Forsvarsdepartementet belyser i meldingen om personellpolitikk for omstilling i Forsvaret den fremtidige personellstruktur i Forsvaret og hvordan man på best mulig måte kan realisere denne strukturen. De personellpolitiske virkemidler som står til rådighet både når det gjelder tilgang og avgang på personell og den effekt disse virkemidler ventes å få, er omtalt og vurdert.

       Meldingen er basert på St.meld. nr. 16 (1992-1993) - Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, jf. Innst.S.nr.150 (1992-1993).

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Hope Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser i tillegg til St.prp. nr. 27 (1993-1994) - Om visse organisasjonsendringer m.v. i Forsvaret - jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994), til St.prp. nr. 51 (1993-1994) - Om visse organisasjonsendringer i Forsvaret, jf. Innst.S.nr.181 (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at partiets forsvarsmodell, slik den bl.a. er skissert i Forsvarskommisjonens innstilling, er et landsomfattende territorialforsvar. Det innebærer mindre investeringer i høyteknologi og tungt materiell og økt satsing på menneskelige ressurser. Mens flertallet går inn for å øke andelen til materiellinvesteringer fra 24 %, som er blant de høyeste i NATO, til 32 %, vil Sosialistisk Venstreparti at andelen ikke skal være høyere enn 25 %. Sosialistisk Venstrepartis modell innebærer en nedbemanning på 5.600 over 10 år, mens flertallet går inn for en nedbemanning på 6.400.