17.1 STAD SKIPSTUNNEL
Komiteen viser til B.innst.S.nr.II (1993-1994), der en samlet komité uttalte:
|
« Komiteen ber om at Regjeringen foretar en vurdering av prosjektet Stad skipstunnel og legger denne fram for Stortinget på en egnet måte. Analysen bør også inneholde ulike finansieringsformer. » |
Komiteen bemerker at vurderingen av prosjektet har tatt lang tid. Komiteen ber derfor om at saken nå blir lagt fram for Stortinget snarest og senest i statsbudsjettet for 1995.
17.2 KIRKELIG BETJENING AV NORDMENN I UTLANDET
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.91 (1993-1994) om kirkelig betjening av nordmenn i utlandet hvor en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomite slo fast at det offentlige har et ansvar innenfor vår statskirkeform for kirkens arbeid i utlandet. Komiteen ville trappe opp statens andel av kostnadene for å ivareta et økende behov for nye grupper av nordmenn i utlandet og for å oppgradere eksisterende arbeid.
Disse medlemmer viser også til at komiteen ba departementet etter samråd med Sjømannsmisjonen å utarbeide nye tilskuddsregler på bakgrunn av de prinsipp Stortinget legger til grunn.
Disse medlemmer mener det statlige tilskudd bør knytes til personalkostnadene for det kirkelige og sosiale personale på utestasjonene. Det innebærer full dekning av personalkostnadene for prest, assistent og husmor, avgrensa oppover til det statlige regulativet for tilsvarende stillinger i den norske kirke. Disse medlemmer vil be departementet finne en rimelig kompensasjon til Sjømannsmisjonen for administrasjonen av dette personalet ved utestasjonene. Disse medlemmene forutsetter at det nye tilskuddssystement får delvis virkning fra budsjettåret 1995, og at tilskuddet blir regnet etter det bemanningsnivå Sjømannsmisjonen hadde i 1990. Disse medlemmer forutsetter at nivået for det statlige tilskuddet Sjømannsmisjonen skal ha etter det nye tilskuddsprinsippet, skal være oppfylt i løpet av budsjettåret 1997.
17.3 BRØNNØYSUND FLYPLASS
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at størrelsen på Brønnøysund flyplass, og da i særdeleshet lengden på rullebanen, hindrer effektiv konkurranse om flytrafikken. Flyselskapet Widerøe har i praksis monopol på all flytrafikk, hvilket effektivt hindrer innbyggere og næringsliv på Helgeland fra å få et bedre tilbud og lavere priser.
Dette medlem mener det må vurderes hvorvidt en utbygging av flyplassen er ønskelig og økonomisk forsvarlig, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget henstiller Regjeringen å vurdere utbygging av Brønnøysund flyplass slik at næringsutviklingen på Helgeland kan sikres. »
17.4 GARDERMOBANEN A/S
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rød Valgallianse, og representanten Stephen Bråthen viser til behandlingen av Gardermobanen AS i Stortinget, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992) og Innst.S.nr.1 (1993-1994). Til grunn for utbyggingsvedtaket lå bl.a. miljøkrav som anga akseptabel støygrense til 55 decibel.
Disse medlemmer viser til at det ved kgl.resolusjon av 18. mars 1994 ble vedtatt nye « Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen ». Her heter det i § 3.7 at en skal:
|
« ...ta utgangspunkt i de samme retningslinjer som for veg. Retningslinjene angir 55-60 dBA som veiledende støygrenser. I tilfeller hvor kostnadene ved alternative planløsninger ikke står i rimelig forhold til de støymessige fordeler som oppnås, kan det være grunnlag for å vurdere å overskride den høyeste støygrensen ». |
Disse medlemmer viser til at i NSBs hovedplan 1991 antas det at 200 boliger rammes av støy over 55 db etter at støytiltak er gjennomført. Ettersom reguleringsplanene behandles ser det ut til at langt flere boliger blir berørt. Dette kan imidlertid ikke rettferdiggjøre at en tar lettere på hensynet til støy.Disse medlemmer vil understreke betydningen av å oppfylle miljøkravene i henhold til Stortingets intensjon. Når nødvendig støyskjerming viser seg å bli langt mer omfattende enn planlagt, bes Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med nye planer ut fra vedtatt forutsetning om akseptabel støygrense på 55 decibel.
17.5 UNGE UFØRE
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener at det bør skje en lovendring som sikrer at uførepensjonister som er født uføre, eller som er blitt uføre før fylte 24 år, og som er født før 1. januar 1943, skal sikres en minste garanterte tilleggspensjon beregnet på grunnlag av et sluttpoengtall på 3,3. Disse partier tar opp forslag om dette ved behandlingen av St.prp. nr. 52 (1993-1994).
17.6 EGENBETALING I HJEMMEBASERTE TJENESTER
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, er gjort kjent med at mange kommuner har innført egenandeler på kommunale tjenester for gruppen pensjonister med pensjon fra 0 - 2 G.
Disse medlemmer vil vise til at dette har skjedd på tross av Stortingets forutsetning om å skjerme denne gruppen. Disse medlemmer ser med bekymring på at dette har påført minstepensjonistene i mange kommuner store utgifter, og at kommunene praktiserer ordningen ulikt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil derfor be Kommunal- og arbeidsdepartementet følge denne ordningen nøye.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil fremme forslag om at Regjeringen i forbindelse med årsbudsjettet for 1995 utarbeider en oversikt over egenbetalingsnivået for de hjemmebaserte tjenestene med sikte på en helhetlig kartlegging av variasjonene kommunene imellom.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en oversikt over egenbetalingsnivået for de hjemmebaserte tjenestene med sikte på en helhetlig kartlegging av variasjonene kommunene imellom. Oversikten fremmes for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1995. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994), der disse medlemmer understreker behovet for å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan ta hånd om alle sine hjelpetrengende på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenestene medfører at kommunene er gitt større frihet til å fastsette betalingssatser og tjenestetilbud. Disse medlemmer vil understreke at dette er en del av kommunenes ansvarsområde, og at dette er et konkret eksempel på nærhetsprinsippet om å fatte beslutningene så nær dem det angår som mulig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenester. Ordningen medfører at kommunene er gitt større frihet til å fastsette betalingssatser og nivå på tjenestetilbud.
I forbindelse med budsjettbehandlingen for budsjetterminen 1994 fikk Regjeringen tilslutning til å inndra 100 mill. kroner i det utgiftsutjevnende tilskuddet som følge av den nye ordningen.
Disse medlemmer vil minne om at en rekke brukerorganisasjoner reagerte kraftig på denne ordninga før den trådte ikraft. De påpekte at ordninga var usosial, bl.a. fordi man opphevet skjermingen av de med lavest inntekter.
Sosialistisk Venstreparti har hele tiden fryktet at et system der kommunene stilles friere, også vil bety at det vil bli store forskjeller fra kommune til kommune med hensyn til egenbetalingsnivå.
Disse medlemmer mener at den siste tidens mediaoppslag tyder på at Sosialistisk Venstreparti har fått rett i sine antakelser. Det er likevel viktig å få en helhetlig oversikt over konsekvensene av den nye betalingsordningen, og hvordan dette slår ut kommunene imellom.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenester. Stortingets sosialkomite la under behandlinga av statsbudsjettet 1994 til grunn at utviklinga skulle følges nøye. Fastsettelsen av egenandeler skulle ifølge St.prp. nr. 1 (1993-1994) skje utfra en « forsvarlig sosialpolitisk fordelingsprofil ».
