15. Finansdepartementet
15.1 KAP. 21 STATSRÅDET
I forbindelse med Regjeringens arbeid med EØS/EU-spørsmål foreslås det under kap. 21 Statsrådet opprettet en ny stilling som politisk rådgiver, knyttet til Handelsministeren. Det foreslås samtidig at bevilgning i statsbudsjettet for 1994 under samme kapittel post 01 Lønn- og godtgjørelser forhøyes med kr 295.000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om opprettelse av ny stilling, jf. forslag til vedtak III, og økt bevilgning under post 01 med kr 295.000.
15.2 KAP. 1600 FINANSDEPARTEMENTET
For å styrke departementets kompetanse vedrørende velferdsrelaterte problemstillinger, vil det være behov for å kartlegge og analysere regelvirkninger innen trygdeordningene og beslektet regelverk. Det vil i denne forbindelse være behov for 2 stillinger (4-årshjemler). Kostnadene forbundet med et slikt prosjekt er beregnet til 0,7 mill. kroner i 1994. Som følge av forskyvninger i Banklovkommisjonens arbeid gjenstår det to delutredninger. Delutredningen om bankavtaler planlegges ferdigstilt høsten 1994, mens utredningen om institusjonslovgivningen vil bli sluttført i 1995. Merbehovet i 1994 forbundet med dette arbeidet er beregnet til 1,0 mill. kroner.
På bakgrunn av EU-forhandlingene er det behov for å foreta en nærmere kartlegging av virkninger av et eventuelt medlemskap på toll- og avgiftsområdet, samt gjøre nødvendige forberedelse på dette området i tilfelle et eventuelt medlemskap. Ressursbehovet for prosjekter i denne sammenheng er beregnet til 5,0 mill. kroner.
Samlet bevilgningsbehov under kap. 1600 Finansdepartementet utgjør på denne bakgrunn 6,7 mill. kroner.
Det foreslås derfor at vedtatt bevilgning i statsbudsjettet for 1994 under kap. 1600 Finansdepartementet, post 01 Lønn og godtgjørelser forhøyes med 0,4 mill. kroner og post 11 Varer og tjenester forhøyes med 6,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene vedrørende stillinger, jf. forslag til vedtak III, og om økte bevilgninger under post 01 og 11.
15.3 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL- OG AVGIFTSETATEN
15.3.1 Kontrollsituasjonen og kontrolltiltak i Finnmark
Endringene i Sentral- og Øst-Europa samt endringer i trafikkmønsteret har stilt Toll- og avgiftsetaten overfor nye utfordringer på kontrollsiden. For å møte disse utfordringene er det bl.a. lagt vekt på å bedre fleksibiliteten og mobiliteten av kontrollressursene i etaten. For å bedre kontrollsituasjonen i Finnmark foreslås det i denne forbindelse en styrking av bemanningen til kontrolltiltak i Finnmark på til sammen 10 stillinger, hvorav 8 årsverk til kontrollvirksomheten i Honningsvåg, Vardø og Båtsfjord. Det foreslås videre opprettet en stilling som områdesjef i Finnmark, samt en stilling som saksbehandler for områdesjefen. For 1994 utgjør den budsjettmessige virkning i denne forbindelse til sammen 3,76 mill. kroner inkludert en investering på 0,9 mill. kroner til biler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til bevilgning og stillinger, jf. forslag III.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stepen Bråthen, er positiv til at Toll- og avgiftsetaten styrker arbeidet i Finnmark, og støtter forslaget til investeringer med dette siktemål. Disse medlemmer kan derimot ikke se at det er nødvendig å øke antall stillinger i Toll- og avgiftsetaten som følge av dette. Gjennom EØS-avtalen og et mulig medlemskap i EU vil behovet for en rekke av de tradisjonelle oppgavene innen Toll- og avgiftsetaten bli redusert. Disse medlemmer mener derfor at nye stillinger i Finnmark må motsvares i reduserte stillinger annet sted i etaten. Disse medlemmer vil stemme imot forslag til vedtak III under kap. 1610.
