1. Gjeldende rett

       Den viktigste loven når det gjelder kontroll med eksport av våpen, er lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi av 18. desember 1987 nr. 83 (våpeneksportloven) med tilhørende forskrifter.

       De viktigste forskriftene til den denne loven er:

-	Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer.

-	Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.

       Utenriksdepartementet har som det fremgår av ovennevnte regler ansvaret for lisensiering av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell.

       Gjennom et samarbeid med i første rekke Toll- og avgiftsdirektoratet har Utenriksdepartementet i oppgave å påse at lisensene innvilges i samsvar med det gjeldende regelverk.

       I tillegg gjelder følgende forskrifter til våpeneksportloven:

-	UD 18.12.1987 Delegering av myndighet etter lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi (våpeneksportloven).

-	UD 10.03.1989 Forskrift om utførsel av tungtvann.

       For øvrig vises til følgende lover:

-	Mellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod (heretter kalt utførselsloven).

-	Mellombels lov av innførsleforbod av 13. desember 1946 nr. 29.

       Lovteksten i de to ovennevnte lovene er stort sett identiske, men gjelder henholdsvis utførsel og innførsel.

       Lovene er fullmaktslover som tar utgangspunkt i at all eksport/import som er forbudt, med mindre unntak er gitt.

       Nærmere informasjon er her gitt i

-	Melding nr. 1 fra Handelsdepartementet utgitt 1. januar 1987. Denne meldingen inneholder generell informasjon om eksportreguleringen.

       Kontrollen med eksport av strategiske varer fra Norge ble før våpeneksportloven av 18. desember 1987 gjennomført med hjemmel i utførselsloven. Det fremgår her av Innst.O.nr.6 (1987-1988) og Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) at Regjeringen var av den oppfatning at det var behov for et sterkere lovverk på dette området. Dette var bakgrunnen for våpeneksportloven, som kommer i tillegg til utførselsloven.

       Våpeneksportloven innebar en utvidelse ved at også teknologi og tjenesteyting omfattes av loven, og dels ved at virkemidler og sanksjoner ble mer omfattende.

       Våpeneksportlovens §§ 2-4 gir nærmere regler for hvordan departementet kan utføre kontrollen med våpeneksporten.

       Det fremgår videre bl.a. av § 5 at brudd på våpeneksportloven kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil fem år dersom visse vilkår er til stede. Dette er en klar skjerpelse i forhold til tidligere regler på dette området.

       I tillegg bør nevnes en viktig lovendring i våpeneksportloven som ble vedtatt av Stortinget i 1991. Lovendringen gjelder forbud mot formidling av våpensalg, ikke salg av våpen.

       Utenriksdepartementet la fram et lovendringsforslag den 6. april 1990. Forslaget ble vedtatt i statsråd samme dag, og saken gikk til Stortinget. Utenrikskomiteen la fram en enstemmig innstilling 3. mai 1990. Odelstinget fattet et enstemmig vedtak 21. mai og Lagtinget stadfestet vedtaket 29. mai.

       Ifølge lovendringsforslaget skulle § 1 nytt annet ledd lyde:

« Kongen kan likeså sette forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse driver handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av våpen og militært materiell fra et fremmed land til et annet.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. »

       Alle var tydeligvis enige om at formidling av våpensalg skulle under kontroll. Deretter skulle lovendringen sanksjoneres av Kongen i statsråd. I lovforslaget står det at « Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer ».

       Lovdata påpekte i et brev til Utenriksdepartementet 18. februar 1994 at det ikke var fattet formelt vedtak om ikraftsettelse.

       Loven ble imidlertid satt i kraft 4. mars 1994.

Tollvesenet

       Som nevnt samarbeider departementet også med Tollvesenet i forbindelse med kontroll av våpeneksport. Tollvesenets kontroll er hjemlet i tolloven av 10. juni 1966 og i tollforskriftene av 15. desember 1967, begge med senere endringer.

       Ved eksport av lisenspliktige varer skal eksportlisens fremlegges for Tollvesenet når varen klareres for eksport. Tollvesenet skal i utgangspunktet påse at lisensen dekker de produkter som deklareres, og at særskilte vilkår i lisensene er oppfylt. Alle som vil eksportere varer fra Norge plikter å melde fra om dette til Tollvesenet. Tollvesenet foretar også kontroll i denne forbindelse.

