Vedlegg 6
Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 27. april 1994.
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 22. februar 1994, der det underrettes om at komiteen i møte 10. februar 1994 har vedtatt å avgi innstilling til Stortinget om:
| 1. | Myndighetenes kontrollvirksomhet med at lover og regler for våpeneksport blir fulgt på en forsvarlig måte. |
| 2. | Etiske retningslinjer for forretningsmessig markedsføring av våpen og oppfølging av slike, nasjonalt og internasjonalt. |
Komiteen ønsker ytterligere informasjon og svar på tilleggsspørsmål.
Nærings- og energidepartementet har i brev av 9. mars og 14. april 1994 anmodet om uttalelser til komiteens brev. Vi har mottatt brev av 21. mars 1994 fra Raufoss A/S med svar til spørsmålene 1, 5, 7, 8, 13 og 14, brev av 21. mars 1994 fra Norsk Forsvarsteknologi AS med svar til spørsmålene 4 og 5, brev av 23. mars 1994 fra Utenriksdepartementet (Handelsministeren) med svar til spørsmålene 2, 3 a), b) og c) og 12, brev av 19. april 1994 fra Utenriksdepartementet (Handelsministeren) med svar til spørsmål 15, samt brev av 12. april 1994 fra Forsvarsdepartementet med svar til spørsmålene 9, 10 og 14. Kopi av brevene vedlegges.
De forskjellige uttalelsene er innarbeidet slik at det gis et samlet svar.
1) Statsråden hevder (s. 6) at det « burde tilsagt særlig aktsomhet hos RAs ledelse » når det fremkom at betaling for tjenestene fra agent Foxley skulle skje til et selskap i et annet land enn der representantvirksomheten foregikk ». Det fremgår av brevet fra departementet (s. 4) under svar på spørsmål 6 at: « flere av disse (altså RAs 18 representanter og konsulenter som assisterer RA i markedsføringen av forsvarsmateriell) har konto for innbetaling av provisjon og godtgjørelse i banker utenfor det land representasjonen gjelder. »
| a) | Hvilke representanter/konsulenter gjelder dette? |
| b) | Hva er begrunnelsen for slike arrangementer? |
| c) | Hvordan forholder departementet seg til dette forhold? |
Raufoss A/S uttaler 21. mars 1994:
« a) Følgende sammendrag viser hvilke representasjonsområder der betaling for markedsførings- og teknisk assistanse skjer til banker utenfor det land representasjonen gjelder.
|
Representasjons- |
Betaling for assistanse |
|
område |
til banker i følgende land |
|
Australia |
Norge, UK, Sveits |
|
Belgia |
Sveits |
|
Canada |
Sveits |
|
Frankrike |
Norge |
|
Hellas |
Tyskland |
|
Japan |
Norge |
|
Nederland |
Tyskland |
|
Portugal |
Spania |
b) RA kjenner ikke til begrunnelsene for at betaling skjer til banker utenfor det området representasjonen gjelder, men i mange bransjer er det ofte vanlig at selskaper benytter banktjenester utenfor sitt eget land, og dette har RA akseptert for sine agenter og representanter. »
Nærings- og energidepartementet vil til pkt. c) vise til at man har hatt en konkret merknad knyttet til Foxley-saken. Dette er ellers forhold som vedrører avtaler og betalingsvilkår knyttet til markedsføring, som ledd i RAs forretningsmessige virksomhet. Aksjonærene vil vanligvis ikke ha kjennskap til slike avtaleforhold, de har ikke rett til innsyn i dem, og kan derfor heller ikke vurdere dem konkret. Det er bedriftsforsamlingen som skal føre tilsyn med styrets og administrende direktørs forvaltning av selskapet, jf. aksjelovens § 8-20 annet ledd første punktum.
Som det fremgår av uttalelsen 9. februar 1994 fra RAs styre, har styret forvisset seg om at det ikke finnes noen andre avtaler innen Raufoss som har lignende provisjonsberegninger som Foxley-avtalen.