Disse medlemmer slutter seg til forslaget om 0,9 mill. kroner til biler, men går imot forslaget om økt bemanning 2,86 mill. kroner.
15.3.2 Utviklingen i TVINN - registrering av tolldeklarasjoner
I St.prp. nr. 82 (1990-1991) er det lagt til grunn at linjedeklarasjonene i TVINN ved utgangen av 1995 skal utgjøre 80 % av samlet deklarasjonsmasse. Riksrevisjonen har i sine merknader til Toll- og avgiftsetatens regnskapsføring framholdt at den andel av deklarasjonsvolumet som fortsatt vil være gjenstand for « manuell » ekspedisjon (bl.a. kontant- og tollkredittdeklarasjoner), bør registreres i etatens egen regi, jf. Dok.nr.1 (1991-1992) og Innst.S.nr.143 (1991-1992). I statsbudsjettet for 1994 er dette fulgt opp ved at 12 stillinger vedrørende kontantdeklarasjoner er opprettet i Toll- og avgiftsetaten, samtidig som tilsvarende antall stillinger er inndratt i Statistisk sentralbyrå.
Som følge av at andelen linjedeklarasjoner i TVINN øker raskere enn lagt til grunn hittil, kan den oppgavemengden som planlegges overført f.o.m. 1995, overtas av Toll- og avgiftsetaten allerede f.o.m. annet halvår 1994. Utgifter i denne forbindelse utgjør 1,5 mill. kroner (½ års effekt av 15 stillinger). Når det gjelder Statistisk sentralbyrå, vil det foreligge et visst etterslep i registreringsarbeidet. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å overføre budsjettmidler fra Statistisk sentralbyrå til Toll- og avgiftsetaten.
Foreliggende merbehov for 1994 under kap 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet, post 01 Lønn og godtgjørelser, utgjør på denne bakgrunn 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 1,5 mill. kroner på post 01.
15.4 KAP. 1616 ANDRE UTGIFTER TIL SKATTE- OG AVGIFTSINNKREVING
Bevilgningen under kap. 1616, post 11, dekker bl.a. godtgjørelse til Stavanger kommune for kommunekassererens arbeid med innkreving av skatt som lignes av oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktig til Norge, men som ikke har tilknytning til andre kommuner. Godtgjørelsen utgjør for 1994 3,6 mill. kroner, og dekker driften av et kontor med 10 stillinger.
På bakgrunn av betydelige akkumulerte restanser ved sokkelkontoret (536 mill. kroner pr. første halvår 1993), aktivitetsutviklingen knyttet til virksomheten på kontinentalsokkelen samt den økte aktivitet ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker f.o.m. 1994, er det behov for en midlertidig styrking av innfordringsvirksomheten ved sokkelkontoret. På denne bakgrunn tas det sikte på at godtgjørelsen til Stavanger kommune for 1994 økes med 1,1 mill. kroner (dvs. 3 stillinger) til 4,7 mill. kroner årlig. Økningen vil løpe fram t.o.m. 1996, og gjennomføres ved omdisponering innenfor kap. 1616, post 11.
Mottaksgebyr i forbindelse med innbetaling av merverdiavgift ble i statsbudsjettet for 1994 beregnet til 5,0 mill. kroner. Som følge av avtale med postgiro om innføring av statens konsernkontosystem for innbetaling av merverdiavgift, vil utgifter til mottaksgebyr ikke bli belastet kap. 1616 post 11. Det foreslås derfor en nedsettelse av bevilgningen under kap. 1616 post 11 med 5,0 mill. kroner.
Komiteen tar ovenstående til etterretning og slutter seg til forslaget om nedsettelse av bevilgningen under post 11 med 5 mill. kroner.
