1. Innledning og sammendrag

Regjeringen tar i St.meld. nr. 33 opp spørsmålet om hvilke virksomheter som skal tilbys medlemskap i Statens Pensjonskasse, hovedtrekk ved medlemskapet og rammevilkårene som Statens Pensjonskasse skal ha.

       Administrasjonsdepartementet mener at virksomheter som endrer status og som ikke lenger er en del av statsforvaltningen, skal kunne tilbys videreført rett til medlemskap dersom de har tilknytning til statsforvaltningen.

       Undervisnings- og forskningssektoren bør etter departementets mening fremdeles kunne tilbys medlemskap.

       Tidligere statsforetak som er organisert som aksjeselskap, men som likevel driver en form for forvaltningsvirksomhet eller har en tilknytning til statlig forvaltning, må kunne vurderes som medlemmer i Statens Pensjonskasse.

       Virksomheter som blir organisert etter særlov eller som stiftelse, vil måtte vurderes enkeltvis.

       Når det gjelder statsforetak mener departementet det vil være naturlig å videreføre medlemskapet, men at heller ikke her bør det være noen selvsagt rett til å fortsette som medlem.

       Departementet gir uttrykk for at når det gjelder beregning av hvor stort arbeidsgivertilskuddet skal være, så bør dette baseres på en aktuariell beregning, dog uten fondsoppbygging. I tillegg mener departementet at Statens Pensjonskasse bør administrere yrkesskadeerstatninger til statstilsatte og bør kunne tilby tilleggsytelser som førtidspensjonsordninger, låneordninger, yrkesskadeforsikring m.m. til virksomheter som er særskilt innlemmet.

       Det opplyses at saken har vært til høring i alle departementene og i hovedsammenslutningene/Norsk Lærarlag, og at de fleste ikke har vesentlige innvendinger mot at arbeidsgiverdelen av innskuddet blir beregnet på aktuariell måte. Det opplyses imidlertid at hovedsammenslutningene/Norsk Lærarlag først og fremst ønsker at dette skal benyttes sammen med en fondsoppbygging.

       I meldingen gis det i kap. 2 en oversikt over oppgavene og målsettingene for Statens Pensjonskasse og det gis en skissering av den videre utvikling. Kap. 3 gir en oversikt over historikken og tar særlig opp kapitaldekningsprinsippet, utligningsprinsippet og beregning av arbeidsgiverdelen. Det redegjøres også for tidligere praksis når det gjelder innlemming av stillinger i Pensjonskassen. Som et vedlegg til meldingen er tatt inn en oversikt over de ikke statlige virksomhetene som i dag er medlemmer i Statens Pensjonskasse og hvem av disse som betaler arbeidsgiverandelen. Kap. 4 omtaler forholdet til andre pensjonsordninger. Når det gjelder nevnte kapitler vises det til stortingsmeldingen.

       Departementet melder at Stortinget på vanlig måte (jf. pensjonslovens § 5) vil bli forelagt spørsmålet om det fremdeles skal være rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse for virksomheter som forlater statsforvaltningen, og dessuten om innlemming og utlemming av virksomheter for øvrig. (Departementet kan, i henhold til pensjonslovens § 10, gjøre midlertidige vedtak om dette.)

Om medlemskap

       I de senere år har en rekke statlige virksomheter blitt omorganiserte fra ordinært forvaltningsorgan til fristilte statlige virksomheter som aksjeselskap, statsforetak m.v. Mange av disse er forretningsdrivende virksomheter som må vurdere de ytelsene en annen pensjonsordning kan tilby, opp mot kostnadene i Statens Pensjonskasse.

       Det er departementets mening at Statens Pensjonskasse bør få anledning til å gi fristilte statlige virksomheter som er med i statens pensjonsordning, tilbud om administrasjon av tilleggsytelser på linje med andre offentlige og private pensjonsordninger.

       Tilbud om administrasjon av tilleggsytelser må i utgangspunktet være basert på et forretningsmessig grunnlag, og må ikke føre til merutgifter for Statens Pensjonskasse eller andre pensjonsordninger i staten.

