1. Sammendrag

Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til at det bevilges 2.550 millioner kroner til kapitalutvidelse i Norsk Hydro a.s.

       Norsk Hydro a.s med datterselskaper er Norges største børsnoterte industrikonsern. Den operative virksomheten omfatter forretningsområdene Olje og gass, Lettmetall, Petrokjemi og Landbruk. Konsernet har ca 34.000 ansatte i inn- og utland. Staten eier 51 % av aksjene i selskapet.

       Etter kapitalutvidelsen i 1988 har Hydro investert omkring 50 milliarder kroner. Gjennom omfattende rasjonaliseringstiltak og kostnadsreduksjoner har selskapet styrket sin konkurranseposisjon. Gjeldsstrukturen er forbedret, men det understrekes i proposisjonen at det fortsatt er behov for å styrke den finansielle stilling for å ta vare på kommende utviklingsmuligheter. Det påpekes i proposisjonen at det har vært en klar forbedring av aksjemarkedene i Europa og USA med stigende kurser gjennom det siste året. Dette er bakgrunnen for at styret i Hydro har foreslått en kapitalutvidelse på 5 milliarder kroner.

       Regjeringen mener at staten, som majoritetseier i Hydro, bør gi sin tilslutning til dette.

Aksjonærforhold

       Norsk Hydro a.s. ble etablert i 1905 med vesentlig fransk aksjekapital. Finansieringen av de første store investeringene ble også skaffet i utlandet. Det tyske kjemikonsernet IG Farbenindustrie ervervet 25 % av aksjekapitalen i 1927. Så sent som i 1939 var fremdeles 97 % av selskapets aksjer på utenlandske hender.

       De tyske aksjeinteresser ble senere utvidet under okkupasjonen, og ble i 1945 overtatt av den norske staten. Staten utvidet i 1971 sin andel i Hydro fra 47,72 % til 51 % ved å kjøpe aksjer i selskapet.

       Med dagens kursnivå på Oslo Børs på rundt kr 250 har Hydro en samlet børsverdi på over 51,3 mrd. kroner. Børsverdien på statens aksjepost ligger på over 26 mrd. kroner. Hydro har nær 27.000 norske aksjonærer og et betydelig antall utenlandske. Norske aksjonærer hadde pr. 31. januar 1994 ialt 65,70 % av aksjekapitalen.

       I henhold til bestemmelse i Hydros vedtekter er innehaverne av de såkalte stifter- og tegningssertifikater forbeholdt fortrinnsrett til tegning av ialt 3,62 % av en aksjeutvidelse i selskapet, på de av styret fastsatte tegningsvilkår. Høyesterett avsa i 1991 dom i en sak om disse sertifikatene. Selskapet, som hadde hevdet at sertifikatene ikke var gyldige etter aksjeloven av 1976, fikk ikke medhold. Det fremgår av proposisjonen at hvis alle utestående sertifikater deltok, ville 3,62 % av den forestående kapitalutvidelsen måtte forbeholdes sertifikatinnehaverne.

       Norsk Hydro opplyser at selskapets ansatte i Norge ved flere anledninger har fått tilbud om aksjer til redusert pris. Hydro har etablert en særskilt stiftelse, som erverver aksjer i markedet med sikte på å kunne tilby dem til de ansatte. I forbindelse med den planlagte kapitalutvidelsen vil Hydro søke om dispensasjon fra aksjelovens § 12-10, slik at de ansatte som deltar kan betale tegningsbeløpet i månedlige trekk over inntil 12 måneder. Hydro forventer at ca 10.000 ansatte i Norge vil benytte tilbudet.