Disse medlemmer mener disse forutsetninger er brutt og foreslår:
« Ordningen med tak på egenandeler for hjemmebaserte tjenester gjeninnføres fra 1. juli 1994. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Rammetilskuddet til kommunene for 1994 økes med 50 mill. kroner. »
Dette medlem fremmer videre følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa fremme forslag i to alternativer i Statsbudsjettet for 1995:
| 1. |
Egenandeler på hjemmebaserte tjenester avvikles. |
| 2. |
Taket på egenandeler fra 1993 gjeninnføres.»
|
17.7 TIDSKONTO FOR ELDRE ARBEIDSTAKERE
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at en rekke eldre arbeidstakere ønsker å trappe ned yrkesinnsatsen fram mot pensjonsalder. Fleksible ordninger på dette området vil også gjøre det mulig for de som av helsemessige grunner ikke klarer å være i full jobb å trappe gradvis ned.
Disse medlemmer har merket seg forslaget om å innføre en tidskontoordning for eldre arbeidstakere. En tidskontoordning kan f.eks. fungere slik at arbeidstakere over 60 år kan begynne å trappe ned sin arbeidstid samtidig som de er yrkesaktive noe lenger enn normal pensjonsalder.
Disse medlemmer mener det ville være interessant å få en nærmere utredning av en slik tidskontoordning der alle sider ved ordningen blir grundig belyst. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med tidskonto for eldre arbeidstakere. »
Komiteen viser til at disse spørsmål vil bli vurdert i tilknytning til Lund-utvalgets innstilling og det varslede stortingsdokumentet om velferdspolitikk.
17.8 KAP. 118 INTERNASJONAL BISTAND
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til store, uløste miljøoppgaver både i Øst-Europa og generelt. Disse medlemmer viser til at Norge, som et rikt, energiproduserende land har et særskilt ansvar for og egeninteresse av å bidra til å løse miljøproblemer internasjonalt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Norge er verdens 3. største oljeeksportør.
Disse medlemmer viser til at land i Øst-Europa har de største miljøproblemene i Norges nærhet, med både farlige og gamle kjernekraftverk, en stor del av energiproduksjonen knyttet til forbrenning av kull og gjennomgående svake statsfinanser. Norge kan på en avgjørende måte bidra til å løse noen av disse miljøproblemene ved å gi bistand knyttet til miljøtiltak. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at bistand til nedleggelse av kjernekraftverkene ville være et slikt bidrag og viser til at den Europeiske Union har basert sin energipolitikk på å gi bistand til opprettholdelse av disse gamle og farlige kjernekraftverk. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til miljøtiltak i Øst-Europa med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre til miljøproblemer i andre verdensdeler og til samarbeidsprosjekter for bedre miljøkvalitet. Disse medlemmer mener Norge må ha et særlig ansvar for å bistå til å løse også disse problemene og fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til internasjonale miljøtiltak med 75 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 118 |
Internasjonal bistand |
|
73 |
Miljøtiltak i Øst-Europa, kan overføres, |
|
76 |
Internasjonale miljøtiltak, kan overføres, |
17.9 KAP. 150 BISTAND TIL AFRIKA
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
|
Kap. 150 |
Bistand til Afrika, reduseres med |
kr 100.000.000
|
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap 150 |
Bistand til Afrika, |
|
71 |
nedsettes med |
kr 71.000.000 |
|
fra kr 340.000.000 til kr 270.000.000 |
|
72 |
nedsettes med |
kr 41.000.000 |
|
fra kr 205.000.000 til kr 164.000.000 |
|
73 |
nedsettes med |
kr 9.000.000 |
|
fra kr 43.000.000 til kr 34.000.000 |
|
74 |
nedsettes med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 250.000.000 til kr 200.000.000 |
|
75 |
nedsettes med |
kr 16.000.000 |
|
fra kr 80.000.000 til kr 64.000.000 |
|
76 |
nedsettes med |
kr 12.000.000 |
|
fra kr 60.000.000 til kr 48.000.000 |
|
79 |
nedsettes med |
kr 86.000.000 |
|
fra kr 430.000.000 til kr 344.000.000
|
17.10 KAP. 151 BISTAND TIL ASIA
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
|
Kap. 151 |
Bistand til Asia, reduseres med |
kr 30.000.000
|
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap 151 |
Bistand til Asia, |
|
70 |
nedsettes med |
kr 9.000.000 |
|
fra kr 45.000.000 til kr 36.000.000 |
|
71 |
nedsettes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 50.000.000 til kr 40.000.000 |
|
72 |
nedsettes med |
kr 36.000.000 |
|
fra kr 180.000.000 til kr 144.000.000 |
|
73 |
nedsettes med |
kr 8.000.000 |
|
fra kr 40.000.000 til kr 32.000.000 |
|
74 |
nedsettes med |
kr 3.000.000 |
|
fra kr 15.000.000 til kr 12.000.000
|
17.11 KAP. 161 MULTILATERAL BISTAND UNDER DE FORENTE NASJONER (FN) OG RELATERTE ORGANISASJONER
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap 161 |
Multilateral bistand under de forente nasjoner |
|
(FN) og relaterte organisasjoner, |
|
70 |
nedsettes med |
kr 100.000.000 |
|
fra kr 529.000.000 til kr 429.000.000 |
|
71 |
nedsettes med |
kr 30.000.000 |
|
fra kr 175.000.000 til kr 145.000.000 |
|
72 |
nedsettes med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 247.000.000 til kr 197.000.000 |
|
77 |
nedsettes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 33.000.000 til kr 23.000.000
|
17.12 KAP. 163 MULTILATERAL BISTAND UNDER INTERNASJONALE FINANSIERINGSORGANISASJONER
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap 163 |
Multilateral bistand under internasjonale |
|
finansieringsorganisasjoner, |
|
70 |
nedsettes med |
kr 110.000.000 |
|
fra kr 553.000.000 til kr 440.000.000 |
|
71 |
nedsettes med |
kr 11.000.000 |
|
fra kr 56.500.000 til kr 45.500.000 |
|
72 |
nedsettes med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 245.500.000 til kr 195.500.000
|
17.13 KAP. 174 STØTTE TIL PRIVATE ORGANISASJONER
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap 174 |
Støtte til private organisasjoner, |
|
70 |
nedsettes med |
kr 120.000.000 |
|
fra kr 595.000.000 til kr 475.000.000
|
17.14 KAP. 221 TILSKUDD TIL GRUNNSKOLEN - GRENDESKOLEN
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at kriteriet i inntektssystemet som brukes i forbindelse med skoletilbud, slår negativt ut i forhold til de kommuner som prioriterer en desentralisert skolestruktur. Denne erkjennelse utløste en budsjettbevilgning på 40 mill. kroner i 1992 som kompensasjon for kommuner som haddde fått redusert sektortilskudd etter omlegginger i inntektssystemet. Denne bevilgningen er tatt inn i inntektssystemet fra 1994 som en del av overgangsbevilgningene og vil bli gradvis trappet ned.
Disse medlemmer ber i innstillingen til Dok.nr.8:41 Om kriteria i inntektssystemet til kommunane i forhold til skulekretsinndelingen om at Regjeringen legger til rette for en fortsatt kompensasjon for de kommunene som kommer spesielt dårlig ut ved omleggingen av inntektssystemet, ved å holde på et øremerket tilskudd. Disse medlemmer ber om at dette øremerkede tilskuddet opprettholdes til den bebudede faglige gjennomgangen av inntektssystemet er gjort.
I tillegg vil disse medlemmer foreslå at det øremerkede tilskuddet økes med 20 mill. kroner ekstra i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette ekstra tilskuddet skal fordeles til de 47 kommunene som i dag får tilskudd, og i tillegg tas det med 25 nye kommuner, prioritert etter de kommuner som ble økonomisk mest berørt av omleggingen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
|
Kap 221 |
Tilskudd til grunnskolen utenfor sektortilskuddet, |
|
(ny) Tilskudd til desentralisert skolestruktur, |
|
bevilges med |
kr 20.000.000
|
17.15 NYE STUDIEPLASSER
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at søkningen til høyere utdanning er stor med bakgrunn blant annet i den høye ungdomsledigheten. Det er imidlertid viktig å tilpasse utdanningskapasiteten etter behovene for arbeidskraft i samfunnet. Dette gjelder blant annet utdanning i helse- og omsorgsyrkene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke studiekapasiteten innen denne kategorien yrker.
