Innstilling frå finanskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg om eit utvida system for medarbeidaraksjar i norske selskap.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 134 (1993-1994)
- Kildedok: Dok.nr.8:28 (1993-1994)
- Utgiver: finanskomiteen
- Sidetall: 4
Tilhører sak
Innhold
Til Stortinget.
Stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg fremmer i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til kr 2.500, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonen ikke overstiger kr 2.500. »
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, frå Venstre, Lars Sponheim, frå Raud Valallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til brev frå finansministeren av 26. april 1994 der det heiter:
| « Jeg viser til brev datert 17. mars d.å. med spørsmål vedrørende forslag til utvidet system for medarbeideraksjer i norske selskap, hvor det ønskes en vurdering samt provenyberegning av foreslåtte regelverksendring. |
| Ved utformingen av skattesystemet er nøytralitetshensyn sentralt ved at bl.a. ulike former for inntekter beskattes mest mulig likt. De senere årene, bl.a. som ledd i skattereformen, har Stortinget vedtatt en rekke endringer som har ført til mer likeartet beskatning av naturalytelser og lønn. Retningslinjer for dette arbeidet ble trukket opp i bl.a. St.meld. nr. 48 (1989-1990) Retningslinjer for reformen i bedrifts- og kapitalbeskatningen og konsekvenser for personbeskatningen fra Regjeringen Syse. I finanskomiteens innstilling til meldingen, Innst.S.nr.5 (1990-1991) heter det bl.a.: |
| « Komiteen viser til at departementet uttaler at utviklingen av omfattende bruk av naturalytelser som avlønning er uheldig. Komiteen er enig i dette. Komiteen er også enig i at det bør unngås at det legges en forsiktig verdsettelse til grunn ved ligningen og ved beregning av forskuddstrekket. Dette vil kunne stimulere til fortsatt bruk av naturalytelser som avlønningsform. » |
| Etter min oppfatning bør en klart holde fast ved denne linjen. |
| Ordningen med skattelettelse for ansattes kjøp av aksjer til underkurs favoriserer en spesiell type arbeidsvederlag og skaper ulikhet i beskatningen. Den er videre knyttet til en bestemt selskapsform, og vil oftest være aktuell bare for større selskaper av en viss soliditet. |
| For den ansatte oppstår det antakelig bare en slik redusert skatteplikt på 1.000 kr ved første gangs kjøp av aksjer. Ved rettede emisjoner vil normalt ikke bare de ansatte, men også aksjonærene tilbys aksjer til underkurs. Ved senere emisjoner vil den ansatte, da i egenskap av aksjonær, kunne tegne aksjer til underkurs uten at dette anses som en skattepliktig fordel. Ut fra dette kan det antakelig legges til grunn at behovet for en skattemessig tilrettelegging på dette felt er forholdsvis begrenset. |
| Som det framgår av det ovenstående tilsier prinsipielle hensyn at skattesystemet ikke bør benyttes til stimuleringstiltak av den typen det her gjelder. Ordningen medfører også ligningsadministrativt merarbeid. Ut fra det prinsipielle synet som kom til uttrykk i Innst.S.nr.5 (1990-1991), burde prinsipielt dagens ordning vært opphevet. Legger en til grunn at ordningen fortsatt skal bestå, vil det ikke være tilrådelig med en utvidelse av ordningen ut fra de samme prinsipielle hensynene. |
| Data vedrørende ansattes skattepliktige fordel av kjøp av aksjer/grunnfondsbevis til underkurs i egen bedrift registreres i Lønns- og trekkoppgave (LTO)-registerert, hvor 1992 er det siste år som det er offentliggjort tall for. |
| Legges det beregningsteknisk til grunn høyeste marginale inntektsskatt samt arbeidsgiveravgiftsats, kan provenytapet som følge av å heve den skattefrie beløpsgrensen fra 1.000 kroner til 2.500 kroner, samt å redusere fordelen fra 80 % til 75 % av differansen mellom markedsverdi og den pris den ansatte har betalt, anslås til i underkant av 5 mill. kroner med det omfanget ordningen hadde i 1992. |
| Hvis ordningen gjøres mer attraktiv, vil provenytapet øke som følge av at flere benytter ordningen. En slik effekt er det ikke tatt høyde for i anslaget ovenfor, og kan øke provenyanslaget vesentlig. » |
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen, er av den oppfatning at ei utviding av ordninga med skattereduksjon gjennom sal av aksjar til underkurs har uheldige verknader på nøytraliteten i skattlegginga av personar. Forslaget vil i endå sterkare grad favorisere ein spesiell type arbeidsvederlag og vil vere knytta til spesielle selskapsformer. Ordninga vil vere spesielt gunstig for større aksjeselskap med solid eigenkapitalbase.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Raud Valallianse og representanten Bråthen, sluttar seg til vurderingane i det ovannemnde brevet frå finansministeren, og vil på denne bakgrunnen gå inn for at forslaget frå Høgre blir lagt ved protokollen.