2) I tilknytning til spørsmål 3 (s. 2) og svaret på dette (s. 3) fremgår at nevnte rapport fra egenkontrollen i Raufoss A/S fra april 1993 « ble gjennomgått av fagseksjonen i UD og funnet tilfredsstillende ». UDs skriftlige vurderinger fra denne gjennomgangen ønskes tilsendt.
Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 23. mars 1994:
« Rapporten fra egenkontrollen i Raufoss A/S omhandlet spørsmål vedrørende eksportkontroll som Utenriksdepartementet tidligere hadde drøftet med firmaet. Departementets gjennomgåelse av rapporten hadde derfor som siktemål å sammenholde om det var overensstemmelse med det departementet hadde meddelt firmaet og det som fremkom i rapporten. Da det ikke forekom noen uoverensstemmelser på dette punkt, foranlediget ikke rapporten noen skriftlige vurderinger.
Det vises for øvrig til at departementet har hatt og fortsatt har jevnlig kontakt med Raufoss A/S om spørsmål vedrørende søknader om utførselslisenser. I tillegg besøker representanter fra departementet firmaet minst en gang pr. år for å gjennomgå aktuelle eksportkontrollspørsmål. Firmaet har dessuten deltatt på de årlige eksportkontrollseminarene som Utenriksdepartementet arrangerer for norske eksportører av våpen og høyteknologi. »
3) Av svarene på hvilke konkrete kontrolltiltak som gjennomføres fra myndighetenes side fremgår det (s. 2) at « Utenriksdepartementet har ansett at de kontrollprosedyrer som er anført ovenfor, er tilfredsstillende. »
Av svarene fremgår også at ingen stedlig inspeksjon er foretatt hos produsentene av våpen og ammunisjon. Heller ikke de kontroller Tollvesenet foretok i 1993 omfattet våpen og ammunisjon.
| a) | Hvordan harmonerer dette med begrunnelsen for at Regjeringen fremla og Stortinget vedtok en egen «våpeneksportlov» i 1987/88? |
| b) | Hva er begrunnelsen for at det Regjeringen selv ville legge vekt på, nemlig at «- lisensmyndighetene bør utføre fysisk kontroll i søkerbedriftene hvor dette er teknisk mulig i form av stikkprøver,» (Jf. Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) , s. 11, 1. spalte), ikke er blitt fulgt opp i det hele tatt? |
| c) | Hva er de 11 nye stillingene som ble foreslått i Statsbudsjettet for 1988 til styrking av eksportkontrollen, anvendt til? |
Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 23. mars 1994.
Til spørsmål 3 a) og b):
«Den lov om eksportkontroll som Regjeringen fremla i 1987, var ikke bare en lov om eksport av våpen og ammunisjon, men en lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi. Hovedformålet med loven var å styrke kontrollen med eksport av høyteknologiprodukter i henhold til COCOM-regelverket. Det vises i denne sammenheng til at initiativet til utarbeidelse av denne loven ble tatt etter Kongsberg/Toshiba-saken. Mot denne bakgrunn har departementet og Tollvesenet lagt vekt på å gjennomføre fysiske kontroller i forbindelse med søknader om eksport av høyteknologiprodukter.