Disse medlemmer foreslår å omdisponere 40 mill.kroner fra beredskapsbevilgningen til nye studieplasser høsten 1994, jf. forslag under pkt. 6.11 kap 2310.
Disse medlemmer ber departementet fordele disse plassene for høsten 1994 utfra vurderinger av behovet i ulike studieretninger som psykolog, vernepleier, fysioterapiutdanning på de forskjellige studiestedene. Disse medlemmer ber videre om at departementet vurderer de planer for utdanning av psykologer som foreligger ved universitetene i Tromsø og Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti Venstre og representanten Stephen Bråthen legger til grunn at en økning av antall studieplasser fra høsten 1994 med inntil 5.000 innebærer at 1.000 flere studenter enn ved opptaket høsten 1993 kan få tilbud om studieplass. Disse medlemmer er kjent med at flere utdanningsinstitusjoner på kort varsel vil være i stand til å opprette studieplasser uten at dette går på bekostning av kvaliteten i tilbudene. Disse medlemmer forutsetter på denne bakgrunn at regjeringen oppretter inntil 5.000 nye studieplasser fra høsten 1994 i tråd med merknadene i denne innstilling.
Disse medlemmer vil vise til at Innst.S.nr.101 (1993-1994) om studiefinansiering påpekte at opptak til hovedfagsstudiet er en av flaskehalsene i høyere utdanning i dag, og at konsekvensene av at mange studenter må vente ett eller flere semestre for å komme inn er at kapasiteten på lavere grads studium blir opptatt til fordel for nye studenter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at en økning i antall studieplasser også må føre til økt kapasitet på hovedfagsnivå ved de fire universitetene.
Disse medlemmer går inn for at det opprettes psykologi profesjonsstudium ved Universitetet i Trondheim fra høsten 1994. Opptaket av studenter til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø utvides til 24 fra høsten 1994. For å fullføre utbyggingen av studiet bevilges inntil 12,6 mill. kroner. Disse medlemmer vil be departementet vurdere å øke opptaket ytterligere innenfor rammen av nye ekstraordinære studieplasser fra høsten 1994.
Disse medlemmer vil be om at inntaket til profesjonsstudier blir øket fra høsten 1994 og viser bl.a. til den sterke søkningen til helsefagutdanninger, førskole- og allmennlærerutdanning. Økningen skjer innenfor rammen av de nye ekstraordinære studieplassene som blir opprettet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
01 |
Lønn og godtgjørelse, forhøyes med |
kr 175.000.000 |
|
fra kr 260.316.000 til kr 435.316.000 |
|
11 |
Varer og tjenester, forhøyes med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 172.540.000 til kr 222.540.000
|
« Regjeringen gis fullmakt til å fordele bevilgning på 225 mill. kroner under kap. 281, post 01 og 11 til å etablere 5.000 nye studieplasser i tråd med retningslinjene i merknad fra medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen under pkt. 17.15 i Innst.S.nr.200 (1993-1994) ».
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til det minimumsforslag som er fremmet av Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti under pkt. 6.11 kap. 2310.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at søkningen til årets universitets- og høgskolestudier er stor. Disse medlemmer vil foreslå å opprette flere studieplasser innen høyere utdannelse høsten 1994. Disse medlemmer mener at det i utdanningspolitikken må legges vekt på å tilpasse utdanningskapasiteten bedre til de samfunnsmessige behov. Disse medlemmer vil derfor prioritere å opprette flere studieplasser innen yrker det i dag er underdekning, bl.a. førskolelærer, allmennelærer, leger, psykologer, fysioterapeut og ergoterapeut. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 40 mill. kroner ekstra til nye studieplasser høsten 1994.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
a.
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
forhøyes med |
kr 30.000.000 |
|
fra kr 260.316.000 til kr 290.316.000 |
|
forhøyes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 172.540.000 til kr 182.540.000
|
b.
« Regjeringen gis fullmakt til å fordele bevilgning på 40 mill. kroner under kap. 281, post 01 og 11 til å etablere nye studieplasser i tråd med retningslinjene i merknad fra medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse under pkt. 17.15 i Innst.S.nr.200 (1993-1994) ».
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti under pkt. 6.11, kap. 2310.
17.16 KAP. 285 TILSKUDD TIL FORSKNINGSFORMÅL
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil peke på at « Forskningsstiftelsen for studier av arbeidsliv, fagbevegelse og offentlig politikk » (FAFO) i internasjonal sammenheng er ett av de aller fremste forskningsinstitutter. FAFO har mange oppdrag og et stort engasjement, blant annet på Kola-halvøya, i Baltikum og i Midtøsten. Gjennom disse og andre engasjementer internasjonalt og i Norge har FAFO opparbeidet seg bred erfaring, stor tillit og oppslutning, og har en høy grad av legitimitet.
Flertallet viser til at FAFO er den av de private forskningsinstitusjonene som har minst andel statlig grunnfinansiering.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 285 |
Tilskudd til forskningsformål |
|
70 |
Private forskningsinstitusjoner, |
|
forhøyes med |
kr 2.000.000 |
|
fra kr 19.910.000 til kr 21.910.000
|
17.17 KAP. 294 KIRKELIG ADMINISTRASJON
Diakonistillinger
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til kirkens viktige oppgaver på det sosiale felt, og vil foreslå 15 nye stillinger som diakoner. Flertallet vil foreslå at bevilgningen under kap. 294 post 71, forhøyes med 1 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
|
71 |
Tilskudd til kirkelig formål, |
|
fra kr 25.810.000 til kr 26.810.000
|
17.18 KAP. 295 PRESTESKAPET
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ser behovet for å styrke den kirkelige sektor, og vil foreslå opprettet 15 nye prestestillinger og 10 kateketstillinger. Flertallet viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) om studiefinansiering og studentvelferd der flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mener studentprestetjenesten må bedres. Flertallet vil styrke studentprestetjenesten på de store studiestedene. Flertallet viser videre til ønsket fra innsatte ved Oslo Kretsfengsel om å få en ny stilling som fengselsprest, og at dette vil bety mye for miljøet og ettervern. Flertallet viser også til behovet for å styrke arbeidet i idrettsmiljøene, og vil peke på at Kristen Idrettskontakt (KRIK) for tiden er en av de mest hurtigvoksende ungdomsbevegelser i landet. Flertallet mener det vil være verdifullt å knytte Den norske kirkes arbeid sterkere til KRIK og til store internasjonale idrettsarrangement, med en stilling som idrettsprest.
