10.1 KAP. 1020 VEDLIKEHOLD VED HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

       I forbindelse med tidligere utført vedlikeholdsarbeid ved Havforskningsinstituttet, ble nye skader avdekket. Samtidig er det fortsatt behov for å videreføre allerede foreslåtte arbeider. I tillegg kommer også nødvendig sikring av rørsystemet i instituttbygget og bygging av gjerde rundt de åpne dammene ved forskningsstasjonen i Flødevigen.

       Det foreslås derfor å øke kap. 1020 Havforskningsinstituttet, post 11 Varer og tjenester med 1,8 mill. kroner til dekning av nødvendig vedlikeholdsarbeid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Havforskningsinstituttets budsjett for 1994 gikk inn for en redusert bevilgning. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at vedlikeholdskostnader dekkes over ordinære budsjetter.

10.2 KAP. 1023 FULLFØRING AV FISKERIFORSKNINGS INSTITUTTBYGG I TROMSØ

       Det er bevilget til sammen 17,4 mill. kroner over Fiskeridepartementets budsjett til Fiskeriforsknings nybygg i Tromsø. Det viste seg imidlertid at den kalkulerte kostnadsrammen for tilbygget var satt 3,7 mill. kroner for lavt. Statsbygg forpliktet seg til å bidra med 1,4 mill. kroner, og for å unngå forsinkelser i byggearbeidet, stilte Fiskeriforskning en garanti på 1,3 mill. kroner. I tillegg sparte man inn 1 mill. kroner ved byggetekniske besparelser og forenklinger. For å kunne ta i bruk bygget, er det videre nødvendig med noe midler til inventar og utstyr.

       Det foreslås å øke kap 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 30 Nybygg Fiskeriforskning i Tromsø, med 2 mill. kroner til fullføring av bygget.

       Komiteens flertall, alle unnatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot forslaget til bevilgning.

10.3 KAP. 1060 KYSTADMINISTRASJON - OVERVÅKING AV HAVOMRÅDENE RUNDT TROLL-FELTET

       Vi viser til omtale i salderingsproposisjonen for 1994 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994)) om kontraktsdrøftelser mellom Kystdirektoratet og Statoil om overvåking av havområdene rundt Troll-plattformen, og til B.innst.S.nr.II, punkt 15.61, der komiteen merket seg dette.

       Kontraktsdrøftelsene er ennå ikke sluttført, men utkast til kontrakt vil bli forelagt Fiskeridepartementet i nær fremtid. Det legges til grunn at staten skal forestå salg til Statoil av en nærmere spesifisert tjeneste og at dette ikke vil berøre det ansvar Statoil har som rettighetshaver i henhold til petroleumslovgivningen.

       Det er forutsatt at overvåkingen av Troll-plattformen skal være operativ ca 1. mai 1995. Bemanningen ved trafikksentralen på Fedje må økes fra 12 til 16 for å ivareta de nye oppgavene. Dette innebærer at nytt personale må tiltre sine stillinger (for opplæring) tidlig i 1995. Utlysing og tilsetting vil måtte skje høsten 1994.

       Videre vil ombygging og integrering av teknisk utstyr i det vesentlige måtte skje i 1994, med tilhørende engangskostnader. Alle direkte utgifter til drift av trafikksentralen, inklusive nevnte engangskostnader, forutsettes dekket av Statoil. Det vil dessuten bli beregnet et mindre tillegg til dekning av Kystverkets administrative utgifter.

       En legger til grunn bruttobudsjettering av denne overvåkingstjenesten, dvs. at Kystverkets utgifter tilknyttet overvåkingsfunksjonen utgiftsføres over statsbudsjettet og at refusjonen fra Statoil inntektsføres. For enkelte elementer i installasjonsfasen kan det, av praktiske grunner, imidlertid være behov for å benytte nettobudsjettering.

       Det foreslås opprettet 4 nye stillingshjemler under kap 1060 Kystadministrasjon i 1994, mot inndragning av 4 ubesatte stillingshjemler under kap 1065 Fyrtjenesten. Videre foreslås det bevilget 1,5 mill. kroner under kap 1060, ny post 21, mot tilsvarende inntektsbevilgning under kap 4060, ny post 03 Refusjon overvåking Troll.

