Ombudsmannen behandlet i 1993 i alt 87 klagesaker, hvorav 77 ble mottatt i løpet av året. Tilsvarende tall for 1991 og 1992 var henholdsvis 84 (70) og 105 (86). Mange saker har dessuten latt seg løse ved uformell kontakt med partene uten at ordinær saksregistrering har funnet sted. Avgjørelsen er endret i favør av klageren i 36 % av klagetilfellene i 1993.

       Antall klagesaker i gruppen « sosiale saker », som omfatter botillegg og stønader, viste en nedgang fra 40 % i 1991 til ca 20 % i 1993.

       Nemnda antar at denne positive utviklingen må ha sammenheng med at Forsvarets sosialkatalog ble endret fra 1991 slik at de militære myndigheter nå har større muligheter til å innvilge stønader på et videre skjønnsmessig grunnlag. Det er Ombudsmannens erfaring at Velferdstjenesten utøver et rimelig og betryggende skjønn, ofte under vanskelige avveiningsforhold.

       Ca 25 % av årets klagesaker gjaldt gruppen « Innkalling, fritaking, utsettelse », i 1993. De fleste av disse sakene gjaldt søknader om utsettelse med førstegangstjeneste, repetisjons- eller HV-øvelse. Vernepliktsforvaltningen synes å ha ervervet betryggende rutiner for behandlingen av denne typer saker som ofte krever en nøye avveining mellom personlige og tjenestelige interesser.

       Den nye ordning med næringsbidrag til vernepliktige selvstendige næringsdrivende under repetisjons- og heimevernsøvelser iverksettes fra 1. januar 1994. Samtidig er det innført en nye sosial stønadsordning « særskilt økonomisk hjelp til vernepliktige under repetisjons- og heimevernsøvinger ». Nemnda antar at Forsvaret med disse ordninger er gitt muligheter til å løse de økonomiske vanskeligheter enkelte av de selvstendig næringsdrivende ofte har hatt i forbindelse med pålagte repetisjons- og HV-øvelser, og at det ikke lenger vil være nødvendig med henvisning til sosialkontor i denne forbindelse. Vernepliktsverket administrerer de nye ordninger og Forsvarsdepartementet er klageinstans, men også denne type saker kan bringes inn for Ombudsmannen for Forsvaret. Nemnda forutsetter at nødvendig informasjon om de nye ordningene blir iverksatt overfor det berørte personell.

       Nemnda refererer til at Forsvarets overkommando har utredet og forberedt tiltak med sikte på å forebygge selvmord blant mannskapene, og mener at Forsvarets egne informasjonsrutiner og det militære sosialmedisinske hjelpeapparat nå er bedre innrettet mot denne type oppgaver. Det nevnes at det blant soldatene er under etablering visse former for fadderordninger ved innrykk, og at det fra 1. januar 1994 er etablert en egen krisetelefonordning i samarbeid med Kirkens SOS.

       Forsvarets årlige spørreundersøkelser om mannskapenes bruk av rusmidler og tobakk viser at det har vært en viss nedgang i antall tobakksrøkere ved innrykk fra 43 % i 1991 til 41 % i 1992. En stigende andel oppgir enten aldri å ha brukt alkohol eller har sluttet med alkoholbruk. 30 % av soldatene oppgir at de har redusert sitt forbruk i løpet av tjenesten, mens 12-15 % oppgir å ha økt det. 9,6 % oppgir å ha brukt narkotika (hasj) før fremmøte i 1992 mot 9,3 % i 1991.

       Ombudsmannsnemnda har fortsatt funnet grunn til å rette særlig oppmerksomhet mot helsetjenesten for norske FN-styrker og har i brev til departementet kommet med enkelte anbefalinger basert på UNIFIL-undersøkelsen og forslag til fremdrift og tiltak fra Forsvarets overkommando, Personellstaben (FO/P).

       Nemnda sier seg tilfreds med det engasjement som nå utvises med sikte på å redusere de personlige skadefølger av FN-tjenesten og særlig med forslaget om etablering av et hjelpeapparat ved oppsettende avdeling som bl.a. skal være bindeledd mellom Forsvaret og tidligere FN-soldater/pårørende. Nemnda finner imidlertid å ville anbefale etablering av et tilfredsstillende medisinsk støtteteam i tjenesteområdet der FN-personellet på et tidligere stadium kan søke medisinsk støtte og veiledning. Et slikt team bør særlig omfatte allmennmedisin og psykologi, og det vil også kunne være en viktig råd- og premissgiver for det tiltenkte hjelpeapparat ved oppsettende avdeling.