Flertallet forutsetter at disse formål tilgodeses i fordelingen av nye prestestillinger. Flertallet vil derfor at bevilgningen under kap. 295, post 01 økes med 4 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
fra kr 353.012.000 til kr 357.012.000
|
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge midler til en prestestilling ved Oslo Kretsfengsel, og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 295 |
Kirkelige stillinger |
|
fra kr 353.012.000 til kr 353.262.000
|
17.19 KAP. 335 PRESSESTØTTE
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
71 |
nedsettes med |
kr 41.000.000 |
|
fra kr 204.603.000 til kr 163.603.000 |
|
72 |
nedsettes med |
kr 2.000.000 |
|
fra kr 9.873.000 til kr 7.873.000 |
|
73 |
nedsettes med |
kr 3.500.000 |
|
fra kr 18.116.000 til kr 14.616.000 |
|
76 |
nedsettes med |
kr 6.500.000 |
|
fra kr 31.857.000 til kr 25.357.000
|
17.20 KAP. 341 IDRETTSFORMÅL - SYKKEL-VM 1993
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Sykkel-VM ble en sportslig suksess og gav meget god Norgesreklame. Disse medlemmer mener det er riktig at dette arrangementet nå får en avslutning også økonomisk og foreslår at det bevilges 12 mill. kroner til dette formål.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
(ny) 73 Sykkel-VM 1993 bevilges med |
kr 12.000.000
|
17.21 KAP. 418 FRI RETTSHJELP
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at inntektsgrensene for fri rettshjelp bør følge samme utvikling som grunnbeløpet i Folketrygden, og at inntektsgrensene for fri rettshjelp bør økes med 40.000 kroner for alle grupper. Disse medlemmer viser til merknad og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.4 (1993-1994) om fri rettshjelp og fremmer forslag om å bevilge 35 mill. kroner over kap. 418 for å øke inntektsgrensene med 40.000 kroner for alle grupper.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
70 |
Fri sakførsel, økes med |
kr 12.300.000 |
|
fra kr 67.700.000 til kr 80.000.000 |
|
71 |
Fritt rettsråd, økes med |
kr 22.700.000 |
|
fra kr 120.000.000 til kr 142.700.000
|
17.22 KAP. 530 ARBEIDSTILSYNET - OVERVÅKING AV OVERTIDSARBEID
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til det store omfanget av overtidsarbeid. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Arbeidstilsynet har avdekket ulovlig overtidsarbeid ved en stor andel av de bedriftene Arbeidstilsynet har hatt ressurser til å undersøke nærmere. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.II (1993-1994) om økt innsats mot overtidsarbeidet.
For å styrke Arbeidstilsynet og bedre mulighetene til å avdekke ulovlig overtidsarbeid, foreslår disse medlemmer å bevilge 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet til denne virksomheten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
01 |
Lønn og godtgjørelser, økes med |
kr 5.000.000 |
|
fra kr 137.724.000 til kr 142.724.000
|
17.23 KAAP. 550 LOKAL NÆRINGS- UTVIKLING
Post 61 Kommunale næringsfond
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under kap. 540 Samisk næringsråd hvor disse medlemmer går imot forslag til omdisponering. Disse medlemmer viser til sine respektive opplegg hvor det foreslås skatte- og avgiftsreduksjoner som også får effekt for næringslivet i distriktene, samt at et for stort volum av lokal næringsstøtte kan føre til uheldige konkurransevridninger.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå:
|
Kap. 550 |
Lokal næringsutvikling |
|
reduseres med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 198.760.000 til kr 148.760.000
|
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på at arbeidsledigeheten fortsatt er alt for høy. Det må stimuleres til sysselsettingstiltak på lokalt plan og til samarbeid mellom næringsliv og kommune. Disse medlemmer mener det bør satses mer på kommunale næringsfond og på sysselsettingstiltak i kommunal regi. Det foreslås derfor å omdisponere 200 mill. kroner fra ekstraordinære sysselssettingstiltak til dette hvorav 50 mill. kroner til kommunale næringsfond.
Disse medlemmer foreslår videre at det opprettes en ny post på Kap 561 med tilskudd til kommunale sysselsettingstiltak som bevilges med 150 mill. kroner. Dette fordeles med 100 mill. kroner til ungdomsprosjekter for arbeidsledig ungdom og 50 mill. kroner til tiltak for langtidsledige. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
|
Kap 550 |
Lokal næringsutvikling |
|
forhøyes med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 198.760.000 til kr 248.760.000 |
|
Kap 561 |
Kommunale sysselsettingstiltak |
|
62 |
(ny) Tilskudd til kommunale sysselsettingstiltak |
|
bevilges med |
kr 150.000.000 |
|
Kap 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
|
70 |
Til disposisjon reduseres med |
kr 200.000.000 |
|
fra kr 6.074.400.000 til kr 5.874.000.000
|
17.24 KAP. 561 KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK,
Post 60
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap 561 |
Kommunale sysselsettingstiltak, |
|
60 |
nedsettes med |
kr 80.000.000 |
|
fra kr 271.750.000 til kr 191.750.000 |
|
61 |
nedsettes med |
kr 30.000.000 |
|
fra kr 90.000.000 til kr 60.000.000
|
17.25 KAP. 571 ØKTE BEVILGNINGER TIL KOMMUNENE
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at til tross for at det er klare signaler om vekst i skatteinngangen i kommunene i inneværende år, er det store forskjeller mellom kommunene. Mange kommuner har det svært trangt økonomisk og har vært gjennom en periode med nedskjæringer i det kommunale tjenestetilbudet. Det mangler fortsatt en god del for at kommunesektoren har fått kompensert for økte utgifter ved nye reformer og nye tillagte oppgaver. Det er mange uløste oppgaver i kommunene, ikke minst innen helse og omsorg og innen kultursektoren. Disse medlemmer mener derfor det er bedre å stimulere til varige arbeidsplasser i kommunene enn å bruke så store midler som nå til midlertidige sysselsettingstiltak.
Disse medlemmer går derfor inn for at det bevilges 250 mill. kroner til utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 571 |
Utgiftutjevnende tilskudd til kommuner, |
|
60 |
Tilskudd, økes med |
kr 250.000.000 |
|
fra kr 17.351.000.000 til kr 17.601.000.000
|
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil påpeke at de fleste kommunene her i landet nå står overfor økte behov som de slett ikke er i stand til å dekke på forsvarlig måte. Økning i elevtallet i grunnskolen og økningen i behovet på pleie- og omsorgssektoren er to sentrale årsaker til at midlene blir for knappe. For lave statlige tilskudd til å finansiere reformer som HVPU-reformen er en annen viktig årsak til problemene. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:
|
Kap. 571 |
Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner |
|
60 |
Tilskudd, forhøyes med |
kr 5.000.000.000 |
|
fra kr 17.351.000.000 til kr 22.351.000.000
|
Dette medlem vil i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1995 fremme forslag om en vesentlig økning av formuesskatten, som dermed vil gi en merinntekt som mer enn dekker dette bevilgningsforslaget. Rent budsjetteknisk vil dette føre til at underskuddet i 1994-budsjettet øker, men denne periodiseringsforskjellen mellom kontantstrøm og påløpte inntekter er økonomisk lite problematisk for staten.
17.26 KAP. 581 BOLIG- OG MILJØTILTAK
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at et flertall i kommunalkomiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, i Innst.S.nr.162 (1993-1994) gikk inn for å opprette et fond på 30 mill. kroner for gjeldssanering for andelshavere, eller tidligere andelshavere, som av økonomiske årsaker har måttet fraflytte byfornyede borettslag. Eventuell gjeldssanering skal skje etter en individuell prøving, avgrenset oppad til 250.000 kroner pr andelseier.
Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
|
Kap. 581 |
Bolig- og miljøtiltak, |
|
(ny) 77 Tilskudd for gjeldssanering, bevilges med |
30.000.000
|
17.27 KAP. 2412 DEN NORSKE STATS HUSBANK - GJELDSORDNING FOR BORETTSLAG
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortingets flertall, alle partier unntatt Arbeiderpartiet, under behandlingen av Innst.S.nr.162 (1993-1994) vedtok nye gjeldssaneringsordninger for borettslag.