Som lisensmyndighet har Utenriksdepartementet derfor anmodet Tollvesenet om å foreta fysiske kontroller i søkerbedriftene en rekke ganger. Slike kontroller er således blitt foretatt dels i bedriftene, dels i forbindelse med utførsel. Dette gjelder også de 49 fysiske kontrollene som ble gjennomført i 1993 og som ble referert til i Handelsministerens brev av 14. januar 1994 til Nærings- og energiministeren. Som anført i dette brevet gjaldt ingen av disse kontrollene våpen eller ammunisjon som det var gitt utførselslisens for. Jeg viser imidlertid til muligheten til å foreta fysiske kontroller også ved eksport av våpen og ammunisjon, dersom det skulle oppstå situasjoner der det ansees hensiktsmessig. En slik fysisk kontroll er planlagt gjennomført i løpet av første halvår 1994. »
Til spørsmål 3 c):
« I Statsbudsjettet for 1988 ble det fremmet følgende stillingsforslag i forbindelse med styrking av COCOM-samarbeidet:
| - | Handelsdepartementet (nå Utenriksdepartementet): 1 avdelingsdirektør, 1 spesialrådgiver og 1 konsulent. |
| - | Forsvarsdepartementet: 2 rådgivere/spesialrådgivere ved FFI |
| - | Finansdepartementet: 1 stilling i Tolldirektoratet og 5 stillinger i Tollvesenet. |
Av de 3 stillingene som ble tilført Handelsdepartementet (nå Utenriksdepartementet) i 1988, ble spesialrådgiverhjemmelen i august 1992 overført fra arbeid vedrørende eksportkontroll til annet arbeid i departementet, mens konsulentstillingen ble inndratt høsten 1992. Dette henger sammen med at antallet søknader om eksport av høyteknologiprodukter er blitt vesentlig redusert i de senere år på grunn av liberalisering av COCOM-reglene. »
Nærings- og energidepartementet har innhentet opplysninger om stillingene som ble tilført Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet.
De to stillingshjemlene som ble tilført Forsvarsdepartementet ved FFI benyttes til rådgivning fra 10-14 personer, med ulik faglig bakgrunn, overfor Tollvesenet, Tolldirektoratet og Utenriksdepartementet. Hovedtyngden av rådgivningen har vært overfor Eksportkontrollgruppen ved Oslo Distriktstollsted.
Tolldirektoratet har opprettet en stilling som førstekonsulent. Stillingen er benyttet til koordinering av kontrolltiltak. Tollvesenet ble tilført 5 stillinger som er benyttet som følger:
| - | 3 stillinger ved Oslo Distriktstollsted til Eksportkontrollgruppen. Stillingene er fordelt som en tolloverinspektør og to førstetollinspektører.- 1 stilling ved Fornebu Distriktstollsted som førstetollinspektør. |
| - | 1 stilling ved Drammen Distriktstollsted som førstetollinspektør. |
4) Har Norsk Forsvarsteknologi A/S hatt kontakt eller avtaler med Foxley eller selskapet Scientific AG?
5) Har Norsk Forsvarsteknologi A/S eller Raufoss A/S hatt kontakt eller avtaler med selskapene Interep eller Confrere?
Hvis svaret er bekreftende, bes det gitt en redegjørelse for kontakten.
Norsk Forsvarsteknologi A/S uttaler 21. mars 1994 om spørsmål 4 og 5:
| «1. | Norsk Forsvarsteknologi AS har ikke hatt avtaler med Mr Foxley eller de nevnte selskaper. |
| 2. | NFT-ansatte har sporadisk truffet Mr Foxley i forbindelse med markedsføring mot det britiske markedetuten at dette har resultert i noen avtaler. Seneste kjente møte var høsten 1988.» |
Raufoss A/S uttaler 21. mars 1994 til spørsmål 5:
«RA hadde avtale med Foxleys selskap «Confrere». Avtalen ble inngått i 1987 og omfatter konsulentarbeid innen markedsføring, demonstrasjoner og leverandørsamarbeid i UK.»
6) Hvilket selskap eller hvilken agent ivaretok salgsinteressene til Raufoss A/S i U.K. før avtalen med Foxley?
Raufoss A/S uttaler 21. mars 1994:
« RAs salgsinteresser i UK ble ivaretatt av Mr Arthur J. Smith før Foxley overtok representasjonen. Avtalen med Smith ble undertegnet i 1976 og representasjonen opphørte suksessivt fra 1985 etter hvert som Foxley overtok. »
7) Hvilke konsekvenser har Foxley-saken fått for salgsrutinene i Raufoss A/S, og for de personer som var delaktige og hadde ansvaret for Raufoss A/S forhold til Foxley?
Raufoss A/S uttaler 21. mars 1994:
« Rutiner for inngåelse av agentavtaler er endret, og ny instruks gjelder fra 1.3.94. De to ansatte som var sterkest engasjert i markedsføringen i UK sammen med Foxley i denne perioden ble begge pensjonert for et par år siden. »
8) Arbeider det tidligere ansatte personer i andre lands forsvarsdepartementer eller i andre lands forsvar hos de nevnte 18 representanter og konsulenter som assistenter Raufoss A/S i markedsføringen av forsvarsmateriell?
