1. Innledning

Forsvarsdepartementet belyser i meldingen om personellpolitikk for omstilling i Forsvaret den fremtidige personellstruktur i Forsvaret og hvordan man på best mulig måte kan realisere denne strukturen. De personellpolitiske virkemidler som står til rådighet både når det gjelder tilgang og avgang på personell og den effekt disse virkemidler ventes å få, er omtalt og vurdert.

       Meldingen er basert på St.meld. nr. 16 (1992-1993) - Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, jf. Innst.S.nr.150 (1992-1993).

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Hope Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser i tillegg til St.prp. nr. 27 (1993-1994) - Om visse organisasjonsendringer m.v. i Forsvaret - jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994), til St.prp. nr. 51 (1993-1994) - Om visse organisasjonsendringer i Forsvaret, jf. Innst.S.nr.181 (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at partiets forsvarsmodell, slik den bl.a. er skissert i Forsvarskommisjonens innstilling, er et landsomfattende territorialforsvar. Det innebærer mindre investeringer i høyteknologi og tungt materiell og økt satsing på menneskelige ressurser. Mens flertallet går inn for å øke andelen til materiellinvesteringer fra 24 %, som er blant de høyeste i NATO, til 32 %, vil Sosialistisk Venstreparti at andelen ikke skal være høyere enn 25 %. Sosialistisk Venstrepartis modell innebærer en nedbemanning på 5.600 over 10 år, mens flertallet går inn for en nedbemanning på 6.400.

2. Formål og bakgrunn

Med denne meldingen ønsker Forsvarsdepartementet å synliggjøre den strategi på personellsektoren som skal benyttes for å følge opp Langtidsmeldingen for Forsvarets virksomhet i tiden framover. Det er av vital betydning for Forsvarets fremtid at personellkorpset har den kvalitet og det utviklingspotensial freds- og krigsstrukturen til enhver tid krever. Det vil bli en prioritert oppgave å legge forholdene til rette for den enkelte ansatte for videreutvikling og valg av nye muligheter. Reduksjon av nåværende årsverkramme skal skje gjennom stimuleringstiltak i den grad det er behov for dette utover naturlig og tilfeldig avgang, styrt tilsetting av sivile og tilpasning av yrkestilsetting av befal til Forsvarets framtidige behov. Kompetanseutvikling, fleksibilitet, ivaretakelse av de ansattes rettigheter og delegering av ansvar og myndighet er hovedelementer i omstillingsprosessen. Dette forutsetter investering i utdanning og andre omstillingstiltak som vil gi innsparinger i fremtiden.

Komiteens merknader

       Komiteen understreker den vitale betydning det har for Forsvarets fremtid at personellkorpset har den kvalitet og det utviklingspotensiale freds- og krigsstrukturen til enhver tid krever og som forutsetter investering i utdanning og andre omstillingstiltak som vil gi innsparinger på sikt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at dersom det skal være mulig å ha en troverdig regenereringsevne spesielt i hæroppsetningene, må det produseres et stort nok antall befal for å kunne nå dette mål. Denne regenerering vil måtte være avhengig av at det er overskudd av befal på bn-nivå og lavere. Både Befalsskolene og KS-1-utdanningen må dimensjoneres i forhold til dette.

3. Personellstrukturen

Forsvarets fredsorganisasjon og virksomhet bestemmes i hovedsak ut fra krigsstrukturens størrelse og sammensetning. Det norske forsvar er et mobiliseringsforsvar hvor krigsstrukturen vil være styrende for ressursanvendelsen. Organiseringen av Forsvarets virksomhet i fred må derfor tilpasses slik at organisasjonen ivaretar det som er nødvendig for å sikre og gjennomføre mobilisering og styrkegjenvinning. I tillegg må Forsvarets fredsorganisasjon være i stand til å hevde norsk suverenitet, delta i NATOs utrykningsstyrker og FN-operasjoner og yte støtte til det sivile samfunn gjennom blant annet Redningstjenesten og Kystvakten.