Andre lover

       Andre aktuelle lover/lovbestemmelser som bør nevnes i forbindelse med kontroll av våpeneksport er følgende:

-	Lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon (våpenloven).

Ifølge våpenloven § 23 kreves tillatelse for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

-	Straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 har i kap. 8 bestemmelser om forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet. § 90 setter straff av fengsel inntil 10 år mot å åpenbare noe som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet overfor en annen stat.

-	Lov av 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar gir regler om hemmeligholdelse av oppfinnelser som gjelder krigsmateriell eller som for øvrig har direkte betydning for rikets forsvar. Overtredelse straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

-	Også lov av 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter kan etter omstendighetene være aktuell på dette området. Bl.a. kan uvedkommende av forsvarshensyn nektes adgang til anlegg hvor gjenstander av interesse for rikets forsvar fremstilles, istandsettes eller oppbevares.

       For øvrig kan opplyses at når det gjelder norsk våpenindustri har staten eierinteresser i Raufoss A/S (RA) og Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT).

       Raufoss har en egen instruks av 1. desember 1991 for eksportkontroll.

COCOM

       Ut over dette bør nevnes at et viktig samarbeid innen kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi har foregått gjennom Coordinating Committee for Multilateral Exports Control (COCOM), som ble nedlagt 31. mars 1994. Deltakere i COCOM var alle NATO-landene unntatt Island, samt Japan. Det ble utviklet prosedyrer for handelen COCOM-landene imellom for å sikre myndighetskontroll med at eksport som var underlagt begrensninger ikke fant sted.

       I korthet kan COCOMs arbeidsmål beskrives ved at det enkelte deltakerland håndhevet eksportforbud for såkalte strategiske varer overfor embargo-landene. Det ble utarbeidet tre lister som definerer de restriksjoner som landene var blitt enige om når det gjelder eksport. Listene omfattet våpen og annet militært utstyr; materialer til alle typer til kjernefysiske anlegg og industriprodukter og teknologi som kan brukes både sivilt og militært.

       COCOMs retningslinjer for eksportbegrensning rettet seg kun mot embargo-land. Når det gjelder eksportregulering overfor tredjeland, har dette skjedd på nasjonalt grunnlag.

       Norge har gjennom COCOM-samarbeidet påtatt seg å kontrollere landets eksport av strategiske varer, teknologi og tjenester.

       Etter at COCOM ble nedlagt er det opprettet en internasjonal arbeidsgruppe med norsk formannskap som forhandler om etablering av et nytt multilateralt eksportkontrollforum som skal etterfølge COCOM. Meningen er at det skal etableres i november 1994 og at det skal omfatte kontroll med konvensjonelle våpen og høyteknologi, som ikke er dekket av de eksisterende multilaterale regimer.

Strategisk eksportkontroll.

       Det vesentligste samarbeid innen kontroll med eksport av stategiske varer, tjenester og teknologi foregår gjennom Australia-gruppen, Missile Technology Control Regime (MTCR). Det har foregått en vesentlig intensivering av samarbeidet innenfor disse fora siden Gulf-krigen med sikte på å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og ballistiske raketter. Norge har deltatt aktivt i dette samarbeidet og hadde formannskapet i 1992-1993.

2. Eksisterende kontrollvirksomhet

       Som det fremgår av ovenstående finnes reglene om kontroll med våpeneksport hovedsakelig i våpeneksportloven, utførselsloven og tolloven med tilhørende forskrifter.

       I Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) om lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi ble det bl.a. uttalt følgende s. 11:

« Med de knappe ressurser som forvaltningsapparatet rår over, har mye av kontrollen til nå måttet baseres på tillit til eksportørene og på det straffeansvar som er forbundet med å gi uriktige opplysninger. Det apparat som har vært bygget opp for å ivareta kontrolloppgavene i denne forbindelse har vist seg ikke å svare til behovene. I arbeidet med å styrke kontrollen med eksport av strategiske produkter vil Regjeringen legge vekt på at:

-	lisensmyndighetene bør utføre fysisk kontroll i søkerbedriftene hvor dette er teknisk mulig, i form av stikkprøver,

-	bedriftene bør pålegges økt intern kontroll,

-	bedriftene bør fortløpende rapportere om planlagte og pågående prosjekter,

-	myndighetene bør utvide den løpende informasjon til bedriftene om den norske eksportregulering og COCOM- systemet.

