Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til at det bevilges 2.550 millioner kroner til kapitalutvidelse i Norsk Hydro a.s.

       Norsk Hydro a.s med datterselskaper er Norges største børsnoterte industrikonsern. Den operative virksomheten omfatter forretningsområdene Olje og gass, Lettmetall, Petrokjemi og Landbruk. Konsernet har ca 34.000 ansatte i inn- og utland. Staten eier 51 % av aksjene i selskapet.

       Etter kapitalutvidelsen i 1988 har Hydro investert omkring 50 milliarder kroner. Gjennom omfattende rasjonaliseringstiltak og kostnadsreduksjoner har selskapet styrket sin konkurranseposisjon. Gjeldsstrukturen er forbedret, men det understrekes i proposisjonen at det fortsatt er behov for å styrke den finansielle stilling for å ta vare på kommende utviklingsmuligheter. Det påpekes i proposisjonen at det har vært en klar forbedring av aksjemarkedene i Europa og USA med stigende kurser gjennom det siste året. Dette er bakgrunnen for at styret i Hydro har foreslått en kapitalutvidelse på 5 milliarder kroner.

       Regjeringen mener at staten, som majoritetseier i Hydro, bør gi sin tilslutning til dette.

Aksjonærforhold

       Norsk Hydro a.s. ble etablert i 1905 med vesentlig fransk aksjekapital. Finansieringen av de første store investeringene ble også skaffet i utlandet. Det tyske kjemikonsernet IG Farbenindustrie ervervet 25 % av aksjekapitalen i 1927. Så sent som i 1939 var fremdeles 97 % av selskapets aksjer på utenlandske hender.

       De tyske aksjeinteresser ble senere utvidet under okkupasjonen, og ble i 1945 overtatt av den norske staten. Staten utvidet i 1971 sin andel i Hydro fra 47,72 % til 51 % ved å kjøpe aksjer i selskapet.

       Med dagens kursnivå på Oslo Børs på rundt kr 250 har Hydro en samlet børsverdi på over 51,3 mrd. kroner. Børsverdien på statens aksjepost ligger på over 26 mrd. kroner. Hydro har nær 27.000 norske aksjonærer og et betydelig antall utenlandske. Norske aksjonærer hadde pr. 31. januar 1994 ialt 65,70 % av aksjekapitalen.

       I henhold til bestemmelse i Hydros vedtekter er innehaverne av de såkalte stifter- og tegningssertifikater forbeholdt fortrinnsrett til tegning av ialt 3,62 % av en aksjeutvidelse i selskapet, på de av styret fastsatte tegningsvilkår. Høyesterett avsa i 1991 dom i en sak om disse sertifikatene. Selskapet, som hadde hevdet at sertifikatene ikke var gyldige etter aksjeloven av 1976, fikk ikke medhold. Det fremgår av proposisjonen at hvis alle utestående sertifikater deltok, ville 3,62 % av den forestående kapitalutvidelsen måtte forbeholdes sertifikatinnehaverne.

       Norsk Hydro opplyser at selskapets ansatte i Norge ved flere anledninger har fått tilbud om aksjer til redusert pris. Hydro har etablert en særskilt stiftelse, som erverver aksjer i markedet med sikte på å kunne tilby dem til de ansatte. I forbindelse med den planlagte kapitalutvidelsen vil Hydro søke om dispensasjon fra aksjelovens § 12-10, slik at de ansatte som deltar kan betale tegningsbeløpet i månedlige trekk over inntil 12 måneder. Hydro forventer at ca 10.000 ansatte i Norge vil benytte tilbudet.

Behovet for kapitalutvidelse

       Proposisjonen inneholder oversikter over sentrale økonomiske nøkkeltall for konsernet. Utviklingen siden forrige kapitalutvidelse, i 1987, sammenfattes i proposisjonen slik:

-	Selskapet har i de senere årene opplevet en vanskelig markeds-situasjon for sine hovedprodukter, pga. tilbakeslag i europeisk økonomi og sterkt økende eksport fra tidligere Sovjetunionen.

-	Gjennom omfattende rasjonaliseringstiltak og kostnadsreduksjoner har Hydro forbedret sin konkurranseposisjon.

-

Hydro har investert omkring 50 milliarder kroner i perioden hvorav ca 70 % i Norge. Av de innenlandske investeringer er godt over halvparten knyttet til oljevirksomheten i Nordsjøen. Dette har gitt en fordobling av Hydros olje- og gassproduksjon. Samtidig er grunnlaget for selskapets virksomheter utenom oljesektoren styrket.