       Medlemsinnskudd og arbeidsgiveravgift til Statens Pensjonskasse er i dag ikke basert på en aktuariell beregning som gir balanse mellom samlede pensjonsforpliktelser og innskudd. I en utredning om dette som er gjort for departementet, har det vist seg at den gjeldende samlede innskuddssatsen på 10 % er høyere enn en slik beregning skulle tilsi for virksomheter som ikke har grupper med særskilte aldersgrenser.

       Departementet opplyser at det i forbindelse med forberedelsene til herværende stortingsmelding er utarbeidet en modell for en fondsoppbygd pensjonsordning. Det er også gjennomført en forsikringsteknisk undersøkelse av to av de virksomhetene som i dag er medlemmer av Statens Pensjonskasse, og det vises her til trykt vedlegg til meldingen (vedlegg 2).

       Det opplyses videre at Statens Pensjonskasse allerede har mistet enkelte virksomheter som medlemmer. For at ikke flere virksomheter skal forlate Statens Pensjonskasse mens saken blir utredet, har departementet, i samråd med Finansdepartementet, foreløpig redusert arbeidsgiverandelen for A/S Vinmonopolet, statsforetak og forskningsvirksomheter til 4,75 %. Det opplyses at dette er i påvente av at Stortinget tar standpunkt til hva slags pensjonsordning man skal tilby disse virksomhetene.

Økonomiske vilkår for medlemskap

       Dersom de fristilte statlige virksomhetene skal finne det interessant å bli værende i Statens Pensjonskasse, krever det at prisen, dvs. samlede innskudd, for pensjonsordningen er fastsatt slik at det finansierer de fremtidige pensjonsrettene som blir opparbeidet.

       I dag har Statens Pensjonskasse en lik innskuddssats for alle virksomheter. Departementet har særlig vurdert to alternativ til den nåværende faste samlede innskuddssatsen:

Aktuariell beregning med fondsoppbygging

       Dette alternativet innebærer at innskuddssatsen blir beregnet for den enkelte gruppe av virksomheter, slik at det er stort nok til å dekke de fremtidige pensjonsrettighetene fullt ut (kapitaldekningssystemet). Innskuddet blir brukt til å bygge opp fond, slik som det har blitt gjort i kommunale og private pensjonsordninger. Fondet, sammen med avkastningen, vil så sikre finansieringen av de fremtidige pensjonsutgiftene.

       Fondsoppbyggingen vil bli gjort bare for fremtidig opptjening av pensjonsrettighetene. Tidligere opptjente rettigheter må fremdeles dekkes gjennom overføringer til Statens Pensjonskasse.

       Departementet uttrykker at dersom man ønsker å innføre en slik ordning, kan man i første omgang ta inn en hjemmel i pensjonsloven som gir Statens Pensjonskasse anledning til å opprette fondsbaserte ordninger. Med Stortingets samtykke kan så departementet legge fram nærmere retningslinjer for de ordninger man her tar sikte på. Stortinget kan så ta stilling til hvilke sektorer som skal kunne tilbys fondsbaserte pensjonsordninger i Statens Pensjonskasse.

       Departementet legger til at det da trolig etter hvert vil melde seg et behov for å vurdere om større deler av Statens Pensjonskasse, eventuelt hele, burde være fondsbasert.

Aktuariell beregning uten fondsoppbygging

       Et alternativ til fondsbasert pensjonsordning vil være å beregne innskuddssatsen på samme måten, men ikke å sette av midler til oppbygging av fond. Innbetalingen av det beregnede samlede innskuddet skjer da til Statskassen. Statsgarantien i pensjonslovens § 1, som sikrer pensjonsrettighetene, må da fremdeles gjelde for de som kommer inn under denne ordningen.

       Renteforutsetningene ved beregning må være realistiske og det må legges inn en viss sikringsmargin for å gi en stabil innskuddssats. Det legges til at det også må utvikles et system som stadig kontrollerer at innskuddssatsen til enhver tid er på et rimelig nivå i forhold til de pensjonsrettighetene som bli opparbeidet.