Videre bør Tollvesenets kontroll bygges ut ved:

-	økt samarbeid mellom Handelsdepartementet og Tollvesenet i konkrete saker, blant annet ved forhåndsinformasjon til Tollvesenet om forestående lisensiert eksport,

-	økt bruk av etterkontrollmulighetene,

-	økt informasjon til og opplæring av Tollvesenets personale for å styrke kompetansen med kontroll med eksport av strategiske produkter,

-	at bedriften bare tillates å ekspedere sine varer ved sitt « hjemtollsted ».

For å gjennomføre den ovennevnte styrking av eksportkontrollen, er det nødvendig å utbygge det administrative apparat i Handelsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Tollvesenet/ Tolldirektoratet. I statsbudsjettet for 1988 har Regjeringen fremmet forslag om å styrke forvaltningsapparatet ved at i alt 11 nye stillinger opprettes innen disse instanser. »

       Når det gjelder eksisterende kontrollvirksomhet vises det til at Utenriksdepartementet har ansvaret for lisensiering av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært materiell. (Jf. våpeneksportloven § 1 med forskrifter av 10. januar 1989 nr. 51.)

       Utenriksdepartementet utfører dette i samarbeid med i første rekke Toll- og avgiftsdirektoratet.

       Det fremgår av våpeneksportloven § 2 annet ledd at departementet som ledd i kontrollvirksomheten kan foreta inspeksjon og kreve fremlagt dokumentasjon som kan ha betydning. Departementet kan foreta kontrollen selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. Nærmere detaljer om fremgangsmåten fremgår av våpeneksportlovens §§ 2-4.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen spurte i brev av 17. desember 1993 til Nærings- og energidepartementet om « hvilke konkrete kontrolltiltak gjennomføres fra myndighetenes side med at gjeldende bestemmelser for eksport av våpen, ammunisjon m.v. blir overholdt av bedriftene. Foretas det f.eks. inspeksjoner på stedet? (Jf. våpeneksportlovens § 2.) Hvem gjør i så fall dette? »

       Departementet ga i brev av 3. februar 1994 følgende svar på dette:

« Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994:

« I forbindelse med vurdering av søknader om utførselslisenser foretar Utenriksdepartementet en gjennomgang av tekniske spesifikasjoner og andre relevante dokumenter, herunder sluttbrukererklæringer.

På stikkprøvebasis foretar Tollvesenet på eget initiativ eller på anmodning fra Utenriksdepartementet fysisk kontroll av og/eller dokumentkontroll for varer som det er gitt utførselslisens for. »

       Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler videre 14. januar 1994:

« Jeg viser til mitt brev av 5. januar og ønsker å gi følgende tilleggsopplysninger til mitt svar i tilknytning til spørsmål 2 i brevet av 17. desember 1993 fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité.

Tollvesenet foretok i 1993 tilsammen 136 kontroller av strategiske varer som det var gitt utførselslisens for. Disse fordelte seg på 87 dokumentkontroller og 49 fysiske kontroller. 32 av kontrollene ble foretatt etter anvisning fra Utenriksdepartementet.

Ingen av disse kontrollene gjaldt våpen eller ammunisjon som det var gitt utførselslisens for. Det henger sammen med at kravene til dokumentasjon ved søknader om eksport av våpen og ammunisjon er strengere enn for andre strategiske varer. Den viktigste kontrollen ved søknader om eksport av våpen og ammunisjon foregår derfor ved lisensbehandlingen. Gjennom denne behandlingen påses at eksporten skjer i samsvar med Stortingets vedtak av 11. mars 1959, Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. og Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.