       I Langtidsmeldingen er det redegjort for Forsvarets krigsstruktur fram mot år 2000. Retningslinjene for framtidig struktur innebærer en betydelig kvantitativ reduksjon, men en kvalitativ heving av nåværende krigsstruktur. Fredsorganisasjonen må innenfor samme tidsrom tilpasses den krigsstruktur som skal oppnås og tilpasningen av fredsorganisasjonen må videre gjennomføres slik at det skjer i takt med omformingen av krigsstrukturen. Forsvaret står derfor foran den største omstillingsprosess i etterkrigstiden. Dette begrenser seg ikke til en ren omorganisering, men krever også omlegging av grunnleggende prosedyrer, oppgivelse av tradisjonelle mål og hensyn, og omprioritering av aktiviteter etter andre kriterier.

       Det overordnede prinsipp for omstillingsprosessen er å sikre størst mulig handlefrihet ved å øke Forsvarets evne til å tilpasse seg endrede politiske og økonomiske rammebetingelser.

       Forsvarets krigsstruktur i 1992 hadde et personellbehov på ca 310.000 personer, dagens struktur er en del endret i forhold til dette med et personellbehov på ca 265.000 personer. Personellbehovet i den framtidige krigsstrukturen vil ved utgangen av år 2003 være ca 250.000 personer. Det understrekes at flere krigsoppsetningsplaner for enkeltelementer fortsatt er under arbeid. Dette gjelder både kommando- og ledelsesapparat, støtteapparat og en del kampelementer. Over tid vil det dessuten bli foretatt videreutvikling av de enkelte krigsoppsetningsplaner. Tallmaterialet må derfor kun betraktes som et grovt overslag over størrelsesorden på krigsstrukturens framtidige behov. Det viser imidlertid at Forsvarets personellstruktur i krig reduseres med ca 60.000 i perioden 1992-2003.

       Det er ennå for tidlig å gi annet enn anslagsvise beregninger over den framtidige personellstrukturen i fred. Basert på de forhold som det er redegjort for og som vil påvirke fordelingen mellom de forskjellige personellkategorier, bør det tentativt være i underkant av 19.000 årsverk i Forsvaret ved utgangen av år 2003 mot i overkant av 24.000 i 1994.

       Foreløpige beregninger viser at i utgangspunktet er den netto avgangen fra Forsvaret like stor som reduksjonsbehovet. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke vil være behov for avgangsstimulerende tiltak. Hvor mange det vil være nødvendig å stimulere til å slutte ved bruk av slike tiltak, er i dag vanskelig å forutse. Antallet vil først og fremst avhenge av utviklingen på arbeidsmarkedet og i hvilken grad det er samsvar mellom kompetansen til dem som forblir i Forsvaret og det framtidige kompetansebehovet i Forsvaret. Det er også grunn til å understreke at beregningene er basert på vel 1 prosent tilfeldig avgang. Dette er et svært lavt anslag. Sannsynligvis vil gjennomsnittet i de kommende år bli høyere, og dette fører igjen til at netto avgang i perioden vil kunne bli større enn det som her er vist. Ved aktiv bruk av omskoleringstiltak og motivering for større geografisk mobilitet, regner departementet derfor med å kunne begrense bruken av avgangsstimulerende tiltak. Det er imidlertid en politisk ambisjon å satse penger i startfasen for å oppnå frivillig avgang så tidlig som mulig.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Forsvarets fredsorganisasjon og virksomhet i hovedsak bestemmes av krigsstrukturens størrelse og sammensetning. Denne er i hovedtrekk fastlagt ved behandlingen av St.prp. nr. 27 (1993-1994) og St.prp. nr. 51 (1993-1994) og vil etter foreløpige grove beregninger kreve ca 250.000 personer innen utgangen av år 2003, eller ca 60.000 færre enn i 1992.

       Komiteen har merket seg at det ennå er for tidlig å gi annet enn anslagsvise beregninger over den fremtidige personellstrukturen i fred, men at den i samme år vil kreve i underkant av 19.000 årsverk mot ca 24.000 i dag.