       Komiteen slutter seg til forslagene om omdisponering av stillingshjemler, jf. forslag til vedtak III, og til de foreslåtte bevilgninger under kap. 1060 og kap. 4060.

10.4 KAP. 1070 ELEKTRONISKE NAVIGASJONSHJELPEMIDLER - LORAN C

       Investeringene til felles Loran C-utstyr under post 70 har blitt dyrere enn forventet p.g.a. høyere valutakurs. Investeringene i Norge (post 30) har imidlertid vist seg å bli langt billigere enn planlagt, slik at dette « mindrebehovet » kan dekke opp « merbehovet » under post 70.

       Kap. 1070, Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 70 tilskudd til utbygging og drift av Loran C foreslås økt med 12.719.000 kroner, mot tilsvarende bevilgningsreduksjon under post 30 Nyanlegg Loran C.

       Komiteen slutter seg til forslagene.

10.5 KAP. 2414 RENTENEDSETTELSE I STATENS FISKARBANK

       Det foreslås å sette ned renten på 1. og 2. prioritetslån i Statens Fiskarbank med 1,5 prosentpoeng fra 9,5 % til 8 % med virkning fra 1. juli 1994. Dette medfører at rentedekningsbehovet i Statens Fiskarbank øker med 12,45 mill. kroner. Det foreslås å øke kap 2414 Statens Fiskarbank, post 74 Rentedekning med 12,45 mill. kroner.

       Fiskarbanken har opplyst at tapsanslagene for 1994 nå er en del lavere enn det som var lagt til grunn ved utarbeidelse av statsbudsjettet for 1994. Det foreslås derfor å redusere kap 2414, post 73 Dekning av tap med 8 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene til renteendringer og bevilgninger jf. B.innst.S.nr.IV (1993-1994), pkt. 3.6.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under pkt. 3.6. i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), og går imot den foreslåtte ekstrabevilgningen til rentesubsidier i Statens Fiskarbank.

       Dette medlem vil i tråd med dette stemme imot den foreslåtte bevilgningen på 12,45 millioner kroner på kap. 2414 post 74.

10.6 KAP. 4065 FYRTJENESTEN

10.6.1 Avhending av Tungenes fyr

       Tungenes fyr er utrangert og skal avhendes. Siden 1988 har eiendommen vært leid ut gratis mot vedlikeholdsplikt til Randaberg kommune. I leieavtalen er det tatt inn et vilkår om at kommunen ved avtalens utløp (september 1994) skal tilbys eiendommen til verditakst, eventuelt til redusert pris, dersom planene om et fyrmuseum ble realisert. Randaberg kommune har i den tid som er gått, utviklet fyret og området rundt, med blant annet fyrmuseum, sjøbruksmuseum og tilrettelegging for ulike kulturtiltak.

       Forutsetningen om fyrmuseum er oppfylt på en overbevisende måte, og det foreslås at eiendommen Tungenes fyr, g.nr. 52 br.nr. 5, 12 og 20, selges til Randaberg kommune for kr 200.000, jf. utkast til romertallsvedtak X.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. forslag X.

10.6.2 Flytting av losformidlingsfunksjonen fra Hvasser til Horten

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) gjorde Fiskeridepartementet rede for forslag om Trafikksentral for Oslofjorden som et viktig sikkerhetstiltak for skipstrafikken. Departementet viste til at en kost/nytteanalyse viser at en slik sentral vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Hovedårsaken er at overvåking av skipstrafikken vil redusere farene for grunnstøtinger og kollisjoner, med mulige forurensningskatastrofer. Det ble videre anført at Regjeringen har gitt sin prinsipielle tilslutning til at det foretas videre utredning/prosjektering med sikte på etablering av et senter for marint miljø og sikkerhet, hvor trafikksentralen samlokaliseres med SFTs oljevernavdeling i Horten. Etablering av en trafikksentral i Horten vil føre til at losformidlingsfunksjonen for Oslofjorden flyttes fra Hvasser til Horten. Det vil også bli lagt til grunn at losoldermannskontoret overføres på et senere tidspunkt.

