1. Sammendrag

Til Stortinget.

       Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av representantene Paul Chaffey, Kåre Gjønnes, Carl I Hagen og Anne Enger Lahnstein innebærer ifølge forslagsstillerne mindre vidtgående endringer i valgordningen.

       Forslagsstillerne viser til at de i et separat forslag (grunnlovsforslag nr. 5), med overskriftene Forholdstallsvalg for partiene og fast representasjon for fylkene, har foreslått grunnlovsendringer som etter deres mening vil innebære en vesentlig forbedring av valgordningen. Forslagsstillerne viser til at dersom det skulle være umulig å samle tilstrekkelig støtte for dette forslaget, bør Stortinget i perioden 1993-94 ha anledning til å vedta mindre vidtgående endringer i valgordningen.

       Nedenfor fremmer de en del forslag av denne typen. De tilsvarer i hovedsak forslag fremmet i Dok.nr.12:09 (1987-1988).

       Det dreier seg om fire ulike forslag A-D, hvorav noen er utformet i flere alternativer. Forslagsstillerne viser til at alle forslagene som er nevnt nedenfor, er subsidiære i forhold til forslaget nevnt ovenfor, grunnlovsforslag nr. 5. Innbyrdes er de uavhengige, dvs. det er mulig å vedta eller forkaste dem i en hvilken som helst kombinasjon. (Alternativene under samme forslag er gjensidig utelukkende.)

A. Antall utjevningsmandater

       Forslagsstillerne hevder at valgordningen av 1988 har for få utjevningsmandater til å garantere forholdsmessig representasjon for de partier som når sperregrensen.

       Derfor fremmes forslag i fire alternativer om at antall utjevningsmandater økes fra 8 til henholdsvis 14, 16, 18 eller 20. I alle alternativene er det 157 distriktsmandater, som i dag, og fordelingen av disse mellom fylkene er uendret.

B. Sperregrensen

       I forslag B foreslås sperregrensen for å få utjevningsmandater satt ned til tre prosent, mot nå fire prosent.

C. Fordelingen av utjevningsmandatene mellom fylkene

       I gjeldende valgordning bruker man i realiteten samme metode når man fordeler distriktsmandatene i et fylke mellom partiene, og når man for hvert parti fordeler utjevningsmandatene mellom fylkene, se Grunnloven § 59 siste ledd. Man bruker den modifiserte oddetallsmetoden med deletallsserien 1,4 - 3 - 5 - 7 osv. Den rene oddetallsmetoden, med deletallene 1 - 2 - 5 - 7 osv, er det nærmeste man kan komme til rent proporsjonal fordeling. Ifølge forslagsstillerne innebærer modifiseringen av første deletall til 1,4 en viss diskriminering av små enheter, i og med at det er noe vanskeligere å vinne første mandat enn om den rene oddetallsmetoden var i bruk.

       Forslagsstillerne hevder videre at når metoden blir brukt til å fordele et partis utjevningsmandater mellom fylkene, fører første deletall til diskriminering av fylker med lave folketall. Dette er ubegrunnet.

       I alternativ C 1 foreslås innført den rene oddetallsmetoden i § 59, siste ledd, med 1 i stedet for 1,4 som første deletall. Dette vil medføre at fylker med store og små folketall i gjennomsnitt blir behandlet likt.

       Imidlertid er det et prinsipp i norsk valgordning at utkantstrøk, som stort sett er det samme som fylker med lave folketall, skal være sterkere representert enn folketallet isolert skulle tilsi. Dette oppnår man ved å velge en deletallsrekke i § 59 siste ledd som vokser raskere enn oddetallene. I alternativ C.2 er valgt 1 - 4 - 7 - 10 osv.

D. Forenkling av grunnlovsteksten

       Det foreslås følgende forenklinger av grunnlovsteksten, som ikke innebærer realitetsendringer:

       I alternativ D.1 foreslås at reglene om hvordan man skal gå fram dersom to eller flere kvotienter er like, tas ut av Grunnloven.

       Reglene om hvordan man fordeler utjevningsmandatene mellom partiene (§ 59 femte ledd), er usedvanlig innviklet formulert. I alternativ D.2 foreslås en formulering som er noe mindre komplisert, og som i visse tilfeller vil føre til enklere regning.

       Alternativ D.3 er en kombinasjon av D.1 og D.2 og det er dette forslagsstillerne anbefaler.

2. Subsidiære grunnlovsforslag om valgordningen

Forslag A

Alternativ A.1

       I Grunnloven gjøres følgende endringer:

§ 57 skal lyde:

       Det Antal Storthingsrepræsentanter som bliver at vælge, bestemmes til 171.

§ 58 andre ledd skal lyde:

       157 af Storthingsrepræsentanterne bliver at vælge som Distriktsrepræsentanter og de øvrige 14 som Udjævningsrepræsentanter.

Alternativ A.2

       Som alternativ A.1, men med tallene endret til 173 i § 57, og til henholdsvis 157 og 16 i § 58 andre ledd.

Alternativ A.3

       Som alternativ A.1, men med tallene endret til 175 i § 57, og til henholdsvis 157 og 18 i § 58 andre ledd.

Alternativ A.4

       Som alternativ A.1, men med tallene endret til 177 i § 57, og til henholdsvis 57 og 20 i § 58 andre ledd.

Forslag B

       I Grunnloven gjøres følgende endring:

§ 59 sjette ledd skal lyde:

       Intet Parti kan tildeles nogen Udjævningsrepræsentant medmindre det har faaet mindst 3 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Rige.