       Det konkluderes i meldingen med at begge de skisserte alternativ vil ha omtrent de samme virkninger for medlemmene.

       Ut fra en samlet vurdering går departementet inn for alternativet med aktuariell beregning av det samlede innskudd, uten fondsoppbygging.

Konsekvenser ved skifte av pensjonsordning

       Opprettholdelse av medlemskap i Statens Pensjonskasse vil etter departementets mening føre til at arbeidstakerne får kontinuitet i pensjonsforholdene sine. Dersom virksomhetene derimot velger å gå over til en annen pensjonsordning, vil det føre til at opparbeidede rettigheter som arbeidstakerne har, blir stående i Statens Pensjonskasse som framtidige pensjonskrav. I så fall vil foretakene og arbeidstakerne måtte regne med ulike tjenestepensjonsordninger i en periode på bortimot femti år.

       Proposisjonen gir noen eksempler på svekkelser i pensjonsrettighetene som følge av å forlate Statens Pensjonskasse.

       Det legges imidlertid til at det ikke er slik at det for alle medlemmer vil være noe tap å skifte til en annen pensjonsordning. Det nevnes bl.a. at Statens Pensjonskasse har lovfestede avgrensninger når det gjelder de ytelsene som kan tilbys til medlemmene, mens private pensjonsordninger ikke på samme måte er regulerte. Imidlertid er det skatteregler som påvirker private pensjonsordninger.

       Når det gjelder administrative kostnader, opplyses det at Statens Pensjonskasse på en rimelig måte vil kunne administrere pensjonsordningene. Administrasjonsutgiftene pr. i dag er knapt 1 % av utbetalingene årlig. Det opplyses at dersom en virksomhet går ut av Statens Pensjonskasse vil administrasjonskostnadene i Pensjonskassen på kort sikt, dvs. i løpet av 30 år, ikke bli vesentlig lavere for Statens Pensjonskasse.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Den løpende administrasjonen og oppfølgingen av de tiltakene som er omtalt i meldingen, vil kunne kreve økte ressurser til Statens Pensjonskasse. Det opplyses at departementet vil komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.

       Det opplyses videre at dersom man velger å gjøre en aktuariell beregning av innskuddene fra den enkelte virksomhet, slik at virksomhetene dekker de faktiske kostnadene ved medlemskap, kan dette føre til en redusert arbeidsgiverdel. Behovet for overføringer for å dekke løpende opptjente pensjonsutgifter vil dermed øke tilsvarende. Kostnadene ved dette vil man komme tilbake til ved de årlige budsjettene. Tilsvarende økonomiske konsekvenser vil også oppstå dersom virksomheter bestemmer seg for å forlate Statens Pensjonskasse.

2. Komiteens merknader

Komiteen tar utgangspunkt i at Statens Pensjonskasse skal være en pensjonsordning for de statsansatte. Statspensjonene er en del av den samlede lønns- og personalpolitikken i staten og pensjonsordningen har vært sett på som en av fordelene ved å arbeide for staten. Med de endringer som har vært foretatt i beregningsgrunnlaget og reguleringsmekanismene de siste årene, har pensjonsordningen blitt ytterligere forbedret.

       Komiteen vil peke på at Statens Pensjonskasse er i en annen stilling enn andre offentlige og private pensjonsordninger, som er pålagt å være forsikringsteknisk dekket til enhver tid. Dessuten er pensjonsutbetalingene i Statens Pensjonskasse, i motsetning til andre pensjonsordninger, garantert av staten. En stor del av arbeidstakerne i offentlig sektor har særaldersgrenser, og dette påvirker i stor grad Pensjonskassens utbetalinger.

       Videre vil komiteen peke på at dagens innbetalingsnivå vil måtte tilpasses til vedtatte reduserte ytelser fra folketrygden, og at dette spørsmålet må finne sin endelige løsning i forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene.

       Komiteen viser til at en del statlige virksomheter er blitt omorganiserte, slik at de ikke lenger er en del av statsforvaltningen. Dette medfører at plikten til medlemskap i Statens Pensjonskasse faller bort.