Flertallet mener det er viktig å sikre at det raskt finnes frem til løsninger for de borettslag disse reglene gjelder og viser til følgende brev fra kommunalministeren 10. juni 1994 til finansministeren som svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe:
|
« Jeg viser til telefax av i dag vedrørende spørsmål fra Høyres stortingsgruppe vedrørende behov for tilleggsbevilgning til Husbankens risikofond for ikke- personlige låntakere i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 46 (1993-1994). |
|
Ved behandling av St.meld. nr. 27 (1993-1994) Om gjeldsordninger for borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak, anmodet jeg Stortinget om å foreta de nødvendige tilleggsbevilgninger ved behandling av revidert nasjonalbudsjett. |
|
Jeg foreslår følgende svar oversendes Høyres stortingsgruppe:
|
|
« Jeg viser til brev av 10.06.94 hvor Høyres stortingsgruppe ber om Regjeringens vurdering av behovet for tilleggsbevilgninger i tilknytning til Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (1993-1994) eller om man finner det mer hensiktsmessig å fremme egen bevilgningsproposisjon på et senere tidspunkt. |
|
Husbankens risikofond for ikke-personlige låntakere skal dekke tap som oppstår i alle saker der låntaker er en juridisk person, jf. omtale under kap. 2412 post 71 i St.prp. nr. 1 (1993-1994) Kommunal- og arbeidsdepartementet. Når midler på risikofondet som er avsatt til å dekke Husbankens tap i andre saker holdes utenfor, står det nå om lag 100 mill. kroner til disposisjon til rehabiliterte borettslag i byfornyelsen. Etter Husbankens vurdering vil disse midlene kunne bli brukt opp i løpet av kort tid. Dersom Stortinget skal avvente et tilleggsbevilgningsforslag fra Regjeringen til høsten, risikeres at borettslag må vente med å få sin sak avsluttet. Jeg viser bl.a. til at i de saker der Husbanken er eneste kreditor vil saksbehandlingen kunne gå relativt raskt. Det er derfor min vurdering at Stortinget bevilge en tilleggsbevilgning på 260 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. |
|
Jeg vil på samme måte anmode Stortinget om nå å bevilge de 300 mill. kroner som Stortinget i sitt vedtak av 09.06.94 vedtok skulle bevilges til gjeldssanering for andelshavere som av økonomiske årsaker har måttet fraflytte byfornyede borettslag. » |
Flertallet vil derfor ta opp forslag om å bevilge 260 mill. kroner til Husbankens risikofond, slik at manglende bevilgninger ikke sinker saksbehandlingen.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2412 |
Den Norske Stats Husbank, |
|
71 |
Risikofond for tap for ikke-personlige låntakere, |
|
forhøyes med |
kr 260.000.000 |
|
fra kr 80.000.000 til kr 340.000.000
|
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til Statens Banksikringsfonds ekstraordinært høye inntekter i forbindelse med statens redningsaksjon for de kriserammede bankene, og foreslår å overføre 260 mill. kroner fra Statens Banksikringsfond til Husbankens risikofond.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen redusere Statens Banksikringsfond med 260 mill. kroner. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, går imot forslaget om økning av Husbankens sikringsfond. Dette medlem viser i den sammenheng til behandlingen av Innst.S.nr.162 og det innlegg representanten Christiansen holdt på vegne av de uavhengige stortingsrepresentantene. Dette medlem vil igjen understreke at ingen har vært tvunget til å kjøpe leilighet av byfornyelsen. Dette medlem vil understreke at borettslag og andre som føler seg rammet av selvpådratte økonomiske bekymringer bør henvises til ordinære gjeldsforhandlinger.
17.28 KAP. 590 ARBEIDSMARKEDSETATEN
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 590 |
Arbeidsmarkedsetaten, |
|
01 |
nedsettes med |
kr 45.000.000 |
|
fra kr 875.135.000 til kr 835.135.000 |
|
11 |
nedsettes med |
kr 30.000.000 |
|
fra kr 591.202.000 til kr 561.202.000
|
17.29 KAP. 591 ARBEIDSMARKEDSTILTAK
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 591 |
Arbeidsmarkedstiltak, |
|
71 |
nedsettes med |
kr 40.000.000 |
|
fra kr 733.679.000 til kr 693.679.000
|
17.30 KAP. 665 BOSTØTTE FOR ELDRE
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at alders-, uføre- og etterlattepensjonister er berettiget til bostøtte dersom boutgiftene overstiger en viss del av inntekt forutsatt at inntekten ikke er høyere enn en fastsatt grense.
Flertallet vil peke på at flere nå er berettiget til bostøtte enn tidligere. Det er ikke uten videre klart hvordan nivået på bostøtte vil bli i 1994. Nå da boligmarkedet er på vei oppover igjen vil også en del eldre oppleve økte boutgifter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil for å gi en bedre dekningsgrad i 1994 fremme forslag om å øke bevilgningen til bostøtte med 50 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 665 |
Bostøtte for eldre, |
|
60 |
Tilskudd til kommuner til reduksjon av boutgifter, |
|
forhøyes med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 464.000.000 til kr 514.000.000
|
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
|
Kap. 665 |
Bostøtte for eldre, |
|
60 |
Tilskudd til kommuner til reduksjon av boutgifter, |
|
fra kr 464.000.000 til kr 564.000.000
|
17.31 KAP. 670 TILTAK FOR ELDRE - SÆRLIGE BEHOV
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst.S.nr.11 (1993-1994), der det bl.a. heter:
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil be departementet på nytt vurdere forskriftsendring som kan sikre at disse eldres hjemkommune betaler sykehjemsopphold utenfor hjemkommunen når alders- eller sykehjem er den tjenesteform kommunen også ellers ville valgt, og når dette ikke fører til merkostnad for kommunen ». |
Disse medlemmer viser til at eldre fra enkelte trossamfunn kan møte problemer i vanlige kommunale eldreinstitusjoner bl.a. fordi de har strenge kostholdsregler og/eller andre helligdager.
Disse medlemmer peker på at jødene og adventistene som dette bl.a. gjelder i dag har hver sin aldersinstitusjon. Mange av deres medlemmer som ønsker å komme til disse institusjonene får imidlertid avslag fordi hjemkommunen ikke vil dekke oppholdsutgiftene. Dette innebærer at disse eldre ikke får dekket sine særlige behov i aldersinstitusjon.
Disse medlemmer viser til at det hittil ikke har hjulpet med det skriv departementet har sendt kommunene med henstilling om å dekke institusjonsopphold utenfor hjemkommunene for disse eldre som har behov for institusjonsplass.
Disse medlemmer mener det beste ville vært en lovendring som sikret disse gruppers behov, og Kristelig Folkeparti har også fremmet forslag om dette tidligere. Forslaget ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer vil nå foreslå en tilskuddsordning fra statlig hold som skal dekke den kommunale del av oppholdsutgiftene for nye personer som kommer i disse institusjonene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
|
Kap. 670 |
Tiltak for eldre |
|
Ny post |
Tilskudd til institusjonsopphold for eldre fra |
|
spesielle trossamfunn, bevilges med |
kr 3.000.000
|
17.32 KAP. 673 TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Komiteen viser til at forskjellige organisasjoner kan få støtte til ulike tiltak for funksjonshemmede bl.a. leirer og andre ferietiltak over Sosialdepartementets budsjett.
For å styrke dette arbeidet foreslår komiteen på denne bakgrunn å bevilge 5 mill. kroner på kap. 673, post 70 til tiltak for funksjonshemmede i regi av ulike typer frivillige organisasjoner. Departementet får ansvar for fordeling av midler etter søknad fra organisasjonene.
Komiteen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 673 |
Tiltak for funksjonshemmede |
|
70 |
Praktisk arbeid, velferds- og trivseltiltak |
|
forhøyes med |
kr 5.000.000 |
|
fra kr 65.980.000 til kr 70.980.000
|
KAP. 840 TILSKUDD TIL KRISETILTAK
Komiteens medlem fra Rød valgallianse viser til at organisasjonen Alternativ til vold i Oslo, som er det eneste profesjonelle behandlingstilbudet for menn som er voldsutøvere, nå har sendt permisjonsvarsel til 2 av sine 4 ansatte fra juli i år.