       Komiteen har videre merket seg at foreløpige beregniger i utgangspunktet viser at netto avgang av personell fra Forsvaret vil være om lag like stor som reduksjonsbehovet i samme tidsrom, men at det av forskjellige grunner, først og fremst kompetansebehovet, likevel vil være behov for avgangsstimulerende tiltak. Komiteen er enig med departementet i at det vil være ønskelig å satse penger i startfasen for å oppnå frivillig avgang så tidlig som mulig i prosessen.

4. Omstillingsarbeidet i staten og i Forsvaret

Statens engasjement som beskrevet i St.meld. nr. 35 (1991-1992) - Om Statens forvaltnings- og personellpolitikk, er en støtte og rettesnor for Forsvarsdepartementets gjennomføring av omstillingsprosessen.

       Selv om statlige virksomheter er forskjelligartet og har varierende behov for omstilling, er de personellpolitiske overbygninger om kompetanseoppbygging, målrettet ledelsesutvikling og tilpasning av regelverk et ansvar for alle statlige etater. De stimuleringstiltak som vil gjelde for Forsvaret er i tråd med de forslag staten legger fram.

       Trygghet for den enkelte arbeidstaker skal ivaretas. Bærende for dette prinsipp er at oppsigelse så langt som mulig skal unngås ved blant annet omplassering innen egen etat eller innenfor andre statlige etater. I tråd med dette er Administrasjonsdepartementets « Enhet for omstilling » opprettet som et koordinerende ledd. Forsvarsdepartementet har allerede i en viss grad benyttet seg av den støttefunksjon denne enheten tilbyr.

       Forsvarsdepartementet er opptatt av den spesielt viktige rolle arbeidstakerorganisasjonene spiller i omstillingsprosessen. Ved oppbygging av ansvarlige omstillingsenheter på alle nivåer i Forsvaret vil organisasjonene ha en sentral medinnflytelse. Dette vil også gjelde den ressursorganisasjonen for overtallige som vil bli etablert og administrert med en ledelse tilknyttet Forsvarets overkommando.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at de stimuleringstiltak som vil gjelde for Forsvaret er i tråd med de forslag som gjelder i staten for øvrig, at trygghet for den enkelte arbeidstaker skal ivaretas og at oppsigelser så langt som mulig skal søkes unngått bl.a. ved omplassering innen egen etat eller innenfor andre statlige etater.

       Komiteen er enig i betydningen av at arbeidstakerorganisasjonene sikres en sentral medinnflytelse i omstillingsprosessen ved at det bygges opp ansvarlige omstillingsenheter på alle nivåer i Forsvaret, og at dette også må gjelde den ressursorganisasjon for overtallige som vil bli etablert og administrert med en ledelse tilknyttet Forsvarets overkommando.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at det allikevel må være den primære målsetting om å tilpasse organisasjonen til fremtidig struktur som må være styrende for prosessen.

5. Virkemidler i omstillingsprosessen

Bindinger i regelverk og bestemmelser forhindrer i noen grad et fleksibelt personellforvaltningssystem. Forsvarsdepartementet har gått inn i enkelte problemstillinger knyttet til Den reviderte befalsordning. Rett og plikt til yrkestilsetting etter gjennomført krigsskole 1 forhindrer fleksibilitet med hensyn til antall tilsettinger. Departementet tar sikte på å oppheve denne retten og innføre et søknadssystem med tilsetting etter konkurranse. En interdepartemental gruppe har vurdert spørsmålet om lønn under krigsskoleutdanningen. Gruppen anbefalte å beholde lønn under utdanning under den forutsetning at plikttjenesten anses som en nødvendig del av utdanningen. Forsvarsdepartementet mener at plikttjenesten er en integrert del av krigsskoleutdanningen, og vil ikke gå inn for å oppheve lønn i studietiden.

       Den fleksibilitet som er nødvendig i regelverk og bestemmelser overfor sivilt og militært personell, har ført til igangsetting av arbeider for å redusere antall særavtaler og oppheve selvpålagte bindinger. Departementet tar sikte på å legge fram forslag til en ny befalsordning i en stortingsproposisjon i 1995.