       Komiteen har videre merket seg at administrasjonsdepartementet i samråd med finansdepartementet i påvente av Stortingets vedtak om hvilke virksomheter som kan bli medlem av Statens Pensjonskasse, har nedsatt arbeidsgiverandelen for en del virksomheter til 4,75 prosent.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det bør holdes fast på prinsippet om at kollektive pensjonsordninger skal omfatte alle arbeidstakere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at statens tjenestepensjonsordning er en sentral del av statens personalpolitiske virkemidler. En pensjonsordning, som er konkurransedyktig sammenlignet med tjenestepensjonsordninger ellers i arbeidslivet, er et viktig element for at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Statens pensjonsordning skal sammen med folketrygdens ytelser gi statens arbeidstakere en trygg pensjonstilværelse etter at de har forlatt statstjenesten.

       Flertallet er enig i at Statens Pensjonskasse i utgangspunktet skal være en pensjonsordning for statsansatte. Virksomheter som ikke er statlige og som ikke endrer status, bør ikke miste retten til medlemskap. Tidligere statlige virksomheter som i dag er organisert som aksjeselskaper må for eksempel kunne vurderes som medlem om de har en tilknytning til statsforvaltningen eller driver en form for forvaltningsvirksomhet. Rene forretningsmessige virksomheter som staten eier, må stå fritt til å vurdere fortsatt medlemskap. Virksomheter som er organisert etter særlov eller som stiftelser, må vurderes enkeltvis. Flertallet er enig i dette. Også når det gjelder statsforetak, støtter flertallet Regjeringens vurderinger. Det er viktig at arbeidstakerne i slike virksomheter opprettholder kontinuitet i sine pensjonsforhold.

       Flertallet har merket seg at fristilte statlige virksomheter som opprettholder sitt medlemskap i Statens Pensjonskasse, fortsatt skal kunne tilbys gruppelivsforsikring og boliglån på linje med ordningene for statsansatte. Flertallet slutter seg for øvrig til at yrkesskadeforsikring i staten samles i Statens Pensjonskasse. Dette vil sikre en ensartet behandling av slike saker. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen ønsker å gi Statens Pensjonskasse anledning til å tilby fristilte statlige virksomheter administrasjon av tilleggstjenester på linje med andre offentlige og private pensjonsordninger på forretningsmessig grunnlag, der virksomhetene selv blir belastet alle utgifter til administrasjon og utgiftene til selve ytelsene.

       Flertallet viser til departementets vurderinger av de to alternative beregningsmåtene av samlet innskuddssats. Flertallet er enig i at alternativet med aktuariell beregning av samlet innskudd uten fondsoppbygging er det beste. Flertallet mener at dette innebærer at de virksomheter som betaler arbeidsgiverandel vil få et innskudd som samsvarer med kostnadene.

       Flertallet har merket seg at aktuariell beregning i første omgang bør gjennomføres for statsforetak, virksomheter i forskningssektoren og virksomheter som er organisert etter særlover. Flertallet mener at alle medlemsvirksomhetene som betaler arbeidsgiverandel bør få denne aktuarielt beregnet. Flertallet vil derfor be departementet arbeide videre med aktuariell beregning av arbeidsgiverandel for disse medlemsvirksomhetene. Flertallet er innforstått med at denne beregningsprosessen må sees i sammenheng med det pågående moderniseringsarbeidet i Statens Pensjonskasse. Departementet bør vurdere å gruppere medlemsvirksomheter ved aktuarberegninger der dette anses som mer hensiktsmessig, f.eks. se skolesektoren under ett.

       Flertallet mener at samlet innskudd må fastsettes slik at det finansierer de framtidige pensjonsrettighetene som blir opparbeidet. For å sikre pensjonsrettighetene, må stats- garantien i pensjonslovens § 1 fortsatt gjelde.