Verken stat eller kommune har vært villig til å påta seg finansiering av Alternativ til vold. Så lenge finansieringa er uavklart mellom stat og kommune, kan det være rimelig å dele på utgiftene. For å opprettholde dette enestående prosjektet fremmer dette medlem forslag om tilleggsbevilgning på 200.000 kroner. Dette tilsvarer differansen mellom kommunens bevilgning for 1993 og departementets bevilgning for 1994. Beløpet er nødvendig for å beholde de ansatte ut 1994.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
|
Kap. 840 |
Tilskudd til krisetiltak, |
|
60 |
Tilskudd til kommuner til krisetiltak, økes med |
kr 200.000 |
|
fra kr 39.650.000 til kr 39.850.000
|
Komiteen viser til at dette forslaget ble tatt opp så nær inntil avgivelse av innstillingen at komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, ikke har hatt anledning til å behandle det.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, vil derfor komme tilbake med standpunkter til dette forslaget ved behandlingen av innstillingen i Stortinget.
17.33 KAP. 923 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKONTRAKTER
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
|
Kap. 923 |
Forsknings- og utviklingskontrakter |
|
70 |
Tilskudd til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, |
|
kan overføres, nedsettes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 137.000.000 til kr 127.000.000
|
17.34 KAP. 934 ENERGI- OG VASSDRAGSFORVALTNING
Post 72.1 Tilskudd til investeringer i ledningsnettet m.v.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til behovet for investeringer i linjenettet. Disse medlemmer mener at statlig medvirkning er et viktig bidrag for å utjevne overføringstariffene mellom sentrale og grisgrente strøk. Dette har bl.a. betydning i forhold til konkurransevridning mellom næringsvirksomhet i ulike deler av landet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 934 |
Energi- og vassdragsforvaltning, |
|
72 |
Tilskudd til energi- og forsyningsselskap m.v. |
|
forhøyes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 39.800.000 til kr 49.800.000
|
17.35 KAP. 935 ENERGIØKONOMISERING
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at Norge er ett av landene med høyest energiforbruk målt pr. innbygger. I et globalt utviklingsperspektiv er det nødvendig å redusere energiforbruket innenlands.
Flertallet viser til sine respektive merknader om energiøkonomisering i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 935 |
Energiøkonomisering, |
|
72 |
Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier, |
|
forhøyes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 10.000.000 til kr 20.000.000
|
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag under budsjettbehandlingen sist høst, og støtter forslaget om økt innsats for energiøkonomisering.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil til flertallets påpekning om at Norge er ett av landene med høyest energiforbruk pr. innbygger, påpeke at dette skyldes to forhold. For det første at det er kaldt i Norge og for det andre at vi her i landet har en ineffektiv utnyttelse av energi i den subsidierte kraftkrevende industri.
Dette medlem vil for øvrig bemerke at sistnevnte er en konsekvens av flertallets egen industripolitikk.
Dette medlem viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 935 |
Energiøkonomisering, |
|
30 |
nedsettes med |
kr 15.000.000 |
|
fra kr 36.000.000 til kr 21.000.000
|
17.36 KAP. 941 BEDRIFTSVEILEDNING
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, foreslår at bevilgningen til rådgivningstjenesten i distriktene reduseres med 4 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 941 |
Bedriftsveiledning, |
|
74 |
Tilskudd til rådgivningstjenesten i distriktene, |
|
reduseres med |
kr 4.000.000 |
|
fra kr 55.350.000 til kr 51.350.000
|
17.37 KAP. 945 OMSTILLINGSTILTAK M.V.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 945 |
Omstillingstiltak m.v, |
|
71 |
nedsettes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 40.000.000 til kr 30.000.000 |
|
72 |
nedsettes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 40.000.000 til kr 30.000.000
|
17.38 KAP. 946 STØTTEORDNINGER - BYGGING AV FISKEBÅTER
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil understreke behovet for fornying av fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittsalderen for flåten av fartøy over 13 meter nå er over 30 år og er økende. For enkelte grupper av flåten er behovet for fornying påtrengende. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke takten i utskifting av eldre og uhensiktsmessige fartøy i fiskeflåten, spesielt ut fra sikkerhet, miljø og rasjonell drift.
Disse medlemmer vil foreslå at kontraktsrammen for fornyelse av fiskeflåten økes med 175 mill. kroner og foreslår at kap. 946 økes med 19 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 946 |
Støtteordninger ved bygging av skip og fiskebåter, |
|
51 |
Overføring til fond for støtte ved innenlandske |
|
kontrakter om fiskebåter, økes med |
kr 19.000.000 |
|
fra kr 37.500.000 til kr 56.500.000
|
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at behovet for fornying gjør seg spesielt gjeldende i kyst- og bankflåten og at manglende egenkapital gjør situasjonen for fornyelse spesielt vanskelig her. Disse medlemmer vil derfor gjenta forslaget fra Senterpartiet i B.innst.S.nr.8 (1993-1994), om bevilgning til investeringstilskudd til fornying av fiskeflåten. En investeringstilskuddsordning vil stille fiskeflåten på lik linje med det landbaserte næringslivet med hensyn til kapitaltilførsel ved investeringer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 2414
|
70 (ny) Tilskudd til fiskebåtkontrakter, kan overføres, |
|
bevilges med |
kr 15.000.000
|
17.39 KAP. 950 A/S SYDVARANGER
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 950 |
A/S Sydvaranger, |
|
70 |
nedsettes med |
kr 15.000.000 |
|
fra kr 60.000.000 til kr 45.000.000
|
17.40 KAP. 1102 LANDBRUKSETATENE
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1102 |
Landbruksetatene, |
|
01 |
nedsettes med |
kr 50.000.000 |
|
fra kr 183.240.000 til kr 133.240.000 |
|
11 |
nedsettes med |
kr 20.000.000 |
|
fra kr 82.372.000 til kr 62.372.000
|
17.41 KAP. 1114 STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN (SNT) (JF. KAP. 4114)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1114 |
Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) (jf. kap. 4114) |
|
30 |
Byggearbeider, kan overføres, nedsettes med |
kr 20.000.000 |
|
fra kr 37.429.000 til kr 17.429.000
|
17.42 KAP. 1142 MILJØ- OG NÆRINGSTILTAK I SKOGBRUKET (JF. KAP. 4142)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1142 |
Miljø- og næringstiltak i skogbruket |
|
72 |
Ekstraordinær støtte til skogbruk, kan overføres, |
|
nedsettes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 35.000.000 til kr 25.000.000
|
17.43 KAP. 1150 TIL GJENNOMFØRING AV JORDBRUKSAVTALEN
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag, fremmet på vegne av Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1150 |
Til gjennomføring av jordbruksavtalen mm., |
|
51 |
nedsettes med |
kr 135.000.000 |
|
fra kr 1.345.810.000 til kr 1.210.810.000 |
|
73 |
nedsettes med |
kr 300.000.000 |
|
fra kr 3.011.400.000 til kr 2.711.400.000 |
|
74 |
nedsettes med |
kr 1.000.000.000 |
|
fra kr 7.354.850.000 til kr 6.354.850.000
|
17.44 KAP. 1323 DRIFT AV STATENS VEGER
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1323 |
Drift av statens veger, |
|
24 |
Maskinforvaltningen, reduseres med kr |
kr 80.000.000
|
Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen, og tar opp igjen forslag om reduksjon av maskinparken til Statens vegvesen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1323 |
Drift av statens veger m.v. |
|
24 |
Maskiner, materiell og driftsbygninger, |
|
reduseres med |
kr 175.000.000 |
|
fra -kr 60.000.000 til -kr 235.000.000
|
17.45 KAP. 1325 STATENS VEGANLEGG
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag satt fram under budsjettbehandlingen for 1994 og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1325 |
Statens veganlegg, |
|
30 |
riksveganlegg, nedsettes med |
kr 78.700.000 |
fordelt på:
|
Rv 159 Lørenskog |
kr 46.000.000 |
|
Rv 11 Stordalen |
kr 27.700.000 |
|
Ev 18 Nordre Vestfold |
kr 5.000.000 |
|
fra kr 4.236.600.000 til kr 4.157.900.000
|
Komiteens medlemmer fra Venstre og Rød Valgallianse, viser til sine forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen, og tar opp igjen forslag om reduksjon av veginvesteringene.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1325 |
Statens veganlegg |
|
Rv 159 Lørenskog |
kr 46.000.000 |
|
Ev 18 nordre Vestfold |
kr 5.000.000 |
|
30 |
Riksveganlegg, nedsettes med |
kr 51.000.000 |
|
fra kr 4.236.600.000 til kr 4.185.600.000
|
17.46 KAP. 1332 TILSKUDD TIL IKKE-STATLIGE FLYPLASSER - VÆRØY
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) om kap. 1340, rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål, hvor tilskuddet til ruteløsning for Værøy omtales. Ved helikopterrute stilles det krav om permanent landingsplass, samt investeringer i innflygingsutstyr, samt at det kreves midler til drift.
