Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, og fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, viser til at en samlet komité påla Regjeringen i Innst.S.nr.214 (1990-1991) å fremme forslag både til forbedringer og forenklinger i inntektssystemet. Så langt har Regjeringen utført en rekke forenklinger.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.5 (1993-1994) hvor Høyre fremmet slikt oversendelsesforslag:

« Stortinget henstiller til Regjeringen om snarest å foreta en gjennomgang av dagens overføringssystem med sikte på å fremme for Stortinget en evaluering av systemet samt forslag til forbedringer. »

       Flertallet mener at en slik helhetlig gjennomgang er nødvendig. På bakgrunn av en slik gjennomgang og evaluering vil Regjeringen kunne gi Stortinget grunnlag for å gjennomføre reelle forbedringer i inntektssystemet. Det vil ikke gagne helheten å gripe inn i dette systemet på grunnlag av enkeltsaker. En vurdering av ett og ett område om gangen i et så integrert og komplisert system som inntektssystemet utgjør, vil neppe være mulig uten at det skapes nye og muligens enda større skjevheter i overføringene.

       Flertallet mener at inntektssystemet i for stor grad forutsetter skjønn. Det bør være et viktig mål ved en gjennomgang av systemet å komme frem til mer objektive kriterier.

       Flertallet viser igjen til forslaget som er gjengitt ovenfor om en helhetlig gjennomgang, og forutsetter at kommunal- og arbeidsministeren følger opp dette. Dette innebærer at også Agdermodellen og modellens fordelingsvirkninger blir vurdert i et helhetsperspektiv, slik at det blir mulig å nå de mål en samlet kirke- og undervisningskomité enstemmig har satt seg når det gjelder skolestruktur.

       Flertallet vil på denne bakgrunn avvise Dok.nr.8:41.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til komiteens merknader når det gjelder historikken og beregningsmåten for kriteriet « beregnet timetall » i inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at rapporter fra flere kommuner forteller om at kriteriene for overføringene til kommunene innebærer nedlegging av grendeskoler. Disse medlemmer er kjent med at det pågår en nedleggingsprosess av mindre skoler. I 1993 ble 53 skoler lagt ned, og flere vurderes lagt ned. Samtidig skjer det en oppheving av kretsinndelingen som innebærer at elever blir plassert i klasser i andre skolekretser for å fylle opp klassene. Denne omstrukturering rammer de minste skolene og skjer på barnetrinnet. Resultatet er ofte lengre skolevei og tapping av nærmiljø for et viktig samlingspunkt. Dette er en utvikling disse medlemmer ser med bekymring på. Disse medlemmer ser på skolen som en sentral bærebjelke i lokalmiljøet når det gjelder opplæring, samlingssted, kultur- og tradisjonsformidling og ikke minst når det gjelder å opprettholde bosettingen i distriktene.

       Disse medlemmer er innforstått med at hver kommune står fritt til å velge sin skolestruktur. Samtidig har disse medlemmer erfart at den statlige beregning av utgiftene til de ulike sektorer, legger sterke føringer på prioriteringene av den lokale ressursbruk. I kommuner med en desentralisert skolestruktur innebærer det et press for å redusere kostnadene i skolesektoren og ofte i forslag om å endre skolestrukturen til større og sentrale enheter.

       Disse medlemmer mener det skolepolitisk i de fleste tilfeller ikke er noe som tilsier en sentralisering av barneskolene. Disse medlemmer er derfor urolig over at inntektssystemet fra staten til kommunene bidrar til en slik utvikling.

       Disse medlemmer viser til at inntektssystemet inneholder et kriterium om beregnet timetall. Dette kriterium bygger på en modell om optimal skolestruktur. Modellen tar sikte på å beregne den enkelte kommunes andel av timetallet og behandle kommunene likt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til beskrivelse av modellen i komiteens fellesmerknader.

       Disse medlemmer konstaterer at denne modellen om optimal skolestruktur virker omfordelende. Dette kommer klart fram i FoU-rapport 69/90: Modell for optimal skolestruktur fra Agderforskning og som blant annet lå til grunn for utformingen av inntektssystemet. Her står i rapporten:

« brukt i kriteriene for fordeling av tilskudd til grunnskolesektoren vil det bety at byene får et forholdsvis større tilskudd enn tidligere og de mer spredtbygde kommunene få et forholdsvis mindre tilskudd. Om dette er et ønsket resultat vil være en politisk vurdering. » (FoU 69/90, side 54.)