       Flertallet har merket seg at administrasjon og oppfølging av tiltakene som er omtalt i meldingen vil kunne medføre behov for økte ressurser i Statens Pensjonskasse. Flertallet vil vurdere dette i tilknytning til de årlige budsjettforslagene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Wetterstad mener at Statens Pensjonskasse først og fremst skal være en pensjonsordning for de ansatte i staten, og at ytelsene er en del av statens lønns- og personalpolitikk. Pensjonsutbetalingene må oppfattes som en del av personalkostnadene, og at Staten som arbeidsgiver gjennom disse pensjonsordningene sikrer de tilsatte økonomisk ved bortfall av inntekt. Ordningene skal bidra til å sikre at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Pensjonsordningene er gjenstand for forhandlinger mellom partene. Det er ikke naturlig at disse forhandlingene skal ha konsekvenser for bedrifter og ansatte som ikke er en del av statsforvaltningen.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at undervisnings- og forskningssektoren fremdeles bør kunne tilbys medlemskap. Disse medlemmer mener at virksomheter som endrer status og som ikke lenger er en del av statsforvaltningen, tidligere statsforetak som er organisert som aksjeselskap, virksomheter som blir organisert etter særlov eller som stiftelse, ikke bør tilbys medlemskap i Statens Pensjonskasse.

       Disse medlemmer vil påpeke at Statens Pensjonskasse allerede omfatter svært mange arbeidstakere, og at stordriftsfordelene allerede bør være tatt ut. Disse medlemmer mener at Statens Pensjonskasse de siste årene har effektivisert og modernisert sin virksomhet, og at den fremstår med god service og informasjon. Denne utviklingen vil ikke påvirkes av hvorvidt Pensjonskassen skal tilby tjenester til forretningsmessig virksomhet utenfor staten.

       Etter disse medlemmers oppfatning bør derfor Statens Pensjonskasse ikke utvide sin virksomhet til å tilby pensjonsordninger og tilleggstjenester på et forretningsmessig grunnlag til virksomheter utenfor staten. Disse virksomheter bør inngå forsikringsavtaler i ordinære forsikringsselskaper eller opprette egne pensjonsordninger dersom de finner dette hensiktsmessig som et ledd i sin lønns- og personalpolitikk. Ansatte med tjenestetid i Statens Pensjonskasse vil ha oppsatte rettigheter. For ansatte med lang tjenestetid i staten, og som dermed har få år igjen til ordinær pensjonsalder, bør det vurderes mulighet for at de kan få beholde sitt medlemskap.

       Disse medlemmer mener at staten bør sette ut yrkesskadeforsikringen for statlige ansatte på anbud til forsikringsselskapene på ordinær måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at ventelønnsordningen er hjemlet i tjenestemannsloven, og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet arbeid. Disse medlemmer mener at ventelønnsordningen kan være et hinder i omstillingsarbeidet, og at arbeidsmiljølovens generelle regler også bør gjelde for statens ansatte. Disse medlemmer vil be Regjeringen legge dette til grunn når tjenestemannsloven skal revideres.

       Komiteens medlem, representanten Wetterstad, viser til forslag i Innst.S.nr.63 (1992-1993) og i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) om avvikling av ordningen med ventelønn. Dette medlem mener at ventelønnsordningen i henhold til tjenestemannslovens § 13 er en ordning som setter offentlig ansatte i en særstilling i forhold til andre arbeidstakere. Denne særordningen er til hinder for eventuell nedtrapping av offentlig virksomhet, overføring av aktiviteter til private, samt andre omstillinger som kan være ønskelige og nødvendige i offentlig sektor.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og representanten Wetterstad:

Forslag 1

       Statens Pensjonskasse skal være en pensjonsordning for ansatte i staten og for undervisnings- og forskningssektoren.

Forslag 2

       Yrkesskadeforsikring for statlige ansatte bør settes ut på anbud til forsikringsselskaper på vanlig måte.

Forslag 3

       Regjeringen bes vurdere muligheten for at ansatte i virksomheter som går ut av Statens Pensjonskasse, og som har lang tjenestetid i staten og få år igjen til ordinær pensjonsalder, får mulighet til å beholde sitt medlemskap.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Alle medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse som betaler arbeidsgiverandel bør få denne aktuarielt beregnet.

       St.meld. nr. 33 (1993-1994) - Om medlemskap i Statens Pensjonskasse - vedlegges protokollen.