Det har på 1980-tallet vært en rekke skoleringskurs om seksuelle overgrep mot barn. Innslaget av private og organisasjoner har vært stort, og det mest omfattende prosjektet til nå har vært Sosialdepartementets « oppbygging av tiltak for barn som er utsatt for seksuelle overgrep » (1989-91). Erfaringene fra dette prosjektet blir gjennomgått i kap. 2. Det redegjøres også for erfaringer som man har i andre land med håndtering av seksuelle overgrep mot barn.

       I noen fylker er det bygd opp rutiner for hvordan man skal håndtere overgrepssaker. Man har gjort en del gode erfaringer som det vil bli bygd videre på når det gjelder modeller for tverretatlig samarbeid.

       Det slås fast at det er viktig å ta barna på alvor når de forteller om seksuelle overgrep. Det poengteres imidlertid også at dersom man tror på barnet uten forbehold, har man forhåndsdømt saken og dette kan gjøre det vanskeligere for barnet.

       I en del land har man erfaring med tilbakeslag mot de som medvirker til avdekking av overgrep. Dette kan ofte føre til store psykiske påkjenninger for hjelpeapparatet.

       I internasjonalt arbeid retter man oppmerksomheten mot smugling av barn, barnepornografi, prostitusjon og organisert seksuell utnytting av barn i tillegg til overgrep innen familie og nærmiljø. Departementet påpeker at det er behov for gode prosedyrer og samarbeid på tvers av landegrensene.