1. Innledning
1.1 OM INNSTILLINGEN
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at forslag fremsatt i B.innst.S.nr.IV, som er avgitt samtidig med denne innstilling er ført under komiteens tilrådning eller forslag fra mindretall i denne innstilling. Komiteen viser videre til at komiteens merknader til punktene om skatter og avgifter i St.meld. nr. 46 er lagt inn i B.innst.S.nr.IV.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at bevilgningsforslagene i denne innstilling, både fra flertall og mindretall, fremmes i forhold til tidligere bevilgede beløp.
1.2 HOVEDTALL VEDRØRENDE FORSLAGENE TIL BUDSJETTENDRINGER
1.2.1 Sammendrag
For å styrke grunnlaget for verdiskapingen og sysselsettingen vil Regjeringen videreføre hovedlinjene i sin økonomiske politikk. Dette innebærer bl.a. at budsjettpolitikken brukes aktivt for å jevne ut svingninger i økonomien og for å styrke sysselsettingen. En aktiv bruk av budsjettpolitikken tilsier at en i perioder med høy vekst i økonomien søker å reversere enn del av de kortsiktige stimuleringstiltakene som ble satt i verk i år med lav økonomisk vekst.
Oppgangen i fastlandsøkonomien har nå fått feste. Rentefallet og omslaget innenlands medfører samtidig en risiko for en sterk, kortsiktig oppgang i husholdningens forbruk som ikke vil vare ved, preget av sterk vekst i inntektene, store kortsiktige kapitalgevinster og stor verdistigning i husholdningenes og bedriftenes formuer. En moderat tilstramming av budsjettpolitikken kan motvirke en slik utvikling, og dermed bidra til at oppgangen blir varig. Det vises til Revidert nasjonalbudsjett 1994 for en nærmere omtale av den økonomiske politikken.
På denne bakgrunn og pga. usikkerheten knyttet til oljeprisen, foreslår Regjeringen at det gjennomføres tiltak for å styrke balansen i budsjettet.
Reduksjonene på utgiftssiden er bl.a. knyttet til følgende formål (mill. kroner):
Arbeidsmarkedstiltak 675
Momskompensasjon 275
Tilskudd til kollektivtransport i storbyene 54
Egenandeler, leger 50
Tapsfond SND 69
På inntektssiden foreslås bl.a. følgende tiltak (mill. kroner):
Fjerne tiltak for autodieselavgift for busser 200
Økt avgift på bensin og autodiesel 335
Økt engangsavgift på motorvogner 50
Økt avgift på rulletobakk 140
Økt emballasjeavgift 20
Ekstraordinær overskuddsandel, Vinmonopolet 40
Regjeringens forslag til endringer i formuesskatten er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen og i Revidert nasjonalbudsjett 1994.
Som følge av omslaget i norsk økonomi går arbeidsmarkedspolitikken inn i en ny fase med vekst i sysselsettingen. I lys av den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår Regjeringen at beredskapsbevilgningen tilpasses et nivå på arbeidsmarkedstiltakene tilsvarende vel 57.000 plasser i annet halvår 1994.
Regjeringen har i 1994 ført en varsom politikk med hensyn til å fremme forslag om tilleggsbevilgninger. Det er derfor hittil kun fremmet forslag som samlet beløper seg til 250 mill. kroner i økte utgifter (se omtale nedenfor).
I proposisjonen fremmes det forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger ekskl. lånetransaksjoner, men inkl. petroleumsvirksomheten på i alt 1.836 mrd. kroner. En betydelig del av dette beløpet motsvares av reduksjoner på andre kapitler og poster. Samlet fremmes det forslag om reduserte utgifter utenom tiltakene nevnt over og ekskl. lånetransaksjoner på i alt 1.159 mill. kroner. Det fremmes også forslag om endringer i departementets inntekter ekskl. tilbakebetalinger som netto medfører en økning på 46 mill. kroner.
Budsjettbalansen ekskl. budsjettiltakene og før bruk av Ymse-posten svekkes etter opplegget i proposisjonen med 631 mill. kroner.
I proposisjonen fremmes følgende endringsforslag vedrørende lånetransaksjoner:
Utlån
Kap. 965 |
Norsk Forsvarsteknologi, omgjøring av A/S-kapital til ansvarlig lån | 300 |
Tilbakebetalinger
Kap. 3951 |
Store Norske Spitsbergen Kulkompani | 32 |
Kap. 3965 |
Norsk Forsvarsteknologi, omgjøring av A/S-kapital til ansvarlig lån | 300 |
Kap. 5320 |
Innløsning av grunnfond i Industrifondet | 358
|
Endring netto utlån - 390
Regjeringen forutsetter at rammene for budsjettet fastlagt i vedtatt budsjett skal holdes ved gjennomføringen av finanspolitikken i 1994. Forslagene som fremmes nå, og bevilgninger foreslått eller vedtatt tidligere år, foreslås dekket dels gjennom de konkrete forslag til utgiftsreduksjoner og inntektsøkninger og dels ved en reduksjon av avsetningen for tilfeldige utgifter.I vedtatt budsjett for 1994 er det bevilget 3.588 mill. kroner til tilfeldige utgifter. I tråd med Stortingets vedtak ved salderingen av statsbudsjettet for 1994, er det gjennomført nedsettelser av drifts-og investeringsbevilgningene på statsbudsjettet med 169 mill. kroner. Reduksjonen var i første omgang foretatt under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Dette utgiftskapitlet er derfor økt med 169 mill. kroner slik at samlet bevilgning på dette kapitlet er 3.757 mill. kroner. En er kommet til at det bør settes av 2.700 mill. kroner til dekning av tilleggsbevilgninger senere i terminen, herunder utgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn og trygdeoppgjøret. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 2309 nedsatt med 1.057 mill. kroner.
Tilleggsbevilgninger hittil i år
I proposisjoner til Stortinget er det hittil i år lagt fram forslag om følgende bevilgningsendringer utenom bevilgning til aksjetegning i Norsk Hydro a.s. med 2.550 mill. kroner:
St.prp.nr. Netto bevilgningsendring
32 | Reindriftsavtalen 1994-95, og radioaktivitet i reinkjøtt | 6 |
41 | Tilskudd til A/S Sydvaranger | 58 |
42 | Endringer på Forsvarsbudsjettet i forbindelse med utvidet norsk deltakelse i FN-styrkene i Bosnia-Hercegovina | 186 |
Sum 250
Statsbudsjettets balanse for 1994 blir påvirket av flere andre forhold som ikke tas opp i denne proposisjonen, herunder endringer i skatte- og avgiftsanslagene som ikke har sammenheng med de endringer i skatte- og avgiftsopplegget som er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen. En fullstendig oversikt med regnskapsanslag for 1994 er gitt i Revidert nasjonalbudsjett.
1.2.2 Komiteens merknader
Komiteen vil nedenfor ta standpunkt til de enkelte forslag departementsvis.
Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende budsjettopplegget i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).