Raufoss A/S uttaler 21. mars 1994:
« Vi kjenner ikke i detalj alle våre representanters tidligere yrkeskarriere, men flere av disse har tidligere vært ansatt i den offentlige administrasjon og/eller som offiserer. »
9) Hvilke karanteneregler er de normale når personer ansatt i forsvaret eller et forsvarsdepartement i et NATO-land for en overgang til det sivile arbeidsliv med hensyn til å hindre korrupsjon?
Hva er de norske regler på samme område?
Forsvarsdepartementet uttaler 12. april 1994:
« Forsvarsdepartementet sitter ikke inne med oversikt over hvilke karanteneregler som er normale når personer ansatt i forsvaret eller et forsvarsdepartement i et NATO-land skifter arbeid og går over til det sivile arbeidsliv.
Når det gjelder norske regler, kan det opplyses at ansatte i Forsvaret (sivile og militære) ikke er underlagt spesielle karanteneregler ved overgang til det sivile arbeidsliv. For ansatte i Forsvaret gjelder de generelle regler som omfatter enhver som har avsluttet et offentlig tjenesteforhold og går over til det sivile arbeidsliv. I denne forbindelse skal dog på generelt grunnlag nevnes bestemmelsen i Straffelovens § 294 nr 2.
Det skal imidlertid bemerkes at det i en tilsettingskontrakt kan avtales karanteneregler eller såkalte konkurranseklausuler etter avsluttet tjeneste. En slik klausul må imidlertid sees i lys av Avtaleloven § 38 og de begrensninger som der gjøres gjeldende.
For ansatte i Forsvarsdepartementet gjelder de samme regler som for Forsvaret og sentraladministrasjonen forøvrig. »
10) Er departementet kjent med andre eksempler på at noen norsk forsvarsbedrift har inngått representasjonsavtaler med offenlig ansatt personell umiddelbart etter at disse har fratrådt sin stilling i den offentlige forvaltning eller i en tid noe senere?
Forsvarsdepartementet uttaler 12. april 1994:
« Vi er ikke kjent med andre eksempler på at noen norsk forsvarsbedrift har inngått representasjonsavtaler med offentlig ansatt personell umiddelbart etter at disse har fratrådt sin stilling i den offentlige forvaltning eller i en tid noe senere. Vi kjenner imidlertid til eksempler på at slikt personell i nær tid etter sin fratreden har inngått representasjonsavtaler med utenlandske forsvarsbedrifter etablert i Norge eller deres agenter i Norge. Det er utstrakt bruk av representanter og agent er innen bransjen og det kan derfor ikke utelukkes at også andre norske forsvarsbedrifter enn Raufoss benytter seg av tidligere offentlig ansatt personell som representanter i utlandet. Imidlertid er det ingen grunn til at Forsvarsdepartementet skulle ha kjennskap til eventuelle slike avtaler ettersom de aktuelle bedriftene er etablert som aksjeselskaper som ikke på noen måte kontrolleres av Forsvaret, men som er å oppfatte som leverandører til Forsvaret på lik linje med tilsvarende utenlandske bedrifter. »
Nærings- og energidepartementet kan opplyse at det ikke er uvanlig at offentlig ansatt personell tar ansettelse i norske forsvarsbedrifter, så som ved Raufoss A/S og Norsk Forsvarsteknologi A/S.
11) Hvilken kontroll har myndighetene eller norske forsvarsbedrifter med at den eventuelle provisjon som betales til utenlandsk agent ikke av denne blir benyttet til « smøring » av personer med innflytelse på innkjøpssiden hos potensielle kunder av forsvarsmateriell?
Provisjon som utbetales til utenlandsk agent vil være en ordinær kostnad knyttet til den forretningsmessige virksomheten ved en bedrift. Denne virksomheten ledes av styret og adm. direktør. Det er bedriften som må følge opp avtalene med sine agenter.