Komitémedlemene frå Arbeidarpartiet ser det som prinsipielt uheldig å bruke skattesystemet til denne typen stimulering. Spreiing av eigarskapen i norske bedrifter blir i dag stimulert gjennom Aksjesparing med skattefrådrag (AMS) og gjennom tilrettelegging for ordinær aksjehandel i regi av ulike private finansinstitusjonar og Oslo Børs. Ei utholing av nøytraliteten i skattesystemet vil også vere i strid med intensjonane i skattereforma.
Komitémedlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen viser til at Finansdepartementet peiker på at utvida skattefordel ved kjøp av aksjer i selskap ein er tilsett i bryt med viktige prinsipp om nøytralitet og bruk av naturalytingar i avlønning. Desse medlemene deler ei slik vurdering, men meiner dette må avvegast mot fordelen ved å stimulere til sterkare medeigarskap i eigen arbeidsplass. Det er eit viktig omsyn å bidra til sterkare spreiing av eigarskap i norske bedrifter. Desse medlemene viser også til at ei avgjerande utfordring i finanspolitikken er å stimulere til sparing. Den mest fornuftige sparing for samfunnet er sparing gjennom eigarskap i bedrifter, særskilt verdifullt er sparing gjennom eigarskap i den bedriften ein sjølv arbeider i. Dette er også eit viktig bidrag til auka maktspreiing i samfunnet.
Disse medlemmer viser til at en utvidet ordning med medarbeideraksjer vil føre til at flere ansatte kjøper aksjer i egen bedrift og at dette:
| - | utvider den ansattes påvirkningsmulighet over egen arbeidsplass gjennom eiermessig medbestemmelse |
| - | øker spredningen og omfanget av privat eide aksjer, og bidrar til å sikre norsk eierskap i norsk næringsliv |
| - | bedrer forståelsen for økonomisk verdiskapning og styrker interessen for aksjer som spareform. |
Disse medlemmer viser til at Stortinget høsten 1993 opphevet den såkalte deponeringsordningen, og bidro med dette til å svekke stimulansen for ansatte til å eie aksjer i egen bedrift. Disse medlemmer viser også til Innst.O.nr.32 (1992-1993) der komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet uttalte:
| « Disse medlemmer viser til at departementet tar til orde for å oppheve deponeringsordningen fordi ordningen er komplisert, kontrollkrevende, og bidrar til å gjøre regelverket uoversiktelig og omfattende. Disse medlemmer vil presisere at en eventuell opphevelse av ordningen forutsetter at ordningen erstattes av minst like fordelaktige ordninger for ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis til underkurs. » |
Disse medlemmer vil peke på at det forslag som her er til behandling ikke innebærer en gjeninnføring av deponeringsordningen, men vil innebære at de samme målsettingene med den tidligere ordningen nås på en bedre og enklere måte. Disse medlemmer vil understreke at dagens beløpsgrenser for ordningen har vært uendret siden 1984, og at man innen andre områder av skattesystemet jevnlig har oppjustert slike grenser med inflasjonen. Forslaget om ny grense på 2.500 kroner i år innebærer således en reell økning på 50 % i forhold til beløpsgrensen da den ble innført i 1984.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget i Dok.nr.8:28.
Komitémedlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre legg vekt på at medeigarskap for tilsette er med på å trygge verksemder og arbeidsplassar i Noreg i ei tid der ei aukande internasjonalisering gjev eit større press i retning av oppkjøp og mogleg utflytting av verdfull teknologi og kompetanse frå landet.
