Bindinger i regelverk og bestemmelser forhindrer i noen grad et fleksibelt personellforvaltningssystem. Forsvarsdepartementet har gått inn i enkelte problemstillinger knyttet til Den reviderte befalsordning. Rett og plikt til yrkestilsetting etter gjennomført krigsskole 1 forhindrer fleksibilitet med hensyn til antall tilsettinger. Departementet tar sikte på å oppheve denne retten og innføre et søknadssystem med tilsetting etter konkurranse. En interdepartemental gruppe har vurdert spørsmålet om lønn under krigsskoleutdanningen. Gruppen anbefalte å beholde lønn under utdanning under den forutsetning at plikttjenesten anses som en nødvendig del av utdanningen. Forsvarsdepartementet mener at plikttjenesten er en integrert del av krigsskoleutdanningen, og vil ikke gå inn for å oppheve lønn i studietiden.

       Den fleksibilitet som er nødvendig i regelverk og bestemmelser overfor sivilt og militært personell, har ført til igangsetting av arbeider for å redusere antall særavtaler og oppheve selvpålagte bindinger. Departementet tar sikte på å legge fram forslag til en ny befalsordning i en stortingsproposisjon i 1995.

       Tiltak for å stimulere til økt avgang av personell og for å fremme mobilitet er innført. Tiltakene innebærer:

-	flytteavtalen for sivilt personell er utvidet med hensyn til geografiske bindinger

-	lempning i permisjons- og plikttjenestebestemmelsene

-	Forsvarets låneordning til boligformål for befal gjelder nå også for sivile. Låneordningen kan bibeholdes i inntil 3 år etter avsluttet tjeneste i Forsvaret

-	avgangskontrakt med studiestøtte i inntil 3 år for videreutdanning

-	støtte til etablering av egen virksomhet med økonomisk ramme på én årslønn

-	utvidet barnehageutbygging

-	førtidspensjonering av sivilt ansatte fra fylte 60 år

-	ved overgang til lavere stilling utenfor staten betales kompensasjon for lønnsdifferansen i inntil ett år

-	forkjøpsrett til overskuddsleiligheter og tomter i Forsvaret for overtallige

-	målrettet bruk av avskjed med redusert lønn for befal.

       Et viktig virkemiddel i en omstruktureringsprosess er informasjon og kommunikasjon. Uten skikkelig og kontinuerlig informasjon vil ikke forståelsen for en nødvendig omstilling av Forsvaret bli akseptert av de ansatte. Målet er å skape trygghet gjennom god informasjon og dialog og derved legge grunnen for en vellykket prosess.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å oppheve ordningen med rett og plikt til yrkestilsetting etter gjennomført Krigsskole 1-utdanning, men at plikttjenesten opprettholdes.

       Komiteen viser også til den utførlige drøfting som er gjengitt i punkt 6.1.2.1 i meldingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at den nødvendige fleksibilitet kan oppnås uten at ordningen med rett og plikt til fast tilsetting etter gjennomført krigsskole oppheves, og frykter at oppheving av denne rett og plikt vil kunne svekke Forsvarets samlede kompetanse og dermed forsvarsevnen. Flertallet viser til den rekrutteringsmessige effekt av ordningen, og legger også vekt på at lignende ordninger praktiseres i de øvrige nordiske land, samt at den anbefales opprettholdt av FO og alle de tilsattes organisasjoner.

       En eventuell fjerning av rett og plikt til yrkestilsetting må også forutsettes å medføre økt bruk av kontraktsbefal, noe som flertallet ikke anser hensiktsmessig.

       Flertallet legger vekt på at befalet har rett og plikt til yrkestilsetting istedenfor rettighetene andre har i henhold til tjenestemannsloven, og at befalet er underlagt beordringsplikt hele sitt yrkesaktive liv.

       Den uro og usikkerhet som er oppstått omkring disse forhold, er etter flertallets vurdering en vesentlig grunn til at spørsmålet bør avgjøres nå, og ikke utsettes til den bebudede proposisjonen om en ny befalsordning.

       Flertallet mener således at ordningen med rett og plikt til yrkestilsetting etter gjennomført KS 1-utdanning opprettholdes.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at det må være et overordnet mål å sikre en smidigere personelldisponering på lang sikt. Mindretallet mener at dette også er viktig i den krevende omorganiseringsprosessen Forsvaret er inne i, og som vil pågå i lang tid framover. Departementet har pekt på at dersom man fjerner den rekrutteringseffekten rett til yrkestilsetting gir, kan søkningen til krigsskolene bli svakere. Mindretallet er tilfreds med at departementet i stedet vil bruke andre rekrutteringsfremmende tiltak som kan gi like god effekt med hensyn til å beholde riktig kompetanse og det rette personell. Spørsmålet om å beholde rett til yrkestilsetting har vært grundig vurdert, og det vises til St.meld. nr. 16 (1992-1993) og St.meld. nr. 22 (1992-1993). Mindretallet viser også til at Forsvarskommisjonen av 1990 enstemmig uttaler:

« Personellreduksjonene er bare delvis gjennomførbare innenfor de personellpolitiske virkemidler som i dag står til rådighet, under forutsetning av at det skal tas rimelig grad av hensyn til nyrekruttering. Kommisjonen finner det derfor nødvendig å tilrå opphevelse av rett og plikt til yrkestilsetting etter gjennomført krigsskole eller tilsvarende utdanning. »

       Kommisjonen har videre uttalt:

« I dag er situasjonen en helt annen på arbeidsmarkedet og følgelig er den frivillige avgangen liten. Dette medfører at ordningen med rett til yrkestilsetting blir uhensiktsmessig og svært kostbar for Forsvaret. Dette kunne kompenseres ved at antallet elever på krigsskolene ble tilpasset behovet for yrkestilsatte offiserer, men ulempen ved denne løsning er at tilførselen av kvalifisert befal til mob-avdelingene blir liten. Kommisjonen tilrår derfor at rett til yrkestilsetting etter endt utdannelse oppheves slik at Forsvaret i fremtiden kan yrkestilsette offiserer etter behov når plikttjenesten er gjennomført. »

       Mindretallet er enig i disse vurderingene og slutter seg til departementets konklusjon og går inn for at rett til yrkestilsetting etter KS 1 opphører, og at befalets rettigheter ivaretas innenfor rammen av Tjenestemannsloven.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at behovet for vel kvalifisert befal i det fremtidige vernepliktsforsvar fortsatt vil være stort. Dette medlem vil vise til at at det for fremtiden av hensyn til regenereringsevnen, kan bli nødvendig å utdanne mer befal med KS 1-bakgrunn enn hva fredsstrukturen kan antas å absorbere. For å ivareta de kvantitative og kvalitetsmessige behov og samtidig ivareta mulighetene for at KS 1-befal etter minimumsplikttjeneste kan få et valg mellom avgang og fast tilsetting, vil dette medlem foreslå at det vurderes en ordning for KS 1-befal der det gis 1-2 års gratis sivilt studium som et alternativ til fast ansettelse.

       Komiteen deler departementets oppfatning om at ordningen med lønn i studietiden opprettholdes som i dag.

       Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å legge frem forslag til en ny befalsordning i en proposisjon i 1995.

       Komiteen har videre merket seg de tiltak som er innført for å stimulere til økt avgang av personell og for å fremme mobilitet. Komiteen antar at tiltakene bør virke en tid før eventuelle endringer vurderes.

       Komiteen er ellers enig med departementet i betydningen av god informasjon og kommunikasjon i omstillingsprosessen.