Nærings- og energidepartementets rolle som aksjonær er regulert i aksjeloven. Vi vil ikke kunne delta i eller føre løpende kontroll med den daglige driften. Det spørsmål som er reist er etter vårt syn heller ikke av en slik karakter at det vil være en sak for generalforsamlingen, som er det organ departementet som aksjonær kan benytte til eventuelt å instruere selskapet i form av en flertallsbeslutning. Det gjelder i særlig grad i de børsnoterte selskapene. Vi kan forøvrig vise til vår kommentar til spørsmål 1 c).
12) Har myndighetene, i forbindelse med behandling av søknader om utførselslisenser og senere kontroll med overholdelsen av bestemmelsene for våpensalg, noen gang avdekket konkrete feil av en viss betydning eller forsøk på omgåelse av norske bestemmelser?
Hvis bekreftende, hva har vært konsekvensene av slik avdekking?
Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 23. mars 1994:
« Utenriksdepartementet har ikke avdekket konkrete feil av noen betydning eller forsøk på omgåelser av norske bestemmelser i forbindelse med behandling av søknader om utførselslisenser og senere kontroll med overholdelsen av bestemmelsene for eksport av våpen. »
13) Når og hvorledes ble Raufoss A/S kjent med at selskapet Scientific AG var eiet av Foxley?
Er Raufoss A/S kjent med at Foxley også har eierinteresser i eller tilknytning til andre selskaper som er engasjert i salgsarbeid vedrørende forsvarsmateriell?
Raufoss A/S uttaler 21. mars 1994:
« Det er vanskelig å fastslå hvorledes vi ble kjent med at selskapet Scientific AG var eiet av Foxley, men ved avtalens undertegnelse i 1985 var dette kjent for RA.
RA var kjent med at Foxley også hadde eierinteresser i « Confrere Consultants ».
14) I departementets brev av 02.12.93 opplyses følgende: « RA gir også en redegjørelse for selskapets befatning med Foxley-saken. Ra mener bl.a. å ha opptrådt i henhold til etablert Europeisk praksis da Gordon Foxley ble engasjert som representant for RA kort tid etter at han sluttet i det britiske forsvarsdepartement. »
Det bes gitt redegjørelse om hva som er etablert europeisk praksis når det gjelder salg av forsvarsmateriell gjennom agentselskaper. Dersom der er etablert europeisk praksis at personer med viktige stillinger på innkjøpssiden i et forsvarsdepartement kan slutte, for deretter like etter å inngå representasjonsavtaler for produsenter av forsvarsmateriell med sin tidligere arbeidsgiver, forsvarsdepartementet eller forsvaret, som kanskje eneste kunde, hvilke initiativ vil da regjeringen treffe for å få endret en slik såkalt europeisk praksis?
Raufoss A/S uttaler 21.mars 1994:
« Internasjonal markedsføring av alle typer produkter er komplisert, og et sett av markedsføringssystemer benyttes:
| - | Markedsføring fra eget selskap |
| - | Markedsføring fra datterselskaper i vedkommende land |
| - | Markedsføring via agenturer/grossister som videreselger produktene i vedkommende land |
| - | Konsulentassistanse innen utvalgte områder, prosjekter og produkter |
Europeisk praksis innen internasjonal markedsføring av forsvarsmateriell er som for andre bransjer en kombinasjon av de ovennevnte markedsføringsmetoder. En gjennomgående forutsetning er naturligvis at markedsføringen må gjennomføres av kvalifisert og erfarent personell innen sin bransje, og det er derfor naturlig at tidligere ansatte i forsvarsdepartementer og i forsvaret kan gi industrien verdifull assistanse innen markedsføring av forsvarsmateriell.»