15.5 KAP. 1650 INNENLANDSK STATSGJELD, RENTER M.M.
Post 11 Varer og tjenester
I statsbudsjettet for 1994 ble det avsatt 20,0 mill. kroner under kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. post 11 Varer og tjenester, til utgifter i forbindelse med Norges Banks og Verdipapirsentralens behandling av statens obligasjonslån og utgifter til eventuell markedsføring av nye statslån. Det legges nå opp til lavere utgifter bl.a. i forbindelse med markedsføring av statslån. Det foreslås derfor en nedsettelse av bevilgningen under kap. 1650 post 11 med 5,0 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag til omdisponeringer totalt sett innebærer en forbedring av budsjettbalansen på ca 380 millioner, noe som også gir mindre behov for lån. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:
|
Kap 1650 |
Innenlandsk statsgjeld, |
| 89 | Renter, provisjoner m.m., reduseres med | kr 20.000.000 |
| fra kr 17.026.000.000 til kr 170.060.000.000 |
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett innebærer en forbedring av budsjettbalansen med om lag 1.600 mill. kroner. Dette reduserer lånebehovet.
På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå:
|
Kap 1650 |
Innenlandsk statsgjeld, |
| 89 | Renter, provisjoner m.m., nedsettes med | kr 35.000.000 |
| fra kr 17.026.000.000 til kr 16.991.000.000 |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlems forslag til omdisponeringer totalt sett innebærer en forbedring av budsjettbalansen med omlag 2.500 millioner kroner, noe som også gir mindre behov for lån.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:
|
Kap 1650 |
Innenlandsk statsgjeld, |
| 89 | Renter, provisjoner m.m, reduseres med | kr 95.000.000 |
| fra kr 17.026.000.000 til kr 16.931.000.000 |
15.6 KAP. 4610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL- OG AVGIFTSETATEN
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det foreslått en endring i gebyrsystemene og ekspedisjonstiden ved enkelte grensepasseringssteder, i samsvar med EØS-avtalens protokoll 10, artikkel 8. Det har imidlertid vist seg at systemendringen har medført at enkelte transportører har fått en utilsiktet merkostnad, som følge av det innførte prinsippet om at hver enkelt deklarasjon utløser gebyr. Årsaken til dette er i hovedsak at enkelte land har iverksatt transitt-prosedyrer som fører til at den enkelte pakke/forsendelse får et eget transitt-dokument. Det har imidlertid vist seg at transportene benytter flere transitteringer pr. kjøretøy enn tidligere antatt. Dette har ført til at gebyromkostningene tidvis er høyere enn Tollvesenets utgifter for det enkelte oppdraget.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås en endring av gebyrordningene til gebyr pr. timeverk utenfor ekspedisjonstid, noe som antas å reflektere marginalkostnadene ved ekspedisjoner i større grad enn gebyrer pr. transaksjon. Dette forventes imidlertid å medføre en inntektsreduksjon på 3,4 mill. kroner på årsbasis.
Det foreslås at kapittel 4610, post 12 Ekspedisjonsgebyr reduseres med 1,7 mill. kroner (halvårsvirkning).
Komiteen slutter seg til forslaget.
15.7 KAP. 5691 AVKASTNING PÅ BEVILGET KAPITAL I STATENS BANKINVESTERINGSFOND
I statsbudsjettet for 1994 er det ført opp 420 mill. kroner under kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens bankinvesteringsfond post 80 Avkastning. I henhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994) inntektsføres avkastningen for inntektsåret 1993 i statsbudsjettet for 1994. Bankinvesteringsfondets resultatregnskap har imidlertid vist seg å være om lag 130,9 mill. kroner lavere enn lagt til grunn for budsjettanslaget.
Det foreslås derfor at bevilgningen for 1994 under kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond, post 80 Avkastning nedsettes med kr 130.889.000, fra kr 420.000.000 til kr 289.111.000.
Komiteen slutter seg til forslaget.
15.8 ORIENTERING VEDRØRENDE STATENS RENTEUTGIFTER OG RENTEINNTEKTER
I proposisjonen foreslås ikke noen endringer i de bevilgede beløp for statens renteutgifter og renteinntekter, men det gis nedenfor en orientering om utviklingen på de enkelte kapitler.
Kap. 1650, post 89 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m.
