Sosial- og helsedepartementet foreslår i proposisjonen at det legges et sykehotell på området til Nytt Rikshospital, og at funksjonene yrkesmedisin, nye laboratorietjenester, behandlingsreiser for revmatikere m.fl. og beredskapslager for medisinsk utstyr, i tråd med Stortingets tidligere vedtak, legges inn i prosjektet. Prosjektering og bygging foreslås utført av Statsbygg, som for resten av prosjektet Nytt Rikshospital.

       Sykehotellet (byggeprosjekt og drift) skal være en egen økonomisk og regnskapsmessig enhet, atskilt fra Nytt Rikshospital. Framtidig driftsform skal vurderes videre, herunder en eventuell selskapsorganisering. De årlige driftsutgifter for sykehotellet er beregnet til 8 mill. kroner.

       Det er Sosial- og helsedepartementets oppfatning at staten bør eie sykehotellet. Det påpekes at man kan ta standpunkt til driftsansvaret senere og at man, om det er ønskelig, kan sette driften bort til private også etter at Nytt Rikshospital har kommet i drift.

       Man legger til grunn Sosial- og helsedepartementets samlede forslag til funksjonsfordeling av høyspesialiserte medisinske tjenester mellom Nytt Rikshospital og Oslo kommunes sykehus for den videre prosjekteringen av Nytt Rikshospital.

       Det samlede arealbehovet for sykehotellet, tilleggsfunksjonene og konsekvensene av samordningen med Oslo kommune er 5.050 kvm og har en investeringskostnad på 88,4 mill. kroner (prisnivå 15. januar 1994), inklusive utstyr/inventar og 46 parkeringsplasser.

       Dette er fordelt med 52,5 mill. kroner for sykehotell, 7,3 mill. kroner for tilleggsfunksjoner og 28,6 mill. kroner til samordningen med Oslo-sykehusene. Arealer, prosjektkostnader og framdrift er basert på at funksjonene prosjekteres og bygges samtidig med prosjektet for øvrig, og at beslutning fattes før sommeren 1994.

       Innlemmingen av de nevnte funksjonene i prosjektet vil føre til at godkjent driftsbudsjett for Nytt Rikshospital øker med 9,7 mill. kroner. Det forutsettes at alle økninger vil balanseres ut med økte inntekter fra fylkeskommuner og private. Ny ramme for driftsbudsjettet blir 795 mill. 1988-kroner tillagt 9,7 mill. 1994-kroner.

       St.prp. nr. 87 (1991-1992) om Nytt Rikshospital, bygging og drift, lå til grunn for Stortingets vedtak 16. juni 1992 om bygging av Nytt Rikshospital. Sosialkomiteens flertall ønsket at Sosial- og helsedepartementet skulle komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behov for bygging av et sykehotell. Et mindretall tok under behandlingen det standpunkt at et sykehotell var nødvendig. Proposisjonen anbefaler et sykehotell med 90 senger lagt til Nytt Rikshospital.

       I St.prp. nr. 87 påtok departementet seg oppgaven med å komme fram til samarbeidsavtaler med Oslo kommune innen den høyspesialiserte medisinen. Det anbefales en samordning med Oslo kommune der den generelle urologien og kjevekirurgien samles under Oslo kommune, mens den høyspesialiserte delen av barnekirurgien og den ikke akutte nevrokirurgien på barn samles ved Nytt Rikshospital.

       Etter at utbyggingsvedtaket ble fattet, har Stortinget vedtatt at noen mindre funksjoner skal flyttes til de sykehusene som skal inngå i Nytt Rikshospital. Det redegjøres i proposisjonen for hvordan disse kan passes inn i prosjektet.

       Regjeringen har vedtatt å bruke statlig reguleringsplan for Nytt Rikshospital på Gaustad, og det redegjøres i proposisjonen for reguleringssaken og herunder uenighet mellom staten og Oslo kommune om parkeringsdekning og finansiering av sporvei. Saken om regulering av Gaustadområdet for bygging av Nytt Rikshospital har ført til utsettelse av byggestart. Oppstart for bygging er vel ett år forsinket i forhold til de opprinnelige planer. Byggearbeidene planlegges nå avsluttet medio 1998. Forsinkelsene og merarbeid med regulering m.v. har påført prosjektet merkostnader. Det påpekes at merkostnadene fører til at kvaliteten er presset.

       Proposisjonen gir videre en oversikt over arbeidet med tilpasningen av de tre involverte sykehus til en ny organisasjon.

       I utbyggingsvedtaket er det lagt til grunn at driftsbudsjettet skal være vesentlig lavere enn ved dagens sykehus. Dette skal oppnås ved å flytte funksjoner til fylkeskommunale sykehus, ved en mer effektiv drift, endrede arbeidsmetoder og en riktig og omfattende bruk av informasjonsteknologi.

       Det arbeides med langtidsbudsjett for tilpasning av drift og aktivitet til det nye sykehuset. Det skal legges fram for Regjeringen i løpet av høsten 1994. Langtidsbudsjettet vil vise hvordan virksomheten og driftsbudsjettet ved de tre sykehus skal tilpasses målene for Nytt Rikshospital, og anslå hvor mye av innsparingen som kan oppnås før innflytting i Nytt Rikshospital.

       Det er vurdert et maksimums- og et minimumsbehov for senger i sykehotellet. Behovet anslås til å ligge mellom 88 og 160 senger. I tillegg er det påvist et behov for 20 senger til pårørende og annen bruk. Sosial- og helsedepartementet foreslår at sykehotellet bygges med en kapasitet på 90 senger og med en løsning med kombinerte rom som gjør det mulig for to personer å overnatte på 1-sengs rom om nødvendig.

       Med 26.000 gjestedøgn i året, vil en døgnpris på kr 480 være tilstrekkelig til å dekke drifts- og kapitalutgifter, mens normert kurdøgnpris for sykehotell i 1994 var kr 535.

       Det anbefales at Statsbygg blir ansvarlig for prosjektering og bygging av sykehotellet.

       Sosial- og helsedepartementet er kommet til at et stort ortopediteknisk verksted ikke bør plasseres på sykehustomten på Gaustad, og at tomteområdet må holdes åpent for mulige utvidelser innen mer prioriterte områder av sykehusets virksomhet. Det framholdes at ved bruk av moderne kommunikasjonsmidler og med tilpasningsenhet sentralt plassert i sykehuset, bør en større ortopediteknisk avdeling med verksted og tilpasning fungere tilfredsstillende, selv om den blir lagt utenfor sykehusområdet. Departementet vil avklare den framtidige lokaliseringen og tilknytningsform for den ortopeditekniske avdelingen ved Statens Senter for Ortopedi i god tid før Nytt Rikshospital tas i bruk.