Flertallet fremmer forslag om å bevilge 1 mill. kroner til drift og nødvendige merutgifter til helikopterlandingsplass på Værøy.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
|
Kap. 1332 |
Tilskudd til ikke-statlige |
|
ny post, helikopterlandingsplass på Værøy, |
|
bevilges med |
kr 1.000.000
|
17.47 KAP. 1351 OVERFØRINGER TIL STATSBANENES TRAFIKKDEL (JF. KAP. 4350)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1351 |
Overføringer til Statsbanenes trafikkdel (jf. kap. 4350) |
|
71 |
Tilskudd til NSBs Personalsenter, |
|
nedsettes med |
kr 55.000.000 |
|
fra kr 85.000.000 til kr 30.000.000
|
17.48 KAP. 1406 MILJØVERNAVDELINGENE VED FYLKESMANNSEMBETENE
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, er opptatt av den alvorlige fare som sur nedbør er for naturen, for fisk og annet liv i vassdragene. Langtransportert forurensning og sur nedbør fører til at naturens tålegrense i dag er overskredet i store deler av Sør-Norge. Skadearealet kan reduseres vesentlig dersom en raskt kommer i gang med kalking.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1406 |
Miljøvernadministrasjonene ved fylkesmannsembetene, |
|
70 |
Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, |
|
forhøyes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 58.229.000 til kr 68.229.000
|
17.49 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN
Post 72 Restaurering av fredede og bevaringsverdige hus, anlegg og bygninger
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det innen Riksantikvarens forvaltningsområde er store oppgaver som det haster med å løse. Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å bidra til at dette arbeidet blir gjort på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1429 |
Riksantikvaren, |
|
72 |
Restaurering av fredede og bevaringsverdige hus, anlegg og |
|
fartøyer, forhøyes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 49.103.000 til kr 59.103.000
|
Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til de mange kirkebranner som har vært de siste årene, og mener det er et nasjonalt ansvar å bidra til å sikre tilfredsstillende brannsikringstiltak i kirkene. Slike tiltak må gjennomføres raskt. Flertallet ønsker å øremerke 30 mill. kroner til denne type tiltak.
Flertallet forutsetter at Riksantikvaren innenfor denne rammen får stilt nødvendige midler til disposisjon inntil prosjektet er gjennomført slik at brannsikringstiltakene kan planlegges og utføres på en faglig forsvarlig måte. Flertallet viser i denne forbindelse til at det utenfor stillingsrammen er adgang til å engasjere personell for inntil ett år. Flertallet forutsetter at departementet i budsjettforslaget for 1995 i eventuelt kommer tilbake med forslag om opprettelse av stillingshjemler i denne forbindelse.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1429 |
Riksantikvaren, |
|
73 |
Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, |
|
fra kr 9.500.000 til kr 39.500.000
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til merknad under pkt. 6.11, kap. 2310.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til at bygging og vedlikehold av kirker er en oppgave som hører inn under kommunene, og mener derfor at brannsikring av disse bør være opp til kommunale prioriteringer. Dette medlem vil vise til at kommunene fra 1993 til 1994 anslås å få en realvekst på over 2 % og mener derfor det bør være rom for å prioritere brannsikring av kirkene innenfor kommunenes nåværende rammer. Dette medlem vil således gå imot bevilgningen.
17.50 KAP. 1442 VANNMILJØ-, AVFALLS- OG SPESIALAVFALLSTILTAK
Post 63 Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil understreke behovet for å redusere vannforurensningen. Det er nødvendig med en kraftig opprustning av kommunale avløpsanlegg. Disse medlemmer mener at staten må ta et større ansvar for dette, og statstilskuddet må derfor økes. En slik økning i disse tilskuddene vil også ha en sysselsettingseffekt i kommunene. Disse medlemmer vil påpeke at tilskuddsordningen må utvides til også å gjelde for andre deler av landet utenom Oslofjordomådet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1442 |
Vannmiljø, avfalls- og spesialavfallstiltak |
|
63 |
Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak, |
|
forhøyes med |
kr 120.000.000 |
|
fra kr 288.047.000 til kr 408.047.000
|
17.51 KAP. 1640 OMSTILLING I BANKSEKTOREN
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til felles fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1640 |
Omstilling i banksektoren |
|
70 |
Tilskudd,nedsettes med |
kr 5.000.000 |
|
fra kr 8.000.000 til kr 3.000.000
|
17.52 FORSVAR (KAP. 1720-1760)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til felles fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1760 |
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, |
|
45 |
Store nyanskaffelser, kan overføres, |
|
nedsettes med |
kr 27.000.000 |
|
fra kr 5.561.804.000 til kr 5.534.804.000
|
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til vedtak i Stortinget 17. desember 1993 om å gi Regjeringen fullmakt til å redusere drifts- og investeringsbevilgningene med 169 mill. kroner, samt Regjeringens utgiftsreduksjoner fordelt på budsjettkapitler presentert i St.prp. nr. 46 (1993-1994). Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen gjennom dette ytterligere reduserer bevilgningene til sentrale forsvarsformål, og vil foreslå å øke bevilgningene med 21,6 millioner på kapitlene 1720-1740, fordelt etter samme forhold som i Regjeringens reduksjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å øke drifts- og investeringsbevilgningene med 21,6 mill. kroner på budsjettkapitlene 1720-1740. »
Disse medlemmer vil vise til Innst.S.nr.139 (1993-1994) der norske bidrag til FNs operasjoner i Bosnia-Hercegovina (UNPROFOR) ble omhandlet. Disse medlemmer viser til at Forsvarskommisjonens økonomiske opplegg for å nå den vedtatte nye krigsstruktur, forutsetter at utgiftene til FN-operasjoner utover 1992-nivå dekkes utenom det ordinære forsvarsbudsjettet. Disse medlemmer kan derfor ikke være med på at materiell tas ut fra Forsvarets mobiliseringslagre for å erstattes siden. Nettoutgiftene til det utvidede engasjement i Bosnia må derfor i sin helhet dekkes ved ekstrabevilgninger nå. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
|
Kap 1760 |
Nyanskaffelser og materiell |
|
45 |
Store nyanskaffelser, økes med |
kr 160.000.000 |
|
fra kr 5.561.804.000 til kr 5.721.804.000
|
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.7 (1993-1994) om reduserte bevilgninger til Forsvaret. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
11 |
Varer og tjenester, reduseres med |
kr 47.000.000 |
|
fra kr 938.700.000 til kr 891.700.000 |
|
11 |
Varer og tjenester, reduseres med |
kr 95.000.000 |
|
fra kr 1.272.179.000 til kr 1.177.179.000 |
|
45 |
Store nyanskaffelser, reduseres med |
kr 500.000.000 |
|
fra kr 5.561.804.000 til kr 5.061.804.000 |
|
46 |
Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, |
|
nedsettes med |
kr 20.000.000 |
|
fra kr 267.750.000 til kr 247.750.000 |
|
47 |
Nybygg og ny-anlegg, nedsettes med |
kr 65.000.000 |
|
fra kr 614.416.000 til kr 549.416.000 |
|
48 |
Fellesfinansierte bygg og anleggsarbeider, |
|
nedsettes med |
kr 90.000.000 |
|
fra kr 588.550.000 til kr 498.550.000
|
Disse medlemmer stemmer subsidiært for forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti under kap. 1760.