Under kap. 1650, post 89, Renter på innenlandsk statsgjeld foreslås utgiftene nedjustert med 208 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i første rekke lavere finansieringsbehov i 1994 og noe endret opplåningsprogram i forhold til hva som ble lagt til grunn til vedtatt budsjett. En legger bl.a. beregningsmessig til grunn en nedbygging av beholdningen av utestående sertifikater, noe som gir en nedjustering på 373 mill. kroner i renteutgifter i forhold til hva som tidligere ble lagt til grunn. Renteutgiftene til nye faste lån justeres opp med 121 mill. kroner bl.a. som følge av en periodiseringseffekt ved at ett statsobligasjonslån som ble utvidet i år også har renteforfall i år, noe som ikke ble forutsett til vedtatt budsjett. Renteutgiftene til kontolån justeres opp med 44 mill. kroner som følge av endret fordeling på rentebærende og ikke-rentebærende kontolån til staten. Dette gir høyere gjennomsnittlig rente på disse kontoplasseringene.
Komiteen har merket seg de endrede anslag.
Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld renter m.m.
Under kap. 1660, Utenlandsk statsgjeld, renter m.m. anslås at utgiftene kannedjusteres med 168 mill. kroner. Dette skyldes valutakursjusteringer i forhold til hva som ble lagt til grunn til vedtatt budsjett.
Komiteen har merket seg det endrede anslag.
Kap. 5601 Renter fra statsbankene
Under kap. 5601 nedjusteres anslag over renteinntektene fra statsbankene til staten med 488 mill. kroner til 17.101 mill. kroner. Lavere anslåtte renteinntekter fra statsbankene enn hva som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett, har særlig sammenheng med at utlånsveksten fra staten til statsbankene i 1993 ble lavere enn antatt. Også nedjusteringen av anslaget over utlånsveksten fra staten til statsbankene for inneværende år trekker i samme retning.
Komiteen har merket seg det endrede anslag.
Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
Under post 84, Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter foreslås anslaget nedjustert med 25 mill. kroner. Nedjusteringen gjøres på bakgrunn av nedjusterte renteforutsetninger.
Under kap. 5605, post 86, Renter av statskassens foliokonti i Norges Bank, foreslås anslaget oppjustert med 174 mill. kroner. Oppjusteringen skyldes at det er lagt til grunn høyere gjennomsnittlig innestående på statens foliokonti i 1994 enn hva som ble forutsatt i vedtatt budsjett. Høyere innestående på statens foliokonti har særlig sammenheng med at statens finansieringsbehov i 1993 og 1994 er lavere enn hva som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett, bl.a. som følge av lavere utlånsvekst til statsbankene.
Komiteen har merket seg det endrede anslag.
15.9 TILBAKEKJØP AV OBLIGASJONER I UTESTÅENDE LÅN
Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m.
Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag
Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.
Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag
I lånefullmaktsproposisjonen for 1994, St.prp. nr. 18 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.23 (1993-1994), er det det lagt til grunn at Finansdepartementet som ledd i forvaltningen av låneporteføljen kan kjøpe tilbake obligasjoner i utestående lån. Dersom dette skjer, vil oppkjøp i forhold til lånefullmakten bli avregnet som et ekstraordinært avdrag i det aktuelle lånet. Oppkjøp har ikke funnet sted i det siste, men departementet har løpende vurdert fordelene ved tilbakekjøp i forhold til kostnadene ved opptak av nye lån. Dersom det er klare gevinster ved tilbakekjøp, vil departementet kunne gjøre dette.
Spørsmålet om slike oppkjøp er tidligere bare behandlet i forbindelse med statens utenlandslån. Eventuelle ekstraordinære avdrag er tenkt dekket over kap. 1661, post 92, som er bevilget som en overslagsbevilgning.
Dersom det skulle bli aktuelt med oppkjøp av lån, kan beløpene bli betydelige i forhold til bevilgningen for avdrag på utenlandsk statsgjeld for 1994 på 3.100 mill. kroner. Det vil kunne være vanskelig på forhånd å fastslå det omfanget av eventuelle oppkjøp som ut fra en forretningsmessig vurdering vil være hensiktsmessig. Det vil videre kunne være uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedene å spesifisere planer om eventuelle tilbakekjøp. I tillegg kommer at det her er tale om en post som ikke påvirker statsbudsjettets alminnelige balanse.
