Regjeringen lovet i St.meld. nr. 7 (1990-1991) å rette et kritisk søkelys på omfanget av det statlige utvalgssystemet. Det ble også lovet at man skulle effektivisere styrebruken og at siktemålet skulle være å legge ned organer som det ikke var behov for. I tillegg skulle departementet vurdere å innføre en ordning med automatisk avgrensning i funksjonstid for alle typer kollegiale organ.

       Kontrollkomiteen sluttet seg til Regjeringens ønsker om å effektivisere og kritisk vurdere utvalgssystemet, jf. Innst.S.nr.232 (1989-1990).

       Oversiktene viser at ved utgangen av 1993 var tallet på organer i virksomhet 632 mens tallet i 1989 var 762. Reduksjonen i tallet på styrer, råd og utvalg er et resultat av den økende oppmerksomhet som er knyttet til kollegiale organ. Dette avspeiler en mer bevisst bruk av kollegiale organ.

       Når det gjelder kjønnsfordeling pekte komiteen i 1990 på kjønnsfordelingen i de ulike styrer, råd og utvalg. Utviklingen har vist at tallet på kvinner har steget noe og ligger i dag i underkant av 40 %.

       Når det gjelder geografisk fordeling var komiteen opptatt av den geografiske spredningen av medlemmene. Utviklingen viser at det ikke har vært særlig endring i den geografiske spredningen.