       Tiltak for å stimulere til økt avgang av personell og for å fremme mobilitet er innført. Tiltakene innebærer:

       Et viktig virkemiddel i en omstruktureringsprosess er informasjon og kommunikasjon. Uten skikkelig og kontinuerlig informasjon vil ikke forståelsen for en nødvendig omstilling av Forsvaret bli akseptert av de ansatte. Målet er å skape trygghet gjennom god informasjon og dialog og derved legge grunnen for en vellykket prosess.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å oppheve ordningen med rett og plikt til yrkestilsetting etter gjennomført Krigsskole 1-utdanning, men at plikttjenesten opprettholdes.

       Komiteen viser også til den utførlige drøfting som er gjengitt i punkt 6.1.2.1 i meldingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at den nødvendige fleksibilitet kan oppnås uten at ordningen med rett og plikt til fast tilsetting etter gjennomført krigsskole oppheves, og frykter at oppheving av denne rett og plikt vil kunne svekke Forsvarets samlede kompetanse og dermed forsvarsevnen. Flertallet viser til den rekrutteringsmessige effekt av ordningen, og legger også vekt på at lignende ordninger praktiseres i de øvrige nordiske land, samt at den anbefales opprettholdt av FO og alle de tilsattes organisasjoner.

       En eventuell fjerning av rett og plikt til yrkestilsetting må også forutsettes å medføre økt bruk av kontraktsbefal, noe som flertallet ikke anser hensiktsmessig.

       Flertallet legger vekt på at befalet har rett og plikt til yrkestilsetting istedenfor rettighetene andre har i henhold til tjenestemannsloven, og at befalet er underlagt beordringsplikt hele sitt yrkesaktive liv.

       Den uro og usikkerhet som er oppstått omkring disse forhold, er etter flertallets vurdering en vesentlig grunn til at spørsmålet bør avgjøres nå, og ikke utsettes til den bebudede proposisjonen om en ny befalsordning.

       Flertallet mener således at ordningen med rett og plikt til yrkestilsetting etter gjennomført KS 1-utdanning opprettholdes.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at det må være et overordnet mål å sikre en smidigere personelldisponering på lang sikt. Mindretallet mener at dette også er viktig i den krevende omorganiseringsprosessen Forsvaret er inne i, og som vil pågå i lang tid framover. Departementet har pekt på at dersom man fjerner den rekrutteringseffekten rett til yrkestilsetting gir, kan søkningen til krigsskolene bli svakere. Mindretallet er tilfreds med at departementet i stedet vil bruke andre rekrutteringsfremmende tiltak som kan gi like god effekt med hensyn til å beholde riktig kompetanse og det rette personell. Spørsmålet om å beholde rett til yrkestilsetting har vært grundig vurdert, og det vises til St.meld. nr. 16 (1992-1993) og St.meld. nr. 22 (1992-1993). Mindretallet viser også til at Forsvarskommisjonen av 1990 enstemmig uttaler:

       Kommisjonen har videre uttalt:

       Mindretallet er enig i disse vurderingene og slutter seg til departementets konklusjon og går inn for at rett til yrkestilsetting etter KS 1 opphører, og at befalets rettigheter ivaretas innenfor rammen av Tjenestemannsloven.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at behovet for vel kvalifisert befal i det fremtidige vernepliktsforsvar fortsatt vil være stort. Dette medlem vil vise til at at det for fremtiden av hensyn til regenereringsevnen, kan bli nødvendig å utdanne mer befal med KS 1-bakgrunn enn hva fredsstrukturen kan antas å absorbere. For å ivareta de kvantitative og kvalitetsmessige behov og samtidig ivareta mulighetene for at KS 1-befal etter minimumsplikttjeneste kan få et valg mellom avgang og fast tilsetting, vil dette medlem foreslå at det vurderes en ordning for KS 1-befal der det gis 1-2 års gratis sivilt studium som et alternativ til fast ansettelse.