Oppkjøp kan påvirke statens rentebalanse. I den grad det ikke blir tatt opp nye lån for å finansiere tilbakekjøpene, vil statens renteutgifter bli redusert. På den andre siden vil statens kontantbeholdning i dette tilfellet bli tilsvarende redusert, og renteinntektene dermed bli mindre. Balansen mellom statens renteutgifter og renteinntekter vil etter dette bare bli påvirket i mindre grad.
Finansdepartementet vil derfor foreslå at oppkjøp kan skje både i innenlandske og utenlandsk statslån, og vil i den sammenheng foreslå at kap 1651 blir gitt som overslagsbevilgning.
Som regel vil kursene på obligasjonene avvike fra pari. På grunn av det alminnelige rentefallet handles mange av statens obligasjoner nå med en overkurs. På grunnlag av kontantprinsippet skulle overkurs tas som utgift ved et eventuelt oppkjøp. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 78 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.240 (1992-1993) ble det imidlertid vedtatt at overkurs ved låneopptak ikke skal inntektsføres, men avsettes og inntektsføres i senere år. Finansdepartementet legger til grunn at dette prinsippet også kan anvendes når det gjelder kursforskjeller ved tilbakekjøp. Disse kursforskjeller bør imidlertid utlignes raskere enn avdragstiden på de underliggende lån, og en vil legge til grunn at det avregnes mot rentekapitlet i løpet av de 3 påfølgende budsjettår, eller raskere dersom den gjennomsnittlige gjenstående løpetid på de tilbakekjøpte obligasjoner er kortere enn 3 år.
Komiteen tar ovenstående til etterretning og slutter seg til forslaget om at kap. 1651 gis som overslagsbevilgning, jf. forslag til vedtak XIV.
15.10 KAP. 2430 OG KAP. 5330 LÅN TIL STATSBANKENE
Anslaget over utlånsveksten fra staten til statsbankene i 1994 nedjusteres med 11,8 mrd. kroner fra 11,1 mrd. kroner i vedtatt budsjett til -0,7 mrd. kroner. Bakgrunnen for dette er at ekstraordinære innbetalinger i første kvartal i år i statsbankene gir grunnlag for en vesentlig oppjustering av årsanslaget for slike innbetalinger i forhold til hva som var lagt til grunn ved salderingsproposisjonen. Det er i første rekke økte ekstraordinære tilbakebetalinger i Husbanken som bidrar til dette, men også i øvrige statsbanker er omfanget av slike betalinger høyere enn hva en tidligere antok. Nedjusteringen av anslaget over utlånsveksten fra staten til statsbankene har også sammenheng med at bankene ikke utnyttet sine innvilgningsrammer fullt ut i 1993. Lavere rammeutnyttelse gir lavere utbetalinger av nye lån og dermed mindre behov for statsbankene til å trekke opp nye lån hos staten.
Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).
15.11 STATSGARANTERTE FISKELÅN
Under Stortingets behandling av 1991-budsjettet ble § 5 i vilkårene for lån i Norges Bank av statsgaranterte midler til tilvirkning og omsetning av fisk endret slik at den årlige avsetningen til tapsfond ble økt fra 1 til 2 prosentpoeng av lånerenten. Bakgrunnen for økningen var den negative utviklingen i fiskerinæringen. Den positive utviklingen i fiskerinæringen de siste årene innebærer bl.a. at risikoen for tap på statsgaranterte fiskelån er blitt betydelig redusert. Det er ventet at ressurssituasjonen vil forbli god i de nærmeste årene, og det er derfor grunn til å anta at risikoen for tap fortsatt vil være relativt lav.
Norges Bank har på denne bakgrunn foreslått at tapsavsetningen reduseres fra 2 til 1 prosentpoeng av lånerenten fra 1. juli 1994.
Finansdepartementet deler Norges Banks vurdering og foreslår at avsetningen til reservefondet reduseres fra 2 til 1 prosentpoeng fra 1. juli 1994, jf. forslag til vedtak.
