Forsvarets fredsorganisasjon og virksomhet bestemmes i hovedsak ut fra krigsstrukturens størrelse og sammensetning. Det norske forsvar er et mobiliseringsforsvar hvor krigsstrukturen vil være styrende for ressursanvendelsen. Organiseringen av Forsvarets virksomhet i fred må derfor tilpasses slik at organisasjonen ivaretar det som er nødvendig for å sikre og gjennomføre mobilisering og styrkegjenvinning. I tillegg må Forsvarets fredsorganisasjon være i stand til å hevde norsk suverenitet, delta i NATOs utrykningsstyrker og FN-operasjoner og yte støtte til det sivile samfunn gjennom blant annet Redningstjenesten og Kystvakten.

       I Langtidsmeldingen er det redegjort for Forsvarets krigsstruktur fram mot år 2000. Retningslinjene for framtidig struktur innebærer en betydelig kvantitativ reduksjon, men en kvalitativ heving av nåværende krigsstruktur. Fredsorganisasjonen må innenfor samme tidsrom tilpasses den krigsstruktur som skal oppnås og tilpasningen av fredsorganisasjonen må videre gjennomføres slik at det skjer i takt med omformingen av krigsstrukturen. Forsvaret står derfor foran den største omstillingsprosess i etterkrigstiden. Dette begrenser seg ikke til en ren omorganisering, men krever også omlegging av grunnleggende prosedyrer, oppgivelse av tradisjonelle mål og hensyn, og omprioritering av aktiviteter etter andre kriterier.

       Det overordnede prinsipp for omstillingsprosessen er å sikre størst mulig handlefrihet ved å øke Forsvarets evne til å tilpasse seg endrede politiske og økonomiske rammebetingelser.

       Forsvarets krigsstruktur i 1992 hadde et personellbehov på ca 310.000 personer, dagens struktur er en del endret i forhold til dette med et personellbehov på ca 265.000 personer. Personellbehovet i den framtidige krigsstrukturen vil ved utgangen av år 2003 være ca 250.000 personer. Det understrekes at flere krigsoppsetningsplaner for enkeltelementer fortsatt er under arbeid. Dette gjelder både kommando- og ledelsesapparat, støtteapparat og en del kampelementer. Over tid vil det dessuten bli foretatt videreutvikling av de enkelte krigsoppsetningsplaner. Tallmaterialet må derfor kun betraktes som et grovt overslag over størrelsesorden på krigsstrukturens framtidige behov. Det viser imidlertid at Forsvarets personellstruktur i krig reduseres med ca 60.000 i perioden 1992-2003.

       Det er ennå for tidlig å gi annet enn anslagsvise beregninger over den framtidige personellstrukturen i fred. Basert på de forhold som det er redegjort for og som vil påvirke fordelingen mellom de forskjellige personellkategorier, bør det tentativt være i underkant av 19.000 årsverk i Forsvaret ved utgangen av år 2003 mot i overkant av 24.000 i 1994.

       Foreløpige beregninger viser at i utgangspunktet er den netto avgangen fra Forsvaret like stor som reduksjonsbehovet. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke vil være behov for avgangsstimulerende tiltak. Hvor mange det vil være nødvendig å stimulere til å slutte ved bruk av slike tiltak, er i dag vanskelig å forutse. Antallet vil først og fremst avhenge av utviklingen på arbeidsmarkedet og i hvilken grad det er samsvar mellom kompetansen til dem som forblir i Forsvaret og det framtidige kompetansebehovet i Forsvaret. Det er også grunn til å understreke at beregningene er basert på vel 1 prosent tilfeldig avgang. Dette er et svært lavt anslag. Sannsynligvis vil gjennomsnittet i de kommende år bli høyere, og dette fører igjen til at netto avgang i perioden vil kunne bli større enn det som her er vist. Ved aktiv bruk av omskoleringstiltak og motivering for større geografisk mobilitet, regner departementet derfor med å kunne begrense bruken av avgangsstimulerende tiltak. Det er imidlertid en politisk ambisjon å satse penger i startfasen for å oppnå frivillig avgang så tidlig som mulig.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Forsvarets fredsorganisasjon og virksomhet i hovedsak bestemmes av krigsstrukturens størrelse og sammensetning. Denne er i hovedtrekk fastlagt ved behandlingen av St.prp. nr. 27 (1993-1994) og St.prp. nr. 51 (1993-1994) og vil etter foreløpige grove beregninger kreve ca 250.000 personer innen utgangen av år 2003, eller ca 60.000 færre enn i 1992.

       Komiteen har merket seg at det ennå er for tidlig å gi annet enn anslagsvise beregninger over den fremtidige personellstrukturen i fred, men at den i samme år vil kreve i underkant av 19.000 årsverk mot ca 24.000 i dag.

       Komiteen har videre merket seg at foreløpige beregniger i utgangspunktet viser at netto avgang av personell fra Forsvaret vil være om lag like stor som reduksjonsbehovet i samme tidsrom, men at det av forskjellige grunner, først og fremst kompetansebehovet, likevel vil være behov for avgangsstimulerende tiltak. Komiteen er enig med departementet i at det vil være ønskelig å satse penger i startfasen for å oppnå frivillig avgang så tidlig som mulig i prosessen.