Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, konstaterer at Norge ifølge prognosene er i ferd med å bevege seg fra en oljenasjon til en gassnasjon og at den årlige gassproduksjonen vil komme opp i 60-70 mrd. m³, noe som er mer enn en fordobling i forhold til dagens produksjon. Dette nivået kan så holdes i flere tiår. Oljeproduksjonen vil derimot falle drastisk etter årtusenskiftet hvis det ikke gjøres nye store drivverdige funn. På sikt vil nedgangen kunne få store negative konsekvenser for samfunnets inntekter og for evnen til å løse prioriterte offentlige oppgaver.

       Flertallet har også merket seg den skisserte utviklingen når det gjelder framtidige investeringer innen sektoren. At investeringene vil synke fra omlag 53 mrd. kroner i 1993 til omlag 25 mrd. 1994-kroner i år 2000, kan få betydelige negative utslag for norsk verkstedindustri og leverandørindustrien for øvrig.

       Etter flertallets mening understreker prognosene både for oljeproduksjon og investeringer behovet for utvidet leteaktivitet og behovet for nye utbygginger de nærmeste årene.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti konstaterer at Noreg etter prognosane er i ferd med å gå over frå ein oljenasjon til ein gassnasjon, og at den årlege gassproduksjonen vil komme opp i 60-70 mrd. Sm³, noko som er meir enn ei dobling av nivået i dag. Med det produksjonsnivået som ein har i dag, vil oljeproduksjonen vere avtakande etter århundreskiftet, og ressursane så godt som uttømde i laupet av dei første tiåra. Dette vil få store konsekvensar for samfunnet sine interesser, og samfunnet si evne til å løyse prioriterte oppgåver.

       Desse medlemer vil peke på at detaljerte prognoser for investerings- og produksjonsnivået på sikt er forbundet med stor usikkerhet. Dette henger ikke minst sammen med utviklingen av ny reservoarteknologi, muligheten for en mer effektiv utvinning av hvert enkelt felt og økt utvinning av gass. Det er imidlertid klart at det går mot en nedgang i oljeproduksjonen etter årtusenskiftet. Denne nedgangen vil imidlertid ha en brattere kurve og komme raskere desto høyere aktivitetsnivå en opererer med på norsk sokkel. Dagens høye produksjonsnivå vil derfor resultere i dramatiske omstillingsvansker. Etter desse medlemenes vurdering må det derfor være en målsetning å bidra til et flatere og mer langsiktig lete- og produksjonsnivå som bedre kan ivareta sysselsettingen på sikt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, og medlemmet Hillgaar, konstaterer at de beslutninger som måtte bli truffet i dag først vil få betydning for investeringer og produksjon om flere år. Flertallet er derfor enig i at det i dag er uaktuelt å vurdere tiltak for å begrense investerings- eller produksjonsutviklingen ut fra forventningen om at tempoet vil øke.

       Flertallet peker videre på at investeringsnivået vil kunne bli mer enn halvert i løpet av en toårsperiode, hvis det ikke vedtas nye feltutbygginger. Flertallet finner grunn til å framheve den betydning petroleumsvirksomheten har for sysselsettingen. Pr. august 1993 var 79.000 personer sysselsatt i denne virksomheten, hvorav hele 53.000 innen leverandørindustrien. I tillegg kommer et stort antall arbeidsplasser innen varelevering og tjenester. Dette understreker hvor viktig denne virksomheten er for sysselsettingen og at også investeringssiden må vies stor oppmerksomhet i årene som kommer.