Stortinget vedtok under behandling av 1994-budsjettet at renten på disse lånene skulle justeres en gang pr år, slik at renten tilsvarer normrenten (gjennomsnittsrenten for kasse-/drifts-/brukskreditter) i Norges Banks kvartalsvise rentestatistikk, jf. romertallsvedtak IV, nr. 9 i St.prp. nr. 1 i Finans- og tolldepartementets budsjettproposisjon for 1994. På bakgrunn av den sterke rentenedgangen den senere tid og for å oppfylle intensjonen om at renten på de statsgaranterte fiskelån skal være tilnærmet lik markedsrenten, foreslår Norges Bank at rentejustering kan foretas kvartalsvis.
Finansdepartementet er enig i at renten kan justeres kvartalsvis og foreslår at dette innarbeides i vilkårene for låneordningen, jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter seg til ovenstående, jf. forslag til vedtak XV.
15.12 Kap. 2309 TILFELDIGE UTGIFTER
I vedtatt B.innst.S.nr.III (1993-1994) er det under kap. 2309, post 11, bevilget 3.588 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i terminen. Ved salderingen av statsbudsjettet for 1994 vedtok Stortinget å gi Regjeringen fullmakt til å sette ned drifts- og investeringsbevilgningene på statsbudsjettet med inntil 169 mill. kroner. Reduksjonen ble i første omgang foretatt under kap. 2309, post 11.
Drifts- og investeringsbevilgningene er satt ned i tråd med Stortingets vedtak, jf. tabell i vedlegg. Som følge av dette er bevilgningen under kap. 2309, post 11, øket med samme beløp til 3.757 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 2309, post 11, foreslås nå redusert med 1.057 mill. kroner til 2.700 mill. kroner. En anser at dette beløp bør settes av til dekning av tilleggsbevilgninger senere i terminen, herunder utgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn og trygdeoppgjøret. Sammen med de tiltak som er omtalt under kapittel 1 i proposisjonen, bidrar denne nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309 til at budsjettbalansen ikke svekkes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.
Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at den positive utviklingen i norsk økonomi gjør det mulig med sterkere innstramminger i offentlig sektor uten at det vil svekke oppgangen. Disse medlemmer går derfor inn for å gi Regjeringen en generell fullmakt til innsparing på offentlige budsjetter, og at denne reduksjonen i første omgang gjøres på kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2309 |
Tilfeldige utgifter, |
| 11 | Varer og tjenester, nedsettes med | kr 1.257.000.000 |
| fra kr 3.757.345.000 til kr 2.500.345.000 |
15.13 KAP. 2800 OG KAP. 5800 STATENS PETROLEUMSFOND
Under kapitlene 2800 og 5800 Overføring til og fra Statens petroleumsfond foreslås bevilgningene redusert med 687.687.938.000 kroner som følge av de endringer som er omtalt under kap. 2440 og kap. 5440 Statlig petroleumsvirksomhet. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond beløper seg dermed til 27.107.062.000 kroner.
Komiteen tar forslagene til etterretning.
15.14 ENDRINGER I SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET
Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag til flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 1994 når det gjelder:
| - | Formuesskatten for personlig skattytere og dødsboer for 1994. |
| - | Tobakksavgiftene - utjevning |
| - | Engangsavgiften på motorvogner |
| - | Vektårsavgiften |
| - | Avgiftene på bensin og autodiesel |
| - | Autodieselavgift - fjerning av fritaket for busser |
| - | Emballasjeavgiftene - utvidelse i avgiftsomfanget |
| - | Avgift på radio og fjernsynsmateriell m.v. |
Komiteen viser til merknader til forslagene i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).
15.15 EU-AVTALEN
15.15.1 Informasjon om EU
På bakgrunn av at medlemskapsforhandlingene er avsluttet og en folkeavstemning skal finne sted i november i år, er det behov for en vesentlig styrking av informasjon om forhandlingsresultatet og hva et EU-medlemskap innebærer.