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vært klar over denne omfordeling og konsekvensene for skolestrukturen. En samlet kirke- og undervisningskomité sa i B.innst.S.nr.12 (1992-1993):

« Komiteen viser til merknader fra en enstemmig komité i B.innst.S.nr.12 (1991-1992) der det bl.a. heter:

« Etter komiteens oppfatning har det ved den nye kostnadsnøkkelen for grunnskolen åpenbart seg en utilsiktet fordeling av midler som ikke ivaretar en skolestruktur med små skoler. »

Videre blir det uttalt:

« En samlet komité ber departementet se nærmere på de kriteriene som legges til grunn for sektortilskuddet. Komiteen mener at det er nødvendig å endre kriteriene for å få til en bedre fordeling slik at en kan ivareta en ønsket skolestruktur. »

Komiteen viser til at det ikke er foretatt noen endring av kriteriene for rammetilskuddet, men at Kommunaldepartementet arbeider med en omlegging av inntektssystemet. Komiteen vil understreke at det i forbindelse med omleggingen tas hensyn til at kommunene kan beholde en skolestruktur som også er tilpasset spredt bosetting, lange avstander og kommunikasjoner.

Etter komiteens mening er dagens modell for utregning av sektortilskuddet altfor komplisert og vanskelig å få innsyn i.

Komiteen mener at det framtidige inntektssystemet må utformes på en måte som gir kommunene bedre innsyn i hvordan tilskuddet utregnes, samtidig som det gir mulighet for kontroll. »

       Disse medlemmer viser til at denne erkjennelse utløste en budsjettbevilgning på 40 mill. kroner som kompensasjon for kommuner som har fått redusert sektortilskudd. Denne bevilgning er tatt inn i inntektssystemet fra 1994 som en del av overgangsbevilgningene og vil bli gradvis trappet ned.

       Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.156 (1992-1993) om blant annet en forenkling av inntektssystemet hvor flertallet sier at « det er en minus ved meldingen at det ikke foretas noen evaluering av nøklenes « treffsikkerhet » ». Komiteen konkluderte med at Stortingets forutsetning ikke kunne anses for å være oppfylt fullt ut og flertallet regnet med at departementet innen rimelig tid legger opp til en ny gjennomgang av kostnadsnøklene, bl.a. på bakgrunn av en grundigere evaluering av nøklenes « treffsikkerhet ».

       Disse medlemmer viser til at departementet i St.prp. nr. 50 (1993-1994) bebuder en oppstart av en bred faglig gjennomgang av kriteriene i inntektssystemet. Disse medlemmer vil i den forbindelse be departementet å se nærmere på kriteriet « beregnet timetall » og vurdere hvordan dette kan forbedres, slik at kriteriet tar opp i seg, ikke bare den optimale skolestrukturen, men den faktiske skolestrukturen i kommunene. Dette betyr at det må tas hensyn til hvor skolene faktisk er plassert, dvs. at kart og terreng stemmer bedre enn det som legges til grunn i kriteriet « beregnet timetall ».

       Disse medlemmer mener at inntil en slik grundig faglig gjennomgang er foretatt, må departementet fortsatt stille midler til disposisjon slik at de kommuner som kom spesielt dårlig ut ved omleggingen av systemet fortsatt kan regne med å få kompensasjon.

       Disse medlemmer mener det ville være en bedre ordning at disse midlene fortsatt ble øremerket inntil den faglige gjennomgangen av inntektssystemet er gjennomført og forelagt Stortinget på egnet måte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en fortsatt kompensasjon for de kommunene som kommer spesielt dårlig ut ved omleggingen av inntektssystemet, ved å holde fast på et øremerket tilskudd. Dette øremerkede tilskuddet opprettholdes til den grundige faglige gjennomgangen av inntektssystemet foreligger.

       Det øremerkede tilskuddet økes med 20 mill. kroner og fordeles til de 47 kommunene som i dag får tilskudd, og i tillegg tas det med 25 nye kommuner, prioritert etter departementets oversikt over de kommuner som ble økonomisk mest berørt av ordningen. »

       Disse medlemmer støtter intensjonene i forslaget fra representanten Jon Lilletun og ber om at departementet iverksetter arbeidet med den bebudede faglige gjennomgangen av kriteriene i inntektssystemet snarest.