Komiteen tar utgangspunkt i at Statens Pensjonskasse skal være en pensjonsordning for de statsansatte. Statspensjonene er en del av den samlede lønns- og personalpolitikken i staten og pensjonsordningen har vært sett på som en av fordelene ved å arbeide for staten. Med de endringer som har vært foretatt i beregningsgrunnlaget og reguleringsmekanismene de siste årene, har pensjonsordningen blitt ytterligere forbedret.

       Komiteen vil peke på at Statens Pensjonskasse er i en annen stilling enn andre offentlige og private pensjonsordninger, som er pålagt å være forsikringsteknisk dekket til enhver tid. Dessuten er pensjonsutbetalingene i Statens Pensjonskasse, i motsetning til andre pensjonsordninger, garantert av staten. En stor del av arbeidstakerne i offentlig sektor har særaldersgrenser, og dette påvirker i stor grad Pensjonskassens utbetalinger.

       Videre vil komiteen peke på at dagens innbetalingsnivå vil måtte tilpasses til vedtatte reduserte ytelser fra folketrygden, og at dette spørsmålet må finne sin endelige løsning i forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene.

       Komiteen viser til at en del statlige virksomheter er blitt omorganiserte, slik at de ikke lenger er en del av statsforvaltningen. Dette medfører at plikten til medlemskap i Statens Pensjonskasse faller bort.

       Komiteen har videre merket seg at administrasjonsdepartementet i samråd med finansdepartementet i påvente av Stortingets vedtak om hvilke virksomheter som kan bli medlem av Statens Pensjonskasse, har nedsatt arbeidsgiverandelen for en del virksomheter til 4,75 prosent.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det bør holdes fast på prinsippet om at kollektive pensjonsordninger skal omfatte alle arbeidstakere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at statens tjenestepensjonsordning er en sentral del av statens personalpolitiske virkemidler. En pensjonsordning, som er konkurransedyktig sammenlignet med tjenestepensjonsordninger ellers i arbeidslivet, er et viktig element for at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Statens pensjonsordning skal sammen med folketrygdens ytelser gi statens arbeidstakere en trygg pensjonstilværelse etter at de har forlatt statstjenesten.

       Flertallet er enig i at Statens Pensjonskasse i utgangspunktet skal være en pensjonsordning for statsansatte. Virksomheter som ikke er statlige og som ikke endrer status, bør ikke miste retten til medlemskap. Tidligere statlige virksomheter som i dag er organisert som aksjeselskaper må for eksempel kunne vurderes som medlem om de har en tilknytning til statsforvaltningen eller driver en form for forvaltningsvirksomhet. Rene forretningsmessige virksomheter som staten eier, må stå fritt til å vurdere fortsatt medlemskap. Virksomheter som er organisert etter særlov eller som stiftelser, må vurderes enkeltvis. Flertallet er enig i dette. Også når det gjelder statsforetak, støtter flertallet Regjeringens vurderinger. Det er viktig at arbeidstakerne i slike virksomheter opprettholder kontinuitet i sine pensjonsforhold.

       Flertallet har merket seg at fristilte statlige virksomheter som opprettholder sitt medlemskap i Statens Pensjonskasse, fortsatt skal kunne tilbys gruppelivsforsikring og boliglån på linje med ordningene for statsansatte. Flertallet slutter seg for øvrig til at yrkesskadeforsikring i staten samles i Statens Pensjonskasse. Dette vil sikre en ensartet behandling av slike saker. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen ønsker å gi Statens Pensjonskasse anledning til å tilby fristilte statlige virksomheter administrasjon av tilleggstjenester på linje med andre offentlige og private pensjonsordninger på forretningsmessig grunnlag, der virksomhetene selv blir belastet alle utgifter til administrasjon og utgiftene til selve ytelsene.

       Flertallet viser til departementets vurderinger av de to alternative beregningsmåtene av samlet innskuddssats. Flertallet er enig i at alternativet med aktuariell beregning av samlet innskudd uten fondsoppbygging er det beste. Flertallet mener at dette innebærer at de virksomheter som betaler arbeidsgiverandel vil få et innskudd som samsvarer med kostnadene.