       I B.innst.S.nr.14 (1993-1994) har flertallet i Stortingets samferdselskomite bl.a. uttalt at det ikke tar stilling til flytting av losformidlingsfunksjonene for Oslofjorden fra Hvasser til Horten før en konsekvensanalyse er forelagt Stortinget. Kystverket har i brev 16. februar 1994 og i notat 8. mars 1994 gjort rede for konsekvensene av flyttingen. Brevet og notatet sendes komiteen fra Fiskeridepartementet som utrykt vedlegg sammen med rapporten: Trafikksentral for Oslofjorden - samfunnsmessig nytte- /kostnadsvurdering fra Asplan Viak Informasjonsteknologi AS.

       I proposisjonen gjøres rede for losformidlingsfunksjonen og konsekvensene av flytting fra Hvasser til Horten.

       Fiskeridepartementet mener at en flytting av losformidlingsfunksjonene fra Hvasser til Horten samlet sett gir større nytte enn ulemper og at losformidlingen for Oslofjorden bør utføres i Horten fra det tidspunkt trafikksentralen i Horten er operativ.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, tar ovenstående til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.14 (1993-1994). Disse medlemmer ser det som naturlig og sikkerhetsmessig ønskelig å opprettholde losformidlingsfunksjonen og losoldermannskapskontoret på Hvasser, og vil derfor gå imot en flytting til Horten som foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.14 (1993-1994), hvor Sosialistisk Venstreparti gikk imot flytting av losformidlingsfunksjonen.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse går imot forslaget.

10.6.3 Fiskeavfall

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Fiskeridepartementet ble det tatt utgangspunkt i at aktuelle departement skulle arbeide med problemstillingen tilknyttet kraftfôravgift på proteinkonsentrat fra fiskeavfall.

       Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og energidepartementet startet konkrete drøftinger i begynnelsen av november 1993. Etterhvert som de ulike departementene la fram sine prinsipielle holdninger, ble det klart at saken er svært kompleks.

       For å få kartlagt problemstillingen nærmere, har Fiskeridepartementet hatt møte med næringsaktører og faginstanser. Det synes vanskelig å avgrense og administrere/ kontrollere en tilskuddsordning for kvitfiskavfall. Fiskeridepartementet mener at løsningen på denne saken må sees i sammenheng med EU-avtalen for landbruk. På denne bakgrunn vil Regjeringen ut fra økonomiske- og praktiske hensyn avvente saken.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at disse medlemmer går inn for å opprettholde kraftforavgiften, at disse medlemmer går imot norsk EU-medlemskap og at disse medlemmer derfor ikke vil legge Regjeringens forhandlingsresultat med EU til grunn for norsk landbruks- og fiskeripolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser videre til at en for høy kraftforavgift på proteinkonsentrat fra fiskeavfall kan medføre uheldige miljøvirkninger, ved at en for høy avgift øker incentivene til å dumpe fiskeavfall.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens anbefaling om å avvente saken, men forutsetter at saken må avklares i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener det er viktig med økonomiske virkemidler for å legge til rette for at fiskeavfall blir utnyttet som en ressurs. Disse medlemmer mener det er galt å kople kraftforavgift på proteinkonsentrat og økonomiske virkemidler for å hindre dumping av fiskeavfall. Virkemidler for å stimulere til økt bruk av fiskeavfall til kraftfor må utredes uavhengig av kraftforavgiftsystemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at spørsmålet om kraftforavgift på proteinkonsentrat fra fiskeavfall har vært oppe i Stortinget flere ganger tidligere, bl.a. ved behandlingen av Dok.nr.8:46 og Innst.S.nr.27 (1991-1992) og ved behandling av statsbudsjettet for 1994. Disse medlemmer vil vise til at fiskerimininster Jan Henry T Olsen i Stortinget 2. desember 1993 uttalte:

« Ellers ser jeg at næringskomiteen ser positivt på at Regjeringen varsler en tilfredsstillende ordning som kan sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfall fra oppdretssnæringen og fra annen fiskeriindustri. (...) Problemstillingen er kompleks, og departementene trenger noe tid på å vurdere konsekvensene av å endre dagens ordning med miljøtilskudd for avfall fra oppdrettsnæringen samt vurdere avgrensninger av en eventuell tilskuddsordning for å bli kvitt fiskeriavfall. På bakgrunn av dette tas det sikte på å få avklart saken tidlig 1994. »

       Disse medlemmer vil be Regjeringen om umiddelbart å ta opp arbeidet med dette spørsmålet og få en løsning av denne saken.