Helse- og sosialsektorens personellgrupper representerer bare en liten del av den kompetansen som er nødvendig i helsefremmende og forebyggende arbeid. Lærere, ernæringsfysiologer, samfunnspsykologer, planleggere, ingeniører, administratorer, politi, journalister og ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner nevnes som eksempler på grupper som vil være viktige medarbeidere.

       Det understrekes at folkehelseperspektivet må løftes fram i alle relevante utdanninger. Mange yrkesgrupper har i dag et innslag om helsefremmende og forebyggende arbeid i sin grunn-, etter- og videreutdanning, men det er behov for å styrke undervisningen på dette feltet.

       Departementet mener det er nødvendig med en systematisk gjennomgang av grunnutdanningstilbudene, både de helse- og sosialfaglige og andre, med tanke på å sikre et tilstrekkelig innslag av pensum og undervisning i forebyggende helsearbeid.

       Det framholdes at tverrfaglige etterutdanningskurs hvor det fokuseres på virkemidlene i det forebyggende arbeidet, kan bidra til å gi en felles plattform for de ulike profesjonene. Spesielt må det utvikles utdanningstilbud for de yrkesgruppene som i dag ikke har et tilfredsstillende tilbud.

       Forskerutdanningen, spesielt i medisin, men også for samfunnsvitere og andre faggrupper, må ifølge meldingen i sterkere grad enn hittil rettes mot folkehelseproblemene. Helse- og sosialprofesjonenes utdanninger bygger i stor grad på behandlingsideologien. Dette fører til for ensidig vekt på individorientert forebygging.

       Det er stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for det forebyggende helsearbeidet. Særlig er dette viktig på de tre nye hovedinnsatsområdene som beskrives i denne meldingen: Mental helse og psykososiale problemer, belastningslidelser og ulykker. På disse feltene er det særlig stort behov for forskning som kan gi innsikt i de risikoforhold og prosesser som har sammenheng med sykdom og helse.

       Videre pekes det på behovet for forskning om virkemidlene i det forebyggende arbeidet. Det må satses på langsiktig oppbygging av kompetente, flerfaglige forskningsgrupper på dette området.

       Satsingen på forskning om Helse, miljø og levekår (HEMIL) har vært av stor betydning for det forebyggende helsearbeidet. Departementet går inn for at utvalgte deler av denne forskningen må videreføres og videreutvikles.

       Komiteen vil understreke at det er viktig at folkehelseperspektivet blir løftet fram i alle relevante utdanninger, og vil spesielt påpeke betydningen av tverrfaglige etterutdanningstilbud med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Komiteen mener dette kan bidra til kompetansehevning på relativt kort sikt.

       Videre vil komiteen påpeke at det er nødvendig med en systematisk gjennomgang av alle grunn- og videreutdanninger for å få kartlagt hvordan forebyggingsperspektivet er ivaretatt. Det samme bør gjelde for universitets- og høgskoleutdanningene. Komiteen mener at en slik gjennomgang må resultere i konkrete forslag til hvordan det forebyggende perspektivet kan ivaretas bedre i utdanningstilbudet.

       Komiteen er klar over at endringer i det formelle utdanningsopplegget først vil få virkninger på sikt, og at det nettopp derfor er viktig å få gjennomført dette så snart som mulig.

       Komiteen er enig med departementet i at under oppfølgingen av Samlet plan er det viktig at dette mangfoldet av initiativ og ideer fortsatt får gode vilkår, og at Samlet plan utgjør starten på en prosess som fortsetter. Komiteen mener at forsøks- og utviklingsarbeid på lokalt plan fortsatt må få muligheter slik at initiativ og gode ideer kan bli prøvd, og ny innsikt om praksis vokse fram.

       Komiteen mener i likhet med departementet at det må satses langt sterkere på forskning som kan gi økt kunnskap om forhold som skaper helse- og sosialproblemer i dagens samfunn. Videre at det er et stort behov for forskning om virkemidlene i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Arbeidet med å klargjøre sammenhengene mellom miljøkvalitet og helsetilstand må videreføres. Komiteen vil understreke at økt kunnskap om sammenhengene mellom forurensning og helse vil være viktig for å stimulere til en mer miljøvennlig utvikling.

       Komiteen ser det som nødvendig at det bygges opp flerfaglige forskningsgrupper og miljøer med høy kompetanse innen de områder som er relevante i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid. I den sammenhengen vil det være naturlig å trekke inn alternative terapiformer.