:
Akershus: kr 12.415.000
Oslo: kr 52.653.000
Hedmark: kr 1.190.000
Buskerud: kr 1.440.000
Telemark: kr 1.190.000
Aust Agder: kr 2.556.000
Rogaland: kr 5.800.000
Hordaland: kr 1.190.000
Møre og Romsdal: kr 1.190.000
Sør-Trøndelag: kr 1.190.000 »
3.5 KAP. 232 STATENS VIDEREGÅENDE SKOLER
Post 11 Varer og tjenester - Norges Brannskole
Norges Brannskole i Tjeldsund er i en oppbyggingsfase etter at Stortinget vedtok flytting høsten 1992, jf. St.prp. nr. 42 (1992-1993) og Innst.S.nr.125 (1992-1993). For å kunne ivareta denne oppbyggingsfasen på en tilfredsstillende måte, foreslås det at det bevilges 2,5 mill. kroner i tillegg på kap. 232 øremerket Norges Brannskole. Av disse forutsettes 0,8 mill. kroner å gå til kompetanseoppbygging.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner til Norges Brannskole.
3.6 KAP. 235 STATLIGE VIDEREGÅENDE SKOLER I LANDBRUKSFAG OG NATURBRUK
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Det er usikkert om overføringen av skolene kan skje i henhold til forutsetningene i St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er behov for 0,5 mill. kroner som følge av en nemndsavgjørelse om leseplikt, jf. omtale i St.prp. nr. 20 (1993-1994). Videre vil det, pga. at Stortinget gikk imot nedlegging av tre skoler, oppstå et merbehov på 2 mill. kroner på kapittelet i 1994. Samlet forslag til økning av bevilgningen på kap. 235 post 01 blir etter dette 2,5 mill. kroner for 1994.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning med 2,5 mill. kroner til statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk.
3.7 Kap. 238 UTVIKLINGSARBEID OG ETTERUTDANNING FOR LÆRERE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Post 11 Varer og tjenester
Posten foreslås redusert med 1 mill. kroner. Aktivitetsreduksjonen vil skje på tiltak som ikke rammer planleggingen og gjennomføringen av Reform '94.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte reduksjon med 1 mill. kroner til 83,681 mill. kroner til utviklingsarbeid og etterutdanning for lærere i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det er stort behov for etterutdanning av lærere i den videregående skole i forbindelse med Reform '94. Disse medlemmer vil understreke at en viktig forutsetning for at Reform '94 blir vellykket, er at de som arbeider i skoleverket, har den nødvendige kompetansen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det øremerkes 20 mill. kroner til dette tiltaket, for å sikre nødvendig faglig og pedagogisk oppdatering av utdanningspersonalet, og går derfor mot Regjeringens kuttforslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 238 |
Utviklingsarbeid og etterutdanning for lærere i |
| videregående opplæring, |
| 11 | Varer og tjenester, forhøyes med | kr 19.000.000 |
| fra kr 84.681.000 til kr 103.681.000 |
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad og eget forslag under pkt. 6.6.2.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at kap. 238, post 11 reduseres med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
|
Kap. 238 |
Utviklingsarbeid og etterutdanning for lærere i |
| videregående opplæring, |
| 11 | Varer og tjenester, nedsettes med | kr 5.000.000 |
| fra kr 84.681.000 til kr 79.681.000 |
3.8 KAP. 239 ANDRE FORMÅL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
3.8.1 Post 21 Særskilte driftsutgifter
En nemndskjennelse om sensorhonorarer vil øke utgiftene under denne posten med 4,7 mill. kroner, og posten foreslås økt tilsvarende.
Det kan bli aktuelt å komme tilbake til Stortinget for budsjettmessig oppfølging av det gebyrvedtak som ble gjort under budsjettbehandlingen, jf. Innst.S.nr.12 (1993-1994), og økonomien på dette feltet generelt.
Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning under post 21 med 4,7 mill. kroner.
3.8.2 Post 75 Tilskudd
Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for å dekke opp økte utgifter på andre poster på KUFs budsjett. Aktivitetsreduksjonen vil skje på tiltak som ikke rammer planleggingen og gjennomføringen av Reform '94.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til den foreslåtte reduksjon med 1,5 mill. kroner under post 75.