       Flertallet har merket seg at aktuariell beregning i første omgang bør gjennomføres for statsforetak, virksomheter i forskningssektoren og virksomheter som er organisert etter særlover. Flertallet mener at alle medlemsvirksomhetene som betaler arbeidsgiverandel bør få denne aktuarielt beregnet. Flertallet vil derfor be departementet arbeide videre med aktuariell beregning av arbeidsgiverandel for disse medlemsvirksomhetene. Flertallet er innforstått med at denne beregningsprosessen må sees i sammenheng med det pågående moderniseringsarbeidet i Statens Pensjonskasse. Departementet bør vurdere å gruppere medlemsvirksomheter ved aktuarberegninger der dette anses som mer hensiktsmessig, f.eks. se skolesektoren under ett.

       Flertallet mener at samlet innskudd må fastsettes slik at det finansierer de framtidige pensjonsrettighetene som blir opparbeidet. For å sikre pensjonsrettighetene, må stats- garantien i pensjonslovens § 1 fortsatt gjelde.

       Flertallet har merket seg at administrasjon og oppfølging av tiltakene som er omtalt i meldingen vil kunne medføre behov for økte ressurser i Statens Pensjonskasse. Flertallet vil vurdere dette i tilknytning til de årlige budsjettforslagene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Wetterstad mener at Statens Pensjonskasse først og fremst skal være en pensjonsordning for de ansatte i staten, og at ytelsene er en del av statens lønns- og personalpolitikk. Pensjonsutbetalingene må oppfattes som en del av personalkostnadene, og at Staten som arbeidsgiver gjennom disse pensjonsordningene sikrer de tilsatte økonomisk ved bortfall av inntekt. Ordningene skal bidra til å sikre at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Pensjonsordningene er gjenstand for forhandlinger mellom partene. Det er ikke naturlig at disse forhandlingene skal ha konsekvenser for bedrifter og ansatte som ikke er en del av statsforvaltningen.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at undervisnings- og forskningssektoren fremdeles bør kunne tilbys medlemskap. Disse medlemmer mener at virksomheter som endrer status og som ikke lenger er en del av statsforvaltningen, tidligere statsforetak som er organisert som aksjeselskap, virksomheter som blir organisert etter særlov eller som stiftelse, ikke bør tilbys medlemskap i Statens Pensjonskasse.

       Disse medlemmer vil påpeke at Statens Pensjonskasse allerede omfatter svært mange arbeidstakere, og at stordriftsfordelene allerede bør være tatt ut. Disse medlemmer mener at Statens Pensjonskasse de siste årene har effektivisert og modernisert sin virksomhet, og at den fremstår med god service og informasjon. Denne utviklingen vil ikke påvirkes av hvorvidt Pensjonskassen skal tilby tjenester til forretningsmessig virksomhet utenfor staten.

       Etter disse medlemmers oppfatning bør derfor Statens Pensjonskasse ikke utvide sin virksomhet til å tilby pensjonsordninger og tilleggstjenester på et forretningsmessig grunnlag til virksomheter utenfor staten. Disse virksomheter bør inngå forsikringsavtaler i ordinære forsikringsselskaper eller opprette egne pensjonsordninger dersom de finner dette hensiktsmessig som et ledd i sin lønns- og personalpolitikk. Ansatte med tjenestetid i Statens Pensjonskasse vil ha oppsatte rettigheter. For ansatte med lang tjenestetid i staten, og som dermed har få år igjen til ordinær pensjonsalder, bør det vurderes mulighet for at de kan få beholde sitt medlemskap.

       Disse medlemmer mener at staten bør sette ut yrkesskadeforsikringen for statlige ansatte på anbud til forsikringsselskapene på ordinær måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at ventelønnsordningen er hjemlet i tjenestemannsloven, og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet arbeid. Disse medlemmer mener at ventelønnsordningen kan være et hinder i omstillingsarbeidet, og at arbeidsmiljølovens generelle regler også bør gjelde for statens ansatte. Disse medlemmer vil be Regjeringen legge dette til grunn når tjenestemannsloven skal revideres.

       Komiteens medlem, representanten Wetterstad, viser til forslag i Innst.S.nr.63 (1992-1993) og i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) om avvikling av ordningen med ventelønn. Dette medlem mener at ventelønnsordningen i henhold til tjenestemannslovens § 13 er en ordning som setter offentlig ansatte i en særstilling i forhold til andre arbeidstakere. Denne særordningen er til hinder for eventuell nedtrapping av offentlig virksomhet, overføring av aktiviteter til private, samt andre omstillinger som kan være ønskelige og nødvendige i offentlig sektor.