For å sikre en bred debatt er det viktig at også de politiske partiene og Ja- og Nei-bevegelsens organisasjoner gis økonomisk mulighet til å presentere sine synspunkter på forhandlingsresultatet.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 12 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett, kap. 1637, post 71, til støtte for de politiske partiene fordelt forholdsvis mellom offentlige godkjente politiske partier med mer enn 2,5 % velgeroppslutning ved Stortingsvalget høsten 1993.
Regjeringen foreslår videre en tilleggsbevilgning på 14 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett, kap. 1637, post 70, til Ja- og Nei-bevegelsens organisasjoner. Midlene tildeles organisasjonene under forutsetning av at de offentliggjør alle sine inntekter.
Det foreslås videre en tilleggsbevilgning på 11 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett fordelt med 4,5 mill. kroner på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 71.3 Europeisk samarbeid, som tilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og deres informasjonsvirksomhet om europeiske samarbeidsspørsmål og 6,5 mill. kroner på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til departementets informasjonsvirksomhet.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til Regjeringens vurdering av behovet for en vesentlig styrking av informasjonen om forhandlingsresultatet og hva et EU-medlemskap innebærer. Flertallet viser til Regjeringens forslag til bevilgninger i den forbindelse.
Flertallet viser videre til Regjeringens forslag på kap. 1637 post 71, og mener det er behov for å styrke denne posten med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at denne posten blir på i alt 14 mill. kroner. Flertallet mener videre at disse ialt 14 mill. kroner fordeles mellom de offentlig godkjente politiske partier som fikk mer enn 2,5 % velgeroppslutning ved Stortingsvalget høsten 1993 og som samtidig stilte liste i mer enn halvparten av valgdistriktene. Dette gir følgende fordeling:
| - Ap | kr | 5.362.821,- |
| - H | kr | 2.474.924,- |
| - Sp | kr | 2.432.516,- |
| - SV | kr | 1.148.624,- |
| - KrF | kr | 1.144.209,- |
| - FrP | kr | 911.762,- |
| - V | kr | 525.144,- |
Flertallet mener videre at som en ekstraordinær bevilgning tildeles Rød Valgallianse kr 150.000.
Flertallet vil også vise til regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning på 14 mill. kroner over kap. 1637 post 71 likt fordelt med 7 mill. kroner til henholdsvis Ja- og Nei- bevegelsens organisasjoner. Dette gir, etter flertallets mening en skjev fordeling av midlene mellom Ja- og Nei-siden.
Flertallet mener derfor at for å sikre Nei-siden en kompensasjon, bør denne posten styrkes med 3.350 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at posten blir på i alt 17.350 mill. kroner. Disse midlene skal da, etter flertallets mening, deles slik at Ja-bevegelsens organisasjoner tildeles 7 mill. kroner og Nei-bevegelsens organisasjoner tildeles 10.350 mill. kroner.
Flertallet viser til at tidspunktet for folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap er nært forestående. Flertallet mener derfor at det er viktig at midlene så raskt som mulig overføres partiene og organisasjonene.
Flertallet mener at bevilgningene til Ja-sidens og Nei-sidens organisasjoner skal fordeles slik disse hver for seg blir enige om. Ved uenighet på henholdsvis Ja- og Nei-siden bevilges midlene etter departementets forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 100, post 21.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 100, post 71.3.
Flertallet fremmer dessuten følgende forslag:
|
Kap. 1637 |
EU, indre marked |
| 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner, |
| forhøyes med | kr 17.350.000 |
| fra kr 6.500.000 til kr 23.850.000. |
| 71 | Tilskudd til partienes informasjon om Europaspørsmål, |
| forhøyes med | kr 14.000.000 |
| fra kr 6.000.000 til kr 20.000.000. |
| (ny) 72 Ekstraordinære tilskudd til Rød Valgallianse, |
| bevilges med | kr 150.000 |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at det er statens oppgave å gi Ja- og Nei-bevegelsens organisasjoner, partiene og andre frivillige organisasjoner økonomisk bistand for å gjøre sine synspunkter kjent. Dette medlem er av den oppfatning at alle aktører i EU-kampen må basere sin virksomhet på frivillig støtte, og vil derfor stemme imot de ovenfor foreslåtte bevilgninger på kap. 1637 Regjeringens forslag under kap. 100, post 71.3.