Utenriksdepartementet har ansett at de kontrollprosedyrer som er anført ovenfor, er tilfredsstillende. Departementet viser til muligheten for å foreta fysiske kontroller også ved eksport av våpen og ammunisjon, som vil bli benyttet i den grad det skulle oppstå situasjoner der det ansees hensiktsmessig. »

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen spurte også i brev av 17. desember 1993 til departementet om hvilke andre bedrifter i Norge enn NFT og RA som eksporterer våpen og ammunisjon og hva omfanget er på denne eksporten. Komiteen ba også opplyst hvilke kontrollordninger/-rapporteringsrutiner som praktiseres for disse bedriftene.

       I svar av 3. februar 1994 opplyste departementet følgende på dette:

« Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994:

« I tillegg til NFT og RA eksporterer Dyno Industrier A/S og Bakelittfabrikken A/S ammunisjon. (NFT og RA er de eneste norske bedrifter som for tiden har regulær eksport av komplette våpen).

Utenriksdepartementet utsteder utførselslisenser og har ikke oversikt over i hvilken grad disse lisenser reelt utnyttes. Departementet er imidlertid kjent med at Forsvarsdepartementet innhenter og utarbeider årlige oppgaver over eksport av våpen og ammunisjon.

Den praksis vedrørende kontrollordninger som står omtalt under spørsmål 2, gjelder for alle bedrifter. »

Forsvarsdepartementets notat av januar 1994 lyder:

« Norsk eksport av forsvarsmateriell 1988-1992 (inngåtte kontrakter i mill.kr)

ÅR Storbr. Tyskl. Frankr. USA Sverige Andre SUM 1988 160 209 52 232 199 413 1.265 1989 99 378 9 446 467 309 1.708 1990 46 47 83 221 176 199 772 1991 28 110 27 93 161 155 574 1992 54 126 65 118 216 430 1.009

Dominerende bedrifter innen angjeldende eksport (omfatter salg av komplette systemer og komponenter som kan inngå i systemer til forsvarsformål, samt alt salg uansett bruksområde til utenlandske militære myndigheter) er bl.a.:

Raufoss A/S, Norsk Forsvarsteknologi A/S, Simrad Subsea A/S, Siemens A/S, Dyno Industrier A/S og Alcatel-Telecom A/S. »

       Når det gjelder kontrollen med norsk våpenindustri i de bedriftene hvor staten har eierinteresser, dreier dette seg i hovedsak om Raufoss A/S og Norsk Forsvarsteknologi A/S.

       I brev av 2. desember 1993 til kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyser Nærings- og energidepartementet bl.a. følgende om disse:

« Norsk Forsvarsteknologi A/S har i sitt svar av 26. november 1993 pekt på at NFT siden etableringen i 1987 har brukt betydelige ressurser på oppbygging og vedlikehold av et effektivt fungerende system for kontroll av all våpeneksport. Hovedlinjene i systemet ble bygget opp i nært samarbeid med ekstern ressurs med lang erfaring i sikkerhetsarbeid i Forsvaret. Kopi av NFTs brev følger vedlagt.

Det er NFTs oppfatning at nåværende kontroll med bedriftens våpeneksport fungerer tilfredsstillende og på en slik måte at det ikke skal oppstå konflikt med gjeldende bestemmelser for eksport av våpen.

Raufoss A/S har i sitt svar av 26. november 1993 oversendt to separate notater. Det ene omhandler praksis ved RA vedrørende kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi. Det andre omhandler RA og Foxley-saken og hvorfor RA er trukket inn i en britisk korrupsjonssak. Kopi av brevet med vedlegg følger vedlagt.

Det fremgår blant annet at RA har en egen instruks av 1. desember 1991 for eksportkontroll, som gir bestemmelser om RAs politikk, ansvar og myndighet samt fysisk kontroll og arkivering av gitte eksportlisenser. Det gjennomføres årlige kontroller med at instruksen etterfølges. Siste kontroll ble gjennomført i april 1993 uten at det fremkom vesentlige merknader. Rapport fra kontrollen ble oversendt Utenriksdepartementet. »

Straffansvar

       Når det ellers gjelder den norske eksportreguleringen vises det til at lovene pålegger importører og eksportører full opplysningsplikt ved søknader om lisens. Lovene setter straff for å innføre eller utføre ting eller varer i strid med lovene, eller forskrifter gitt med hjemmel i lovene, for å bryte eller forsøke å bryte vilkår satt i lisensene, og for å gi urette opplysninger i søknader om lisens.