Forslag C

Alternativ C.1

       I Grunnloven gjøres følgende endring:

§ 59 sjuende ledd skal lyde:

       De Udjævningsrepræsentanter som et Parti oppnaar, fordeles paa Partiets Lister ved Distriktsvalget paa følgende Maade: Partiets Stemmetal i ethvert Valgdistrikt divideres med Tallene 1 - 3 - 5 - 7 og saaledes videre. Man udelader, i hvert Valgdistrikt, saa mange af de største Kvotienter som det Antal Distriktsrepræsentanter Partiet har vundet i Distriktet. Partiets første Udjævningsrepræsentant tildeles det Valgdistrikt som derefter har den største Kvotient. Den næste Udjævningsrepræsentant tildeles det Valgdistrikt som den næst største Kvotient, og saaledes videre indtil alle Partiets Udjævningsrepræsentanter ere fordelede.

Alternativ C.2

       Som alternativ C.1, men med tallserien « 1 - 3 - 5 - 7 og saaledes videre » endret til « 1 - 4 - 7 - 10 og saaledes videre ».

Forslag D

Alternativ D.1

       I Grunnloven gjøres følgende endringer:

§ 59 fjerde ledd tredje punktum oppheves.

§ 59 femte ledd fjerde punktum oppheves.

Alternativ D.2

       I Grunnloven gjøres følgende endring:

§ 59 femte ledd skal lyde:

       Udjævningsrepræsentanterne fordeles mellem de i Udjævningen deltagende Partier paa følgende Maade: Ethvert Partis samlede Stemmetal i det hele Rige divideres med Tallene 1,4 - 3 - 5 - 7 og saaledes videre. For hvert Parti udelader man saa mange af de største Kvotienter som det Antal Distriktsrepræsentanter Partiet har vundet i det hele Rige. Første Udjævningsrepræsentant tildeles det Parti som derefter har den største Kvotient. Den næste Udjævningsrepræsentant tildeles det Parti som har den næst største Kvotient, og saaledes videre indtil alle Udjævningsrepræsentanter ere fordelede.

Alternativ D.3

       I Grunnloven gjøres følgende endringer:

§ 59 fjerde ledd tredje punktum oppheves.

§ 59 femte ledd, som i alternativ D.2.

3. Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, lederen, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Jan P Syse, Tom Thoresen og Rita Tveiten, konstaterer at forslaget inneholder 4 forskjellige, innbyrdes uavhengige forslag, tildels i flere alternativ, og at hele grunnlovsforslaget er å anse som subsidiært i forhold til grunnlovsforslag i Dok.nr.12:05 (1991-1992).

Forslag A

       Flertallet viser til at antallet stortingsrepresentanter er utvidet to ganger i løpet av de 8 siste årene. En ytterligere utvidelse kan derfor neppe sies å være spesielt påkrevet på det nåværende tidspunkt, knapt 5 år etter at forrige store valgreform ble gjennomført.

Forslag B

       Flertallet vil ikke støtte forslaget om å senke sperregrensen på 4 prosent. Etter komiteens mening balanserer denne prosenten på en god måte de ulike hensyn som må tillegges vekt.

Forslag C

       Etter flertallets mening er det ikke ønskelig å foreta en ny runde med deling for å fordele utjevningsmandatene.

       Det er enighet om et valgsystem som favoriserer « utkant-fylker », som også stort sett er fylkene med lavt folketall, når det gjelder representasjon i forhold til folketall. At utjevningsmandatene stort sett går til de mest folkerike fylkene er et naturlig resultat av dette, og er i tråd med intensjonen med utjevningsmandater: å sikre ekstra representasjon til partier som til tross for rimelig stemmetall totalt ikke oppnår mandat på vanlig måte. At mandatet da går dit det er flest avgitte stemmer for partiet, er etter flertallets mening rimelig. Dagens ordning med 8 utjevningsmandater gir ikke overrepresentasjon til disse fylkene, tvert imot er de fremdeles underrepresentert, om enn noe mindre enn før.

Forslag D

       Flertallet viser til at det bare er 6 år siden Stortinget foretok en omfattende endring av valgordningen og vil derfor ikke anbefale det foreliggende forslag til endring av § 59.

       Flertallet vil derfor på denne bakgrunn avvise forslaget.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, Dag Jostein Fjærvoll, Edvard Grimstad, Carl I Hagen, Kjellbjørg Lunde og Marit Tingelstad, viser til at disse partier har fremmet flere forslag som vil gi en bedre og mer rettferdig valgordning enn dagens system. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dok.nr.12:05 (1991-1992) og de enkelte forslag i Forslag nr. 6.

       Disse medlemmer viser til at både en økning av antall utjevningsmandater og en senking av sperregrensen vil gi en mer rettferdig valgordning enn dagens, dvs. større samsvar mellom folks stemmegivning ved valg og representasjonen på Stortinget.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer har valgt å fremme det prinsipale forslag til ny valgordning som er gjengitt i Dok.nr.12:05 (1991-1992), forslag A og forslag B.4 og viser til sine merknader i Innst.S.nr.148 (1993-1994).

       Disse medlemmer vil likevel når det gjelder forslag D bemerke at dette forslaget ikke innebærer realitetsendringer i dagens valgordning, men kun tar sikte på noen forenklinger for å gjøre Grunnloven lettere tilgjengelig.

4. Komiteens tilrådning

Komiteen viser til det som er uttalt foran og anbefaler Stortinget å gjøre følgende

       Dok.nr.12:06 (1991-1992) om endringer i Grunnloven § 59 Forslag A, alternativ A.1, A.2, A.3 og A.4, forslag B, forslag C, alternativ C.1 og C.2 og forslag D, alternativ D.1, D.2 og D.3 - bifalles ikke.