3.9 KAP. 243 KOMPETANSESENTRA FOR SPESIALUNDERVISNING
Post 11 Varer og tjenester
Som delvis inndekning for tilleggsforslag over, kap. 231 post 61 Tilskudd til opplæring i fengslene, foreslås det en reduksjon på kap. 243 post 11 på 6 mill. kroner for 1994.
Komiteen går mot den foreslåtte reduksjon under post 11.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen henviser til forslaget om å redusere bevilgningen til kompetansesentra for spesialundervisning med 6 mill. kroner som delvis inndekning av den foreslåtte økning til undervisning i fengslene. Disse medlemmer konstaterer at forslaget om å redusere bevilgningen til kompetansesentra ikke er begrunnet nærmere og at det heller ikke er redegjort for evt. virkninger av reduksjonen. Disse medlemmer understreker viktigheten av ikke å redusere tilbudene innenfor spesialundervisning og vil gå mot forslaget om å redusere bevilgningen til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kompetansesentrene i all hovedsak gir et tilbud til ungdom, til dels under den strafferettslige lavalder, mens opplæring i fengslene er et tilbud til innsatte. Det er i dag svært få innsatte under 20 år i norske fengsler og det er ingen under den strafferettslige lavalderen. Disse medlemmer må derfor påpeke at Regjeringens forslag til omdisponering derfor innebærer å ta et tilbud fra en gruppe, hovedsakelig ungdom, og gi til en annen gruppe. Denne omfordelingen vil ramme en viktig del av det kriminalforebyggende arbeid.
Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.
Post 01 og post 60
Midler til Nord-Norge-programmet bevilges under kap. 243. Den største delen av bevilgningen gis over post 60, for 1994 med 18,5 mill. kroner. Det har nå vist seg at det i terminen 1994 er nødvendig å kople inn statlige ressurser i den omstruktureringsfasen som foregår, som f.eks. leie av kompetanse fra høgskoler og universitet. Dette er tjenester som tidligere ble utført av fylker og kommuner, og midlene ble da bevilget over post 60. Det foreslås på denne bakgrunn at post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner for tilskudd i forbindelse med Nord-Norge-programmet reduseres med 3,8 mill. kroner og at post 01 Lønn og godtgjørelser økes tilsvarende.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte omdisponering fra kap. 243 post 60 til post 01 med 3,8 mill. kroner.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til reduksjon under kap. 243 post 60, men vil stemme imot forslaget om at post 01 økes tilsvarende.
3.10 KAP. 249 ANDRE TILTAK I UTDANNINGEN
Post 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak for Nord-Norge og Kap. 203 Statens utdanningskontorer Post 21 Spesielle driftsutgifter
I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 103 (1986-1987) ga Stortinget sin prinsipielle støtte til at Finnmark ble etablert som egen utdanningsregion, jf. Innst.S.nr.254 (1986-1987).
Komiteen har i Innst.S.nr.254 (1986-1987) formulert det slik:
| « Komiteen har merket seg at Finnmark utdanningsregion er ment som en paraplyorganisasjon med representasjon fra de aktuelle organisasjoner, institusjoner og myndigheter i fylket, og at de løpende konkrete oppgavene legges til et fast, organisert organ, Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion (SUFUR). » |
Komiteen sluttet seg til at sekretariatet som en prøveordning skulle knyttes til fylkeskommunen. Sekretariatet skal forberede saker og sette i verk de tiltak som blir besluttet.
Inntil 1. august 1993 var sekretariatet knyttet til fylkeskommunen. Den totale bevilgningen til Finnmark som egen utdanningsregion ble overført som tilskudd til fylkeskommunen fra kap. 249 post 60. Fra 1. august 1993 ble SUFUR og sekretariatsfunksjonen knyttet til Statens utdanningskontor. For øvrig er det ikke skjedd endringer i prosjektets formål eller organisering.
Det er etter dette ikke samsvar mellom bevilgningsvedtaket og prosjektets organisatoriske tilknytning. Iht. Bevilgningsreglementet er det ikke adgang til å stille midler til disposisjon for statlig drift fra en 60-post (tilskudd til kommuner og fylkeskommuner). Det fremmes derfor forslag om økning av bevilgningen med 6 mill. kroner under kap. 203 post 21 for 1994 under henvisning til tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 249 post 60. Midlene vil bli stilt til rådighet for Statens utdanningskontor i Finnmark øremerket Finnmark.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte økning under kap. 203 post 21 med nedsettelse under kap. 249 post 60 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i Innst.S.nr.12 (1993-1994) fra stortingsrepresentant Christiansen på vegne av Fremskrittspartiet. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å øke bevilgningene på kap. 203 post 21 med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil stemme for reduksjon under kap. 249 post 60.
