1. Innledning

Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Jon Lilletun framsatte den 12. april 1994 følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa sette i verk eit arbeid med inntektssystemet til kommunane slik at kriteriane i dette systemet vert nøytrale i høve til skulekretsinndelingane i kommunane. Det gjer at dei kommunar som ønskjer å oppretthalde ein spredt skulestruktur, kan gjera det. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at flere kommuner rapporterer om at kriteriene for overføringene til kommunene innebærer nedlegging av grendeskoler. Forslagsstilleren peker på at kriteriene bygger på en teoretisk skolestruktur, knyttet til den såkalte « Agdermodellen », og som ikke tar hensyn til den faktiske skolestruktur i kommunene. Resultatet for mange kommuner blir at inntektene fra staten ikke er tilstrekkelige til å kunne forsvare en desentralisert skolestruktur.

       Videre viser forslagsstilleren til B.innst.S.nr.12 (1992-1993), hvor kirke- og undervisningskomiteen pekte på at omleggingen av inntektssystemet til kommunene måtte ta hensyn til at kommunene kunne holde på en skolestruktur som òg var tilpasset spredt bosetting, lange avstander og kommunikasjoner.

       Forslagsstilleren viser til de gode kvaliteter som grendeskoler representerer for lokalmiljøet, og som inntektssystemet til kommunene ikke må ødelegge.

2. Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, og fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, viser til at en samlet komité påla Regjeringen i Innst.S.nr.214 (1990-1991) å fremme forslag både til forbedringer og forenklinger i inntektssystemet. Så langt har Regjeringen utført en rekke forenklinger.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.5 (1993-1994) hvor Høyre fremmet slikt oversendelsesforslag:

       Flertallet mener at en slik helhetlig gjennomgang er nødvendig. På bakgrunn av en slik gjennomgang og evaluering vil Regjeringen kunne gi Stortinget grunnlag for å gjennomføre reelle forbedringer i inntektssystemet. Det vil ikke gagne helheten å gripe inn i dette systemet på grunnlag av enkeltsaker. En vurdering av ett og ett område om gangen i et så integrert og komplisert system som inntektssystemet utgjør, vil neppe være mulig uten at det skapes nye og muligens enda større skjevheter i overføringene.

       Flertallet mener at inntektssystemet i for stor grad forutsetter skjønn. Det bør være et viktig mål ved en gjennomgang av systemet å komme frem til mer objektive kriterier.

       Flertallet viser igjen til forslaget som er gjengitt ovenfor om en helhetlig gjennomgang, og forutsetter at kommunal- og arbeidsministeren følger opp dette. Dette innebærer at også Agdermodellen og modellens fordelingsvirkninger blir vurdert i et helhetsperspektiv, slik at det blir mulig å nå de mål en samlet kirke- og undervisningskomité enstemmig har satt seg når det gjelder skolestruktur.

       Flertallet vil på denne bakgrunn avvise Dok.nr.8:41.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til komiteens merknader når det gjelder historikken og beregningsmåten for kriteriet « beregnet timetall » i inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at rapporter fra flere kommuner forteller om at kriteriene for overføringene til kommunene innebærer nedlegging av grendeskoler. Disse medlemmer er kjent med at det pågår en nedleggingsprosess av mindre skoler. I 1993 ble 53 skoler lagt ned, og flere vurderes lagt ned. Samtidig skjer det en oppheving av kretsinndelingen som innebærer at elever blir plassert i klasser i andre skolekretser for å fylle opp klassene. Denne omstrukturering rammer de minste skolene og skjer på barnetrinnet. Resultatet er ofte lengre skolevei og tapping av nærmiljø for et viktig samlingspunkt. Dette er en utvikling disse medlemmer ser med bekymring på. Disse medlemmer ser på skolen som en sentral bærebjelke i lokalmiljøet når det gjelder opplæring, samlingssted, kultur- og tradisjonsformidling og ikke minst når det gjelder å opprettholde bosettingen i distriktene.

       Disse medlemmer er innforstått med at hver kommune står fritt til å velge sin skolestruktur. Samtidig har disse medlemmer erfart at den statlige beregning av utgiftene til de ulike sektorer, legger sterke føringer på prioriteringene av den lokale ressursbruk. I kommuner med en desentralisert skolestruktur innebærer det et press for å redusere kostnadene i skolesektoren og ofte i forslag om å endre skolestrukturen til større og sentrale enheter.

       Disse medlemmer mener det skolepolitisk i de fleste tilfeller ikke er noe som tilsier en sentralisering av barneskolene. Disse medlemmer er derfor urolig over at inntektssystemet fra staten til kommunene bidrar til en slik utvikling.