       Flertallet er for øvrig enig i at det ikke vil være hensiktsmessig at Norge setter i verk ensidige tiltak på produksjonssiden for å avhjelpe de internasjonale miljøproblemene. Ensidige norske tiltak vil ha forsvinnende liten virkning i internasjonal sammenheng og norsk produksjon vil bli erstattet av andre energiproduserende land. Flertallet har også merket seg at alternativet til norsk gasseksport i mange sammenhenger vil være kull, som er langt mer problematisk i et miljøperspektiv.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at en i vurderingen av utbyggings- og utvinningstempoet på sokkelen må være klar over at det går mot en nedgang i investeringene og produksjonen i oljesektoren uansett. Spørsmålet er ikke om nedgangen vil komme, men når og i hvilket omfang. Disse medlemmer vil understreke at et høyt aktivitetsnivå ikke bidrar til å berge sysselsettingen på sikt, men snarere til å utsette en reduksjon som vil bli desto mer dramatisk og alvorlig når den inntreffer. Etter disse medlemmers vurdering vil omstillingene bli lettere å takle dersom de kommer gradvis, noe som tilsier et noe lavere aktivitetsnivå enn det Regjeringen legger opp til. For øvrig vil disse medlemmer vise til sine respektive merknader til kap. 1.

       Komiteen har merket seg at anslagene for petroleumsformuen er oppjustert til 600 mrd. 1994-kroner. Dette burde legge grunnlaget for langsiktig virksomhet med rimelig utbytte både til staten, oljeselskap og andre aktører.

       Komiteen viser til at Regjeringen planlegger ut fra et produksjonsnivå tilsvarende om lag 130 mill. t.o.e. de nærmeste årene. Dette vil raskt bli redusert etter århundreskiftet. Samtidig planlegger Regjeringen ut fra et gassutvinningstempo økende fra nåværande omlag 25 mill. t.o.e. til 60-70 mill. t.o.e. Det er opplyst at en har leveringsavtaler for gass tilsvarende vel 50 mill. t.o.e. Regjeringen har regnet med at oljeproduksjonen skal stabiliseres på 91-nivå etter år 2005, tilsvarende omlag 95 mill. t.o.e., og at dette nivået skal kunne holdes en tid fremover. Norge vil likevel relativt raskt utvikle seg fra en oljenasjon til en gassnasjon. 65 % av oljen er planlagt produsert fra felt som i dag ikke er vedtatt utbygget, 25 % fra felt som i dag ikke er påvist. Regjeringen regner videre med en pris på 16 USD/fat fram til år 1998, 18 USD/fat fram til år 2005 og 20 USD/fat fram til omlag år 2030.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ei samanstilling av desse tala viser at det er gode grunnar til å få til eit meir balansert og stabilt utvinningsnivå. Til dette kjem at reduksjonen i noverande uttak vil kunne verke gunstig på den kortsiktige prisutviklinga, i alle høve dersom denne reduksjonen vert samordna med andre oljenasjonar. Under alle omstende må det vera samfunnsøkonomisk rekningssvarande i eit lengre tidsperspektiv, å vente med ein del av uttaket til prisane vert betre.

       Desse medlemene vil presisere at ein bør ta i bruk dei styringsreiskapar ein har, slik at ein kan økonomisere med dei oppdaga ressursane på ein betre måte.

       Desse medlemene viser elles til sine merknader om partia sine primærstandpunkt.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at disse produksjons- og prisprognosene tilsier et mer balansert og stabilt utvinningsnivå. Dette medlem ser positivt på muligheten for å bruke konsesjonspolitikken, herunder også mulig utsetting av utbyggingsvedtak, som virkemidler i så måte. Dette medlem ønsker ikke å avvise at det kan være situasjoner hvor produksjonsreguleringer også kan være aktuelt. En vil i denne sammenheng vise til at dette virkemiddel tidligere har vært benyttet av norske myndigheter i en situasjon relatert til svært lave oljepriser. Dette medlem vil vise til at slike tiltak kan bidra til en gunstigere prisutvikling.

       Dette medlem vil imidlertid understreke at det må være opp til Regjeringen selv å vurdere den aktuelle markedssituasjon for olje og hvilke tiltak som til enhver tid vil være nødvendig for å ivareta nasjonens interesser i et langsiktig perspektiv.