3.11 KAP. 250 VOKSENOPPLÆRING UNDER DET OFFENTLIGES ANSVARSOMRÅDE
Post 60 Voksenopplæring for flyktninger og innvandrere
Da undervisning for personer med midlertidig opphold ikke kunne settes i gang før 15. november 1993, regner departementet med at flere vil være i undervisning i 1994 enn det ankomsttallene for året faktisk skulle tilsi. På grunnlag av prognoser er det beregnet et tilleggsbehov på 30 mill. kroner for 1994. Bevilgningen på posten foreslås derfor nå økt med 30 mill. kroner. Det understrekes at prognosene er usikre, og det kan bli behov for å komme tilbake med justeringer senere i året.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte økning med 30 mill. kroner til voksenopplæring for flyktninger og innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for reduserte offentlige utgifter og til at det i statsbudsjettet ble vedtatt en bevilgning på over 224 mill. kroner til voksenopplæring for flyktninger og innvandrere. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslag til økt bevilgning.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i Innst.S.nr.12 (1993-1994) fra stortingsrepresentant Christiansen på vegne av Fremskrittspartiet. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å øke bevilgningene til voksenopplæring for flyktninger og innvandrere på post 60 med 30 mill. kroner.
3.12 KAP. 261 UNIVERSITETET I BERGEN
Departementet har vurdert forslaget fra Universitetet i Bergen om å opprette et Grieg-akademi. Departementet vurderer det slik at dette vil være brudd på en av intensjonene med Norgesnettet; å styrke og konsolidere fagområder det enkelte lærested har spesielle forutsetninger for å videreutvikle, framfor en spredning og oppsplitting av allerede små fagområder. Den beste måten å styrke høyere musikkutdanning i Bergen vil være å samorganisere Bergen Musikkonservatorium med Høgskolen i Bergen. Det er i dag 27 stillinger ved Bergen Musikkonservatorium. Høgskolen i Bergen vil også ha lærerutdanning opp til hovedfag innen musikkpedagogikk. Departementet har på denne bakgrunn besluttet ikke å opprette et Grieg-akademi og heller ikke samorganisere Universitetet i Bergen og Bergen Musikkonservatorium.
Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) kap. 261 Universitetet i Bergen, der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen blant annet uttaler at
| « Komiteen er og kjend med planane for såvel eit Grieg-akademi som eit hovudfagsstudium i logopedi ved Universitetet, og at Grieg-akademiet er planlagt utbygd ved at Musikkonservatoriet skal inngå i Universitetet. Komiteen er vidare kjend med planane om at ein saman med lærarhøgskulen vil utvikle eit musikkfagleg miljø innanfor denne ramma. |
| (....) |
| Komiteen ser positivt på denne formen for samarbeid og spesialisering innanfor ramma av eit Noregs-nett, og vil be departementet om å kome attende til desse forslaga i budsjettproposisjonen for neste år. » |
Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ber departementet følge opp saken med etablering av et Grieg-akademi i Bergen. Komiteen er kjent med at det lokalt arbeides med nye modeller for etablering av et slikt akademi. Komiteen viser til det råd komiteen ga, og regner med at departementet kommer tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med Statsbudsjettet for 1995.
3.13 KAP. 263 UNIVERSITETET I TROMSØ
Klinisk del av psykologistudiet ved Universitetet i Tromsø startet høsten 1993. Sosial- og helsedepartementet ga i 1993 et tilskudd på 2,2 mill. kroner til dekning av utgifter til investering og utstyr til etablering av studiet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er enige om at staten må dekke 2,6 mill. kroner i driftsutgifter for de to første semestrene t.o.m. våren 1994, med 50 % på hvert av departementenes budsjett. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets del er dekket ved en tildeling over kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler, i desember 1993. Sosial- og helsedepartementets andel av driftsutgiftene til og med våren 1994 på 1,3 mill. kroner foreslås tilleggsbevilget over kap. 263 Universitetet i Tromsø post 01 og 11, mot tilsvarende innsparing under Sosial- og helsedepartementets budsjett.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning på kap. 263 med 1,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen ønsker at psykologistudiet ved Universitetet i Tromsø skal fortsette fra høsten med 24 plasser. Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive merknader og forslag om å øke antall studieplasser under pkt. 17.16, kap. 281.
