Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra næringskomiteen om Sjøfartsdirektoratets virksomhet i 1992 og 1993.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 140 (1993-1994)
  • Kildedok: St.meld. nr. 32 (1993-1994)
  • Utgiver: næringskomiteen
  • Sidetall: 2

Innhold

Til Stortinget.

       Meldingen omhandler Sjøfartsdirektoratets virksomhet i 1992 og 1993. Det redegjøres for utviklingen innen flåten, sysselsetting og rekruttering, etatens utvikling og arbeidsområder. Sjøfartsdirektoratets rapport for perioden følger som trykt vedlegg til meldingen.

       Den norske utenriksflåten har i perioden hatt en nedgang. I Norsk Internasjonalt Skipsregister var det pr. 1. januar 1992 registrert 896 skip på i alt 39,2 mill. dwt., mens det ved utgangen av 1993 var registrert 790 skip på 33,3 mill. dwt. Gjennomsnittsalderen for skip i NIS var pr. 31. desember 1993 ca 14 år.

       I Norsk Ordinært Skipsregister var det pr. 1. januar 1992 registrert 5.092 skip. Ved utgangen av 1993 var tallet 5.048 skip. Gjennomsnittsalderen i NOR var 31. desember 1993 ca 34 år.

       Det oppgis i meldingen at antall sysselsatte ved årsskiftet 1991/92 var 3.354 nordmenn og 16.487 utlendinger på NIS-flåten. Ved utgangen av 1992 var tilsvarende tall 3.429 nordmenn og 15.270 utlendinger. På skip i NOR-registeret i utenriksfart var det pr. 1. januar 1992 sysselsatt 4.605 nordmenn og 524 utlendinger. Tilsvarende tall for utgangen av 1992 var 4.704 nordmenn og 605 utlendinger. I innenriksfart var det fra årsskiftet 1991/92 til utgangen av 1992 en økning i ansatte nordmenn fra 6.770 til 6.866. I samme periode økte antallet utlendinger i innenriksfart fra 81 til 100 personer.

       Det fremgår av meldingen at Direktoratet samt den stedlige skipskontrollstasjon flyttet inn i nye lokaler i 1992. Ved utgangen av 1993 var det ialt 342 stillingshjemler i etaten, fordelt på henholdsvis 221 i Sjøfartsdirektoratet og 121 i Skipskontrollen.

       Meldingen med trykt vedlegg redegjør utførlig for Direktoratets ulike arbeidsområder og prioriteringer.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Devold og Dag C. Weberg, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg at Sjøfartsdirektoratet har i perioden videreført et aktivt arbeid i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Komiteen har videre merket seg at det i kjølvannet av brannhavariet på den danskeide og Bahamas-registrerte passasjerfergen « Scandinavian Star » er fremmet flere forslag fra norsk side om brannsikring på passasjerskip og utfasing av eldre skip.

       Komiteen har i denne forbindelse spesielt merket seg at det ved utløpet av 1993 gjensto endelig avklaring av flere saker som er opplistet i 10 strek-punkter i vedlegg til meldingen.

       Komiteen viser i denne forbindelse til sjøfarts- og fiskerikomiteens merknader i Innst.S.nr.202 (1991-1992), og forutsetter at arbeidet med å få en endelig avklaring og løsning på de gjenstående saker blir videreført.

       Komiteen er positiv til at Sjøfartsdirektoratet samarbeider med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om tilsyn med kvalitetskontroll av maritim utdanning. Komiteen har spesielt merket seg at Reform 94 synes å gi gode muligheter for bevaring og videreutvikling av de positive sider ved eksisterende utdanning, og at den også synes å innebære en styrking av utdanningen generelt.

       Komiteen mener at bedret utdanning og opplæring er viktig, bl.a. med tanke på ytterligere å styrke sikkerheten til sjøs.

       Komiteen har registrert økningen i antall dødsulykker i forbindelse med havari og forlis i løpet av den siste to-årsperioden.

       Komiteen viser til at kontroll med lasteskip på 500 brt. og over registrert i NIS i stor grad er delegert de 5 anerkjente klasseselskapene. Komiteen vil vise til brev fra Utenriksdepartementet datert 6. april 1994 hvor det fremgår at et av disse klasseselskapene er det franske Bureau Veritas. Pr. mars 1994 er det 46 NIS-skip som har klasse i dette selskapet. Resultatet av uanmeldte tilsyn på skip registrert i dette selskapet viser et betydelig høyere antall alvorlige pålegg enn i de andre selskapene. Dette tilsier at klasseselskapet må utvise større årvåkenhet overfor sine delegerte NIS-skip enn det som er praksis for en mer uensartet fartøygruppe. Komiteen er av den oppfatning at Sjøfartsdirektoratet nøye må følge opp de tiltak Bureau Veritas setter i verk for å forbedre kvaliteten på sitt arbeid. Komiteen forutsetter at slike tiltak iverksettes innen kort tid.

       I denne forbindelse ser komiteen positivt på Sjøfartsdirektoratets samarbeid med andre etater for økt sikkerhet, og anmoder om at dette arbeidet blir prioritert i 1994.

       Komiteen viser til at Norge har et av verdens fremste shippingmiljøer. Det norske maritime miljø er selvforsynt med tjenester, spesialiteter og kompetanse, og dette samlede miljø er internasjonalt anerkjent. Næringen er ekstremt internasjonal i sin natur.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til omleggingen av norsk skipsfartspolitikk i 1987 med opprettelsen av NIS-registret, og at den norske flåten de etterfølgende årene vokste med en viss økt sysselsetting, økte valutainntekter og økt etterspørsel etter norske leveranser og tjenester som resultat.

       Flertallet viser til at da Stortinget i 1987 drøftet skipsfartspolitikken, la en til grunn en helhetsvurdering av næringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting.

       Komiteen ønsker å fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk skipsfartspolitikk og maritim virksomhet. Her bør det maritime næringslivet i Norge drøftes ut fra et bredere industrielt og internasjonalt perspektiv for å vurdere mulighetene for økt verdiskaping og sysselsetting. »

       Komiteen ser det som naturlig at meldingen bl.a. tar opp hva norsk skipsfart bidrar med i samfunnsøkonomien, inklusive ringvirkningen når det gjelder arbeidsplasser også i verft- og utstyrsindustrien så vel som i tjenesteytende næringer. I tillegg er det nødvendig å foreta en gjennomgang av viktige sider ved skipsfartspolitikken, herunder flåtens alder og fornyelsesbehov, eierstruktur og rekruttering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag mht. NIS siden opprettelsen av registeret i 1987. Dette medlem viser og til de forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet i Innst.S.nr.202 (1991-1992). Dette medlem er av den oppfatning at arbeidet med sikkerheten i skipsfarten ikke synes å ha et nødvendig tempo. Dette medlem vil ved en seinere anledning komme tilbake med forslag om styrket sikkerhet i skipsfarten og forslag som tar sikte på å bygge ned NIS.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I.

       Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk skipsfartspolitikk og maritim virksomhet. Her bør det maritime næringslivet i Norge drøftes ut fra et bredere industrielt og internasjonalt perspektiv for å vurdere mulighetene for økt verdiskaping og sysselsetting.

II.

       St.meld. nr. 32 (1993-1994) - Om Sjøfartsdirektoratets virksomhet i 1992 og 1993 - vedlegges protokollen.

Oslo, i næringskomiteen, den 19. mai 1994.

Svein Ludvigsen, Ulf Guttormsen, William Engseth,
leder. ordfører. sekretær.