       Strafferammen er som tidligere nevnt bøter eller fengsel inntil 5 år. Firmaer eller bedrifter som bryter lovene, kan bøtelegges samt fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet.

Tollvesenet

       I forbindelse med eksisterende kontrollvirksomhet av våpeneksport, spiller som nevnt også Tollvesenet en viktig rolle.

       Det vises her til Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) s. 10 hvor det bl.a. er uttalt følgende:

« Alle som vil eksportere varer fra Norge plikter å melde fra om dette til Tollvesenet. I praksis skjer dette ved at eksportøren legger fram for Tollvesenet en ferdig utfylt utførselsdeklarasjon sammen med nødvendige bilag som faktura, lisens m.v.

I forbindelse med ekspedisjon av deklarasjonen foretar Tollvesenet formell kontroll for å sikre at tilstrekkelige opplysninger er gitt og at nødvendige dokumenter, tillatelser og lisenser er til stede. Tollvesenet kan om nødvendig, be om å få framlagt fraktbrev, konnossement e.l. for å kontrollere at den oppgitte forsendelsesmåte og bestemmelsesland er korrekt.

Tollvesenets kontroll foretas vanligvis i forbindelse med at varene angis til utførsel, men kan også foretas som etterkontroll av dokumenter på et senere tidspunkt.

Tollvesenet kan også etter behov foreta fysisk kontroll av varene før utførsel blir tillatt. Slik kontroll kan enten foretas på eksportørens lager i forbindelse med at varene blir pakket for forsendelse, på speditørs eller transportørs lager eller på tollvesenets kontrollområde. Tollvesenet avgjør hvilken kontrollordning som er mest hensiktsmessig.

Samtidig foretas en nærmere kontroll av de framlagte dokumenter m.m. for å påse at opplysningene i utførselsdeklarasjonen og i lisensen fra Handelsdepartementet stemmer overens med de øvrige opplysninger som foreligger og de framlagte varer. »

COCOM

       Norge har gjennom COCOM-samarbeidet påtatt seg å kontrollere landets eksport av strategiske varer, teknologi og tjenester.

       I den forbindelse vises til Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) s. 6 hvor det i avsnitt 2.3 uttales følgende om handelen med COCOMs deltakerland:

« COCOM har gjennom årene utviklet et sertifikatsystem som benyttes for å sikre kontrollen ved samhandel med strategiske produkter mellom COCOMs deltakerland. De sentrale dokumenter i denne prosedyre er importsertifikater og leveringsbevis (Import Certificates/Delivery Verifications (IC/DV)). Alle COCOMs deltakerland har harmonisert sine IC/DV-prosedyrer i samsvar med den standard man er enig om i COCOM. Lisensieringsmyndighetene i COCOM-landene utsteder sertifikater.

Importsertifikater tjener følgende hovedformål:

-	bekrefte overfor eksportlandet at produktene skal importeres til importlandet

-	bekrefte at reeksport ikke finner sted uten tillatelse fra relevante myndigheter i importlandet.

Dette innebærer i praksis at en eksportør av strategiske produkter fra Norge til et annet COCOM-land på forhånd må innhente et importsertifikat fra importlandets myndigheter. Det importerende lands myndigheter overtar på denne måten ansvaret for eventuell reeksport av de produkter det dreier seg om.

Leveringsbevis utstedes på basis av tollregninger og bekrefter at produktene fysisk er ankommet importlandet og brakt under kontroll etter importlandets lover og bestemmelser. Dette dokument utstedes av importlandet etter anmodning fra eksportlandet. »

       Når det gjelder handelen mellom COCOM-land og tredjeland uttales videre følgende:

« COCOMs retningslinjer for eksportbegrensning retter seg kun mot embargo-land. Når det gjelder eksportregulering overfor tredjeland, skjer denne på nasjonalt grunnlag.

Enkelte tredjeland, i første rekke Sveits, Østerrike, Finland og Sverige, utsteder nå importdokumentasjon som langt på vei møter COCOMs behov. Eksport til andre tredjeland underkastes individuell behandling.