       Disse medlemmer viser til at inntektssystemet inneholder et kriterium om beregnet timetall. Dette kriterium bygger på en modell om optimal skolestruktur. Modellen tar sikte på å beregne den enkelte kommunes andel av timetallet og behandle kommunene likt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til beskrivelse av modellen i komiteens fellesmerknader.

       Disse medlemmer konstaterer at denne modellen om optimal skolestruktur virker omfordelende. Dette kommer klart fram i FoU-rapport 69/90: Modell for optimal skolestruktur fra Agderforskning og som blant annet lå til grunn for utformingen av inntektssystemet. Her står i rapporten:

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vært klar over denne omfordeling og konsekvensene for skolestrukturen. En samlet kirke- og undervisningskomité sa i B.innst.S.nr.12 (1992-1993):

       Disse medlemmer viser til at denne erkjennelse utløste en budsjettbevilgning på 40 mill. kroner som kompensasjon for kommuner som har fått redusert sektortilskudd. Denne bevilgning er tatt inn i inntektssystemet fra 1994 som en del av overgangsbevilgningene og vil bli gradvis trappet ned.

       Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.156 (1992-1993) om blant annet en forenkling av inntektssystemet hvor flertallet sier at « det er en minus ved meldingen at det ikke foretas noen evaluering av nøklenes « treffsikkerhet » ». Komiteen konkluderte med at Stortingets forutsetning ikke kunne anses for å være oppfylt fullt ut og flertallet regnet med at departementet innen rimelig tid legger opp til en ny gjennomgang av kostnadsnøklene, bl.a. på bakgrunn av en grundigere evaluering av nøklenes « treffsikkerhet ».

       Disse medlemmer viser til at departementet i St.prp. nr. 50 (1993-1994) bebuder en oppstart av en bred faglig gjennomgang av kriteriene i inntektssystemet. Disse medlemmer vil i den forbindelse be departementet å se nærmere på kriteriet « beregnet timetall » og vurdere hvordan dette kan forbedres, slik at kriteriet tar opp i seg, ikke bare den optimale skolestrukturen, men den faktiske skolestrukturen i kommunene. Dette betyr at det må tas hensyn til hvor skolene faktisk er plassert, dvs. at kart og terreng stemmer bedre enn det som legges til grunn i kriteriet « beregnet timetall ».

       Disse medlemmer mener at inntil en slik grundig faglig gjennomgang er foretatt, må departementet fortsatt stille midler til disposisjon slik at de kommuner som kom spesielt dårlig ut ved omleggingen av systemet fortsatt kan regne med å få kompensasjon.

       Disse medlemmer mener det ville være en bedre ordning at disse midlene fortsatt ble øremerket inntil den faglige gjennomgangen av inntektssystemet er gjennomført og forelagt Stortinget på egnet måte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en fortsatt kompensasjon for de kommunene som kommer spesielt dårlig ut ved omleggingen av inntektssystemet, ved å holde fast på et øremerket tilskudd. Dette øremerkede tilskuddet opprettholdes til den grundige faglige gjennomgangen av inntektssystemet foreligger.

       Det øremerkede tilskuddet økes med 20 mill. kroner og fordeles til de 47 kommunene som i dag får tilskudd, og i tillegg tas det med 25 nye kommuner, prioritert etter departementets oversikt over de kommuner som ble økonomisk mest berørt av ordningen. »

       Disse medlemmer støtter intensjonene i forslaget fra representanten Jon Lilletun og ber om at departementet iverksetter arbeidet med den bebudede faglige gjennomgangen av kriteriene i inntektssystemet snarest.

3. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalelse

Komiteens foreløpige innstilling har vært forelagt kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse, komiteen har følgende merknader:

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en fortsatt kompensasjon for de kommunene som kommer spesielt dårlig ut ved omleggingen av inntektssystemet, ved å holde fast på et øremerket tilskudd. Dette øremerkede tilskuddet opprettholdes til den grundige faglige gjennomgangen av inntektssystemet foreligger.

       Det øremerkede tilskuddet økes med 20 mill. kroner og fordeles til de 47 kommunene som i dag får tilskudd, og i tillegg tas det med 25 nye kommuner, prioritert etter departementets oversikt over de kommuner som ble økonomisk mest berørt av ordningen.

5. Komiteens tilrådning

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:41 (1993-1994) - Framlegg frå stortingsrepresentant Jon Lilletun om kriteriane i inntektssystemet til kommunane i høve til skulekretsinndeling - avvises.