Behovet for kapitalutvidelse

       Proposisjonen inneholder oversikter over sentrale økonomiske nøkkeltall for konsernet. Utviklingen siden forrige kapitalutvidelse, i 1987, sammenfattes i proposisjonen slik:

       Det fremgår av proposisjonen at konsernet planlegger investeringer i 1994-96 på rundt 8 milliarder kroner årlig hvorav 50-60 % vil være knyttet til utbyggingsprosjekter i Nordsjøen. De viktigste prosjektene er utbygging av Trollfeltet og Sleipner Vest med tilhørende rørledninger til Kontinentet for å oppfylle langsiktige gasskontrakter. Trollfeltet inneholder også betydelige mengder olje. Hydro har som operatør for Troll Olje igangsatt utbyggingen med sikte på samtidig utvinning av olje- og gassreservene. Gjennomføringen av disse prosjektene vil kreve betydelige finansielle ressurser.

       I den landbaserte delen av virksomheten er det gjennomført omfattende modernisering og kapasitetsutvidelser i årene frem til 1991, men det påpekes at det fortsatt gjenstår betydelige utfordringer. Det legges vekt på behovet for investeringer for å utvikle selskapets posisjoner i forhold til kunder og markeder.

       Hydro har som målsetting gradvis å styrke selskapets finansielle stilling. En kapitalutvidelse vil i henhold til proposisjonen bidra til å sikre soliditeten og at det kan oppnås gode vilkår i forbindelse med nødvendige låneopptak. Ved at den finansielle stilling bedres, vil selskapet også ha større handlefrihet til tidlig å gripe interessante forretningsmuligheter.

       Det fremgår av proposisjonen at Regjeringen er enig i at det foretas en kapitaløkning nå. Departementet legger vekt på at Hydro bør ha en finansiell styrke til å satse der det er utviklingsmuligheter. Departementet mener at den gunstige kursutviklingen, og den store omsetningen av selskapets aksjer i Oslo og på mange utenlandske børser, burde gi et godt grunnlag for å gjennomføre en kapitalutvidelse.

       Regjeringen går i proposisjonen inn for at staten fortsatt skal beholde aksjemajoriteten i Norsk Hydro, og deltar i kapitalutvidelsen med det siktemål. Det påpekes at et eventuelt statlig kapitalinnskudd i Norsk Hydro a.s. ikke vil øke budsjettunderskuddet. Det vil imidlertid øke lånebehovet og statens brutto gjeld. Regjeringen er av den oppfatning at et såvidt stort kapitalinnskudd som det her er tale om bør dekkes inn ved tilsvarende reduksjon i andre statlige kapitalinnskudd eller i statsbankenes utlån.

Gjennomføringen av kapitalutvidelsen

       Selskapet ønsker å fremme forslag om kapitalutvidelse ved en generalforsamling våren 1994 med et beløp på inntil 5 milliarder kroner. Tegningen ønskes gjennomført innen 1. juli 1994, med mulighet for utsettelse inntil utgangen av 1995 dersom det skulle vise seg ønskelig på grunn av markedssituasjonen.

       Tegningskursen og antall aksjer vil måtte fastlegges av styret nærmest mulig opptil tegningsperioden. Det vil, som ved tidligere kapitalutvidelser, bli utstedt tegningsretter til aksjonærene.

       På grunn av en dom i Høyesterett 12. desember 1991 vil eiere av stifter- og tegningssertifikater ha rett til å tegne inntil 3,62 % av kapitalutvidelsen. Ved fastleggelsen av emisjonsbetingelsene vil det være en målsetting at aksjonærene i størst mulig grad skal ønske å delta, samtidig som færrest mulig nye aksjer utstedes. Ubenyttede tegningsrettigheter vil bli fordelt mellom dem som foretar overtegning ved kapitalutvidelsen.

       Det fremgår av proposisjonen at selskapet planlegger å invitere et internasjonalt bankkonsortium til å garantere fulltegning og bidra til plassering av tegningsretter som ønskes solgt av nåværende aksjonærer.

2. Komiteens merknader

Komiteen, lederen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti Reidar Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, syner til Norsk Hydro A/S sitt formål og siterar § 2 i vedtektene:

       Komiteen vil peike på at Norsk Hydro A/S er landets største børsnoterte industrikonsern med aktivitet både i landbasert industriproduksjon og offshoreverksemd. Selskapet forvaltar mellom anna store ressursar som vasskraft og petroleum.