3.14 KAP. 274 REGIONALE HØGSKOLER
Post 60 Tilskudd til Økonomisk College
Bevilgningen på kap. 274 post 60 Tilskudd til Økonomisk College er i 1994 på 8,841 mill. kroner. Dette tilsvarer fullfinansiering av utdanningen ved institusjonen for hele året. Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 at staten skal overta Økonomisk College i 1994. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har forutsatt at overtakelsen skjer med virkning fra 1. august 1994, og da med innlemming i Høgskolen i Oslo. Oslo kommune vil få tilskudd fra staten fram til 1. august 1994 på til sammen 5,157 mill. kroner. Resten av bevilgningen på post 60, som er på 3,684 mill. kroner, foreslår departementet overført til post 01 på kap. 274, for tildeling til Høgskolen i Oslo.
I statsbudsjettet for 1993 ble det bevilget midler til tilskudd til drift av Økonomisk College over kap. 275 post 60. Ved en feil ble det utbetalt for lite tilskudd i 1993 med 1,117 mill. kroner. Dette beløpet utbetales i 1994. Med omdisponering av bevilgning på kap. 274 post 60 til post 01 som nevnt ovenfor, vil totalt bevilgningsbehov på post 60 i 1994 bli 6,274 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte bevilgninger under kap. 274 postene 01 og 60.
3.15 KAP. 281 BYGG OG FELLESUTGIFTER FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER
Post 30 Bygg
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 1994 et kutt på 36 mill. kroner i bevilgningen på bygg. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gikk i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 inn for at dette kuttet ikke skulle ramme prosjektet veien i Gaustadbekkdalen. Det ble videre opplyst at departementet ville måtte vurdere nærmere i samråd med Statsbygg hvordan reduksjonen skulle fordeles. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at kuttet tas ved en terminforskyvning ved prosjektet nytt universitetsbibliotek ved Universitetet i Oslo.
Prosjektet Dragvoll 2 som ferdigstilles i 1994, vil få en innsparing på 59,6 mill. kroner i forhold til godkjent kostnadsramme. Bevilgningen på posten foreslås redusert tilsvarende.
Forslaget i proposisjonen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar til etterretning at den vedtatte reduksjon med 36 mill. kroner til bygg for universiteter og høgskoler inndekkes ved en terminforskyvning ved prosjektet nytt universitetsbibliotek ved Universitetet i Oslo, og at post 30 reduseres med ytterligere 59,6 mill. kroner som følge av innsparing ved Dragvoll 2.
Generell innsparing
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen går inn for en generell innsparing på kap. 281, post 30 med 20 mill. kroner.
Høgskolen i Narvik
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, vil vise til at Høgskolen i Narvik i budsjettet for 1993 fikk en bevilgning på 5 mill. kroner til forprosjektering av bygg til sivilingeniørstudiet.
Flertallet vil videre vise til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité uttaler følgende:
| « Komiteen vil be Regjeringa komme tilbake til ei startløyving til Høgskolen i Narvik i Revidert nasjonalbudsjett, slik at bygging kan starte som planlagt 1.oktober 1994. » |
Flertallet vil understreke den betydning sivilingeniørstudiet i Narvik har for næringsutviklingen i Nord-Norge. Flertallet mener det er viktig at det prosjekterte nybygget blir reist etter forutsatt tidsplan og vil derfor foreslå å bevilge 7 mill. kroner til byggestart høsten 1994.
Flertallet viser til at de totale kostnadene knyttet til gjennomføring av dette prosjektet er meget betydelige.
Flertallet viser til at vi nå er i en situasjon hvor den samlede aktivitet i bygge- og anleggssektoren synes å ta seg opp.
Flertallet mener derfor det bør tas sikte på at videre bevilgninger til Høgskolen i Narvik innpasses i rammene for statlige bygg.