Forsvarsdepartementet uttaler 12. april 1994:
« Europeisk praksis
Som nevnt under spørsmål 10 er det utstrakt bruk av representanter og agenter i forsvarsindustrien, ikke bare i Europa, men også globalt. I Norge finner en flere firmaer som representerer utenlandsk forsvarsindustri, såvel som representasjonskontor for utenlandsk forsvarsindustri. Enkelte av disse firmaer/representasjonskontor har ansatt eller knyttet til seg tidligere ansatte i Forsvaret. De utenlandske forsvarsbedriftene har tilsvarende etableringer i andre europeiske land. Firmaenes praksis i Norge må nok sees på som et speilbilde av den normale og globale prakssis som har utviklet seg.
Når det gjelder norsk forsvarsindustri antar vi at de, som nevnt i spm 10, benytter seg, på tilsvarende måte, av agenter/repersentanter med lokal kunnskap i enkelte marked. »
Nærings- og energidepartementet viser til at det så langt vi kjenner til, ikke er innført karensregler for ansatte i norsk offentlig forvaltning. Innføring av karensregler vil være et tiltak som eventuelt må løses gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.
Prinsipielt kan vi ikke se at det er noen grunn til å begrense et slikt tiltak til ansatte tilknyttet Forsvarsdepartementet eller Forsvaret. Flere andre etater som foretar store innkjøp vil stå i samme stilling. Videre vil tilgang til sensitive opplysninger, for eksempel innenfor oljevirksomhet og økonomiforvaltning, kunne gjøre spørsmålet aktuelt for andre etater.
Nærings- og energidepartementet vil også vise til at det for tiden i OECD-sammenheng pågår et arbeide, der en Ad hoc-gruppe vedrørende ulovlige betalinger arbeider med forslag til en OECD-anbefaling (OECD Recommendation on Bribery in International Business Transactions). For å bekjempe bestikkelser anbefales en rekke tiltak, blant andre at skattemessig fradrag avskjæres. Norske myndigheter vil legge vekt på en aktiv deltakelse i dette arbeidet. Man vil her kunne komme fram til anbefalte retningslinjer og forslag til tiltak innen et problemområde for internasjonalt handelssamkvem, som de forhold komiteen har tatt opp er en del av.
Finansdepartementet har nylig, i et brev av 2. mars 1994 til stortingsrepresentant Eilif A. Meland, blant annet uttalt:
« - - Finansdepartementet vil vurdere hvilke lovtiltak som må til for å avskjære fradrag for irregulære utgifter som ikke tilfredsstiller en norsk etisk standard, uansett om utgiftene er akseptert i mottakerlandet eller ikke. Dersom lovendring anses nødvendig for helt å avskjære rettet til slikt fradrag, vil forslag om lovendring bli framlagt for Stortinget. I denne vurderingen må vi sikre at en slik fradragsbegrensning ikke rammer rettmessige forretningsutgifter etter norsk syn. »
Nærings- og energidepartementet vil vurdere å ta opp forslag om at OECD-arbeidet som det er vist til, også bør omfatte vurderinger av om det skal knyttes vilkår til offentlige ansattes overgang til stillinger innen privat næringsliv, blant annet som agenter eller representanter for selskaper som de hadde nær kontakt med mens de var ansatt i det offentlige.
15) Hvilket kontrollsystem har ansvaret for at sluttbrukererklæringer blir overholdt?
Kan kontrollsystemet beskrives og erfaringene med det gjennomgås?
Utenriksdepartemenet (Handelsministeren) uttaler 19. april 1994:
« Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for at sluttbrukererklæringer blir overholdt.
I forbindelse med saksbehandlingen vedrørende søknader om utførsel av våpen innhenter Utenriksdepartementet nødvendige informasjoner om aktuelle sluttbrukere. Det kan skje på forskjellige måter. Det kan dels skje via norske ambassader, dels via de multilaterale eksportkontrollregimer. På basis av disse informasjoner og gjeldende retningslinjer vurderer Utenriksdepartementet utføreselssøknaden. Etter utførsel følges sluttbrukernes virksomhet gjennom de opplysninger som Utenriksdepartementet innhenter både gjennom egne og andre lands kanaler.
De erfaringer som departementet har, viser at man gjennom egne og andre lands kanaler så langt det er praktisk gjørlig har fått informasjoner om aktuelle sluttbrukere og deres virksomhet. »