15.15.2 EU-samarbeidet - Ressursbehov interimsperioden
EU har invitert de fire søkerlandene til deltakelse som « aktiv observatør » i Ministerrådets beslutningsstruktur fra det tidspunkt medlemskapsavtalen er undertegnet og frem til tiltredelse. Det er en målsetting for Regjeringen å utnytte aktivt de muligheter til informasjon og påvirkning som observatørstatusen gir.
Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 15, 3 mill. kroner til dekning av departementenes reiseutgifter i forbindelse med møter i EU under kap. 116, post 11.
For øvrig forutsettes anslagsvis 5 mill. kroner av bevilgningen for 1994 under kap. 100, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, omdisponert til diverse EU- tiltak i interimsperioden.
Observatørdeltakelsen uten stemmerett vil omfatte møter på både ministerplan og på embetsplan og vil dekke samtlige emneområder som traktaten omfatter. Til dette arbeidet vil det i enkelte departementer være behov for økte ressurser. Regjeringen legger opp til at ressursbehovet i interimsperioden så langt som mulig dekkes ved omdisponeringer. Det vil imidlertid også være behov for tilleggsbevilgninger til de departementer som er mest berørt for å dekke f.eks. kortvarige engasjementer. Det har ikke vært mulig å foreta en tilfredsstillende kartlegging og vurdering av behovet for tilleggsbevilgninger i de mest berørte departementer for interimsperioden, før fremleggelsen av denne proposisjonen. For at Norge skal kunne utnytte de muligheter interimsperioden gir på en god måte, vil en derfor be om en fullmakt til å bruke inntil 20 mill. kroner til kortvarige engasjementer og andre ekstraordinære utgifter direkte knyttet til Norges observatørdeltakelse i interimsperioden, dvs. for resten av 1994. Fullmakten vil være en maksimalramme som bare vil bli brukt fullt ut i den utstrekning det er nødvendig. Det vil være behov for ekstra ressurser i departementene, underliggende etater og ved den norske delegasjonen i Brussel.
Det foreslås på denne bakgrunn at Finansdepartementet gis en fullmakt til å samtykke til utgiftsføring på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, til dekning av utgifter knyttet til Norges observatørdeltakelse i interimsperioden med inntil 20 mill. kroner i 1994.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar ovenstående til etterretning og slutter seg til forslagene om tilleggsbevilgning med 15,3 mill. kroner under kap. 116, post 11, og til forslag til vedtak XXIII.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse er mot at Norge skal bli medlem av Den europeiske union. Disse medlemmer viser til at alle undersøkelser viser at det er flertall mot norsk medlemskap i EU. Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til at Norge skal innta en « aktiv observatørrolle » i perioden fram til spørsmålet om medlemskap er avklart.
Disse medlemmer går av den grunn mot forslaget om tilleggsbevilgning med 15,3 mill. kroner under kap. 116, post 11, og mot forslag til vedtak XXIII.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringa har foreslått en betydelig økning i reisevirksomheten til Brussel før den norske EU-avstemningen. Disse medlemmer mener det er et visst behov for at departementer og etater har kontakt med EUs organer - uavhengig av utfallet av folkeavstemminga. Disse medlemmer synes imidlertid at forslaget til bevilgning er i overkant av det disse medlemmer mener må være behovet. Disse medlemmer viser også til at diettsatsene til Brussel gjennom forhandlinger nå er den høyeste i Europa. Disse medlemmer finner lite samsvar mellom dette, det faktiske prisnivået og løftene om at matvareprisene i Norge går ned dersom vi blir medlemmer av EU. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå en nedjustering av tilleggsbevilgningen med 8 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 116 |
Deltaking i internasjonale organisasjoner, |
| 11 | Varer og tjenester, økes med | kr 7.300.000 |
| fra kr 43.119.000 til kr 50.419.000 |