17.53 KAP. 2315 LØNNSREGULERING FOR OFFENTLIGE TJENESTEMENN
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2315 |
Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn |
|
01 |
Lønn og godtgjørelser, nedsettes med |
kr 90.000.000 |
|
fra kr 316.415.000 til kr 226.415.000
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik mellom disse to partier hvor de foreslår en generell reduksjon på kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn.
Disse medlemmer legger til grunn at departementene har fullmakt til fritt å omdisponere mellom 01 til 11-postene innenfor hvert budsjettkapittel. Det forutsettes at dette forslaget ikke gjelder 01 og 11-postene innen politi og lensmannsetaten, samt universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer mener at dersom det viser seg at slike reduksjoner og omdisponeringer på en uheldig måte rammer aktiviteten på prioriterte områder, kan det også foretas omdisponeringer fra øvrige poster.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil under de ovenfornevnte forutsetninger støtte forslag om reduksjon med 90 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
« Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgninger under kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn, post 01 Lønn og godtgjørelser, på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. Fordelingen forutsettes å skje i samsvar med flertallets merknader under pkt. 17.53 i Innst.S.nr.200 (1993-1994). »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til felles fraksjonsmerknader mellom disse to partier hvor det foreslås en generell reduksjon på kr 130.000.000 på kap. 2315, Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn. Dette er disse medlemmers prinsipale syn. Disse medlemmer har imidlertid under komiteens behandling konstatert at det ikke er flertall for dette forslag i sin opprinnelige form.
17.54 KAP. 2425 SND OG FYLKESKOMMUNENE
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 2425 SND og fylkeskommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2425 |
SND og fylkeskommunene |
|
54 |
Tapsavsetning til dekning av garantier, |
|
forhøyes med |
kr 8.000.000 |
|
fra kr 40.412.000 til kr 48.412.000 |
|
74 |
Tilskudd til rentenedsettelse, forhøyes med |
kr 48.000.000 |
|
fra kr 0 til kr 48.000.000
|
17.55 KAP. 2445 STATSBYGG (JF. KAP. 5445)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til felles fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2445 |
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
|
31 |
Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes under post 30, |
|
nedsette med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 603.147.000 til kr 593.147.000
|
Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at reduserte bevilgninger til byggeformål resulterer i redusert aktivitet, og at det sådan er et uttrykk for reelle utgiftsreduksjoner som vedtas nå. Disse medlemmer vil vise til at praksisen med å dekke inn økte utgifter gjennom å forskyve betalingen evt. utsette prosjektene både er dårlig økonomi i forhold til de aktuelle byggeprosjekter, og en uheldig omfordeling fra investeringer til forbruk.
17.56 KAP. 2650 SYKEPENGER
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Norge har en sykelønnsordning som er dyrere både for bedriftene og det offentlige trygdesystem enn andre land, noe som bidrar til å forsterke det særnorske høyre omkostningsnivået. For å gjenreise konkurranseevnen og øke sysselsettingen, er det etter disse medlemmers syn behov for å endre sykelønnsordningen, slik at det kan bli mer lønnsomt å gå på arbeid enn å motta sykelønn. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra bl.a. Sverige viser hvordan regelendringer som dette kan redusere fraværet og sykelønnsutgiftene betraktelig.
Disse medlemmer vil foreslå at sykelønnsordningen legges om etter følgende modell med virkning fra 1. oktober 1994:
| «- |
Det innføres en karensdag, dvs. at det ikke utbetales lønn den første sykedagen. |
| - |
Arbeidstakerne får dekket 75 % de neste to dagene, deretter 90 % i resten av perioden. |
| - |
Arbeidsgiver dekker hele arbeidstakers krav på lønn fra dag to til dag 14, deretter 20 % av full lønnskompensasjon. |
| - |
Svangerskapspermisjonen skal ikke berøres av ordningen. Ved fravær under barns sykdom dekkes 90 % i hele perioden. |
| - |
For arbeidstakere som blir sykmeldt før 1. oktober gjelder de gamle reglene både for arbeidsgivere og arbeidstakere ut sykmeldingsperioden.»
|
Disse medlemmer viser til at konsekvensene av forslaget er at folketrygdens dekningsgrad f.o.m. 3. uke reduseres fra i dag 100 % til 70 %. Disse medlemmer vil påpeke at omleggingen må gjelde alle arbeidstakere, og at tariffavtaler derfor må settes til side.
Disse medlemmer vil påpeke at denne endringen av sykelønnsordningen fra 1. oktober vil medføre en reduksjon i statsbudsjettets utgifter på ca 500 mill. kroner i 1994. Samtidig vil forslaget innebære besparelser for private arbeidsgivere på anslagsvis 2,7 mrd. kroner på årsbasis, dvs. rundt 600-700 mill. kroner i 1994.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere, reduseres med |
kr 500.000.000
|
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ved budsjettbehandlingen sist høst fremmet forslag om en betydelig økning i ytelsene til attføring og uføretrygd parallelt med reduksjonen i syketrygden. Dette medlem vil følge opp med tilsvarende forslag under behandlingen av statsbudsjettet for 1995.
17.57 KAP. 5311 STATENS LANDBRUKSBANK (JF. KAP. 2411)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til felles fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 5311 |
Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411) |
|
4 Reduksjon av Landbruksbankens reservefond, |
|
bevilges med |
kr 80.000.000
|
17.58 KAP. 2453 TELEVERKET (JF. KAP. 5453, 5491 OG 5603)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2453 |
Televerket (jf. kap. 5453, 5491 og 5603) |
|
93 |
Ekstraordinært avdrag på statens kapital, |
|
forhøyes med |
kr 100.000.000 |
|
fra kr 2.750.000.000 til kr 2.850.000.000. |
|
Kap. 5341 |
Avdrag på utestående fordringer: |
|
97 |
Ekstraordinært avdrag på statens kapital i Televerket, |
|
forhøyes med |
kr 100.000.000 |
|
fra kr 2.750.000.000 til kr 2.850.000.000 |
|
Kap. 5453 |
Televerket (jf. kap. 2453) |
|
39 |
Til investeringsformål (overført fra kap. 2453, post 24) |
|
Driftsresultat, forhøyes med |
kr 100.000.000 |
|
fra kr 2.050.000.000 til kr 2.150.000.000
|
17.59 KAP. 5651 UTBYTTE PÅ AKSJER I SELSKAPER UNDER LANDBRUKSDEPARTEMENTET
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 5651 |
Utbytte på aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet |
|
90 |
Utbytte,forhøyes med |
kr 10.000.000 |
|
fra kr 3.839.000 til kr 13.839.000 |
17.60 KAP. 5690 UTBYTTE AV STATENS KAPITAL I NORGES KOMMUNALBANK
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 5690 |
Utbytte av statens kapital i Norges Kommunalbank |
|
80 |
Utbytte,forhøyes med |
kr 70.000.000 |
|
fra kr 100.000.000 til kr 170.000.000
|