Kravene til dokumentasjon og prosedyrer vil avhenge av hvor sensitivt produktet er, og hvilket land som er mottaker. I de fleste tilfeller kreves at kjøper eller sluttbruker gjør konkret rede for hvor produktet skal brukes, til hva det skal brukes og av hvem. Det kreves endelig en erklæring om at reeksport ikke vil finne sted. Svakheten ved slike sluttbrukererklæringer i land som det ikke er etablert samarbeidsprosedyrer med, er at bedriftenes erklæringer ofte ikke er underkastet noen form for myndighetskontroll og følgelig ikke kan ledsages av sanksjoner fra importlandets myndigheter. »

       COCOM er nå nedlagt, men beskrivelsen av systemene er relevante for vurdering av den kontrollordning som er bygget opp.

3. Komiteens merknader

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at COCOM som har spilt en viktig rolle i reguleringen av eksport av forsvarsmateriell ble nedlagt 31. mars 1994. Det er opplyst fra departementet at det nå forhandles om et nytt multilateralt forum som skal utøve kontroll med salg av konvensjonelle våpen og strategiske varer og at Norge har formannskapet i denne arbeidsgruppen. Komiteen forutsetter at Stortinget blir orientert om utfallet av dette arbeid og at det i mellomtiden ikke blir foretatt vesentlige endringer i det norske regelverket og systemet uten at det blir forelagt Stortinget.

       Komiteen viser til de beskrevne kontrollrutiner som tar sikte på å sikre at gjeldende lover og regler blir fulgt i forbindelse med våpeneksport, og har merket seg Regjeringens opplysning om at ingen av de kontrolltiltak som har vært iverksatt har avdekket feil av noen betydning eller forsøk på omgåelser av norske bestemmelser. Komiteen vil imidlertid påpeke at det ikke har vært foretatt fysiske inspeksjoner når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon, slik departementet viser til vil bli benyttet der det anses hensiktsmessig og som ble vektlagt av departementet da våpeneksportloven ble vedtatt. På forespørsel har imidlertid Handelsministeren nå (6. juni 1994) meddelt komiteen at « Utenriksdepartementet har anmodet Toll- og avgiftsdirektoratet om å gjennomføre fysisk kontroll på en norsk bedrift i forbindelse med en planlagt eksport av våpen. Kontrollen er igangsatt og forventes avsluttet ved eksport. »

       Komiteen vil understreke betydningen av at samtlige bestemmelser blir etterlevet i praksis for at norsk politikk med kontroll av våpeneksport skal ha den nødvendige troverdighet.

       Komiteen har merket seg at den lovendring som gjaldt forbud mot formidling av våpensalg som ble fattet av et enstemmig Storting 21. mai 1990, ikke ble formelt iverksatt før 4. mars 1994. Komiteen er imidlertid kjent med at lovendringen ble offentliggjort i utførselsmeldingen i 1990 og ble gjort kjent for bedriftene gjennom besøk og eksportkontrollseminarer. Komiteen vil allikevel påpeke betydningen av at det ikke går unødig lang tid fra lovvedtak fattes i Stortinget til de blir satt i kraft.

       Komiteen forutsetter at lovvedtakene vedrørende kontroll med våpensalg blir fulgt opp tilfredsstillende når det gjelder kontrollrutiner, samt oppfølging av disse. Dette gjelder også fysiske inspeksjoner på stedet. Komiteen vil peke på at Regjeringen har ansvar for å fremme forslag om tilstrekkelige ressurser til kontrollarbeidet ved de årlige budsjetter som behandles i Stortinget.

       Komiteen har i denne forbindelse merket seg at de 11 nye stillingene som ble foreslått i Statsbudsjettet for 1988 til styrking av eksportkontrollen som en følge av vedtakelsen av våpeneksportloven, senere delvis er anvendt til andre formål. Ingen av stillingene er benyttet til spesiell fysisk inspeksjon ved våpen og ammunisjonsalg, men fem av stillingene er tildelt og innrettet mot fysisk inspeksjon i forbindelse med eksport av strategiske varer og en stilling er anvendt til koordinering av Tollvesenets innsats på dette felt, mens ytterligere to benyttes til rådgivning overfor Eksportkontrollgruppen ved Oslo Tolldistrikt.

       Komiteen har ingen ytterligere merknader til kontrollaktiviteten.