       Komiteen er oppteken av at selskapet nyttar dei energi- og råstofførekomster som dei disponerar til industriproduksjon, både for å styrke selskapet sin stilling og tilføre landet viktig verdiskapning.

       Komiteen ser det difor som svært viktig at selskapet si finansielle stilling vert styrka for å nå dei oppsette mål og at selskapet også i framtida skal ha den positive utvikling som styrkar industriproduksjonen i vårt land som i dei øvrige marknader selskapet finn det forretningsmessig viktig å etablere seg i for framtida.

       Komiteen har merka seg at selskapet har gjennomført omfattande rasjonaliseringstiltak og kostnadsreduksjonar som igjen har styrka selskapets konkurranseevne. Dette har vore med å forbetra gjeldsstrukturen og det er no trong for å styrke den finansielle stillinga til konsernet for å kunne ta vare på dei kommande utviklingsmuligheitene.

       Komiteen har vidare merka seg at styret vil utnytte den forbetring det har vore i aksjemarknaden både i Europa og USA med stigande kurs det siste året og har difor føreslege ein kapitalutviding på 5 mrd. kroner.

       Komiteen har elles merka seg at styret meiner det er trong for ekstra midlar til nye investeringar og for å utvikle kunde- og marknadsposisjonar. Sida forrige handsaming av kapitalutviding i Stortinget i 1987, har selskapet trass i ein vanskeleg markedssituasjon for hovedprodukta, investert for omlag 50 mrd. kroner, der 70 % er investert i Noreg.

       Komiteen syner til selskapet sine planer for investeringar i åra 1994-96 på rundt 8 mrd. kroner årleg. Der ca 50 til 60 % vil vere knytta til utbyggingsprosjekt i Nordsjøen. I den landbaserte delen av verksemda er det gjennomført modernisering og kapasitetsutvidingar i åra fram til 1991, men det vert og peikt på frå konsernet at det fortsatt står att betydelege utfordringar.

       Komiteen syner elles til dei merknader som vil verta uttrykt i eigne merknader til St.meld. nr. 26 (1993-1994) om (petroleumsmeldinga).

       Komiteen er samd i den kapitalutviding som selskapet sitt styre har tilrådt på 5 mrd. kroner.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, syner til at Norsk Hydro har hatt og framleis må ha stor fridom til, - ut frå det som tener selskapet, å avgjere kva område investeringane skal nyttast til.

       Fleirtalet syner i den samanheng til at den sokalla « Hydro-modellen » byggjer på gjensidig tillit mellom styret og generalforsamling i selskapet. Fleirtalet reknar med at dei investeringane som vert gjort samla sett tener selskapet og medverkar til utvikling av nye arbeidsplassar, samstundes som ein sikrar den kompetanse selskapet har bygt opp.

       Medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil understreke at den statlege aksjemajoriteten er viktig for at staten kan ha medverknad på Hydro si verksemd, spesielt med å sikre industriverksemd og industriarbeidsplassar her i landet. Etter desse medlemane sitt syn er dette ei viktig grunngjeving for at staten i si tid gjekk til majoritetsoppkjøp i Norsk Hydro. Dette forpliktar både selskapet og departementet som generalforsamling til å vera med å skapa arbeidsplassar og auka verdiskapinga i landet, gjennom dei investeringar som blir gjort gjennom drifta.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, syner til at staten eig 51 % av aksjene i selskapet. Med den verdi selskapet har for vårt industrimiljø, sysselsetting og valutainntjening bør staten fortsatt eige ca 51 % av aksjane i selskapet.