Desse medlemene ser på dette som prinsipielt overordna målsettingar, og vurderer framlegget som eit positivt bidrag til å nå desse måla. Desse medlemene sluttar seg difor til framlegget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Bråthen vil vise til at finanskomiteen i Innst.O.nr.32 (1992-1993) behandlet spørsmålene om ulike typer frynsegoder og tillegg til ordinær lønn, deriblant ordningen med skattefritak for ansattes kjøp av aksjer til underkurs. I den forbindelse uttalte flertallet:
| « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti, mener det er positivt at ansatte er medarbeidere i egen bedrift, og at det stimuleres til slikt medeierskap og selveierdemokrati. Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, viser til reglene om ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs som medfører skatteplikt kun for en del av fordelen. Flertallet er enig i at disse reglene videreføres. » |
Komiteens medlemmer fra Høyre er skuffet over at Senterpartiet i denne innstillingen synes å ha endret synspunkt i forhold til å stimulere til medarbeidskap og selveierdemokrati.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at dagens ordning med redusert skatteplikt for medarbeideraksjer ikke er i tråd med partiets holdning til skattesystemet. Ved gjennomføring av skattereformen var et av de prinsipielle utgangspunktene at betaling for utført arbeid utover lønnsutbetaling (bruk av frynsegoder) ikke skulle stimuleres skattemessig. Lønn og annen godtgjørelse for arbeid må derfor beskattes likt. Dette er også vist til i brevet fra finansministeren av 26. april. Disse medlemmer vil derfor se det som mer naturlig å oppheve dagens ordning enn å utvide den. Disse medlemmer går mot forslaget i Dok.nr.8:28.
Disse medlemmer vil peke på at ut fra Senterpartiets grunnsyn bør så mange som råd eie sine produksjonsmidler som en trenger i sitt arbeid. Dette kan skje gjennom individuelt eie, på andelsbasis eller som medeier i aksjeselskap. For aksjeselskap vil reell innflytelse i praksis bare være mulig i små bedrifter med et fåtall eiere og begrenset aksjekapital. Senterpartiet vil arbeide for å legge rammebetingelser for å stimulere til en slik utvikling. I store selskaper sikres arbeidstakeren reell mulighet for medinnflytelse over egen arbeidssituasjon gjennom representasjon i styrende organer.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at eiere som arbeider i egen bedrift, ofte kommer skattemessig vesentlig dårligere ut enn passive eiere med dagens skattesystem. Dette er uheldig ut fra målet om nyskapning, eieransvar og økt sysselsetting og må rettes opp. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med evalueringen av skattereformen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at spørsmålet om de skattemessige forhold omkring aktive og passive eiere har vært oppe til behandling flere ganger i Stortinget etter skattereformen. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet forslag som innebærer at aktive eiere kommer bedre ut enn med dagens system. Det har ikke lykkes å skape flertall for slike forslag, bl.a. fordi Senterpartiet har stemt mot. Disse medlemmer har merket seg at Senterpartiet nå har endret holdning til denne problemstillingen og ser frem til at også Senterpartiet vil kunne bidra positivt i en slik prosess ved evalueringen av delingsmodellen høsten 1994.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) gikk inn for å oppheve de nåværende særregler for kjøp av aksjer og grunnfondsbevis til underkurs. I forskrift om skattefritak for visse naturalytelser m.v. § 3 er det gitt regler for ansattes kjøp av aksjer til underkurs. Disse medlemmer vil foreslå at denne bestemmelsen oppheves. Et grunnprinsipp i skattepolitikken bør være likebehandling av ulike typer inntekter. Den eksisterende ordning med skattemessig forskjellsbehandling ved ansattes kjøp av aksjer er i strid med denne grunnsetning.
Forslag frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen:
Stortinget ber Regjeringen om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til kr 2.500, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonen ikke overstiger kr 2.500.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står ovanfor og rår Stortinget til å gjere slikt
Dok.nr.8:28 (1993-1994) - Forslag frå stortingsrepresentantane Per-Kristian Foss, Jan P. Syse og Erna Solberg om eit utvida system for medarbeidaraksjar i norske selskap - blir lagt ved protokollen.
| Oslo, i finanskomiteen, den 10. mai 1994. |
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, | Reidar Sandal, | Per-Kristian Foss, |
| leiar. | ordførar. | sekretær. |