       Komiteen deler departementets oppfatning om at ordningen med lønn i studietiden opprettholdes som i dag.

       Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å legge frem forslag til en ny befalsordning i en proposisjon i 1995.

       Komiteen har videre merket seg de tiltak som er innført for å stimulere til økt avgang av personell og for å fremme mobilitet. Komiteen antar at tiltakene bør virke en tid før eventuelle endringer vurderes.

       Komiteen er ellers enig med departementet i betydningen av god informasjon og kommunikasjon i omstillingsprosessen.

6. Administrative og økonomiske konsekvenser

I hovedsak skal omstillingen av Forsvaret skje gjennom allerede eksisterende organisasjon. Opplæring av ledere både sentralt, regionalt og lokalt er nødvendig for å kunne ivareta prosessen på en forsvarlig måte. De omstillingsenheter som vil bli etablert i tillegg til eksisterende linjeorganisasjon, skal få tildelt nødvendige ressurser til dette. Departementet ser for seg at en del av de forventet overtallige på de enkelte steder vil kunne gå inn som ressurspersoner i arbeidet. Ressursorganisasjonen som skal etableres sentralt i Forsvarets overkommando, kommer til å trenge ca 7 personer. Ved siden av å rekruttere eksperter utenfra bør det også her benyttes kvalifisert personell fra Forsvaret.

       Særlig interessant i økonomisk sammenheng er i hvilken grad de enkelte stimuleringstiltak synes å være forsvarlig å benytte, og hvordan disse bør prioriteres mot hverandre. Flere usikkerhetsmomenter er knyttet til de økonomiske beregninger. Den framtidige personellstruktur som viser antall sivile og militære stillinger, aldersstruktur, kompetansebehov osv. må for eksempel være på plass. Hvilke stimuleringstiltak overtallig personell vil finne interessante og i hvilken grad Forsvarets egne skoler kan utdanne for det kompetansebehov strukturen krever, vil måtte avdekkes. Dersom tiltak som førtidspensjonering ved 60 år for sivile eller studiestøtte i inntil 3 år får stor oppslutning, vil besparelsene kunne synliggjøres sett i forhold til full lønn eller eventuelt ventelønn.

       Sett i et tidsperspektiv på 9 år, som er maksimal ventelønnsperiode for personell under 50 år, viser det seg at selv om stimuleringstiltak kan synes kostbare på kort sikt, vil de over tid være kostnadsbesparende. Med den målsetting at det så langt som mulig skal unngås oppsigelser med påfølgende ventelønn, er ikke innsparinger i forholdet full lønn/ventelønn særlig aktuelt.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg og er enig i at omstillingen i hovedsak skal skje gjennom allerede eksisterende organisasjon og at opplæring av ledere både sentralt, regionalt og lokalt er nødvendig for å kunne ivareta prosessen på en forsvarlig måte.

       Komiteen vil understreke betydningen av at de omstillingsenheter som vil bli etablert i tillegg til eksisterende linjeorganisasjon, får tildelt nødvendige ressurser alt fra starten. Komiteen ser det som en fordel at forventet overtallige på de enkelte steder går inn som medarbeidere i organisasjonen, men forutsetter at dette ikke vil redusere deres egne muligheter til å benytte seg av de ordninger som er etablert for overtallige.

       Komiteen har merket seg at ressursorganisasjonen som skal etableres sentralt i Forsvarets overkommando kommer til å trenge ca 7 personer.

       Komiteen antar at arbeidet med den fremtidige personellstruktur som viser sivile og militære stillinger, aldersstruktur, kompetansebehov m.v., bør prioriteres og eventuelt forseres.

       Når det gjelder valg av stimuleringstiltak, antar komiteen at dette i hovedsak vil bli styrt av de enkeltes ønsker og samfunnets behov. Komiteen vil derfor peke på behovet for god rådgivningstjeneste.

7. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte slikt

       St.meld. nr. 31 (1993-1994) - Om personellpolitikk for omstilling i Forsvaret - vedlegges protokollen.