       Fleirtalet støttar difor at staten på emisjonstidspunktet utnyttar sine tegningsrettar for ca 51 % av aksjene og at finansieringa kjem ein attende til i samband med Revidert Nasjonalbudsjett -94.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at Norsk Hydro a.s. planlegger en kapitalutvidelse på inntil fem milliarder kroner. Emisjonen begrunnes med behovet for å styrke selskapets finansielle stilling og samtidig øke handlefriheten overfor nye utfordringer.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at bedriften uten større problemer ville fått private investorer til å delta i de tidligere og i den foreslåtte aksjeutvidelsen. Hydro er et moderne internasjonalt fundamentert selskap som opererer i et marked på lik linje med andre konkurranseutsatte norske bedrifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag om å redusere statens eierandel i Norsk Hydro fra 51 % til ned mot 43 % ved kapitalforhøyelsen i 1987/88. Dette var begrunnet i ønsket om å frigjøre statlig kapital fra næringsvirksomhet, til investeringer innenfor det offentliges primære ansvarsområder. Forslaget ville ikke endre realitetene knyttet til statens og nasjonens kontroll over Norsk Hydro.

       Disse medlemmer viser til at den planlagte emisjon på 5 mrd. kroner i 1994 gir en ny anledning for staten til moderat nedtrapping av sitt eierengasjement i Norsk Hydro ved at staten selger sine tegningsretter til ordinære private selskaper og aksjonærer. Dette vil maksimalt redusere statens eierandel fra 51 til 45 %. Dette vil i praksis mer enn sikre eventuelle hensyn til nasjonal som statlig kontroll over selskapet. Til sammenligning vil man med 20 % av aksjene i et børsnotert selskap som regel ha en dominerende posisjon, med en tredjedel er man nesten alltid den bestemmende faktor.

       Disse medlemmer ser videre positivt på at norske private aksjonærer på denne måten kan øke sin eierandel fra ca 15 til inntil 21 %.

       Disse medlemmer viser til at en nedtrapping av statens eierandel i Norsk Hydro vil være et signal til internasjonale markeder om at den norske stat vil føre en mer moderne og markedsrettet industripolitikk. Ved tilsvarende privatiseringer i andre land har slike signaler blitt oppfattet positivt og gitt utslag i form av verdistigning både for enkeltselskapene og for aksjemarkedet som helhet. Høyres forslag vil videre redusere statens lånebehov med inntil 2,55 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser til at det i dagens norske aksjemarked anses uproblematisk å skaffe private investorer i denne størrelsesorden. For å sikre at emisjonen gjennomføres som planlagt vil disse medlemmer derfor fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for at staten beholder en aksjemajoritet i Hydro, og vil derfor støtte at staten bidrar med ca 51 % av en emisjon i selskapet.

       Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti går inn for en lavere investeringstakt i olje- og gassvirksomheten og til at 50 til 60 % av emisjonen forutsettes å gå til utbyggingsprosjekter i Nordsjøen.

       Dette medlem viser videre til at selskapet foreslår at ansatte skal kunne betale eventuelle aksjekjøp over 12 måneder og til at dette krever dispensasjon fra aksjelovens § 12-10. Dette medlem viser til at selskapet ikke legger opp til at ansatte kan kjøpe aksjer til underkurs.

       Dette medlem viser til at det i proposisjonen er presisert at et eventuelt statlig kapitalinnskudd i Norsk Hydro A/S ikke vil øke budsjettunderskuddet. Dette medlem viser i den forbindelse til at Regjeringen har valgt å bokføre de statlige direkte investeringer i oljevirksomheten som utgift. Det skapes dermed et inntrykk av høyere budsjettunderskudd enn hva som ville følge av en konsekvent praksis, hvor statens investeringer ikke føres som en ordinær utgift, men derimot på statens balanse.

       Dette medlem viser videre til at det i proposisjonen fremgår at Regjeringen mener kapitalinnskuddet bør dekkes i andre statlige kapitalinnskudd eller i statsbankenes utlån. Dette medlem legger til grunn at Regjeringen anser kapitalinnskuddet for å være en god, rentabel, investering, d.v.s. en investering med avkastning minst på høyde med f.eks. renta i obligasjonsmarkedet. Dette medlem vil derfor støtte Regjeringens premiss om at kapitalinnskuddet må dekkes inn ved reduksjon i andre statlige kapitalinnskudd, dersom det avgrenses til obligasjoner, sertifikater og andre former for lån. Dette medlem kan ikke støtte premissen om det medfører at også statlige aksjeposter i andre norske selskap skal selges.

