Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i sitt møte 10. februar 1994 å ta opp kontrollvirksomheten, oppfølgingen av lovreglene og de etiske forretningsforhold ved norsk våpensalg som egen sak. I samme komitémøte ble saksordfører for arbeidet med en innstilling om disse saksforhold til Stortinget valgt.

       Bakgrunnen for komiteens vedtak var mediameldinger høsten 1993 om at en agent for salg av produkter fra forsvarsmateriellbedriften Raufoss A/S var anklaget for korrupsjon i Storbritannia. For å fremskaffe bakgrunnsmateriale for å vurdere om komiteen skulle ta opp spørsmålet om kontrollen med salg av våpen og etiske forretningsmetoder som sak, sendte komiteen brev av 10. november 1993 (vedlegg 1) til næringsministeren. Det ble anmodet om en redegjørelse om kontrollen med oppfølgingen av gjeldende bestemmelser for salg av våpen og ammunisjon og om den rapportering som skjer, behandlingen av slike rapporter og den konkrete korrupsjonssak.

       Komiteen mottok svar av 2. desember 1993 fra næringsministeren (vedlegg 2) med diverse bilag, som så avfødte nytt brev av 17. desember 1993 fra komiteen til næringsministeren (vedlegg 3). Dette ble besvart av næringsministeren i brev av 3. februar 1994 (vedlegg 4). Etter at komiteen vedtok å avgi innstilling ble nye spørsmål stilt i brev av 22. februar 1994 (vedlegg 5) som ble besvart i brev av 27. april 1994 (vedlegg 6).

       Basert på de mottatte opplysninger vedtok komiteen å fremme denne innstilling til Stortinget om sakskomplekset. Når dette vedtak ble fattet la komiteen vekt på næringsministerens positive uttalelse om å orientere styrene i aktuelle industriselskaper der staten har aksjeinteresser, om komiteens synspunkter.

       Innstillingen deles i to hoveddeler:

I.	Myndighetenes kontrollvirksomhet med at lover og regler for våpeneksport blir fulgt på en forsvarlig måte.

II.	Etiske retningslinjer for forretningsmessig markedsføring av våpen og oppfølging av slike, nasjonalt og internasjonalt.

       Når det gjelder begge områder er det i hovedsak opplysninger innhentet fra Regjeringen som danner grunnlaget for innstillingen, idet det anses unødvendig med andre kilder da Regjeringen har en fullstendig opplysningsplikt etter bestemmelsene i ansvarlighetsloven. Komiteen tar derfor som et grunnlag og utgangspunkt at samtlige opplysninger er korrekte og dokumenterbare.