Høgskolen i Stord/Haugesund
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser når det gjelder Høgskolen i Stord/Haugesund til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der en enstemmig komité « ser det og som viktig at Høgskolen i Stord/Haugesund i Haugesund får nye lokaler i løpet av få år ». Flertallet foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til forprosjekt for nytt høgskolebygg i Haugesund.
Realfagsbygg i Trondheim
Flertallet fremmer forslag nedenfor om bevilgning til prosjektering av nytt realfagsbygg ved Universitetet i Trondheim, med 3 mill. kroner.
Andre bygg
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på følgende byggeprosjekter i høgskolesektoren som ikke har fått egen bevilgning i 1994:
| - | Statens lærerhøgskole for handel og kontor, tilbygg. |
| - | Telemark Lærerhøgskole, tilbygg. |
| - | Fellesbygg, høgskolene i Volda, tilbygg. |
| - | Statens Sikkerhetshøgskole/Haugesund Sykepleierhøgskole. |
| - | Kristiansand lærerhøgskole, tilbygg. |
Disse medlemmer vil be om at disse byggeprosjektene blir prioritert med sikte på startbevilgning i 1995.
Forslag under kap. 281 post 30
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknader foran og fremmer følgende forslag.
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høyskoler |
| 30 | Bygg, kan overføres, nedsettes med | kr 66.600.000 |
| fra kr 658.040.000 til kr 592.440.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler, |
| 30 | Bygg, nedsettes med | kr 46.600.000 |
| fra kr 658.040.000 til kr 611.440.000 |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler, |
| 30 | Bygg, kan overføres, nedsettes med | kr 79.600.000 |
| fra kr 658.040.000 til kr 579.440.000 |
3.16 KAP. 291 SOSIALE OG KULTURELLE TILTAK FOR ELEVER OG STUDENTER
3.16.1 Post 70 Tilskudd til lengre reiser
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) ble det foreslått bevilget 32,981 mill. kroner til reisemoderasjonsordningen. Det var forutsatt avvikling av ordningen fra 1. juli 1994, dvs. at budsjettert beløp var for seks måneder. Stortinget vedtok videreføring av ordningen og øket bevilgningen med 33 mill. kroner.
Nyere beregninger viste at videreføring av ordningen ville koste 77 mill. kroner på årsbasis i 1994, jf. brev til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen av 2. november 1993. Vedtatt budsjett for 1994 er på 65,981 mill. kroner. Det foreslås etter dette en tilleggsbevilgning på 11 mill. kroner for 1994.
Komiteen slutter seg til forslaget om tilleggsbevilgning med 11 mill. kroner til reisemoderasjon for elever og studenter.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil understreke at all støtte til studenter bør kanaliseres i form av stipend. Dette medlem er således motstander av å bruke subsidiering av offentlige transportselskaper som støtte til studentene, og viser i den sammenheng til Innst.S.nr.101 (1993-1994). Dette medlem merker seg imidlertid at avtalen med reisetrafikkselskapene må sies opp med 6 månedes varsel, slik at en slik oppsigelse ikke vil kunne få økonomisk uttelling før i 1995. Dette medlem vil imidertid fremme forslag om å avvikle denne avtalen.
« Stortinget ber Regjeringen si opp avtalen vedrørende reisemoderasjonsordningen for elever/studenter før 1. juli 1994, med virkning fra 1. januar 1995. »
3.16.2 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger
I samsvar med St.prp. nr. 1 (1991-1992) ble det ved utarbeidelsen av budsjettet for 1994 satt av 132 mill. kroner til bygging av 800 studentboligenheter i regi av Stud-Bo Nord, og som skulle nyttes på Lillehammer i forbindelse med de olympiske vinterlekene i 1994. Boligenhetene skal deretter flyttes til Sogndal og forskjellige undervisningssteder i Nord-Norge. Tilsagnsrammen er beregnet på grunnlag av et tilskudd på kr 150.000 pr. enhet og kr 15.000 pr. enhet i frakttilskudd.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 14 (1993-1994) forutsatte komitéflertallet, jf. Innst.S.nr.101 (1993-1994), at tilskuddssatsene pr. boligenhet skulle prisjusteres ved ferdigstillelse hos den enkelte studentsamskipnad i løpet av 1994. Departementet ble bedt om å legge dette til grunn ved utbetalingen av statstilskuddet.