       Dette medlem vil påpeke at statsbankenes utlån ikke i hovedsak skal tjene som inntektskilde for staten, men tvert imot tjene nærings-, fordelings-, bolig- og studiepolitiske hensyn. Dette medlem kan på denne bakgrunn ikke støtte at kapitalinnskuddet i Hydro finansieres ved reduserte utlån i statsbankene.

       Dette medlem viser til tabell, side 5 i proposisjonen, som viser utviklingen i driftsresultat m.m. og i utbytte. Dette medlem viser i den forbindelse til at det i 1991 og 1992 ble utbetalt til sammen 1,335 mrd. kroner i utbytte, til tross for at resultat etter skatt og minoritetsinteresser i samme periode var - 693 mill. kroner. Dette medlem viser til at selskapet dermed betalte ut en tredjedel av driftsresultatet, til tross for et vesentlig underskudd, og dermed undergravde sin egen økonomiske situasjon dramatisk.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 fremmet forslag om å begrense aksjeselskapenes muligheter til å dele ut utbytte og som begrenser topplederlønningene i næringslivet. Forslaget ble forkastet mot stemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. Dette medlem viser til at staten pr. i dag har aksjemajoriteten i Norsk Hydro A/S, og at det gir politiske myndigheter avgjørende innflytelse over sentrale spørsmål. Dette medlem viser videre til at formålet med å fremme St.prp. nr. 33 (1993-1994) for Stortinget nettopp er å opprettholde den statlige aksjemajoriteten i selskapet. Dette medlem understreker i den anledning at Stortinget, gjennom Regjeringen, dermed har og fortsatt vil ha anledning til å påvirke dette selskapet på sentrale områder. Dette medlem reagerer sterkt på en utbyttepolitikk som innebærer å undergrave selskapers soliditet og dermed svekke sikkerheten for arbeidsplasser og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke anbefale noen særbehandling med statlig finansiert risikokapital til virksomheten i Norsk Hydro A/S.

       Dette medlem vil gå inn for å selge aksjene i bedriften. Fremskrittspartiet har fremmet forslag en rekke ganger om dette. Salget må skje naturlig og fornuftig slik at kapitalmarkedet kan absorbere aksjene til akseptable priser. Nye private eiere vil kunne styrke selskapets vekstmuligheter bl.a. ved å tilføre frisk kapital.

       Dette medlem anser det vesentlig både å styrke bedriftens egenkapitalsituasjon og gjeldsnedbetalingsevne. Dette er en forutsetning for et sunt næringsliv og trygge arbeidsplasser.

       Dette medlem mener også at en effektiv økonomi fordrer et sterkere skille mellom stat og direkte forretningsvirksomhet. Statlige eierinteresser i industri- og annen forretningsvirksomhet bør derfor avvikles.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn motsette seg at staten tegner aksjene for det samme beløp som er omtalt i St.prp. nr. 33 (1993-1994).

       På bakgrunn av ovenstående fremmes følgende forslag:

       « Staten deltar ikke i Hydros kapitalutvidelse. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for gradvis salg av aksjer i Norsk Hydro. Det forutsettes at salg skjer i en slik størrelse at man oppnår maksimale priser. »

       Komiteen tilrår at styret får fullmakt, innan utgongen av 1995, til å fastsetje det endelege teikningsbeløp, emisjonskurs og tidspunkt for teikning.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

4. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Nærings- og energidepartementet gis fullmakt til å stemme for en kapitalutvidelse i Norsk Hydro a.s. på inntil 5 milliarder kroner, etter de hovedlinjer som det er redegjort for i St.prp. nr. 33 (1993-1994).

       På statsbudsjettet for 1994 bevilges under