-

Inntjeningen fra driften og avhendelser av aktiva har gjort det mulig å gjennomføre dette investeringsprogram uten økning av selskapets netto rentebærende gjeld. Men den ønskede bedring av selskapets finansielle stilling har ikke kunnet gjennomføres samtidig. Derimot er selskapets gjeldsstruktur forbedret ved at kortsiktige banklån er erstattet med 20 og 30 års obligasjonslån.

       Det fremgår av proposisjonen at konsernet planlegger investeringer i 1994-96 på rundt 8 milliarder kroner årlig hvorav 50-60 % vil være knyttet til utbyggingsprosjekter i Nordsjøen. De viktigste prosjektene er utbygging av Trollfeltet og Sleipner Vest med tilhørende rørledninger til Kontinentet for å oppfylle langsiktige gasskontrakter. Trollfeltet inneholder også betydelige mengder olje. Hydro har som operatør for Troll Olje igangsatt utbyggingen med sikte på samtidig utvinning av olje- og gassreservene. Gjennomføringen av disse prosjektene vil kreve betydelige finansielle ressurser.

       I den landbaserte delen av virksomheten er det gjennomført omfattende modernisering og kapasitetsutvidelser i årene frem til 1991, men det påpekes at det fortsatt gjenstår betydelige utfordringer. Det legges vekt på behovet for investeringer for å utvikle selskapets posisjoner i forhold til kunder og markeder.

       Hydro har som målsetting gradvis å styrke selskapets finansielle stilling. En kapitalutvidelse vil i henhold til proposisjonen bidra til å sikre soliditeten og at det kan oppnås gode vilkår i forbindelse med nødvendige låneopptak. Ved at den finansielle stilling bedres, vil selskapet også ha større handlefrihet til tidlig å gripe interessante forretningsmuligheter.

       Det fremgår av proposisjonen at Regjeringen er enig i at det foretas en kapitaløkning nå. Departementet legger vekt på at Hydro bør ha en finansiell styrke til å satse der det er utviklingsmuligheter. Departementet mener at den gunstige kursutviklingen, og den store omsetningen av selskapets aksjer i Oslo og på mange utenlandske børser, burde gi et godt grunnlag for å gjennomføre en kapitalutvidelse.

       Regjeringen går i proposisjonen inn for at staten fortsatt skal beholde aksjemajoriteten i Norsk Hydro, og deltar i kapitalutvidelsen med det siktemål. Det påpekes at et eventuelt statlig kapitalinnskudd i Norsk Hydro a.s. ikke vil øke budsjettunderskuddet. Det vil imidlertid øke lånebehovet og statens brutto gjeld. Regjeringen er av den oppfatning at et såvidt stort kapitalinnskudd som det her er tale om bør dekkes inn ved tilsvarende reduksjon i andre statlige kapitalinnskudd eller i statsbankenes utlån.

Gjennomføringen av kapitalutvidelsen

       Selskapet ønsker å fremme forslag om kapitalutvidelse ved en generalforsamling våren 1994 med et beløp på inntil 5 milliarder kroner. Tegningen ønskes gjennomført innen 1. juli 1994, med mulighet for utsettelse inntil utgangen av 1995 dersom det skulle vise seg ønskelig på grunn av markedssituasjonen.

       Tegningskursen og antall aksjer vil måtte fastlegges av styret nærmest mulig opptil tegningsperioden. Det vil, som ved tidligere kapitalutvidelser, bli utstedt tegningsretter til aksjonærene.

       På grunn av en dom i Høyesterett 12. desember 1991 vil eiere av stifter- og tegningssertifikater ha rett til å tegne inntil 3,62 % av kapitalutvidelsen. Ved fastleggelsen av emisjonsbetingelsene vil det være en målsetting at aksjonærene i størst mulig grad skal ønske å delta, samtidig som færrest mulig nye aksjer utstedes. Ubenyttede tegningsrettigheter vil bli fordelt mellom dem som foretar overtegning ved kapitalutvidelsen.

       Det fremgår av proposisjonen at selskapet planlegger å invitere et internasjonalt bankkonsortium til å garantere fulltegning og bidra til plassering av tegningsretter som ønskes solgt av nåværende aksjonærer.