Departementet kan på bakgrunn av de kontrakter som er inngått i forbindelse med Stud-Bo Nord prosjektet, ikke se at det er grunnlag for å regulere støttebeløpet til omhandlede studentboligprosjekter.
Komiteen tar ovenstående til etterretning.
3.17 KAP. 2410 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING
Post 70 Utdanningsstipend og post 72 Rentestønad
I statsbudsjettet for 1994 ble det foreslått at stipend skal gjøres om til lån ved faglig forsinkelse med visse unntak, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994).
Som følge av dette forslaget ble det regnet med en innsparing på ca 200 mill. kroner for hele undervisningsåret 1994-95 under kap. 2410, post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning. Av denne innsparing ble ca 100 mill. kroner anslått å falle på 1994.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 foretok ikke Stortinget noen forhøyelse av bevilgningen for 1994 med 100 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.12 (1993-1994). Det vises også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994), tabell side 120. Departementet så det således slik at Stortinget ved budsjettbehandlingen for 1994 vedtok at ordningen med omgjøring av stipend til lån skulle gjennomføres for undervisningsåret 1994-95. Departementet har som en følge av dette i de forskrifter som er fastsatt om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1994-95 tatt inn bestemmelser som innebærer at stipend skal omgjøres til lån, med visse unntak (hovedsakelig ved sykdom og fødsel).
Ved behandlingen av Innst.S.nr.101 (1993-1994) traff Stortinget følgende vedtak, jf. utkast til vedtak nr. II side 50:
| « Stortinget ber Regjeringen inntil videre opprettholde ordningen med stipend og lån i inntil ett år ut over normert studietid ved faglig forsinkelse. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med ulike modeller for studieprogresjon/normering og studiefinansiering ved faglig forsinkelse. » |
Vedtaket innebærer at omgjøring av stipend til lån under faglig forsinkelse likevel ikke skal gjennomføres for undervisningsåret 1994-95.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår etter dette at bevilgningen under kap. 2410, post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning, blir forhøyet med 100 mill. kroner for 1994.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å endre forskriftene om tildeling av utdanningsstøtte for 1994-95 så snart Stortinget har truffet et nytt bevilgningsvedtak i saken.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte økning med 100 mill. kroner under kap. 2410, post 70. Flertallet tar til etterretning at dette innebærer at omgjøring av stipend til lån under faglig forsinkelse ikke skal gjennomføres i 1994-95. Flertallet viser for øvrig til pkt. 3.6 i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), hvor det foreslås at renten i Statens Lånekasse reduseres fra 8,5 % til 7,5 % for lån som har vært rentebærende inntil 7 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om at Regjeringen bes vurdere et system for automatisk fastsettelse av studielånsrenten etter en metode med større nærhet til utviklingen i rentemarkedet f.eks. etter prinsippene for fastsettelse av topprenten i Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at kvoten for u-landsstudenter er satt til 600 og kvoten for Øst-Europa-studenter til 150 fra studieåret 1994/95. Disse medlemmer mener disse kvotene er for små og gir uttrykk for en lite solidarisk holdning. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at kvotene økes til henholdsvis 1200 og 300.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen øke Statens lånekasse for utdannings kvote for u-landsstudenter til 1.200 og kvoten for studenter fra Øst-Europa til 300 fra studieåret 1994/95. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil fastholde at en ordning med omgjøring av stipend til lån ved faglig forsinkelse er en fornuftig ordning dersom man ønsker at studentene i større grad skal ta ansvaret for å bli ferdig med sin utdannelse. Dette medlem vil peke på at det finnes mange unge som venter på å få en studieplass, i tillegg til at de kostnadene staten har ved å finansiere studieplasser er en subsidiering av studentenes fremtid. Dette medlem vil understreke det urettferdige i at studenter som bruker mer enn normert tid på sine studier på denne måten nyter godt av større tilskudd fra staten enn de studenter som fullfører som forutsatt. Dette medlem vil derfor opprettholde den ordningen som ble vedtatt desember 1993.
Dette medlem vil således gå imot en økning av post 70 med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ordningen med omgjøring av stipend til lån ved faglig forsinkelse i tråd med Regjeringens forslag i St.meld. nr. 14 (1993-1994). »