       Nemnda har også drøftet Forsvarets behandling av overgrepstilfeller og trakassering av kvinner i Forsvarets tjeneste basert på et aktuelt tilfelle. Nemnda erfarer med tilfredshet at Forsvarets overordnede organer har iverksatt et arbeid med sikte på egne bestemmelser og retningslinjer om kvinners tjeneste, familiepolitikk og likestilling i Forsvaret. Nemnda peker bl.a. på behovet for et nærmest mulig samarbeid mellom militæravdelingen og det sivile hjelpeapparat i tilfelle overgrep, og at det ved mistanke om straffbare forhold iverksettes politietterforskning snarest mulig. Nemnda peker på at det årlig avtjener mellom 250 og 300 kvinner i frivillig førstegangstjeneste og at ca 550 av vårt samlede befalskorps er kvinner og understreker betydningen av at tjenesterutinene i størst mulig utstrekning legges opp slik at kvinners særlige forhold ivaretas, og at trivselstiltakene må utvikles på begge kjønns premisser.

       Nemnda har også drøftet konsekvensene av den omfattende omstilling innen Forsvaret. Flertallet peker bl.a. på at planleggingen bør sikre mulighetene for raske politiske omprioriteringer, og at de planlagte personellreduksjoner gjennomføres i et tempo om omfang som er tilpasset de sikkerhetspolitiske forhold i våre næromgivelser. Flertallet understreker også at den bemanningsmessige omstilling også må ta hensyn til arbeidsmiljøet for det gjenværende personell slik at ingen utsettes for urimelige arbeidsbelastninger.

       Nemndas mindretall, medlemmet Ivar Johansen, anser ovennevnte bemerkninger for unødvendige og mener bl.a. at omstillingene i Forsvaret burde forseres ytterligere, ikke minst for å frigjøre ressurser til prioriterte samfunnsoppgaver innenfor omsorgs- og miljøsektoren.

       Nemnda peker ellers på behovet for at militære sjefer tilføres kunnskap om omstillingstiltakene og forpliktes til å holde personellet tilstrekkelig informert slik at samarbeid i omstillingsprosessen kan oppnås.

       Nemnda refererer til at FO etter initiativ fra FD har igangsatt en vurdering og utredning av Voksenopplæringen i Forsvaret med sikte på eventuell omlegning for å fungere optimalt i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet. Voksenopplæringens kurstilbud søkes tilpasset arbeidslivets behov spesielt for å redusere antallet arbeidsledige blant nydimitterte soldater. Det nevnes at arbeidsløsheten blant nydimitterte soldater har sunket med 7 % fra 1992 til 1993.

       Nemnda peker på at Refselsesstatistikken fra Generaladvokaten viser at disiplinærforholdene i Forsvaret fortsatt er i positiv utvikling, idet antall refselser er redusert med 24 % fra 1. halvår 1992 til 1. halvår 1993.

       Nemnda refererer utførlig behandlingen av en spesiell sak angående sikkerhetsklarering av en tidligere militærnekter. I denne forbindelse har departementet generelt besluttet:

« Militærnekting på lovlig vis kan ikke legges til grunn for nekting av sikkerhetsklarering. Praksis må endres slik at lovlig militærnekting ikke lenger kan legges til grunn for å nekte sikkerhetsklarering. »

       Nemnda har som høringsinstans drøftet evalueringsrapporten etter prøveperioden med samordning av lufttransportsystemet mellom den sivile og militære lufttrafikk. Uttalelsen til departementet er gjengitt i dokumentet. I uttalelsen pekes det generelt på at evalueringsrapporten synes å bekrefte at det samordnede sivile/militære lufttransportsystem på en svært tilfredsstillende måte har dekket Forsvarets behov for tjenestereiser, reiser i forbindelse med flytting og annen lufttransport som Forsvaret er forpliktet til å dekke. Det pekes videre på at samordningssystemet også synes å ha gitt en samfunnsøkonomisk gevinst samtidig som det sivile flyrutenettet har blitt styrket - særlig i Nord-Norge. For Forsvarets vedkommende innebærer det nye system bedre geografisk dekning og hyppigere avganger. På minussiden pekes det på at systemet vil kunne medføre beredskapsmessige ulemper og at soldatens mulighet for « fly-haik » utenom de ordinære permisjonsreiser er redusert, mellom Kirkenes og Lakselv f.eks. med 40 %.

       Det uttales videre at til tross for de nevnte forhold må det konstateres at det samordnede system, for såvel Forsvaret som sivilsamfunnet, innebærer fordeler som begrunner en videreføring av systemet, men at de påpekte mangler bør rettes opp.